Juristkontakt 4 - 2012

Wisconsin Innocence Project
– Når vi intervjuer må vi stille
åpne spørsmål. Etter hvert kommer vi
inn på mer spesifikke detaljer. Ved
vitneintervjuer vet man aldri hvordan
de vil reagere. De vil gjerne komme
videre i livet og legge saken bak seg.
Dessuten kan det være utfordrende å
spore opp folk.
– Samarbeid med påtalemyndigheten
er vekslende; noen ganger er
det bra, andre ganger ikke.
Klientene må fortelle historien sin
om igjen når det er utskifting av
studenter.
– Det vi først og fremst ber dem
forklare er hvilke bevis påtalemyndighetene
førte, og hva vitnene så. Vi
studenter lager et ”transfer memo” til
de nye studentene, mens advokatene
som er lærere fortsetter å følge saken
fra år til år. Vi jobber med anerkjente
og gode advokater, og vi jobber hardt.
Vi legger ned et stort antall timer i
intervjuer, forberedelser til intervjuer,
med å skrive brev og begjæringer på
vegne av klientene.
Noe av det som var uventet tøft
og vanskelig i programmet var faktisk
de å se gjennom en del åstedsbilder.
– Jeg husker en tidlig morgen, jeg
satt og drakk kaffe og dro frem en
dokumentmappe i en sak, men visste
ikke at det var åstedsmappen. Jeg
holdt på sette kaffen i vrangstrupen.
Andy Price sier de ofte ser resultatet
av dårlig advokatarbeid.
– Vi har sett advokater som bare
gjør fem minutters intervjuer.
Han vedgår at Innocence Project
har mer tid i forhold til et presset
Public Defender Office.
– Vi har kanskje fem folk på en sak
og 10-12 saker per student. De har
sikker minst fem ganger flere saker på
én person alene og bare én etterforsker.
Ikke overrasket
Studentene har forskjellig bakgrunn.
Dominique McQueen er ikke overrasket
over at uskyldige dømmes.
– At det forekommer dommer
mot uskyldige har jeg alltid visst, og
Dominique McQueen er ikke overrasket over sakene med feildømte.
Vi ser ulike
måter å skrive på,
ulike måter å tenke på
og jobbe på
nesten tatt som en selvfølge.
Der hun kommer fra i Milwaukee
er det ikke uvanlig å høre om
slikt, sier hun.
Jusstudent Kelsey Jarecki Morin
har vært tilknyttet prosjektet i ni
måneder. Hun arbeider i ulike team
sammen med medstudenter og
lærere.
– For tiden arbeider jeg med tjue
ulike saker, sier hun.
Når studentene møter en ny klient
må de forberede seg på alle mulige
måter. Derfor trener studentene seg
på å intervjue hverandre. Likevel kan
det være tøft å bli kastet ut i det.
– Det første intervjuet jeg gjorde
husker jeg godt. Det var litt skremmende.
Hun har valgt prosjektet fordi hun
ønsker å arbeide med strafferett og
søkte kun jusskoler som har clinicalprogrammer.
– Samarbeidet med de andre studentene,
også på tvers av de ulike
teamene, er en viktig del. Vi lærer av
hverandre, ser ulike måter å skrive på,
ulike måter å tenke på og jobbe på.
Student Melissa Mroczkowski
synes det er utrolig nyttig å arbeide
praktisk.
– Jeg valgte Madison på grunn av
Innocence Project-programmet her.
Jeg følger aktorstudieretningen, og ser
for meg å jobbe i påtalemyndighetene
når jeg er ferdig, selv om forsvarsadvokat
også virker forlokkende.
Hun sier det er mye feltarbeid, og
det går mye tid til research og etterforskning,
ikke minst for å etterprøve
bevisføringen som har vært ført i
saken, eller for å finne nye typer
bevis.
Hun forteller om en klient som ble
frikjent etter at de beviste at fotavtrykkene
som opprinnelig felte ham likevel
ikke var hans. Gjennom å lese vitenskapelige
tidsskrifter og finne frem til
nye metoder for fotavtrykkbestemmelse
klarte prosjektet å bevise at klienten
var blitt dømt på grunnlag av
vitenskap som ikke holdt mål.
– Det viste seg bare å være
såkalt ”junk science”, forklarer
Mroczkowski.
16 Juristkontakt 4 • 2012