19.02.2015 Views

Juristkontakt 4 - 2012

Juristkontakt 4 - 2012

Juristkontakt 4 - 2012

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Om Grunnlov på Grand<br />

Politikere og jurister<br />

diskuterte i slutten av mars<br />

Lønning-utvalgets forslag til<br />

Grunnlovsendringer.<br />

Av Henrik Pryser Libell<br />

Tilstede på Grand Café i Oslo sentrum<br />

var blant annet Advokatforeningens<br />

leder Berit Reiss-Andersen, direktør<br />

for Senter for menneskerettigheter<br />

Nils A Butenschøn, Eivind Smith,<br />

Mads Andenæs og Carsten Smith –<br />

samt politikerne Inge Lønning, Per-<br />

Kristian Foss, Martin Kolberg, Ulf Erik<br />

Knudsen, Michael Tetzschner, Geir<br />

Jørgen Bekkevold, Per Olaf Lundteigen,<br />

Hallgeir Langeland og Trine Skei<br />

Grande. De kom sammen for å diskutere<br />

forslaget fra Menneskerettighetsutvalget<br />

som til Grunnlovens 200-årsjubileum<br />

har sett på hvordan man kan<br />

styrke menneskerettighetenes stilling i<br />

nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter<br />

grunnlovs rang.<br />

Utvalget, som er ledet av Inge<br />

Lønning la i januar i år frem sin rapport<br />

for Stortinget. Utvalget har<br />

bestått av Carl I. Hagen, Kari Nordheim-Larsen,<br />

Janne Haaland Matlary,<br />

Jan Erik Helgesen, Hilde Indreberg og<br />

Pål W. Lorentzen og har blant annet<br />

foreslått at stemmerett, statens generelle<br />

plikt til å respektere og sikre<br />

menneskerettighetene, retten til liv,<br />

forbud mot dødsstraff, forbud mot<br />

tortur, retten til rettferdig rettergang,<br />

forbud mot dobbeltstraff, forbud<br />

mot tilbakevirkende lover, tanke-,<br />

samvittighets- og religionsfrihet,<br />

ytringsfrihet, forenings- og forsamlingsfrihet,<br />

barns rettigheter, ekspropriasjonserstatningsvern<br />

og urfolksrettigheter<br />

er blant de ting som må inn i<br />

en ny, revidert 2014-versjon av<br />

Grunnloven fra 1814.<br />

Politikere og jurister kom sammen for å diskutere forslaget fra<br />

Menneskerettighetsutvalget<br />

Rettsvernet må<br />

vedtas i den rette<br />

form for å få den<br />

”rette virkning<br />

Utvalget har også foreslått å inkluderer<br />

et lovgrunnlag for myndighetsinngrep<br />

(legalitetsprinsippet) og å<br />

grunnlovsfeste domstolenes rett og<br />

plikt til å prøve om lover og andre<br />

beslutninger truffet av statens myndigheter<br />

strider mot Grunnloven.<br />

Hvem vokter hvem?<br />

– Å grunnlovsfeste rettigheter handler<br />

om å sikre seg på forhånd hvis det<br />

kommer andre tider i landet, sa tidligere<br />

høyesterettsjustitiarius Carsten<br />

Smith, som ledet Høyesterett i perioden<br />

på 1990-tallet da mye skjedde for<br />

å få menneskerettighetene inn i det<br />

norske lovsystemet.<br />

– Menneskerettene er utformet i<br />

verdenserklæringen, først og fremst<br />

for å verne enkeltmennesket og<br />

minoritetene mot maktmisbruk fra<br />

statsmaktens side. Skrives det inn i<br />

Grunnloven, gir det et rettsvern og<br />

det er en rett som ikke kan endres av<br />

et parlamentarisk flertall som kommer<br />

og går, sa Smith.<br />

– Innskrivingen i Grunnloven er<br />

nødvendig og viktig. De fleste i dette<br />

landet vil nok slutte opp om de<br />

humanistiske idealer som det bygger<br />

på, men uten å skrive dem inn gir<br />

man dem ikke fullverdig verdi. Rettsvernet<br />

må vedtas i den rette form for<br />

å få den rette virkning, sa han.<br />

Geir Jørgen Bekkevold fra Kristelig<br />

folkeparti var blant politikerne som<br />

manet til en viss forsiktighet med å<br />

grunnlovsfeste «alle gode forsett» og<br />

«oppramsingen av gode saker».<br />

– Vi må huske på at når man<br />

inkorporer menneskerettigheter i<br />

Grunnloven overgir man til domstolene<br />

å avgjøre det. Da kan domstolen<br />

nærmest bli et politisk organ, som fratar<br />

politikerne ansvar, sa han.<br />

Som en av debattantene uttrykke<br />

dette: «Det er noen ting et demokrati<br />

ikke bør gi over til juristene».<br />

42 <strong>Juristkontakt</strong> 4 • <strong>2012</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!