08.02.2015 Views

Blåskjell - NHO

Blåskjell - NHO

Blåskjell - NHO

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

BLÅSKJELLDYRKING,<br />

EN NÆRING I VEKST<br />

Norge har lange tradisjoner med utnyttelse<br />

av havet, og skjell er ikke noe<br />

unntak. Som mat er det særlig østersen<br />

som har spilt en rolle, mens blåskjell,<br />

O-skjell og andre arter har vært viktige<br />

som agn for å skaffe mat. De siste 20<br />

årene har det vært en ganske stabil<br />

dyrking av blåskjell på Fosen i<br />

Trøndelag, med årlig høsting av noen<br />

hundre tonn. På 80-tallet var det mange<br />

som prøvde seg som blåskjelldyrkere<br />

langs hele kysten, men uten særlig suksess.<br />

For lite profesjonell satsing,<br />

dårlige metoder for kontroll av algegifter<br />

og til dels dårlig markedskontakt var<br />

noen av årsakene til dette. Nå ser<br />

verden litt annerledes ut. Metodene og<br />

rutinene for algegiftkontroll er langt<br />

bedre, mange bedrifter satser seriøst og<br />

profesjonelt på skjell, og fokuset mot<br />

markedet er langt større enn ved forrige<br />

satsing. Selv om enkeltbedrifter sikkert<br />

vil feile og få problemer underveis i<br />

oppbyggingen av en norsk skjellnæring,<br />

har blåskjellnæringen kommet for å bli.<br />

Fra dagens produksjon på rundt 600<br />

tonn peker prognosene for årene<br />

fremover i retning av en del 10.000<br />

tonn, noen mener vi kan passere<br />

100.000 tonn i løpet av få år.<br />

HVORFOR TEMAHEFTE OM<br />

BLÅSKJELLDYRKING<br />

Interessen for blåskjelldyrking har<br />

eksplodert de siste årene. Dette gjør at<br />

mange ønsker å sette seg inn i hva dette<br />

faktisk dreier seg om, enten for å satse<br />

selv, eller for å vurdere andres satsing.<br />

Privatpersoner, bedrifter, forvaltningen,<br />

politikere og beslutningstakere på ulike<br />

nivå må lære seg litt om blåskjelldyrking.<br />

Også i skoleverket er det behov<br />

for informasjon, særlig for de som<br />

vurderer å ta utdanning innen havbruk<br />

og kanskje skjelldyrking. Dette heftet er<br />

ment å dekke noe av dette behovet,<br />

uten å gå for dypt inn i de forskjellige<br />

faglige elementene.<br />

HVEM STÅR BAK<br />

Heftet er utarbeidet og finansiert av<br />

Norske Fiskeoppdretteres Forening- en<br />

nasjonal bransjeforening også for<br />

skjelldyrkere, Fiskerinæringens Felles<br />

Kompetansestyre (FFK) / Fiskerinæringens<br />

Kvinneutvalg (FKU) og<br />

Aquaflow, et europeisk nettverk for<br />

spredning av FoU-informasjon om<br />

akvakultur.<br />

OM BLÅSKJELLET<br />

Blåskjellet (Mytilus edulis) finnes langs<br />

hele norskekysten, gjerne på steder<br />

med brakkvann og strøm. Det er<br />

særkjønnet (hunn- og hannskjell), og<br />

gyter ved en temperatur på 8 – 12 o C. I<br />

sør gyter de første gang normalt i<br />

april/mai, noe senere lenger nordover.<br />

Selv om man har en hovedgyting om<br />

våren, gyter blåskjellene gjennom hele<br />

sommeren til ut i august. Et skjell kan<br />

gyte 10 millioner egg. Egg og melke<br />

slippes fritt ut i vannet. Hvis eggene ikke<br />

er befruktet innen 3 – 4 timer dør de.<br />

Larvene lever de første dagene fritt i<br />

vannmassene. Som 0.3 mm lang yngel<br />

setter de seg på fast underlag (dette<br />

kalles gjerne påslag, bunnslåing eller<br />

4<br />

Forsidebilde: Hege Terese Myhren<br />

Bilder uten byline: Eksportutvalget for fisk

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!