Johannes Weisser - Forsiden - Foreningen Norden

ISLAND I NORDEN
Vi gir oss ikke!
Island, våren 2009. Et halvt år etter det store økonomiske krakket. Da
banker gikk dukken, kronen sank og folk mistet jobbene sine. I ruinene
etter finansvikingenes hensynsløs fremfart i Vesterled, sitter nå de som er
rammet. Det islandske folket. Uten arbeid og penger, men sinte og målbevisste.
Som småbarnsfamilien Jensson-Hermannsdóttir TEKST: PER RITZLER
Det har enda ikke blitt lyst når jeg møter
Thrandur Jensson ute i drabantbyen. Et
surt snøuvær driver over vestre Island og gjør
det vanskelig for biler og mennesker i Reykjavik
å ta seg til jobb. De som fortsatt har en jobb
å gå til, altså.
EN UVANT SITUASJON
For Thrandur handler det om noen måneder
til. Når pappapermisjonen tar slutt er også ansettelsen
på elektrikerfirmaet over.
– I sommer var vi tre og druknet i jobb. I
dag er det dødt, sier han.
Også fremtiden for Thrandurs kone er usikker.
Vala Hermansdóttir jobber i barnehage,
men om et halvt år kan også det være slutt. Da
risikerer en allerede anstrengt situasjon å bli
enda verre for familien Jensson-Hermansdóttir
med barna Anita, to og et halvt år, og lille mini-
Thrandur, på to og en halv måned og enn så
lenge uten navn.
– Det er en uvant situasjon, forteller
Thrandur. Vi sparer og snur på hvert øre. Jeg
har lån og gjeld, samtidig øker priser og renter.
Vi får frossen fisk av pappa, som kjenner en
fisker. Det sparer vi en del på, men det koster å
leve, sier Thrandur Jensson.
DÅRLIG LIKVIDITET
For ikke fullt et år siden var forholdene
annerledes. Familien Jensson-Hermansdóttir
så frem til det nye huset som straks skulle stå
ferdigbygget og innflytningsklart. Med Thrandur
som elektriker, hans far som snekker og et
løfte fra banken var forutsetningene de beste.
Men Thrandurs bank merket tidlig den
kommende krisen. Likviditeten ble dårligere
og egenkapitalen krympet. Banken ble nødt
til å prioritere sine lånekunder. Thrandur var
dessverre ikke blandt dem. For dårlig sikkerhet,
sa banken om grunnmuren han holdt på
og støpe, veggene han skulle reise og taket han
skulle legge.
Thrandur tok opp andre lån. Dyre og
ufordelaktige lån. Men akkurat i det vegger og
tak var på plass, gikk bunnen ut av hele det
islandske finansmarkedet. Der sto Thrandur.
Med kone og barn, leilighet og et halvferdig
hus, lån og gjeld og oppsagt fra jobben.
– Jeg har frosset lånene, men i høst må jeg
begynne å betale tilbake igjen, forteller han. Jeg
har også forsøkt å selge leiligheten, men ingen
er interessert, det finnes jo ikke noen kjøpere.
Dårlig økonomi, gjeld, finanskrise og politikk
har i lang tid nå dominert folks samtaler
på Island.
– Jeg har et lån på bilen som nå blitt til det
dobbelte. Men jeg har en venn som kjøpte
seg en luksusbil, og hans lån er nå på det tredobbelte,
forteller Thrandur.
NY REGJERING
Regjeringsskiftet i begynnelsen av februar, der
det sosialdemokratiske og det grønne partiet
erstattet den Høyre sosialdemokratiske
koalisjonen, stiller han seg avventende til uten
altfor store forhåpninger. Usikkerheten finnes
fortsatt, mener han. Ingen løfter har blitt gitt
og det er ikke noe lys å skue i økonomien.
Andre derimot, mener at regjeringsskiftet var
en forutsetning for å reetablere troverdighet for
islandsk politikk og for landet som sådan.
Uansett er situasjonen dyster. Fremtidsutsiktene
mørke. Men Thrandur sover ikke
dårlig om natten av den grunn.
– Nei, før eller senere kommer solen, sier
han. Det vet jeg. Jeg er drøye 30, jeg er frisk og
jeg kan jobbe. Min tid kommer.
– Det som derimot gjør meg sint er når
jeg tenker på de eldre. Min farmor fikk flere
telefonsamtaler fra unge bankfunksjonærer
som oppfordret henne å flytte penger til andre
kontoer med større avkastning. Det var før
bankene gikk i bakken. Hun sa nei, og det er
jeg glad for. Men andre mistet alt. Pensjonssparingen.
Hus og hjem. De gamle, som bygget
Island. Det gjør meg sint. Og søvnløs, sier
Thrandur Jensson.
www.norden.no 01/2009 15