Blåskjell - NHO

“Blåskjellåker”
typer (bånd, tau, notlin) henges ned
under bæreliner som ligger i overflaten.
Samlerne kan gå ned til forskjellig dyp
alt etter hvor dypt blåskjellyngelen
finnes på den aktuelle lokaliteten, men
det vanligste er 3–10 m. En produksjon
på 5-10 kg blåskjell per meter yngelsamler
brukes ofte som budsjetteringsgrunnlag,
slik at et anlegg som skal
produsere 150 tonn blåskjell må sette ut
15–30 km med yngelsamler.
Realistisk produksjon under norske
forhold ser ut til å være alt fra 100 til
minst 250 kg blåskjell produsert per
meter bæreline. Dvs at det henger ned
2-3 stk. 10 m lange yngelsamlere for
hver meter bæreline i overflaten. For å
produsere 150 tonn blåskjell er det da
nødvendig med 600-1500 meter bæreline
i overflaten, pluss det som trengs
for fortøyninger. Noen velger å legge
dette ut som én eller noen få lange
bæreliner, mens andre legger flere ved
Foto: Vidar Vassvik
siden av hverandre. Sikkerhetsmessig
er det best om hver bæreline festes
individuelt i hver ende. Avstanden som
benyttes mellom bærelinene varierer. Et
viktig poeng er at avstanden bør være
slik at skjellene tilføres nok algerikt
vann, samtidig som høsting skal være
enkelt. Med 120 m lange bæreliner, 3 m
mellom linene og 5 liner i bredden,
krever et anlegg da 15 til 40 dekar
sjøareal for en årsproduksjon på
150 tonn (4-10 tonn per dekar).
Variasjonen er imidlertid stor fra plass til
plass, og alt fra 2 til 25 tonn per dekar
må regnes som helt normalt. For
skjelldyrkeren vil det være fornuftig
å spre anlegget over et relativt stort
areal i starten, og eventuelt redusere
dette eller legge ut flere bæreliner hvis
det viser seg at produksjonsevnen
på lokaliteten er god nok til det. Disse
tallene gjelder for en generasjons utsett
og produksjon. For å få et anlegg med
Et temahefte om blåskjelldyrking
7