Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn - Nova

til hva som forventes i dag, var det ikke vanlig at to personer som begge var
«såna» hadde sex med hverandre. (Nilsson 1995: 138). I det finske samfunnet
ble «den homoseksuelle» som en egen seksuell kategori utbredt og
etablert først på 1950-tallet, ifølge den finske sosiologen Jan M. Löfström.
Dette forklarer Löfström blant annet med at industrialiseringen og
urbaniseringen kom senere i Finland enn i de fleste andre land i Nordvest-
Europa, og med fraværet av et binært kjønnssystem i forestillingsverdenen til
den finske jordbruksbefolkningen (Löfström 1994, se også Löfström 1998).
Det finnes dessverre ingen tilsvarende studier av den historiske utviklingen i
Norge.
2.2 Lovverket
Det finnes lite forskningslitteratur som omhandler forholdet mellom lovverket
og homofile menns og lesbiske kvinners livssituasjon i Norge. I Norsk
Gallups holdningsundersøkelse fra 1967 går Arnold Havelin gjennom de
lover som har regulert seksuelle relasjoner mellom personer av samme kjønn
fra 1600-tallet fram til 1967. Norsk lov av 1687 foreskrev som straff bål og
brann for omgjengelse mot naturen (Havelin 1968). Omgjengelse mot
naturen omfattet både homoseksuelle handlinger og kjønnslig omgang med
dyr. Ifølge von Rosen (1993) har – så vidt man vet – ingen dansk person blitt
henrettet for omgjengelse mot naturen – i betydningen seksuell omgang med
en person av samme kjønn. 8 De eneste kjente tilfeller av henrettelser for
seksuelle forhold mellom menn i Danmark er brenningen av to skotter i
København i 1628. «Danmark adskiller sig således fra Centraleuropa, hvor
henrettelser for omgængelse mellem mænd var om ikke sædvanlige, så dog
langt fra ukendte.» (s. 47). 9
8 Heller ikke i Sverige foregikk det noen vesentlig rettsforfølgelse av menn for å ha
hatt seksuell omgang med andre menn på 1600- og 1700-tallet. Man kjenner bare til
et tjuetalls rettssaker fra denne perioden (Liliequist 1995 & 1998). Rettsforfølgelse
for seksuell omgang med dyr (såkalt tidelagsbrott)var imidlertid langt mer utbredt,
og bare mellom 1751 og 1778 ble 156 svensker halshugget og brent for tidelag
(Liliequist 1992). I Danmark-Norge fant det også sted henrettelser på bålet for
«omgjængelse imod naturen» med dyr fram til 1750-tallet, men omfanget var på
langt nær det samme som i Sverige (von Rosen 1993: 59-61).
9 I perioden 1835 – 1866 var 12 saker oppe til behandling i dansk høyesterett. I 9 av
tilfellene ble straffeutmålingen fra lavere rettinstans – d.v.s henrettelse ved bål og
brann – anbefalt også av høyesterett. Men i alle sakene ble de dømte benådet. Det vil
si at ingen måtte bøte med livet, men måtte avtjene en kortere eller lengre fengselsstraff
(von Rosen 1993: 375-392).
29