Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn - Nova

paradigmet forstår konstitueringen av «den moderne homoseksuelle» som
helt avgjørende for måten homofile menn og lesbiske kvinner er blitt
behandlet på i det 19. og 20. århundret. Opp gjennom den europeiske
historien har sex mellom personer av samme kjønn gjennomgående blitt
møtt med lettere ambivalente og/eller fordømmende holdninger. Det avgjørende
nye fra og med begynnelsen av forrige århundre er at slik seksualitet
ikke bare blir betraktet som brudd på normer og verdier, men også gjøres til
gjenstand for vitenskapelige framstillinger som gjør krav på å inneha
sannheten om homoseksualitetens årsaker og virkninger. Bech, Lützen og
von Rosen gir en mengde eksempler på hvorledes den danske offentlighet –
massemedia, rettsvesen og helsevesen – satte seksualiteten på dagsordenen,
og fokuserte på homoseksualitet som en fysiologisk og/eller mental defekt
med alvorlige sosialhygieniske konsekvenser. 5
Videre mener forfattere som Bech, Lützen og von Rosen at dannelsen
av «den homoseksuelle» som en særegen mennesketype la selve grunnlaget
for framveksten av en homoseksuell subkultur i mange europeiske storbyer
på slutten av forrige og begynnelsen av dette århundret. 6 «Samtidig med at
lægevitenskapen opdagede og begrepsforklarede de homoseksuelle, og samtidig
med at befolkningen opdagede, hvad lægerne havde opdaged og
dernæst bekæmpede det, opdagede de homoseksuelle sig selv og hinanden»
(Lützen 1986: 145-146). Von Rosen, som mener at homoseksualiteten stort
sett er en tysk «oppfinnelse» (von Rosen 1993: 462, 469) fokuserer på det
nære forholdet som eksisterte mellom legevitenskapen og den gryende
homoseksuelle frigjøringsbevegelsen i tiårene rundt århundreskiftet. 7 «For at
opnå lægevidenskabens tilslutning til afkriminalisering af homoseksuelle
5 Et eksempel på norske aktører som bidro til å gjøre seksuelle variasjoner til et problem
som avkrevde sosial oppmerksomhet, inngrep og regulering, er professor
Langfeldt ved Gaustad sykehus. Han avga i 1940 følgende rettspsykiatriske vurdering
av homoseksualitet: «Ved homoseksualitet stilles den sakkyndige overfor den
opgave å avgjøre om homoseksualiteten kan antas å være betinget av et patologisk
anlegg eller om den kan antas å være erhvervet ... bragt på det rene at det dreier seg
om en anleggsmessig homoseksuell, er recidivfaren stor og der blir neppe tale om
annet enn internering eller kastraksjon» (Langfeldt (1940), sitert i Tor Johnsen 1993:
105 – 106).
6 En homofil/lesbisk subkultur i egentlig forstand kan ikke sies å eksistere i Norden
før etter andre verdenskrig (se von Rosen, Lützen m.fl.)
7 Von Rosen omtaler dette samspillet som «den lægevidenskabeligt-emancipatoriske
symbiose», og peker blant annet på det nære forholdet som eksisterte mellom pionerer
innenfor den homoseksuelle emansipasjonsbevegelsen som Ulrichs og Hirschfeld og
psykiatere som Westphal og Kraft Ebbing. Se også Foucault (1978) og Silverstolpe
(1997).
27