Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn - Nova

studie, var det bare én som hadde fått seksualundervisning på skolen som
inkluderte homoseksualitet (Middelthon 1997). 27
Flere forskere har pekt på at sosial isolasjon fra ungdomsmiljøet kan
være et problem. Uten å ha andre mennesker å betro seg til eller snakke
med, blir mange gående alene med følelsene sine. Mens andre ungdommer
henger på hjørnet og flørter seg imellom, har de homofile ungdommene
valget mellom å spille med, eller å holde seg hjemme, drive idrett eller
være andre steder for ikke å bli «avslørt» (Henriksson og Lundahl 1993,
Bergh, Bjerck og Lund 1978). Flere av Henrikssons voksne informanter
(menn) forteller i tilbakeblikk at de heller ønsket å holde seg hjemme enn å
omgås jevnaldrende (Henriksson 1995).
Heller ikke foreldrene eller de nærmeste vennene oppleves som noen
støtte i ungdomsårene. Av redsel for å bli såret, avvist eller støtt ut av
familien, venter mange i det lengste med å fortelle noen om sitt erotiske
følelsesliv. Av Håkanssons undersøkelse går det fram at det i gjennomsnitt
gikk tre år fra en person første gang begynte å fundere på om hun/han var
lesbisk/homofil og til vedkommende definerte seg som lesbisk/homofil.
Samtidig er det bare 4 av 10 som har «…talat med någon om sin sexuella
inriktning under de i genomsnitt tre år som de själva har funderat över den»
(Håkansson 1984: 379). Av disse hadde bare 10 prosent snakket med en
person i nærmeste familie (søsken/foreldre). Risikoen for at ungdommene
også blir sosialt isolert fra familien, enten fordi de selv trekker seg unna eller
fordi familien vender seg bort, ser med andre ord ut til å være til stede.
Til tross for problemene knyttet til å fortelle om sin seksuelle orientering
til andre, oppfatter likevel de fleste det å være åpen som svært viktig.
Generelt sett mener ungdommene i Henriksson og Lundahls undersøkelse
at man bør være åpen, ikke bare for sin egen skyld, men også for andre
homser og lesbers skyld. Framfor å føle at man hele tiden må lyve, være
redd eller late som, ønsker de å bli akseptert som den de er, forandre
holdninger rundt seg og være tydelige for andre homofile/lesbiske som ikke
har kommet ut ennå. Samtidig er de svært bevisst på at de må være
selektive i forhold til hvem de er åpne overfor. Selv om holdningene til
homoseksualitet er mer positive i dag enn tidligere, har mange fremdeles
svært negative oppfatninger (Henriksson og Lundahl 1993).
I tillegg til problemer med å bli akseptert av venner og familie, faren
for sosial isolasjon og problemer med å utvikle en egen identitet, er det
også mange som nevner problemer med å akseptere seg selv som homofil. I
27 Se også Sturkell 1990.
43