Det hadde vært fint om det nordiske samarbeidet kunne gått fra å bære preg av en ”part time lover” til et mer solid og forpliktende forhold, mener stortingsdelegasjonens leder i Nordisk råd, Berit Brørby FOTO: ©STORTINGSARKIVET/SCANPIX. 4 01/2009 www.norden.no
FORENINGEN NORDEN 90 ÅR <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> fyller 90 år i år. Den ”trongen” til å ”kome einannan nær, og stå broderlig i hop” som ble manifestert i 1919 er altså også i dag en aktualitet i de nordiske landene. For å markere 90 år med vennskap og samarbeid intervjuer vi i hvert nummer av Magasinet <strong>Norden</strong> i 2009 en eller flere <strong>Norden</strong>-profiler om erfaringer, tanker og meninger om det Nordiske samarbeidet. Både om det som har vært og – ikke minst – det som ligger foran oss. I dette nummeret har vi den store glede og privilegium av å samtale med leder av Nordisk råds stortingsdelegasjon, Berit Brørby, og avtroppende generalsekretær i <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong>s Ungdomsforbund (FNUF) Anne Belfrage i Sverige. Ønskes: fast forhold Vettskremt! Som innhopper på kort varsel som Nordisk råds president måtte Berit Brørby i 1993 lede åpningsseremonien og holde åpningstalen. ”Guri, hva har jeg gitt meg inn på”, var hennes tanke den gang. Siden da har hun ledet Stortingets delegasjon til Nordisk råd. TEKST: PER RITZLER ALLEREDE I 1985 ble arbeiderpartirepresentanten for Oppland utnevnt til varamedlem i Stortingets delegasjon til Nordisk råd. Kjennskapen til de nordiske landene, dets utfordringer og deres politiske samarbeid var kanskje ikke fullt så utviklet da: – Men jeg oppdaget ganske snart forskjellene mellom våre nordiske land. En av mine første erfaringer var et spørsmål om hvordan konserntillitsvalgte skulle kunne operere i datterselskapene i andre nordiske land. ”Jøss”, tenkte jeg, selvfølgelig er vi nødt til å samarbeide om slike ting, og ikke bare om det som skjer på statsminister- eller utenriksministernivå, forteller Berit Brørby. – VI ER NØDT TIL Å SAMARBEIDE, sier Berit Brørby. Det er viktig å samtale med hverandre, forstå hverandre, respektere hverandre og ta opp saker som vi kan løse i fellesskap. Da forstår vi at vi er en del av noe. Göran Persson sa på slutten av sin statsministerperiode at det er viktig å bestrebe seg på at <strong>Norden</strong> opptrer med én stemme. Men det forutsetter tid til å snakke med og lytte til de regionale aktørene i et regionalt fora. Det holder ikke med å ta 100 telefoner. Man må møtes, må snakkes, kunne tøyse og være alvorlige. Det er noe med den dynamikken der som hverken mobiler eller internett kan fange opp. SAMARBEIDET HAR GÅTT I BØLGER, og i løpet av de siste årene mener Berit Brørby at <strong>Norden</strong> har vitalisert sitt samarbeid betraktelig: – Vi hadde jo en periode da Sverige og Finland ble medlemmer i EU. Man sa ”hva nå, lille Norge”, men frykten var ubegrunnet. Vi trodde kanskje at Sverige og Finland skulle trekke seg ut av det nordiske samarbeidet og konsentrere seg om Brussel. Men så begynte vi å få mer politisk samkvem med de baltiske stater, så kom Russland og etter hvert har også Østersjøsamarbeidet tatt seg opp på samme måte som Barentssamarbeidet som Thorvald Stoltenberg var initiativtaker til. Etter hvert er det også viktig hva som skjer med de arktiske områdene. Alle disse pilarene har gjort at de nordiske landene, uansett tilknytning til EU, plutselig har fått mye å samarbeide om. DE STØRSTE UTFORDRINGENE i det nordiske samarbeide er å utvikle kjøreregler for nordområdepolitikken, mener Berit Brørby: – Det handler om utvinning av ressurser, klimautfordringer, samarbeid mellom russere og de baltiske land og hvordan fiskeriressursene skal forvaltes. Og hva skjer med sikkerhetsaspektet, spør Berit Brørby retorisk – Russland er vårt naboland, en stormakt i energi. Vi må hele tiden også ha med russerne i måten vi utformer kjøreregler på i forhold til nordområdene. I det arktiske parlamentariske samarbeidet sitter russere, kanadiere og amerikanere ved samme bord som de nordiske landene. Den samiske urbefolkningen og japanerne sitter som observatører. Det er en ganske bred storpolitisk allianse allerede, som krever dialog og samarbeidsvilje. OM JEG SKULLE KOMME MED EN NORDISK APPELL, så ønsker jeg vi kunne være mer pågående. Det finnes utallige muligheter til å sette det nordiske på den politiske dagsorden, men fordi mange har så mye annet og holde på med i parlamentene, blir ofte nordisk arbeid litt ved siden av. Jeg har litt flåsete kalt det nordiske arbeidet for en ”part time lover” – intense og glade i hverandre når vi møtes, men når vi er tilbake i hverdagen blir vi oppslukt av alt det andre. EN APPELL FOR FORENINGEN NORDEN i sammenheng med 90-årsmarkeringen, er å ta tak i de nye trendene. Hva betyr globaliseringen for foreningen <strong>Norden</strong> Uansett handler globaliseringen om folk – om hvordan man skal utvikle samarbeid og muligheter for folk i det landet man bor i. Da er man nødt til å ta vare på nærheten, og det klarer den frivillige sektoren best. Enten det er håndball, sangkor, <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> eller hva som helst. Det er uansett det nære som gjør at folk gidder å stå opp om morgenen, konstaterer Berit Brørby. Les intervjuet med Anne Belfrage på neste side + www.norden.no 01/2009 5
Change language