Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn - Nova

Det er blitt ført en til dels opphetet faglig debatt om hvorvidt det er
legitimt å bruke begrepene «homofil» og «lesbisk» i samfunnsvitenskapelig
forskning. Mange forskere har ment at disse begrepene er uløselig knyttet
til den måten man i vårt samfunn i dag forstår seksualitet og kjønn på, og at
de ikke gjenspeiler reelle, underliggende egenskaper. Det er også blitt
hevdet at en ukritisk bruk av begreper som lesbisk og homofil kan føre til
overforenkling ved at man forsøker å forstå homoseksualitet som en
ensartet type erfaring og handling (Anderssen 1995: 43). Enkelte forskere
har foreslått at man kun bruker ordet homoseksuell som adjektiv – med
referanse til seksuelle handlinger mellom personer av samme kjønn – og
aldri som et substantiv som refererer til en person eller en kategori av
personer (Erchak 1992: 77). Man kan med andre ord snakke om lesbiske
kvinner – i betydningen kvinner som har sex med andre kvinner – men
aldri om en lesbisk eller de lesbiske.
Denne «regelen» er omstridt og dessuten vanskelig å gjennomføre i
praksis. Vi tar ikke stilling i konstruktivismedebatten. Formålet med denne
rapporten er ikke å bestemme homoseksualitetens vesen, men å si noe om
livssituasjonen til kvinner og menn som på en eller annen måte oppfatter
seg selv, sine følelser eller sine handlinger som lesbiske eller homofile.
Levekår og livskvalitet
Vi legger til grunn en nokså vid definisjon av begrepene levekår og livskvalitet.
Levekårsforskningen har sitt opphav i den såkalte social indicator
movement som oppsto i amerikanske samfunnsforskningsmiljøer på slutten
av 1960-tallet. Denne bevegelsen så det som sin oppgave å måle også de
ikke-økonomiske sidene ved samfunnssituasjonen, og representerte dermed
et supplement til de rent sosialøkonomiske målene på velstand og velferd
(Elstad 1983). Denne forskningstradisjonen har vært opptatt av materielle
tilstander og prosesser (utdanning, arbeid, inntekt, boforhold etc.), men stiller
også spørsmål om (blant annet) sykdom og psykiske plager som kan
betraktes som virkninger av de objektive levekårene (Mastekaasa et al. 1988).
Statistisk sentralbyrå har siden begynnelsen av 1970- tallet foretatt
regelmessige undersøkelser i den hensikt å belyse hovedtrekkene ved levekår
i sin helhet og fordelingen av levekårene i den norske befolkningen.
Hovedtemaer i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser er for eksempel
lønn og materielle goder, sysselsetting, utdanning, helse, boforhold, fritids-
18