Juristkontakt 4 - 2012

JURIST 

kontakt 

w w w . j u r i s t k o n t a k t . n o 

NR 4 – 2012 46. ÅRGANG 

Keith Findley og Wisconsin Innocence Project 

Får feildømte 

frikjent 

Tingrett består på Tynset // Jobb som jurist under verneplikt 

Vitnene fra Regjeringskvartalet // Rus i arbeidslivet

Rettsdata Total 

I vår løsning Rettsdata Total, gir vi deg samlet 

tilgang til Norsk Lovkommentar, Spesialfag, 

erfaringsarkivet Praktisk Juss og en omfattende 

samling kommentarutgaver og juridisk litteratur 

– alt til en gunstig pris. 

Inneholder: 

Med Rettsdata Total er du til enhver tid oppdatert 

og 100% trygg på å ha full kildetilgang, på en rask 

og brukervennlig måte. Du sparer tid og 

kvalitetssikrer ditt arbeid. 

NORSK LOVKOMMENTAR 

Alle Norges lover med 

kommentarer og sentrale 

rettskilder. 

Prøv gratis nå - www.rettsdata.no 

For bestilling/tilbud, ta kontakt med oss på e-post: 

rettsdata@rettsdata.no eller telefon 22 99 04 20. 

SPESIALFAG 

Utvidet kildetilgang, med 

fordypning innenfor bestemte 

rettsområder. 

Nyhet - Rettsdata Straffeprosess! 

Noen av våre samarbeidspartnere og bidragsytere: 

PRAKTISK JUSS 

Maler, skjemaer, sjekklister mm., 

for kvalitetssikring og 

gjennomføring av juridiske oppdrag. 

Tillegg: 

KOMMENTARSAMLING 

En omfattende samling relevante 

kommentarutgaver og juridisk 

litteratur. 

Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: www.rettsdata.no, e-post: rettsdata@rettsdata.no, telefon: 22990420

Innhold 

5 

6 

Leder 

Siden sist 

10 

Innocence Project 

Vi har besøkt Keith Findley 

og hans team i Wisconsin. 

10 

Innocence Project 

22 

Tingretten består på Tynset 

24 

28 

30 

Rus i arbeidslivet 

Vitnene fra Regjeringskvartalet 

Megler ved besøksforbud 

22 

Jubel på Tynset 

Sorenskriver Tom L. Urdahl er glad 

for at tingretten består på Tynset. 

32 

Vernepliktig befal 

35 

Studentmøte hos Moods 

36 

39 

Jurister ønsker balanse 

Doktorgrader 

30 

Besøksforbud 

Kjersti Lilloe-Olsen i Konfliktrådet 

megler ved besøksforbud. 

42 

Grunnlovsdebatt 

44 

Arbeidslivet 

47 

48 

49 

De historiske dokumentene 

Fagartikkel 

Juss-Buss kommenterer 

32 

Verneplikt 

Nå kan også jurister bli 

vernepliktig akademisk befal. 

51 

Curt. A Lier mener 

52 

59 

Fag / Meninger / Debatt 

– Mats Stensrud 

– Normann Rudi 

Stilling ledig 

36 

Balanse 

Ole Petter Stige er en av advokatene 

som vil ha både karriere og fritid. 

62 

Nytt om navn 

Vi har også søkt frie forskningsmidler fra 

Norges Forskningsråd, men fikk avslag, 

fordi prosjektet ikke ble ansett som forskning. 

Det beror på en stor misforståelse. 

Ståle Eskeland, side 21 

Doktorgrader – side 39

Aktuelle bøker 

Bjørn Edvard Engstrøm (red.) 

Vegtrafikkloven og trafikkreglene, 

kommentarutgave, 5. utgave 

Kåre Lilleholt 

Boken gir en samlet kommentar 

til vegtrafikkloven, trafikkreglene 

og skiltforskriften. Den inneholder 

dessuten redegjørelser for det øvrige 

forskriftsverket på vegtrafikkens 

område. Denne 5. utgaven er i sin 

helhet revidert og ajourført. Alle 

lovendringer og ny rettspraksis 

er innarbeidet og kommentert. 

Sideantall: 848 • Pris: 1249,- 

Allmenn formuerett 

Fleire rettar til same formuesgode 

Emnet for boka er rettsreglane 

om forholdet mellom fleire rettar 

til same formuesgode (ofte omtala 

som “dynamisk tingsrett” eller 

“tredjepersonsvern”). Framstillinga 

gjev oversyn over reglane, set 

dei inn i ein vidare samanheng 

og viser kva omsyn reglane 

byggjer på. 


Njål Høstmælingen, Elin Saga Kjørholt 

og Kirsten Sandberg (red.) 

Barnekonvensjonen 

Barns rettigheter i Norge, 2. utgave 

Kirsti Strøm Bull 

Kystfisket i Finnmark 

En rettshistorie 

Boken gir en oppdatert fremstilling 

av barns rettigheter i Norge i dag. 

Alle menneskerettigheter gjelder 

også for barn. FNs barnekonvensjon 

ivaretar behovet for spesiell beskyttelse 

av barns rettigheter og er inkorporert 

i norsk rett gjennom menneskerettsloven. 

Denne boken er et godt hjelpemiddel 

for alle som jobber med barns 

rettigheter. 


Boken forteller rettshistorien 

til kystfisket og sjølaksefisket i 

Finnmark. Kystfisket i Finnmark 

kaster lys over dagens spørsmål 

om retten til fiske i Finnmark. 

Boken har et utvalg historiske 

tegninger og fotografier som 

illustrerer historien om kystfisket. 


Inger Hamre og Fredrik Sejersted (red.) 

EU- og EØS-relevante tekster 

6. utgave 

Boken inneholder oppdaterte 

EU- og EØS-rettslige tekster. 

Utenriksdepartementet utarbeidet 

høsten 2011 en norsk oversettelse 

av Lisboa-traktaten. I denne utgaven 

av boken er den danske teksten 

erstattet med den nye norske 

oversettelsen. 


Finn Arnesen, Sten Foyn, Olav Kolstad, 

Ole-Andreas Rognstad og Fredrik Sejersted 

EØS-rett, 3. utgave 

EØS-rett gir en innføring i hvordan 

Norge gjennom EØS-avtalen har 

blitt en del av rettsutviklingen i 

EU, hvordan de felles europeiske 

reglene er gjennomført i norsk rett 

og hvilke utfordringer dette reiser 

for norske jurister. Denne tredje 

utgaven av EØS-rett er oppdatert 

med viktige regelendringer. 


8: www.universitetsforlaget.no @: bestilling@universitetsforlaget.no (: 24 14 76 55

Bilder fra Regjeringskvartalet 

Rettssaken etter 22.juli er i gang 

i sal 250 i Oslo tinghus og man 

sitter igjen med mange bilder på 

netthinnen så langt. Noen av dem 

er fra en video: Under innledningsforedraget 

viste aktor Svein Holden 

bildene fra de ulike overvåkningskameraene 

rundt Regjeringskvartalet 

i minuttene før bomben smalt. 

Etter at den store hvite bilen med 

den dødbringende lasten helt 

uhindret har parkert helt inn til 

inngangen i Høyblokka, rusler folk 

rundt i området fullstendig uvitende 

om det som snart skal skje. 

Noen er en snartur innom jobb i 

ferietiden. Noen er på vei 

hjem. Folk er på vei til avtaler, 

familien, venner. De lever dagliglivet 

sitt. Men vi som ser på videoen 

vet at det er like før tilfeldigheter 

vil avgjøre hvem som skal rammes 

av ondskap. Minuttene går og man 

tenker ”gå fortere!” når man ser 

menneskene på bildene og vet at 

tiden telles ned. 

Og så smeller det. Ildkulen er 

stor, fragmenter slynges ut i en 

enorm fart og mennesker blåses 

overende av trykkbølgen. Når røyken 

legger seg er det bilder vi har sett 

fra krigssoner. Åtte er døde. Blant 

annet Kjersti Berg Sand, som var på 

jobb den dagen for å ferdigstille en 

rapport om økt brukt av konfliktråd. 

Jon Vegard Lervåg, som egentlig 

hadde ferie, men var innom departementet 

for å levere et manus. Eller 

Ida Marie Hill, som var på jobb i 

sivilavdelingen i Justisdepartementet 

og akkurat var på vei ut av Høyblokka. 

Mange er skadd – mange av dem 

alvorlig. 

Det er heller ikke lett å glemme 

de sterke vitnehistoriene i 

retten. Harald Føsker overlevde, 

men fikk omfattende skader. Han 

var innom kontoret i Justisdepartementet 

selv om han hadde ferie. 

Føsker jobber med internasjonalt 

samarbeid i kriminalomsorgsavdelingen 

og var innom for å forberede 

et foredrag, da bomben gikk av. Han 

har mistet 80 prosent av synsevnen 

og har hatt store smerter. Men han 

kjemper seg tilbake i jobb. Eller 

jusstudenten Eivind Dahl Thoresen, 

som akkurat hadde sluttet for 

dagen i sommerjobben hos OBOS 

da han ble hardt rammet av 

bomben. Han kom inn i rettssalen 

på krykker og gjorde et imponerende 

inntrykk. Til tross for det han 

har vært gjennom, er han på god vei 

til å fullføre jusutdannelsen. 

Syv minutter og 48 sekunder. Det 

er tiden bombebilen stod parkert 

utenfor Høyblokka før den gikk i lufta. 

En av dem som satt i vaktsentralen i 

kjelleren på Høyblokka, forklarte i 

retten hvordan han fanget opp bilen 

på overvåkningskameraer. Han 

zoomet inn på skiltet for å spore opp 

hvem som eide den. De var nemlig 

vant til feilparkeringer. ”Vi jaget biler 

fra det området hver dag”, sa han. 

Over sommeren skal 22. juli kommisjonen 

levere sin rapport. Da 

kommer det antakelig fram enda 

flere forhold rundt sikkerhetsarbeidet 

i forkant og mye annet – 

kommisjonen skal allerede ha fått 

tilbakemelding fra 2900 departementsansatte. 

Ole-Martin Gangnes 

redaktør 

omg@jus.no 

JURISTKONTAKT 

Redaktør: 

Ole-Martin Gangnes 

omg@jus.no 

Annonsesjef: 

Dagfrid Hammersvik 

dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 

Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement: 

Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Redaksjonen forbeholder seg 

retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Forsidefoto: 

Thomas Haugersveen 

Teknisk produksjon: 

07 Gruppen AS, Aurskog 

Juristkontakt arbeider 

etter redaktørplakaten og 

er en del av Fagpressen. 

Journalist: 

Henrik Pryser Libell 

hpl@jus.no 

Design/layout: 

Inge Martinsen, 

07 Gruppen AS 

inge.martinsen@07.no 

Utgiver: 

Innsendt stoff til neste nummer 

må være redaksjonen i hende 

innen 4. juni 2012. 

Redaksjonen avsluttet 

2. mai 2012. 

Tips redaksjonen: 

omg@jus.no 

eller 22 03 50 19 

mob. 48 24 83 52 

For annonser: 

dhamme@online.no 

tlf.: 64 95 29 11

IT-svikt i domstolene 

En mislykket oppdatering 

av datasystemene i 

dataprogrammet Lovisa 

som norske domstoler 

bruker, førte til at 

mange dommere i vinter 

måtte skrive dommer 

hele natten for å få dem 

ut i tide eller måtte ty til 

penn og papir igjen. Det 

kommer frem i en reportasje i domstolmagasinet 

«Rett på sak». En ny teknisk løsning 

skulle gi dommere og ansatte raskere 

Økonomisk debatt 

om dødsstraff 

Det amerikanske nyhetsbyrået KTVU 

melder ifølge e24 at det i november vil 

avholdes en folkeavstemning om avskaffelse 

av dødsstraff i California i USA. 

Dødsstraff har ikke blitt praktisert i staten 

siden 2006, men en studie viser at 

staten California hvert år bruker over 

184 millioner dollar på selve systemet 

med dødsstraff. Flere argumenter for at 

det er poengløst å idømme og administrere 

en straff som ikke praktiseres. – 

Konklusjonen er at loven er ineffektiv, 

når de fleste innsatte kommer til å dø av 

naturlige årsaker med den lange ventetiden 

som er, sier Gil Garcetti, tidligere 

distriktsadvokat i Los Angeles til KTVU. 

Dersom dødsstraff avskaffes vil de 725 

som nå sitter på ”Death Row” få livsvarig 

fengsel uten mulighet til løslatelse. I 

delstatene Maryland, Florida, Georgia, 

Kansas, Kentucky og Washington er det 

også fremmet forslag om å avskaffe 

dødsstraffen, melder e24. 

Juristprofessor og IT ekspert 

Richard Susskind 

fra Skottland kommer. 

Kommer du? 

tilgang til dokumenter og internett, men 

oppdateringen gikk ikke etter planen og 

mange steder ble systemer hengende, forteller 

ansatte i domstolene. Ikt-direktør i 

Domstoladministrasjonen vedgår at 

omleggingen på «mange måter var mislykket», 

til tross for at den kostet ti millioner 

kroner, ifølge avisen DN. Aasen advarer 

mot nye IT-problemer om ikke domstolene 

i Norge bruker mer penger på IT, og 

sier kostnadene til lagring av økte mengder 

digitale data allerede har steget fra to 

millioner i 2009 til syv millioner i 2011. 

Ønsker arbeidsgiververk 

i staten 

Forhandlingsleder i Akademikerne 

stat, Rikke 

Ringsrød, sier til Aftenposten 

at de statlige 

lønnsforhandlingene i 

Norge bør løsrives fra 

politisk overstyring. 

Ringsrød viser til Sverige, 

der et uavhengig statlig arbeidsgiververk 

har ansvaret for lønnsoppgjørene. 

Ringsrød kaller årets oppgjør «en farse». 

Både hun og forhandlingslederne i LO 

Stat, YS Stat og Unio mener staten i år 

ikke har gitt noe reelt tilbud og at arbeidsgiver 

spekulerer i at oppgjøret skal gå til 

mekling. YS, LO og Unio forhandler også i 

år sammen, mens Akademikerne står på 

egne bein med et krav om lokale forhandlinger 

ute i virksomhetene. 

2 012 JURIST 

KONGRESS 

NORGES JURISTFORBUND 

29.-30. november 2012 

Thon Hotel Arena, Lillestrøm 

Høyesterett 

stadfester 

advokaters 

taushetsplikt 

Advokatenes taushetsplikt står over konkursloven. 

Slik kan en dom fra Høyesterett 

tolkes, etter at retten opphavet lagmannsrettens 

krav til tidligere advokat 

Sigurd Stridsklev om å utlevere sitt klientarkiv 

til bostyrer av konkursboet etter 

hans advokatfirma. Bostyrer gikk rettens 

vei for å få klientregnskaper og klientarkiver 

ut av firmaet, men Stridsklev nektet. 

Han ble begjært konkurs etter at han ikke 

betalte saksomkostningene da han tapte 

en rettssak om beholde advokatbevillingen, 

som Tilsynsrådet for advokatvirksomhet 

tok fra ham i 2006. Borgarting 

lagmannsrett kom til at advokaten hadde 

plikt til å utlevere regnskap og arkiv, og at 

taushetsplikt ikke stod i veien for 

dette. Stridsklev sa til Dagens Næringsliv 

at han hadde destruert eget klientarkiv, 

mens bostyrer på sin side uttalte at ”taushetsplikten 

er til for å beskytte klientene, 

ikke for å beskytte advokaten”. Stridsklev 

anket avgjørelsen til Høyesterett - som 

opphevet lagmannsrettens kjennelse. 

”Min konklusjon blir etter dette at 

loven ikke pålegger en advokat som er 

under konkursbehandling, plikt til å gi 

regnskapsmateriale til bostyrer der dette 

inneholder taushetsbelagte opplysninger 

om klientforhold”, skriver høyesterettsdommer 

Tønder i dommen. 

Slutt på trykte 

forarbeider 

Justisdepartementet har besluttet å legge 

ned produksjonen av de samlede trykte 

lovforarbeidene, og 2011-utgaven blir den 

siste, melder SIMnews, nyhetsbrevet til 

advokatbyrået Simonsen. Heretter vil den 

årlige samlingen av proposisjoner og 

NOUer være tilgjengelig elektronisk gjennom 

lovdata. 

6 Juristkontakt 4 • 2012

Geir Haarde skyldig 

på ett punkt, slipper 

straff 

Islands eksstatsminister Geir Haarde brøt 

grunnloven i forbindelse med håndteringen 

av finanskrisen i 2008, men slipper 

likevel straff. Tiltalen var på fire punkter 

som gjaldt tjenesteforsømmelse og Haardes 

ansvar for det økonomiske uføret 

Island havnet i da landets banksystem kollapset 

høsten 2008. Haarde ble imidlertid 

kun funnet skyldig på ett punkt. Han brøt 

grunnlovens paragraf 17, fordi han ikke 

holdt regjeringsmøter om situasjonen da 

tilstanden i den islandske økonomien ble 

kritisk, melder NTB. – Det er tydelig at et 

flertall av dommerne har følt seg presset 

til å komme opp med en domfellelse på 

ett punkt, uansett hvor lite, for ikke å 

stille parlamentarikerne som satte dette i 

gang, i et dårlig lys, sa Haarde. Han risikerte 

opptil to års fengsel, men det ble 

klart at den tidligere statsministeren ikke 

får fengselsstraff. – Geir Haarde kommer 

ikke til å bli straffet, sa domstolens leder. 

Charles Taylor dømt 

Etter fem år med rettssak i en spesialdomstol 

i nærheten av Haag, er Liberias 

tidligere president dømt for medvirkning 

til krigsforbrytelser og ulovlig diamanthandel. 

Taylor er den første statsleder 

som er dømt i en internasjonal 

domstol siden andre verdenskrig. 

Taylor stod tiltalt for å hjelpe Sierra 

Leones Revolusjonære front RUF med å 

føre en terrorkampanje under borgerkrigen 

i nabolandet, da 120.000 mennesker 

mistet livet mellom 1991 og 

2001. Tiltalen bestod av 11 punkter 

med mer enn 500 underpunkter. 115 

vitner ble ført i saken. Taylor gikk av 

som landets leder etter å ha forhandlet 

fram en eksiltilværelse for seg selv i 

Nigeria, men han ble utlevert til den 

internasjonale domstolen i 2006. 

Bevisføringen og hovedforhandlingen 

ble avsluttet for et år siden. Soningen 

skal skje i Storbritannia. 

Ny direktør i JUS 

Juristenes Utdanningssenter (JUS) 

har fått ny direktør. Christine 

Holtan Bøgh kommer fra en stilling 

i PR-byrået Gambit Hill, og har 

tidligere vært kommunikasjonssjef i 

Ruter. Avtroppende JUS-direktør 

Kjell Øiestad fortsetter i en annen 

stilling i utdanningssenteret. 

Magnus Lagabøte funnet? 

Norges «lovfar» Magnus Lagabøtes sarkofag 

det til Landsloven, den første i Norden 

er muligens funnet i Bergen dom- 

og vedtatt på tingene 1274–76. Lagabøte 

kirke. Det melder NRK Hordaland. døde i 1280, men det er ikke kjent hvor 

Magnus Lagabøte ble konge i Norge i han er stedt til hvile. Kunnskap som gikk 

1261, og fikk tilnavnet for de store lovarbeidene 

tapt med svartedauen kan være en av 

som ble utført i hans regjerings- 

grunnene til at Lagabøtes grav har vært 

tid. 180x33 Landskapslovene annonse_Layout ble 1 sammenarbei- et mysterium i 700 år. 

05.01.11 09.55 Side 1 

Juristkontakt for bare 

noen tiår siden ... 

Juristkontakt for 40 år siden 

”Akademikerstreiken i staten omfattet nær 

400 stillinger og varte i halvannen uke. Streiken 

ble avblåst etter at Regjeringen besluttet å 

fremme forslag om avgjørelse av lønnstvisten ved 

tvungen lønnsnemnd.” 

(EL – Embetsmennenes Landsforbund – har 

aldri tidligere gjennomført en slik aksjon) 


”Mediareportasjen begynner nu ofte lenge før 

saken kommer opp for retten. En sensasjonell 

arrestasjon får store oppslag. Avisene spekulerer 

og kommenterer, og de saklige referater blir 

mangelvare.” 

(H.r. advokat Johan Hjort om medieutviklingen 

og advokaters forhold til media) 


”Det høres kanskje litt rart ut, men jeg har aldri 

vært i tvil om de fellende dommer jeg har avsagt. 

Derimot har jeg i noen tilfeller vært i tvil om 

frifinnende dom har vært korrekt (…) Jeg har 

behandlet flere begjæringer om gjenopptakelse, 

men aldri funnet at vilkårene for ny behandling 

har vært tilstede.” 

(Førstelagmann Karl Solberg) 


”At initiativet til å forandre på juryordningen 

kommer fra juristene selv, viser at det fortsatt 

er juristene selv som er den største faren for 

rettssikkerheten.” 

(Advokat Frode Sulland i jurydebatt) 

VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 

100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. 

VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. 

Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no 

Translations 

Juristkontakt 4 • 2012 7

Frustrasjon i Justisdepartementet etter 22. juli 

Snart ett år etter at Justisdepartementet 

ble rammet av 

bombeangrepet 22. juli er 

sykefraværet doblet. – Jeg 

har aldri opplevd lignende, 

sier hovedtillitsvalgt for 

Juristforbundet i departementet, 

Sylvia Peters. 

Sykefraværet i Justisdepartementet 

har doblet seg siden i fjor. I første 

kvartal var sykefraværet 7 prosent. 

Det er dobbelt så høyt som i samme 

periode i fjor. 

– Jeg har aldri opplevd lignende, 

sier hovedtillitsvalg for juristene, Sylvia 

Peters, til Aftenposten. Hun 

betegnet sykefraværet på syv prosent 

som "svært høyt." 

Peters mener de ansatte i departementet 

fortsatt i stor grad er preget av 

22. juli. 

– Vi har fortsatt ikke kommet på 

plass. Justisdepartementet var hardest 

rammet hva gjelder antall døde og 

skadede kolleger. I tillegg har det vært 

et høyt trykk etter 22. juli, særlig 

fordi vi har ansvaret for både politi og 

beredskap, sier hun; 

– Vi jobber fortsatt under provisoriske 

forhold. Vi har for eksempel 

fortsatt ikke alle dokumentene og 

sakene rundt oss. Det er økt pågang 

fra ulikt hold og mange oppgaver i kø. 

I tillegg er vi gjenstand for omorganisering, 

noe som i seg selv skaper uro. 

Ifølge Aftenposten skal minst ti 

ansatte ha sluttet i Justisdepartementet 

siden 22. juli, men departementet 

har ikke oppgitt offisielle tall. 

I april gikk departementsråd Morten 

Ruud på dagen etter å ha vært departementsråd 

siden 1997. Han fortsetter 

i departementet i en spesialrådgiverstilling 

i Lovavdelingen. 

– Jeg har levert en søknad om 

avskjed. Tidspunktet er tilfeldig og 

det ligger ingen dramatikk i min 

avgang. Jeg ser nå frem til å starte i 

jobben som spesialrådgiver i Lovavdelingen. 

Der skal jeg ha arbeidsoppgaver 

knyttet til menneskerettigheter 

og prosjektet Styrkebrønnen, og jeg 

gleder med til å jobbe med fag igjen. 

Utover det har jeg ingen ytterligere 

kommentarer, sier Ruud til Aftenposten. 

Inntil videre fungerer Tor Saglie i 

stillingen. Saglie var direktør for NAV 

fra 2006 til 2011 og har vært tilknyttet 

ulike prosjekter i Justisdepartementet. 

Samtidig med endringer i kjølevann 

av 22. juli, har justis-og beredskapsminister 

Grete Faremo varslet 

en omorganisering av Justisdepartementet. 

– Informasjonen til de ansatte er helt 

elendig. Helt siden Faremo kom, har 

vi ikke fått vite noe som helst. Det 

treffes såkalte politiske beslutninger, 

og hovedavtalens prinsipper om å 

involvere de ansatte, blir derved satt 

ut av kraft, sier Peters til Aftenposten. 

Høyres medlem av Stortingets justiskomité, 

Andre Oktay Dahl har bedt 

statsminister Jens Stoltenberg om å 

"engasjere seg mer aktivt" i forholdene 

i Justisdepartementet og påpeker 

at man ikke har "råd til et justisdepartement 

som går for halv maskin". 

Jurister vil slutte i Skatteetaten 

Fire av ti jurister i Skatteetaten 

vurdere å slutte 

i jobben. 

I en undersøkelse Skatteetatens 

juristforening har gjennomført om 

foreningmedlemmenes fremtidsplaner 

svarer 40% at planen er å slutte i 

jobben. Tre av ti tror ikke de jobber i 

etaten om ett år og bare 15% av skatteetatsjuristene 

tror de er i etaten om 

fem år. Lav lønn er oppgitt som den 

viktigste årsaken. 

– Utfordringene knyttet til rekrutteringen 

i Skatteetaten er alarmerende, 

både med hensyn til statens 

skatteinntekter og med hensyn til forsvarlig 

saksbehandling og rettssikkerhet, 

sier forhandlingsleder Rikke 

Ringsrød i Akademikerne Stat til 

Aftenposten. 

HR-direktør i etaten, Lise Sannerud, 

toner ned dramatikken i tallene 

og sier til Aftenposten at etaten konkurrerer 

på andre forhold enn lønn. 

– Vi har mange søkere til ledige 

stillinger. Mange jurister kommer tilbake 

til Skatteetaten etter å ha vært 

en stund i privat sektor, sier Sannerud 

og drar også frem pensjonsordninger, 

regulert arbeidstid, sommertid og 

arbeidsoppgavene som argumenter 

for hvorfor mange vil tilbake. 

Ifjor sluttet 86 jurister i Skatteetaten. 


Frikjent i retten. 

Men ikke på nettet... 

Din klient 

Vi hjelper klienten din å fjerne 

uønsket informasjon på internett. 

Vi lever i et samfunn der den digitale hverdagen blir 

stadig mer omfattende for oss alle, og tiden vi bruker 

på nettet og mengden av omtaler, spor og informasjon 

som berører oss bare øker. 

Ta kontroll over utdatert eller feilaktig informasjon. 

For å avdekke hva som kreves for å fjerne eller 

endre en klients digitale registreringer og omtaler 

på nettet, bør det utføres en kartlegging. 

EraseMe gjør gjerne dette for deg! Deretter bestemmer 

du, i samråd med klienten, omfanget av arbeidet 

som skal utføres. 

Hva med retten til å bli glemt? 

EraseMe tilbyr slettetjenester til både privatpersoner 

og bedrifter. Vi bistår kunder med å rydde opp i 

tilgjengelig – men uønsket – informasjon på nettet. 

Det som er publisert kan være i strid med gjeldende 

lover og forskrifter, og kan omfatte bl.a. spredning av 

personopplysninger og bilder, krenkelser eller 

injurier, samt identitetstyveri. 

En partneravtale som lønner seg. 

Vi setter gjerne opp en avtale som ivaretar dine 

klienters interesser. Ta kontakt – vi hjelper deg med 

å rydde opp på nettet. 

EraseMe International AS, Ryenstubben 6 A, 0679 OSLO | Telefon: 922 92 400 | post@eraseme.no 

www.eraseme.no

Wisconsin Innocence Project i USA 

Frikjent 

takket være 

Innocence 

Project 

Amerikanske Jarrett Adams ble feilaktig dømt og satt 

åtte år i fengsel. Takket være Innocence Project ved 

University of Wisconsin ble han til slutt frifunnet. 

Juristkontakt har besøkt studentene og lærekreftene 

som sporer opp feilaktige domfellelser som en del av 

jusstudiet - og feildømte som har fått hjelp. 

Av Henrik Pryser Libell og Ole-Martin Gangnes 

Foto: Thomas Haugersveen 



Wisconsin Innocence Project 

(Madison, Wisconsin) 

– Jeg søkte kun jusskoler som har clinical-programmer. 

Jeg har lært mer 

på disse ni månedene enn på mange 

år. Jeg har vært i retten, skrever 

begjæringer, intervjuet vitner og klienter 

og gjort mye annet. Jeg tilbringer 

nok mer tid her enn jeg burde, 

smiler jusstudent Kelsey Jarecki 

Morin. 

Hun er en av mange studenter 

som arbeider på Wisconsin Innocence 

Project ved University of Wisconsin. 

Programmet er svært populært blant 

studentene og entusiasmen stor. 

”Clinical Programs”, eller ”Law 

Clinics”, er noe som er vanlig ved 

amerikanske jusfakulteter. Det eksisterer 

slike programmer innen en 

rekke jusfelt. I Wisconsin er Innocence 

Project bare ett av flere programmer 

som er samlet i en felles del 

av Wisconsin Law School, kalt 

Remington Center. Studenter får her 

praktisk erfaring gjennom reelle 

arbeidsoppgaver, under overvåking av 

lærekreftene. 

Men Innocence Project er det programmet 

som får mest oppmerksomhet. 

Strafferettsystemet gjør feil og 

uskyldige har blitt dømt. Takket være 

arbeidet som legges ned her har 

mange uskyldig dømte blitt satt fri. 

Det var advokatene Barry Scheck 

og Peter Neufeld som startet det første 

Innocence Project i New York i 

1991. De jobbet da kun med saker 

der man kunne teste DNA spor. Etter 

hvert ble det startet opp liknende 

prosjekter også andre steder. Jusprofessorene 

Keith Findley og John Pray 

etablerte prosjektet ved University of 

Wisconsin i 1998, som det femte. Jusstudenter 

jobber med å etterforske og 

undersøke om straffedømte egentlig 

er uskyldige basert på nye bevis. Findley 

og Pray er blant lærekreftene som 

underviser og rettleder studentene 

som arbeider ved prosjektet. Studentene 

får både erfaring og studiepoeng 

underveis. 

– Clinical-programmer dreier seg 

om ”learning by doing” og ”law in 

action”. Tidligere var jusstudiet veldig 

akademisk lagt opp. Det er ikke slik i 

den virkelige verden. Kravene er 

annerledes der. I USA har vi jobbet på 

denne måten i 40 år. Det er en bevegelse 

der praksis er en viktig del av 

undervisningen. Dette er en veldig 

bevisst måte å undervise på. Studentene 

må reflektere over det som gjøres. 

Remington Center har arbeidet 

på denne måten siden 1970-tallet, så 

vi bygget videre på det da vi etablerte 

Innocence Project, sier professor 

Keith Findley, leder for Innocence 

Project ved universitetet. 

Men det kan være en dyr måte å 

undervise på. I Remington Center får 

man inn donasjoner fra flere kilder. 

Når det gjelder Wisconsin Innocence 

Project, betaler blant annet fengselsmyndighetene 

i Wisconsin noe, 

mens annet kommer fra offentlige kilder 

på nasjonalt nivå. 

Ulike modeller 

Det er i USA flere forskjellige Innocence 

Project – mange av dem tilknyttet amerikanske 

universiteter. Det er slike prosjekter 

i femti stater i USA, samt i 

Canada, Australia og Storbritannia. 

Alle de forskjellige prosjektene 

har ulike modeller. Det kan være 

samarbeid mellom private aktører og 

juridiske fakulteter der man arbeider 

på et eget senter eller opplegg utenfor 

fakulteter der advokater arbeider gratis. 

Noen prosjekter er offentlig 

drevne mens andre er helt selvstendige. 

Finansieringen skjer også på 

flere ulike måter – penger kommer 

fra universiteter, private donasjoner, 

fra staten, fra fengsler osv. 

Studentene fungerer som fullmektiger, 

arbeider med innhenting av 

bevis og skriver domstolbegjæringer. 

Når saker kommer inn, er det også et 

arbeid å velge hvilke man vil jobbe 

videre med. I Wisconsin opererer 

man med flere kriterier for hva som 

skal til for at de tar saken. 

– For det første må personen selv 

hevde sin uskyld. Deretter sjekker vi 

om personen har tilgang til annen 

Keith Findley er leder av 


juridisk bistand og hjelp. Noen av 

sakene sender vi videre til advokatkontorer. 

Deretter ser vi på mulighetene 

for å finne nye bevis og momenter 

i saken. Hvis vi finner at vi kan 

sette i gang, finner vi fram til alle 

dokumenter i saken, snakker med vitner 

og forsøker først å finne biologiske 

spor fra saken, sier Findley. 

– Sakene kommer inn fordi mange 

får kjennskap til oss gjennom snakk 

om oss i fengslene. Innsatte skriver 

inn til oss. Vi har også drevet oppsøkende. 

I fjor sendte vi ut seks tusen 


Vi har også drevet 

oppsøkende. I fjor sendte 

vi ut seks tusen brev 

til innsatte 

Lang tid 

Professor John Pray var med å etablere 

prosjektet sammen med Keith Findley 

og har vært med siden starten. 

– Noen av sakene tar lang tid – en 

sak går helt tilbake til 1998, forteller 

han. 

Prosjektet jobber ikke bare med 

DNA-saker. Man har hatt gjennombrev 

til innsatte med saker der DNAbevis 

finnes og 3500 svarte. 

Det er den faste staben og studentene 

selv som plukker ut saker. Når 

det gjelder DNA-saker har det vært 

14 frifinnelser de siste 12 årene. 

Det arbeider fem faste medarbeidere 

ved prosjektet, resten er studenter. 

Studentene setter seg inn i sakene, 

intervjuer klienten, leser politi- og 

laboratorierapporter. Studentene er 

med ett år. De får studiepoeng og noe 

penger, skjønt ikke mye. I begynnelsen 

er de med på full tid, mens de 

etter hvert trapper gradvis ned. I 

løpet av denne tiden er læringskurven 

bratt. De skriver begjæringer til retten 

og har rettigheter som en forsvarer. 

brudd i saker med andre beviser også. 

Lydbånd som har vist seg at var fikset 

eller fotoer som ikke stemte. Teknologiutviklingen, 

som studentene må 

holde seg orientert om, fører til at 

man kan finne nye resultater og 

påvise feil. 

– I en annen sak hevdet politiet at 

den dømte hadde kastet en pistol ut 

av en bil. De fant denne pistolen en 

time etter den aktuelle episoden. Vi 

gjorde egne undersøkelser og fant ut 

at det ikke var mulig å kaste en pistol 

så langt som funnstedet innebar. Vi 



John Pray har vært med helt siden starten. 

– Også når det gjelder bitemerker 

har vi funnet bruk av ”junk science”. 

Det samme i øyevitneobservasjoner. 

Vi finner også falske tilståelser. Poliklarte 

å dokumentere at pistolen ble 

funnet et annet sted en der politiet sa. 

Vi er stadig på utkikk etter nye vinkler, 

sier Pray. 

tiet i Wisconsin har endret holdning 

og praksis over årene Innocence Project 

har drevet, og vi liker å tro vi har 

en del av æren for det. 

– Ofte har det mye å si hvilke 

jurister som er involvert. Det er en 

menneskelig faktor her også. 

Han innser at arbeidsmengden og 

krav til resultater kan presse politi og 

påtalemyndighet. 

– Det kan være et dilemma at studentene 

lærer tidsbruk og grundighet 

i hver sak som kanskje ikke er praksis 

når de kommer i jobb. Men det handler 

om å lære dem å legge vekt på 

detaljene. Det er ikke alltid alle disse 

undersøkelsene tar lang tid, det handler 

bare om å stille retten de riktige 

og kritiske spørsmålene, sier John 

Pray. 

Universitetet i Oslo og Advokatfirmaet Haavind inviterer til 

Evalueringsseminar om tvisteloven 

Vi har gleden av å invitere til et evalueringseminar 

om tvisteloven tirsdag 22. mai. 

PROGRAM 

• Justisdepartementet om status i evalueringsarbeidet ved Bente Kraugerud. 

• Domstolsperspektivet med innlegg fra Steingrim Bull fra Borgarting lagmannsrett 

og Torkjel Nesheim fra Oslo tingrett. 

• Advokatperspektivet med innlegg fra Kine Steinsvik fra Regjeringsadvokaten og 

Rasmus Asbjørnsen fra Advokatfirmaet Haavind. 

• Universitetsperspektivet med innlegg fra professorene Anne Robberstad og 

Inge Lorange Backer. 

Dato og tidspunkt: 

Tirsdag 22. mai 2012 

Kl. 09.00 - 12.00 

Møtested: 

Advokatfirmaet Haavind AS 

Bygdøy Allé 2 (Hydrobygget) 

Påmelding på mail til: 

a.stango@haavind.no 

Påmelding frist: 15. mai 

Det vil bli servering av lunsj. 


Unik læring for studentene 

Studentene (f.v.) Melissa Mroczkowski, 

Andy Price og Eli Wykell er fulle av 

lovord om det de lærer på prosjektet. 

– Hadde noen fortalt meg 

for fem år siden om disse 

sakene med feildømte, hadde 

jeg ikke trodd dem, sier 

student Andy Price. 

Jeg har nok 

endret synet på det 

juridiske systemet 

Jusstudent Andy Price opplevde å bli 

kastet ut på dypt vann da han 

begynte ved Innocence Project. 

– Det er komplekse saker med 

mye materiale. Det praktiske arbeidet 

er utrolig lærerikt. 

Han har også jobbet med utvelgelse 

av saker. 

– Fengselet jobber bra sammen 

med oss. Det første intervjuet jeg 

gjorde dreide seg om en sak med 

voldtekt og drap fra 1980-tallet, der 

det eksisterer DNA spor. Jeg tilbringer 

mye tid her. Vi blir en tett sammenknyttet 

gjeng som arbeider her. 

Folk holder kontakt i årevis etterpå. 

Gjennom arbeidet har han fått 

mange nye erfaringer. 

– Jeg har sett steder i Milwaukee, 

den største byen i Wisconsin, jeg kanskje 

aldri hadde sett ellers. Jeg kommer 

fra en liten småby og kontrasten 

til deler av Milwaukee er enorm. 

Nabolag du blir sett rart på når du er 

hvit, og der det er farlig å vise seg i en 

dress. En verden hvor folk ikke stoler 

på politiet og ikke er fortrolig med 

advokater. I deler av Milwaukee er 

det vanlig å ha et rulleblad. Der jeg 

vokste opp var det en stor sak bare å 

få en bot. 

– Jeg har nok endret synet på det 

juridiske systemet. Jeg ser at penger 

teller. De som ikke har råd til god 

juridisk bistand kommer dårligere ut. 

Hadde noen fortalt meg for fem år 

siden om disse sakene med feildømte, 

hadde jeg ikke trodd dem. Nå har jeg 

et annet syn. Tidligere satte jeg advokater 

og det juridiske systemet litt på 

en pidestall, men det gjør jeg ikke 

lenger. Mange tror vi kun ønsker å få 

drapsmenn ut av fengsel på grunn av 

”tekniske feil”. Men når vi forklarer 

dem fakta i sakene får de et annet syn. 

Intervjuer 

Intervjuer av klienter og vitner er en 

viktig del av jobben. 



– Når vi intervjuer må vi stille 

åpne spørsmål. Etter hvert kommer vi 

inn på mer spesifikke detaljer. Ved 

vitneintervjuer vet man aldri hvordan 

de vil reagere. De vil gjerne komme 

videre i livet og legge saken bak seg. 

Dessuten kan det være utfordrende å 

spore opp folk. 

– Samarbeid med påtalemyndigheten 

er vekslende; noen ganger er 

det bra, andre ganger ikke. 

Klientene må fortelle historien sin 

om igjen når det er utskifting av 

studenter. 

– Det vi først og fremst ber dem 

forklare er hvilke bevis påtalemyndighetene 

førte, og hva vitnene så. Vi 

studenter lager et ”transfer memo” til 

de nye studentene, mens advokatene 

som er lærere fortsetter å følge saken 

fra år til år. Vi jobber med anerkjente 

og gode advokater, og vi jobber hardt. 

Vi legger ned et stort antall timer i 

intervjuer, forberedelser til intervjuer, 

med å skrive brev og begjæringer på 

vegne av klientene. 

Noe av det som var uventet tøft 

og vanskelig i programmet var faktisk 

de å se gjennom en del åstedsbilder. 

– Jeg husker en tidlig morgen, jeg 

satt og drakk kaffe og dro frem en 

dokumentmappe i en sak, men visste 

ikke at det var åstedsmappen. Jeg 

holdt på sette kaffen i vrangstrupen. 

Andy Price sier de ofte ser resultatet 

av dårlig advokatarbeid. 

– Vi har sett advokater som bare 

gjør fem minutters intervjuer. 

Han vedgår at Innocence Project 

har mer tid i forhold til et presset 

Public Defender Office. 

– Vi har kanskje fem folk på en sak 

og 10-12 saker per student. De har 

sikker minst fem ganger flere saker på 

én person alene og bare én etterforsker. 

Ikke overrasket 

Studentene har forskjellig bakgrunn. 

Dominique McQueen er ikke overrasket 

over at uskyldige dømmes. 

– At det forekommer dommer 

mot uskyldige har jeg alltid visst, og 

Dominique McQueen er ikke overrasket over sakene med feildømte. 

Vi ser ulike 

måter å skrive på, 

ulike måter å tenke på 

og jobbe på 

nesten tatt som en selvfølge. 

Der hun kommer fra i Milwaukee 

er det ikke uvanlig å høre om 

slikt, sier hun. 

Jusstudent Kelsey Jarecki Morin 

har vært tilknyttet prosjektet i ni 

måneder. Hun arbeider i ulike team 

sammen med medstudenter og 

lærere. 

– For tiden arbeider jeg med tjue 

ulike saker, sier hun. 

Når studentene møter en ny klient 

må de forberede seg på alle mulige 

måter. Derfor trener studentene seg 

på å intervjue hverandre. Likevel kan 

det være tøft å bli kastet ut i det. 

– Det første intervjuet jeg gjorde 

husker jeg godt. Det var litt skremmende. 

Hun har valgt prosjektet fordi hun 

ønsker å arbeide med strafferett og 

søkte kun jusskoler som har clinicalprogrammer. 

– Samarbeidet med de andre studentene, 

også på tvers av de ulike 

teamene, er en viktig del. Vi lærer av 

hverandre, ser ulike måter å skrive på, 

ulike måter å tenke på og jobbe på. 

Student Melissa Mroczkowski 

synes det er utrolig nyttig å arbeide 

praktisk. 

– Jeg valgte Madison på grunn av 

Innocence Project-programmet her. 

Jeg følger aktorstudieretningen, og ser 

for meg å jobbe i påtalemyndighetene 

når jeg er ferdig, selv om forsvarsadvokat 

også virker forlokkende. 

Hun sier det er mye feltarbeid, og 

det går mye tid til research og etterforskning, 

ikke minst for å etterprøve 

bevisføringen som har vært ført i 

saken, eller for å finne nye typer 

bevis. 

Hun forteller om en klient som ble 

frikjent etter at de beviste at fotavtrykkene 

som opprinnelig felte ham likevel 

ikke var hans. Gjennom å lese vitenskapelige 

tidsskrifter og finne frem til 

nye metoder for fotavtrykkbestemmelse 

klarte prosjektet å bevise at klienten 

var blitt dømt på grunnlag av 

vitenskap som ikke holdt mål. 

– Det viste seg bare å være 

såkalt ”junk science”, forklarer 

Mroczkowski. 


Kelsey Jarecki Morin valgte universitetet i Madison nettopp på grunn 

av prosjektet. 

Stille spørsmål 

Student Eli Wykell legger vekt på at 

prosjektet lærer en å tenke annerledes 

og stille å spørsmål. 

– Man skriver faktiske begjæringer, 

kommuniserer med faktisk påtalemyndighet 

og går i faktiske intervjuer 

med folk i fengsel. Man lærer på den 

måten hvilke spørsmål man som 

advokat skal stille. 

– Findley er et forbilde på å hente 

inn nye metoder og kunnskap om 

bevisføring. Ikke minst er han en pioner 

på å hente tester for bevisføring 

fra vitenskaper som psykologi og ta 

det inn i jussen. Det gjelder for 

eksempel forskning på hvordan folk 

kjenner igjen og identifiserer gjerningsmenn, 

og om hvordan hukommelsen 

virker i praksis. 

Dette står i kontrast til ”hard 

science” som fingeravtrykk, DNA, 

hårprøver og lignende, som retten tradisjonelt 

har stolt mer på. 

I likhet med flere andre prosjekter 

begrenser de seg ikke til kun saker der 

det foreligger DNA-bevis. 

– Vi finner en rekke feil i disse 

sakene også, sier sier jusprofessor 

Keith Findley. 

Men i mange av sakene har frifinnelser 

kommet som et resultat av 

DNA teknologien. Det har vært 261 

frifinnelser i USA ved DNA-tester i 

ettertid. Til sammen har det blitt 

sonet 3000 feildømte år i fengselet. 

18 av de frikjente var dødsdømt. Rett 

person bak ugjerningene ble funnet i 

107 saker. Dette dreier seg om svært 

alvorlige saker, som drap og voldtekt. 

Gjennom årene har de ulike prosjektene 

i USA lært mye om hvilke feil 

som gjøres i strafferettssystemet. 

Det var feil øyenvitneobservasjoner 

i 79 prosent av sakene som er 

endt med frikjennelse. Falske tilståelser 

i 15 til 24 prosent av sakene. Feil 

ved kriminalteknikken bidrar i 60 

prosent av sakene. I 18 prosent av 

sakene var dommen basert på falske 

forklaringer fra en medinnsatt. 

Skepsis 

– Lærdommen er at vi må være skeptiske 

til bevis. I alle sakene har man 

opprinnelig ment at bevisene for 

skyld var sterke. Vi ser at det har blitt 

gjort feil hos politiet, påtalemyndigheten 

og dårlig arbeid fra forsvarere, 

sier Findley. 

Han mener det trengs mer kunnskap 

om både falske tilståelser og feil 

øyenvitneforklaringer. 

– Våre egne personlige oppfatninger 

om skyld kan være problematiske. 

Vi kan ta feil både en ene og den 

andre veien. Derfor må vi se på fakta. 

Når vi snakker om skyld og uskyld og 

hva som er sannheten i saken, så 

dreier det seg jo om bevisene holder. 

Hvor skal grensen gå? Og hva sier 

jussen om det? 

Advisor Communisafe 

er en enkel og trygg måte å kommunisere 

sikkert med dine klienter og andre 

aktører på nettet. 

Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal 

med samme sikkerhetsnivå som nettbanken. 

Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert 

med Advisor for enkel saksbehandling. 

Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt. 

Scann QR koden eller gå inn på www.advisor.no 

for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe. 

telefon: 33 48 43 00 • advisor@advisor.no • www.advisor.no 



Et nytt liv i 

Brian Avery sonet over tolv 

år i fengsel for væpnede ran. 

Så kom han i kontakt med 

Wisconsin Innocence Project. 

Ny vurdering av bevisene ble 

et gjennombrudd. 

(Milwaukee, Wisconsin) 

Vi treffer Brian Avery hjemme i Milwaukee. 

Han bor fortsatt i nabolaget 

han bodde i da han ble dømt for to 

væpnede ran, der en person ble skutt 

og skadet, som skjedde sommeren 

1994. Brian Avery var den gang en 

lovende basketspiller med stipend til å 

begynne på et college. I dag spiller han 

ikke noe særlig mer, knærne ble skadet 

i fengselet, og han føler at de beste 

årene er tatt fra ham. Han jobber som 

bygningsarbeider gjennom et Community 

Center, har fått en sønn og er i 

gang med livet utenfor murene. 

Etter å ha sonet i tolv og et halvt 

år, viste det seg at overvåkningsfilmen 

fra ransstedet ikke viste Avery. Høyden 

på personen stemte ikke. Han er 

takknemlig for den jobben Innocence 

Project gjorde. 

– Rettssaken den gang jeg ble 

dømt var kaotisk og det var store 

problemer med vitnene. Jeg ble 

dømt, men jeg visste at dette måtte 

bli rettet opp på et tidspunkt. Jeg 

hadde en rekke ankesaker og mange 

tilbakeslag. I fengselet kom jeg til 

slutt i kontakt med Innocence Project 

ved universitetet i Madison. Jeg 

møtte Keith Findley sammen med 

tre jusstudenter. Jeg tok imot Findley 

og studentene med åpne armer og 

følte jeg kunne stole på dem. Gjennombruddet 

kom da analyser av 

overvåkingsvideoen viste at det ikke 

kunne være jeg som var på filmen. 

Ny teknologi gjorde det mulig, forteller 

han. 

I dag har Brian Avery en sønn og er i gang med et liv utenfor murene. 

Tilståelse 

Årene i fengsel var tøffe. Han har 

vært ute i fem år nå. 

– Til og med medfanger reagerte 

på at jeg satt der. Jeg satt i seks forskjellige 

fengsler, også i fengsel så 

langt unna som Oklahoma. Jeg opplevde 

gjenger, knivstikkinger osv. der 

inne. Vi satt to stykker på hver celle. 

Det er et eget liv bak murene, et eget 

samfunn der man må kjenne reglene. 

Under avhørene i etterforskningen 

skrev han under på en tilståelse. 

– Politiet fikk det til å høres ut som 

det ikke var noen big deal, at det var 

det som skulle til for at jeg skulle få 

dra hjem. Ett år senere kom rettssaken. 

Advokaten min gjorde så mye som 

han overhodet kunne, men jeg ble jeg 

dømt. Jeg var knust. Under rettssaken 

var jeg sikker på at jeg ville frikjent. 

Han hørte om Innocence Project 

fra noen andre innsatte. 

– Jeg har vel vært gjennom fem 

eller seks studentkull. Så kom vi over 

denne videoeksperten. Det ble gjennombruddet. 

Han har ikke særlig tiltro til rettssystemet 

lenger. 

– Står du tiltalt, ja så er du skyldig. 

Sånn føler jeg at rettssystemet fungerer 

her. 

Da vi blir med ham en tur ut på 

basketbanen snakker han om at han 

forstår at folk flest ikke legger vekt på 

slike tilfeller som hans. 

– Systemet må dømme folk for å 

få bukt med kriminaliteten. Noen blir 

dømt uskyldig, men du velger å tro at 

det gjelder «folk langt fra deg, og folk 

som ikke er som deg». Inntil det skjer 

deg selv eller noen nær deg. 


frihet 

Du velger å tro 

at det gjelder folk langt 

fra deg eller folk som 

ikke er som deg


Skal selv studere jus 

Etter at Jarrett Adams ble 

frifunnet arbeider han i dag 

ved det offentlige forsvarerkontoret 

i Chicago. Han 

planlegger jusstudier fra 

høsten av. 

(Chicago, Illinois) 

Jarrett Adams husker godt første gang 

han traff studentene tilknyttet Wisconsin 

Innocence Project. 

– Intervjuet med dem var utrolig 

viktig. De klarte å etablere en tidslinje 

og fikk tak i vitner som snudde hele 

saken. Bevisene i saken var svært 

tynne og svake og alle anklager ble til 

slutt frafalt. Slike feildommer skjer 

der fattigdom råder. Reaksjonene 

blant folk er sterke når en som antakelig 

er skyldig går fri. Men hvor 

reaksjonene når det viser seg at skyldige 

har blitt satt i fengsel?, spør han. 

Vi møter ham midt i Chicago sentrum, 

der han har jobb i Public 

Defenders Office. Han jobber der 

med saker som etterforsker og intervjuer. 

Han planlegger å studere jus og 

ønsker å spesialisere seg på strafferett. 

– Jeg tror mitt kall i livet er å 

hjelpe andre. Mange arbeider med 

justismordsaker, men ikke alle er der 

når kameraene er slått av. Jeg vil være 

en modell for andre. Jeg vil også 

kunne relatere til klienter på en helt 

annen måte. Jeg begynte å lese jus 

allerede i fengselet. Jeg hjalp også 

andre fanger. De kalte meg for ”Little 

Johnny Cochran” (kjent amerikansk 

advokat, fra blant annet OJ Simpsonsaken) 

Desperat 

– Jeg prøvde desperat å få hjelp og 

skrev til alle mulige om saken min i 

fengselet. En uke før min siste ankemulighet 

fikk jeg saken opp igjen. 

– Mange er partiske og vurderer ikke bevisene. Derfor er Innocence Project 

viktig for å bidra til å rette opp feil, sier Jarrett Adams. 

Det er nesten alltid noen som arbeider ved pultene i Innocence Project. 

Mange studenter legger ned svært mye tid her. 

Han mener mange etterforskere 

utvikler tunellsyn. 

– Mange er partiske og vurderer 

ikke bevisene. Derfor er Innocence 

Project viktig for å bidra til å rette 

opp feil. Som tiltalt trenger du i det 

De klarte 

å etablere en tidslinje 

og fikk tak i vitner 

som snudde hele saken 


minste en adekvat advokat. Min var 

ikke engang det. 

Mange får store problemer når de 

kommer ut etter soning. 

– Mitt drømmeprosjekt ville være 

”livet etter fengsel”. Du kan ikke tro 

hvor tøft det er å komme ut. Det er 

som å komme ut i en jungel. Man har 

store muligheter til å lære mye galt i 

et fengsel. Selv foretrakk jeg å bruke 

tid på andre ting 

Han ble dømt for voldtekt da han 

var 17 år. Men selv sier han at det var 

frivillig sex som foregikk på rommet 

til college-jenta som anmeldte ham 

for voldtekt tre uker senere. Han 

mener det faktum at hun var hvit og 

han er svart spilte inn. Bevisene var 

imidlertid så tynne at forsvareren 

hans bestemte seg for ikke å kalle inn 

vitner. Inkludert et vitne som ville 

snudd hele saken. Det var en feil som 

koster Adams dyrt. 

– Advokaten min var lat. Jeg var 

17 år og hadde ingen erfaring med jus 

eller rettssaker. 

På studietur fra Norge 

Professor Ståle Eskeland ved 

Universitetet i Oslo har 

besøkt Innocence Project ved 

University of Wisconsin for å 

studere hvordan de arbeider. 

Han har tatt initiativ til et tilsvarende 

prosjekt i Norge. 

Men Forskningsrådet har 

avslått midler og Justisdepartementet 

er 

av ventende. 

– Vi har søkt om penger fra Justisdepartementet 

for å utrede rammene for 

et norsk Innocence Project, og også 

vært i møte på statssekretærnivå, forteller 

jusprofessor Ståle Eskeland ved Universitetet 

i Oslo til Juristkontakt. 

– Interessen var positivt avventende, 

sier han, men det er tre måneder siden 

departementet har latt høre av seg sist. 

– Vi har også søkt frie forskningsmidler 

fra Norges Forskningsråd, men 

fikk avslag, fordi prosjektet ikke ble 

ansett som forskning. Det beror på 

en stor misforståelse, som jeg regner 

ikke blir gjentatt når vi nå søker på 

nytt. Får vi midler, kan prosjektet i 

beste fall komme i gang i løpet av 

våren 2013, sier Eskeland. 

Valgfag for studenter 

Professoren, som i mange år har engasjert 

seg Torgersen-saken, mener et 

– Vi arbeider nå med et forslag til et valgfag, sier professor Ståle Eskeland (t.v.). 

Her sammen med Keith Findley. 

Interessen var 

positivt avventende 

norsk Innocence Project vil gi 

læringsmuligheter om praktisk og 

teoretisk arbeid med bevis som knapt 

noe annet fag. 

– Vi arbeider nå med et forslag til 

et valgfag. Det vil i så fall bli et tillegg 

til faget bevislære, som nå er vedtatt 

opprettet som en del av det juridiske 

studiet. Opplegget vil antakelig bli, 

som i USA, at studenter, under tett 

oppfølgning fra ansvarlige lærere, vil 

få ansvar for å utrede og innhente alle 

tenkelige bevis som kan kaste lys over 

skyldspørsmålet i saker hvor en domfelt 

hevder at han er uskyldig dømt. 

Hvis det er grunnlag for det, vil prosjektet 

så fremme begjæring om gjenåpning 

for Gjenopptakelseskommisjonen, 

sier han. 

– Det vil selvsagt ikke være tilstrekkelig 

at en domfelt hevder han 

er uskyldig dømt. Projektledelsen vil 

måtte foreta en foreløpig vurdering 

og på det grunnlaget imøtekomme 

eller avslå anmodning i saker som 

kommer inn, ser Eskeland for seg. 


Nord-Østerdal tingrett 

består på Tynset 

I vinter mottok konstituert 

sorenskriver Tom L. Urdahl 

og fire ansatte på sorenskriverkontoret 

gledesbudskapet 

om at Nord-Østerdal tingrett 

unngår sammenslåing og 

består på Tynset. Nå setter 

de lit til prosessen som skal 

lede til samlokalisering med 

Nord-Østerdal jordskifterett. 

Av Jon Iver Grue 

Konstituert sorenskriver Tom L. Urdahl (fra venstre), førstekonsulent Randi 

Gjelten, førstekonsulent Inger Karin Kvisten, dommerfullmektig Silje Mebust 

og konsulent Aud Høistad ved Nord-Østerdal tingrett er glade for at domstolen 

på Tynset ikke blir nedlagt. 

Etter vedtak i innstillingsrådet, ble 

det besluttet å utlyse sorenskriverembetet 

fast. 

– Det har vært en prosess der vi så 

at det ville gå i denne retningen. Folk 

har jobbet her i mange år, og det var 

veldig godt å få beskjed om at sammenslåingstanken 

er lagt død og at 

arbeidsplassene ikke skal røres. Vi har 

kake hver fredag, og denne fredagen 

ble «fredningen» feiret med ekstra 

stor Napoleonskake, smiler Urdahl. 

Han har permisjon fra stillingen som 

tingrettsdommer i Sør-Trøndelag 

tingrett, hvor han virket fra 2003, 

fram til han tiltrådte som konstituert 

sorenskriver på Tynset i 2010. Innstillingsrådet 

omgjorde den faste stillingsinstruksen 

etter søknadsfristens 

utløp, og dermed ble det en ny søknadsrunde. 

Drammenseren synes 

saksporteføljen er veldig spennende 

og trives så godt i Nord-Østerdal, at 

han er søker til den faste stillingen. 

Sorenskriveren blir trolig utnevnt 

rundt sankthans. 

– Helt fra dag èn har det vært høy 

aktivitet fra kommunen, både administrativt 

og politisk for å beholde 

domstolen på Tynset. Det har betydd 

mye, sier Urdahl. 

Avdelingsdirektør Jann Ola Berget 

i Domstoladministrasjonen (DA), 

opplyser at en mulig sammenslåing av 

Nord-Østerdal tingrett ble diskutert i 

forbindelse med strukturelle endringer 

i domstolene for to-tre år siden. 

– Da kunne de eventuelt bli berørt, 

men det ble aldri tatt noen konkret 

beslutning i så måte. Det er Stortinget 

som bestemmer antall domstoler, og 

DA forholder seg til den domstolstrukturen 

som til en hver tid foreligger. 

Det betyr at det ikke er noen 

umiddelbar fare for nedleggelse av 

Nord-Østerdal tingrett, fastslår han. 

Svært dårlige lokaler 

Domstolen har leiekontrakt i sorenskrivergården 

på Tynset fram til årsskiftet 

2013/2014. Jordskifteretten 

må ut av de nåværende kontorlokalene 

når leiekontrakten går ut sommeren 

2013. Arbeidet med å se på 

mulighetene for samlokalisering startet 

for et år siden. Det mest aktuelle 

alternativet er Nord-Østerdal videregående 

skole, som flytter inn i et helt 

nytt skolebygg høsten 2013. 

– Lokalene til Nord-Østerdal tingrett 

i dag er i dårlig forfatning. Dette 

ønsker vi å gjøre noe med, fortsetter 

Berget. 

Èn ting er mangelen på møterom 

og kontorplasser. Enda verre er det at 

den eneste rettssalen ligger i loftsetasjen 

og er utilgjengelig for funksjonshemmede. 

Dette ble pinlig demonstrert 

i vinter, da et vitne i rullestol 

ikke kom seg til rettssalen på egen 

hånd og nektet å bli båret opp. Situasjonen 

ble løst med at vitnet forklarte 


Den eneste rettssalen 

ligger i loftsetasjen og 

er utilgjengelig for 

funksjonshemmede 

seg i ekspedisjonen, etter at sorenskriverkontoret 

hadde stengt for dagen. 

– Det var uverdig og alt for dårlig. 

Nå er vi i dialog med Hedmark fylkeskommune 

som huseier av skolebygget. 

Hvis vi kommer til enighet 

bør det være gode muligheter for at 

de to domstolene flytter inn nye lokaler 

høsten 2013. Et brukerutvalg med 

medlemmer som er ansatte i tingretten 

og jordskifteretten, hadde sitt første 

planleggingsmøte i april for å konkretisere 

behovene, opplyser Berget. 

Givende samarbeid 

Fram til nå er det bare Kviteseid i 

Vest-Telemark og Steinkjer i Nord- 

Trøndelag som har samlet arbeidsoppgavene 

til tingretten og jordskifteretten 

under samme tak. Urdahl opplever 

samarbeidet med Nord-Østerdal jordskifterett 

som veldig givende, og synes 

det er en nedtur hvis det ikke blir 

noen samlokalisering. 

Selv fikk han den såkalte «Alvdalsaken» 

i fanget kort tid etter at han 

begynte i embetet. Med bistand fra 

sorenskriver Morten Gunnes i Sør- 

Trøndelag administrerte han den fire 

uker lange hovedforhandlingen i en 

forsterket rett med tre meddommere. 

Det var utvilsomt den mest utfordrende 

rettssaken han har ledet, og 

han er godt fornøyd med måten den 

ble gjennomført på. 

– Hvis en ikke blir berørt av at små 

barn er blitt utsatt for overgrep fra 

voksne har en problem med å fungere 

som dommer generelt sett. Ellers var 

det spesielt at hovedforhandlingen 

måtte holdes på Elverum 20 mil unna, 

ettersom to av de tiltalte satt i varetekt 

og Tynset ikke har arrestforvaring. 

Samtidig fikk han sett hvordan det 

kollegiale samarbeidet fungerer i 

Hedmark. Nord-Østerdal tingrett 

fikk låne, og la beslag på den største 

rettssalen i Elverum tinghus under 

hele rettssaken. Det bød ikke på problemer 

i det hele tatt, sier Urdahl. 

TLF 

Gammelt sorenskriverdistrikt 

Nordre Østerdalen ble etablert som 

eget sorenskriverdistrikt i 1837, da 

det ble delt fra Søndre Østerdalen. 

Sorenskriverkontoret har gjennom 

alle disse 175 årene vært på Tynset. 

Foruten sorenskriver Urdahl i en 

dommer og lederfunksjon, består 

kontoret av tre saksbehandlere og en 

dommerfullmektig. 

I alt betjener de et befolkningsgrunnlag 

på cirka 20.000 innbyggere, 

fordelt på de åtte kommunene Folldal, 

Alvdal, Tynset, Tolga, Os, Engerdal, 

Rendalen og Stor-Elvdal. 

– Jeg synes vi har en veldig spredt 

saksportefølje med mange spennende 

saker, sier Urdahl. Om han sitter langt 

fra et større juridisk fagmiljø, oppleves 

ikke det som et stort savn i hverdagen. 

Han jobbet alene da han var 

advokat, samarbeider tett med dommerfullmektigen 

og er glad i å ringe 

kolleger for å rådføre seg med dem. 

Det blir hevdet at fagdommere 

noen ganger overkjører meddommerne 

i straffesaker, men han kjenner 

seg ikke helt igjen i det, sier han. Tvert 

i mot synes han at han har et utrolig 

fint samspill med meddommerne. 

– Vi lærer av hverandre og kommer 

hverandre nærmere. Alle meddommere 

i den tiden jeg har vært her 

har vært en berikelse, er Urdahls uforbeholdne 

påstand. 

Hvis han i kraft av sin profesjon 

skulle ønske at noe var bedre, må det 

bli at stedet hadde flere advokater. 

– Den faste forsvareren støtter 

meg i dette, og jeg prøver å oppfordre 

advokater til å opprette kontorer/filialer 

her, sier Tom L. Urdahl. 


Jus kan være risikoyrke 

for rusproblemer 

bruke smertestillende tabletter til å 

bli avhengige av dem og veien inn i 

misbruk. 

– Er du først blitt hekta, vil kroppen 

forlange å få tilgang til rus, uansett 

hvilket stoff det er, sa Roshauw i 

et intervju med Aftenposten. 

Hun var 55 år da forbruket av 

medisiner startet etter to mislykkede 

ryggoperasjoner. Da hadde hun en 

lang juristkarriere bak seg, blant annet 

i Justisdepartementet, Riksadvokaten, 

Borgarting lagmannsrett og Oslo 

statsadvokatembete. Overgangen fra 

behandling til avhengighet kaller hun 

glidende. På det meste spiste hun 100 

Ketorax (morfinlignende stoff) om 

dagen. Da det toppet seg foretok hun 

en ”delvis avrusning” på egenhånd. 

Men det lyktes ikke, og mangelen på 

piller fylte hun med alkohol. I dag er 

hun under en pågående avvenning. 

Roshauw fikk problemer med rus 

på grunn forhold utenfor jobben, 

men mange jurister utvikler rusproblemet 

nettopp på grunn av jobben. 

Det forteller forsker Kjetil Frøyland 

ved Arbeidslivsforskningsinstituttet. 

Han er tidligere direktør for AKAN 

og har drevet feltarbeid blant annet 

ved advokatfirmaer i Oslo. 

Alkoholisme og narkotikamisbruk 

er et tabuemne 

blant ”høyutdannede og 

vellykkede”, men forskning 

viser at også jurister og 

advokater sliter med 

problemer. 

Av Henrik Pryser Libell 

Det skjer i de ”beste hjem” og på ”de 

beste arbeidsplasser”. Narkotikaavhengighet 

og alkoholmisbruk er et 

problem i norsk arbeidsliv, juristene 

intet unntak, selv om det sjelden 

snakkes høyt om. Avsløringer av narkotikabruk 

hos en stortingsrepresentant 

tidligere i år var en påminnelse. 

Og nylig fortalte tidligere statsadvokat 

og lagdommer Bente Roshauw sin 

historie, om hvordan hun gikk fra å 

Utsatt bransje 

– Det er ingen tvil om at jurister er en 

utsatt gruppe, og spesielt advokater en 

utsatt bransje, når det gjelder 

alkoholmisbruk og annen rusmisbruk. 

Advokatyrket er en type jobb som på 

mange måter legger opp til 

tilgjengelighet til alkohol gjennom 

jobb: Arbeidssituasjonen, sene kvelder, 

hard og intens jobbing, mye ansvar, 

samt at det byr seg mange anledninger 

der representasjon inngår i jobben, sier 

Frøyland til Juristkontakt. 


– Advokater jobber hardt – og 

trenger å slappe av hardt, sier han. 

I tillegg kommer forretningsmiddager 

og festing knyttet til jobb, spesielt 

på oppdrag og seminarer utenlands. 

– Tilgjengelighet til alkohol er lik 

høyt forbruk og flere alkoholproblemer. 

Avgjørende for hvilke bransjer 

som strir med rusproblemer er ofte 

derfor kulturen i den enkelte bedrift, 

sier forskeren. 

I hans egen feltundersøkelse av rus i 

arbeidslivet fra 2005, sa en mellomleder 

i et advokatfirma: «Alkohol er absolutt 

en del av det sosiale livet i bransjen 

og i firmaet. Jeg kan ikke se for meg en 

firmamiddag uten alkoholservering. 

Samhandling med klientene medfører 

gjerne lunsjer og middager der alkohol 

ofte er med. Vi har også sett konsekvensene 

av det blant våre ansatte.» 

En annen mellomleder sier om 

fredagspilsen at da «kjøper vi inn øl, 

vin og snacks. Jeg har inntrykk av at 

om jeg hadde kjøpt inn det tredobbelte, 

så hadde det også gått med.» 

Advokatyrket er en 

type jobb som på mange 

måter legger opp til til 

gjengelighet til alkohol 

”gjennom jobb 

Tall fra USA og Storbritannia 

tyder på at problemet kan være 

omfattende. Tall fra den britiske 

advokatstøtteforeningen LawCare 

antyder at hele 30 prosent av de 

mannlige, og 20 prosent av de kvinnelige 

advokatene, har et overdrevent 

alkoholforbruk og at problemet er 

størst i gruppen over 40 år. Law Care 

ble etablert av advokatforeningene i 

Wales, England og Skottland for å 

hjelpe advokater med rusproblemer. 

Ulovlige rusmidler 

Tall fra American Bar Association har 

samme tendens. De viser at alkoholmisbruk 

er et problem for mellom 15 og 

18 prosent av amerikanske advokater. 

Problemet er ikke nødvendigvis 

mye mindre for jurister i offentlig 

sektor. 

– Offentlige arbeidsgivere er nok 

mer forsiktige med å legge til rette for 

at arbeidstakere drikker, men det 

betyr ikke at det ikke er kultur for 

drikking på offentlige arbeidsplasser, 

sier Frøyland. Han har også gjort feltstudier 

i offentlige direktorater. 

– Der det var mange unge jurister, 

var det kultur for at kolleger festet en 

del, sier han. 

– Hva med bruk av narkotika? 

– Det er grunn til å anta at ulovlige 

rusmidler eksisterer også i 

arbeidslivet og også blant jurister. 

Bruk av både kokain og cannabis har 

økt generelt i befolkningen. Kokain 

har jo rykte som litt mer ”hvitsnipp” 

enn cannabis, og brukes også av 

«menn i dress». 

– Det er all grunn til å anta at det 

blant jurister finnes problemer med 

narkotika, men det er enda mer tabu 

enn alkohol. I tillegg til mer stigma er 

det jo dessuten ulovlig, sier Frøyland. 

Slik ser du faresignalene 

– Det første tegnet på mulige 

alkohol- og eller narkotikaproblemer 

er at en ansatt 

oppfører seg annerledes enn 

før, får høyere fravær, oftere 

er ukonsentrert, oftere bryter 

avtaler og oftere enn før 

faller etter på oppgavefrister. 

Det forteller Anette Paul, seniorrådgiver 

i AKAN, et statlig kompetansesenter 

som jobber med rusproblemer i 

arbeidslivet. AKAN ble startet i 1963 

som et samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjonene, 

NHO og staten, og 

gir i dag veiledning til større bedrifter 

Spesialrådgiver i AKAN, Anette Paul sier 

økt fravær, spesielt etter helg, er et 

klassisk kjennetegn på rusproblemer. 

om hvordan de kan forebygge og 

behandle rusproblemer blant ansatte. 

Paul snakker om faretegnene man 

kan se etter. 

– Folk med rusproblemer har ofte 

et fast mønster i fraværet. De er for 

eksempel ofte borte i etterkant av en 

langhelg, kommer fast for sent på 

jobb og har fast lang lunsjer. De er 

gjerne mer uflidde enn før og har litt 

usannsynlige forklaringer på fraværet 

sitt, sier Paul til Juristkontakt. 

– Det viktigste forebyggende tiltak 

mot rusproblemer på jobben er faktisk 

å se kolleger eller ansatte og vise 

at man bryr seg om dem. 

– Når det gjelder grep som bedriften 

selv kan gjøre, så handler det om å 

vurdere sin egen drikkekultur. 


Lager «norsk Betty Ford» 

på hemmelig sted i Spania 

Et norsk helseteam etablererer 

i år en avvenningsklinikk 

i Spania for nordmenn som 

vil avruses med ”hundre prosent 

diskresjon”. Målgruppen 

er ansatte og sjefer som prøver 

å ordne problemet i stillhet. 

– Avrusning, og å sende ansatte på 

avrusningsklinikk, er i utgangspunktet 

ikke noe arbeidsgiver har noe med. 

Men vi får mange henvendelser fra 

arbeidsgivere som har arbeidstakere 

med rusproblemer og med så stor 

kompetanse at de ikke vil miste vedkommende, 

sier Anette Paul, seniorrådgiver 

i AKAN til Juristkontakt. 

Nettopp denne typen arbeidsgivere 

er det antakelig det nyetablerte 

avrusningsprosjektet ”Heimveg” henvender 

seg til. De tilbyr avrusning på 

et hemmelig sted i Spania med garantert 

diskresjon og anonymitet. Tanken 

er å få behandling langt fra hjemmet, 

men likevel med norske leger og norske 

helsearbeidere 

En av gründerne er rusterapaut og 

sosionom Andreas Sivertsen. 

– En advokat fortalte meg at han 

kjente til et firma der arbeidsgiveren 

hadde måttet sende to advokater 

etter hverandre til Betty Ford-klinikken 

i USA for å holde saken neddysset, 

sier Sivertsen til Juristkontakt. 

Sivertsen har selv jobbet med 

rusavhengige siden 1988. Han sier 

han kom på ideen til prosjektet da 

det slo ham at til tross for to tusen på 

Norge er et lite land 

og det er kort vei til at noen 

gjenkjenner en og hemme- 

”ligheten slipper ut 

rusavvenning på norske sykehus hvert 

år, og fire tusen på venteliste, har han 

nesten aldri truffet en lege, tannlege 

eller jurist på noe avrusningsprogram. 

– Men utfra det jeg kjenner selv, 

vet jeg jo at det forekommer rusmisbruk 

også i de miljøene, sier han. 

Tør ikke be om hjelp 

Han mistenker at rusavhengighet er 

tabu i kretser av mennesker med høy 

status og høy inntekt og som forventes 

å kunne klare seg selv. Eller hvis 

man har kunder og er avhengig av 

tillit for å drive jobben sin. 

– Derfor tør de ikke søke 

avrusning, selv om de skjønner 

at de trenger det. Norge er et 

lite land, og går man på avrusning 

i det offentlige, er det 

kort til at noen gjenkjenner 

en og hemmeligheten slipper 

ut, sier Sivertsen. 

– Dette hindrer mange fra 

å søke hjelp. Det kan jo 

skremme vekk kunder om det 

Andreas Sivertsen er en 

av dem som står bak et 

norsk avrusningsprogram 

i Spania «med full 

diskresjon». 

kommer ut at advokaten har et rusproblem 

eller om pasienter finner ut 

av legen som skal operere har problemer, 

sier Sivertsen. 

Han forteller at avrusningen vil 

skje i form av en fjorten dagers ” diskré 

pakketur” til et hemmelig sted i 

fjellene i Nord-Spania. Det norske 

personalet i prosjektet er pålagt taushetsplikt, 

og det samme er deltakerne 

selv. 

– En viktig del av behandlingen er 

at dette foregår i rolige og skjermede 

omgivelser, forklarer Sivertsen. 

Ifølge ham er målgruppen alle 

som har svært mye å tape på at et 

rusproblem blir allment kjent. 


Norges Juristforbund inviterer til 

Rettssikkerhetskonferansen 2012 

Rettssikkerheten må stadig bygges 

og vedlikeholdes for å opprettholdes. 

Det skal Rettssikkerhetskonferansen 

være en årlig påminnelse om. 

Rettsikkerhetskonferansen 

Her er noen smakebiter fra årets 

program… 

Torsdag 13. september 2012 kl. 12.00-17.00 

(kaffe/registrering fra kl. 11.30) 

Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo 

Åpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertning 

Rettssikkerhetsprisen 2012 

Rettshjelp i fremtiden 

Instituttet for Fremtidsforskning i København 

har sammen med foreningen Danske 

Advokater laget scenarier for 

rettshjelpsmarkedet om ti år. Prosjektleder 

Jeffrey Scott Saunders kommer. 

Rettsstatens prinsipper 

Vår demokratiske rettsstat bygger på 

prinsippet om at alle har rett til rettergang og 

rettshjelp, uansett hvor alvorlig forbrytelsen 

er. Hva tenker årets mest omtalte advokat om 

dette? Geir Lippestad kommer. 

Tore Sandberg får overrakt Rettssikkerhetsprisen 2011 

av juryleder Odd Einar Dørum. 

Vinneren av Rettssikkerhetsprisen 2012 blir presentert og får 

utdelt prisen. Prisvinneren holder Rettssikkerhetsforedraget 

2012. Juryen har ennå ikke tatt sin beslutning… 

Dommernes uavhengighet 

Balansen mellom de tre statsmaktene er en 

grunnpilar i demokratiet, og i en rettsstat har 

du rett til å bli dømt av en uavhengig dommer. 

Er vi gode nok på dette? Spør Dommerforeningens 

leder i forbindelse med 100 

års jubileet. Håvard Holm kommer. 

RETTSSIKKERHETSKONFERANSEN arrangeres av 

Norges Juristforbund og skal belyse rettssikkerhetsprinsippet 

fra ulike sider, med særlig fokus på fagområdet til årets vinner 

av Rettssikkerhetsprisen. 

Påmelding på www.juristforbundet.no

22. juli-saken 

Sterke vitnehistorier i Oslo tinghus 

Inne i et blomsterpyntet Oslo 

tinghus avdekkes det blant 

annet hvordan bomben i 

Regjeringskvartalet drepte, 

lemlestet og ødela. Vitner og 

sakkyndige i 22. juli rettssaken 

har fått frem hvor store 

ødeleggelsene ble og hvilke 

konsekvenser eksplosjonen 

har fått. 


Terroranslaget mot Regjeringskvartalet 

kl. 15.25 den 22. juli i fjor var 

voldsomt, og detaljene i ødeleggelsene 

som fulgte med den kraftige 

eksplosjonen har blitt enda tydeligere 

i de første ukene av rettssaken som nå 

pågår i Oslo tingrett mot terrortiltalte 

Anders Behring Breivik. Sakkyndige 

har fastslått hvor kraftig eksplosjonen 

var og hvilke skader den har gjort. 

Vitner har stått frem med sine historier 

om hvor dramatisk de første 

timene var, og hvor langsiktige skader 

mange har fått. Åtte ble drept og 

svært mange skadet, ni alvorlig. I tillegg 

er 480 personer tatt inn i tiltalen 

som gjelder skader etter bomben. 

Aktor viste under sitt innledningsforedrag 

film fra en rekke overvåkningskameraer 

i minuttene opp mot 

eksplosjonen – og deretter selve smellet. 

Noen kom seg unna med et hårsbredd 

mens andre stod like i nærheten 

av bilen. 

En av de overlevende som vitnet 

var Harald Føsker. Han var innom 

kontoret sitt i Justisdepartementet, i 

femte etasje, da bomben gikk av. Han 

lå på sykehus i flere uker og har mistet 

80 prosent av synsevnen. Han har 

hatt store smerter i tiden etter angrepet, 

men kjemper seg tilbake i jobb. 

Føsker jobber med internasjonalt 

samarbeid i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling 

og hadde 

egentlig sommerferie da han var 

innom kontoret denne fredagen, for å 

forberede et foredrag for Europarådet 

i Strasbourg uka etter. 

Ifølge bombeekspert Svein Olav 

Christensen, hadde bomben en 

sprengkraft tilsvarende 400-700 kilo 

TNT. Det er kraftig, men var ikke nok 

til å få Høyblokka til å rase. På spørsmål 

fra bistandsadvokat Mette 

Yvonne Larsen, sa Christensen at en 

kollaps ville krevd en enda kraftigere 

bombe og at Høyblokka er svært solid 

bygget. Men han avkreftet at garasjeanlegget 

under bombebilen, der 

gulv og tak ble blåst ned i to etasjer, 

tok av for virkningen over bakken. 

Det hadde ikke betydning for trykket 

av bomben. 

Sliter med senskader 

Vitneutsagnene har belyst hvor 

omfattende skadene har vært. I tillegg 

til de åtte drepte, som ble rammet av 

trykkbølgen og splinter, kommer de 

mange skadde. Mange av dem sliter 

med senskader som først om lang tid, 

og for mange aldri, vil gå over. En av 

dem var på sommerjobb i resepsjonen 

da det smalt. Hennes kollega ble 

drept på stedet, selv overlevde hun på 

mirakuløst vis, men ble kastet mange 

meter vekk. Hun lå i koma i en 

måned og kan ikke huske noe særlig 

fra 2011, ifølge vitneutsagnet sitt. 

Hun studerte statsvitenskap på tredje 

året, men har nå glemt alt. I februar 

ble hun utskrevet fra Sunnaas. 

– Nå får jeg undervisning i samfunnskunnskap 

på ungdomsskolenivå, 

for jeg husker så utrolig lite, sier hun, 

men vedholder at hun en dag skal ta 

mastergrad. 

En annen student som ble rammet 

er jusstudenten Eivind Dahl Thoresen 

som var sommervikar i OBOS-bygget 

ved Hammersborg torg. Han hadde 

akkurat avsluttet for dagen og var på 

vei til toget da bomben smalt. Han 

bruker ennå krykker. Han er snart ferdig 

utdannet jurist, og er allerede 

i jobb som advokatfullmektig. 

En ansatt i Næringsdepartementet 

forklarte hvordan bomben opplevdes 

fra R4. 

– Da bomben smalt hørte jeg et 

kraftig drønn. Deretter kjente jeg et 

trykk slik at pusten forsvant ut av lungene. 

Så kjente jeg varmen i nakken, 

sa han i retten. 

– Jeg hørte et hyl, og det var mitt 

eget. Jeg kan ikke beskrive det skriket. 

Jeg tror jeg forsøkte å snu mot meg 

mot vinduet, men før jeg rekker det 

reagerer hjernen. Det kalles vel 

panikk, sa mannen. 

Hendelsen får i tingretten rettssalens 

saklige språkdrakt. Bak ligger 

grusomme realiteter. Overlege Arne 

Stray Pedersen fra rettsmedisinsk 

avdeling ved Nasjonalt folkehelseinstitutt 

forklarte ødeleggelsene en 

bombe gjør på menneskekroppen – 

der både ildkulen, trykkbølgen og 

fragmentene er dødbringende. Alle de 

døde befant seg på grunnplan. Tilfeldigheter 

og sekunder avgjorde, de 

ansatte i Justisdepartementet har tidligere 

fortalt til Juristkontakt om alle 

”hvis-ene” de har tenkt på etterpå. En 

av dem som omkom, Jon Vegard Lervåg, 

hadde permisjon fra advokatfirmaet 

Kluge for å jobbe i Justisdepartementets 

lovavdeling. Han hadde 

egentlig ferie, men var bare kort 

innom departementet for å levere et 

manus. 

Sikkerheten 

Bilen med bomben hadde da stått 

parkert i 7 minutter og 48 sekunder 

utenfor Høyblokka da det smalt. Tidligere 

sikkerhetssjef i Regjeringskvartalet, 

Ole Peder Nordheim, innrømmet 

etter sitt vitneutsagn at sikkerheten 

ikke var god nok 22. juli. 

– Det ligger jo i sakens natur når 


950 kg sprengstoff kan bli satt rett på 

utsiden av regjeringsbygget. 

Han sa også at 22. juli-kommisjonen 

får gå inn på ”hvem som kunne 

ha gjort hva, og hva som kunne vært 

gjort annerledes”. 

I midten av mars sluttet Nordheim 

i stillingen som sikkerhetssjef i 

Regjeringskvartalet og stillingen er 

utlyst. Den nye sjefen får som oppgave 

å lede en sikkerhetsavdeling på 

190 ansatte og skal være sentral i 

planlegging av sikkerhet. 

Justisminister Grete Faremo har 

varslet omorganiseringer i Justisdepartementet. 

I slutten av april ble det 

klart at departementsrådet i Justisdepartementet 

og leder av regjeringens 

kriseråd, Morten Ruud, gikk på 

dagen. 

I tillegg de omkomne og de fysiske 

personskadene blir det stadig klarere 

hvor omfattende skadene på bygg og 

Han har hatt store 

smerter i tiden etter 

angrepet, men kjemper 

”seg tilbake i jobb 

forvaltning har vært. De fleste departementer 

som ble rammet har måttet 

flytte ut av sine lokaler på ubestemt 

tid, og fremtiden til Høyblokka er stadig 

usikker. Over tusen butikker ble 

også berørt av eksplosjonen. 

Det har også kommet frem at 

sykefraværet i Justisdepartementet 

har doblet seg siden i fjor. I første 

kvartal i 2012 var sykefraværet 7 prosent. 

Det er dobbelt så mange som i 

samme periode i fjor. 

– Jeg har aldri opplevd lignende, 

sier jurist Sylvia Peters, hovedtillitsvalgt 

for Juristforbundet i Justisdepartementet, 

til Aftenposten. Hun 

betegner sykefraværet på syv prosent 

som ”svært høyt.” 

– Vi jobber fortsatt under provisoriske 

forhold. Vi har for eksempel 

fortsatt ikke alle dokumentene og 

sakene rundt oss. Det er økt pågang 

fra ulikt hold og mange oppgaver i kø. 

I tillegg er vi gjenstand for omorganisering, 

noe som i seg selv skaper uro, 

sier hun. 

Flere forhold rundt eksplosjonen, 

sikkerhetsarbeidet i forkant og virkningen 

i ettertid er ventet å komme 

fram når 22. juli kommisjonen leverer 

sin rapport til statsministeren 10. 

august i år. Kommisjonen har allerede 

fått tilbakemelding fra 2900 

departementsansatte, ifølge 

kommisjonens hjemmeside. 

JURISTFORUM I SANDEFJORD 

TEMA: HVA ER 

YRKESETIKK? 

MANDAG 18. JUNI 

RICA PARK HOTEL, 

SANDEFJORD 

Kl. 16.00 Registrering og kaffe 

Kl. 16.15 JuristForum 

«Hva er yrkesetikk? 

Ved Henrik Syse» 

Kl. 18.00 Aperitiff og middag 

www.juristforbundet.no 

Foredrag ved filosof Henrik Syse, forsker 

ved Fredsforskningsinstituttet. Jurister, makt 

og etikk er kveldens tema. Hva slags definisjonsmakt, 

og annen makt, jurister faktisk har 

i samfunnet vårt, og hvordan jurister trenger å 

forholde seg etisk til denne makten. 

Påmelding til Juristforum@jus.no, 

merket kurs nummer 2012916. 

Kurssekretær er Anne H. Wold 

tlf. 22 03 50 17 

Deltakeravgift kr. 400,- for medlemmer 

av Juristforbundet, kr. 100,- uten middag. 

For andre hhv. kr 600,-/150,-. 


Megler ved besøksforbud 

Etter en prøveperiode på to 

år blir en ordning med tilrettelagte 

samtaler om besøksforbud 

etter familievold en 

permanent ordning for Konfliktrådet 

i Oslo og Akershus. 


Konfliktrådet mener metoden med 

«forbudssamtale» gir mindre vold og 

mer trygghet og samtidig sparer politijurister 

og advokater for komplikasjoner. 

– Jussen i et formelt besøksforbud 

kan bare gi en viss mengde trygghet 

for folk som har blitt utsatt for vold 

fra folk de står nær. En samtale som 

utfyller forbudet politiet nedlegger 

kan sørge for at forbudet oppfyller 

hele intensjonen sin bedre, sier Kjersti 

Lilloe-Olsen, seniorrådgiver og 

megler i Konfliktrådet Oslo og Akershus 

til Juristkontakt. 

Lilloe-Olsen er prosjektansvarlig 

for utprøvingen av tilrettelagte samtaler 

for parter der besøksforbudet har 

blitt ilagt etter anmeldelse om vold i 

nære relasjoner. Opplegget har vært 

testet ut i en toårsperiode. Prosjektet 

har vært en del av regjeringens handlingsplan 

mot vold i nære relasjoner. I 

Østfold har et lignende prosjekt forsøkt 

å fastslå hvor i straffesakskjeden 

samtalene har mest nytte og i Trondheim 

har et lignende prosjekt hatt 

fokus på tilfeller der barn er involvert. 

Konfliktrådet i Oslo og Akershus 

har i prøveårene 2010 og 2011 tilrettelagt 

41 samtaler om besøksforbud 

etter at de har blitt overført fra politijuristene 

i Asker og Bærum og Romerike 

politidistrikt. Resultatet er så bra at 

ordningen fra 1. januar i år inngår i konfliktrådets 

vanlige drift. Prosjektet skal 

Kjersti Lilloe-Olsen er seniorrådgiver 

og megler i Konfliktrådet Oslo og 

akershus. – Samtaler kan blant annet 

avklare hva partene skal gjøre hvis de 

møtes på offentlig sted eller praktiske 

utfordringer, sier hun. 

evalueres senere i år og deretter skal 

Justisdepartementet vurdere om ordningen 

vil bli innført i andre fylker. Lilloe-Olsen 

tror evalueringen blir positiv. 

– Effektene jeg selv har observert i 

perioden gjør meg overbevist om at 

tilrettelagt samtale på sikt bør blir et 

fast verktøy for politijurister og advokater, 

sier Lilloe-Olsen. 

Praktiske behov 

Ideen til prosjektet ble til for vel ti år 

siden da en politijurist ved Asker og 

Bærum politikammer tok kontakt 

med Konfliktrådet. De hadde en sak 

der en kvinne hadde anmeldt sin 

mann for å bryte besøksforbudet. 

Paret hadde syv barn sammen, og en 

av dem hadde kjent igjen faren i en 

butikk og ropt på ham. 

– Faren kom bort. Kvinnen var da 

blitt redd og visste ikke hvordan hun 

skulle reagere og anmeldte mannen 

for brudd på besøksforbudet. Politijuristen 

spurte meg om ideer til hvordan 

denne typen hendelser kunne 

unngås, og slik ble forslaget om samtaler 

til, forteller Lilloe-Olsen. 

Lilloe-Olsen sier at folk har praktiske 

behov som går utover de formelle 

reglene i slike forbud og at en 

meglet samtale mellom partene kan 

ordne opp i mange av disse. 

– Mest for den som har behov for 

beskyttelsen i forbudet. For i lys av 

forbudet, som forbyr partene både å 

snakke sammen på telefon, e-post eller 

ansikt til ansikt, er det ofte vanskelig å 

organisere hverdagen, særlig når det 

gjelder par som har felles barn. 

Lilloe-Olsen nevner flere eksempler 

på praktiske problemer: hvordan 

mannen som flytter ut skal få klærne 

sine, hvordan få betalt strømregning 

eller veiavgiften på bilen og andre 

regninger i hans navn, hvordan forestå 

det eventuelle salget av et felles hus, 

henting av vinterklær som ligger i 

parets felles hus, overføringen av 

abonnementer eller hvordan man 

møtes eller ikke møtes på felles arenaer, 

som møter med lege, skole eller 

barnehage. 

– I mange tilfeller ser vi også at 

kvinnene bryter forbudet selv, i den 

tro at det bare var forbudt fra hans 

side. Det er feil. Besøksforbud er 

absolutt og innebærer ingen kontakt 

mellom partene i perioden. 

Tilrettelagte samtaler skaper et 

lite unntak fra forbudsregelen. 

– Samtaler kan blant annet avklare 

hva partene skal gjøre hvis de møtes 

på offentlig sted i løpet av besøksperioden, 

eller mer praktiske ting, som 

hvem som skal hente og levere i barnehagen 

og hvordan flytting fra felles 

hus skal organiseres, sier pioneren bak 

forsøksprosjektet. 


Juristene 

For Konfliktrådets del er målsettingen 

mer opplevd trygghet for partene, 

særlig den som har vært utsatt for 

vold, og å unngå at volden gjentar seg. 

Men megleren mener det har praktiske 

konsekvenser for juristene som 

er involvert også. 

– For politijuristenes kan samtaler 

der disse tingene avklares spare dem 

for at det kommer stadig nye anmeldelser 

av brudd på besøksforbudet, og 

for advokatene som representerer partene 

så kan det spare dem for komplikasjoner 

i saken, sier Lilloe-Olsen. 

– Jeg har opplevd advokater som 

har kommet til oss fordi de er helt 

oppgitt selv fordi deres klient gang på 

gang bryter forbudet, og advokaten 

ikke klarer å prente inn i dem hva forbudet 

innebærer, sier hun. 

Konfliktrådet tilbyr samtalene 

dersom de anbefales av påtalemyndighetene 

og begge parter samtykker, 

eller hvis saken ikke er anmeldt, men 

begge partene samtykker. 

– Vi hadde for eksempel en samtale 

mellom en mor en sønn. Sønnen 

var 45 år, bodde hjemme og hadde et 

alkoholproblem. Han ble voldelig da 

hun kastet ham ut av gutterommet, 

men hun ønsket heller ikke å 

anmelde ham, sier Lilloe-Olsen. Likevel 

er de fleste besøksforbud knyttet 

til en anmeldelse og en etterforskning. 

– Frykten hos en som har ønsket 

besøksforbud mot en annen kommer 

ikke alltid etter direkte trusler om vold, 

men også gjennom truende oppførsel, 

som for eksempel at mannen sitter 

utenfor i bilen hele dagen og stirrer. 

Det kan også komme i form av trusler 

eller trakassering over tekstmelding og 

over Facebook, for å nevne noe. 

Det er opptil politijuristen å vurderer 

om kriteriene for besøksforbudsamtale 

er tilstede: om partene har en 

nær nok relasjon, for eksempel som 

ektepar, og særlig hvis de har felles 

barn, og om de er friske nok. 

Samtaler 

– I tilfeller der den ene parten er psykisk 

ubalanse er det ikke noe poeng 

med dialog. Det samme gjelder hvis 

den ene parten nekter for at volden 

har funnet sted; det er bare de som 

vedgår handlingene, selv om de bagatelliserer 

det, vi kan ta inn til samtale. 

– Det er ikke megling i tradisjonell 

forstand. I megling skal noen ta og 

noen gi, men her er det bare en part 

som skal gi, og en annen skal få. Det 

er mer som en samtale, et frirom fra 

besøksforbudet, der vi overværer 

betingelser, forteller Lilloe-Olsen. 

Samtalene foregår i Konfliktrådets 

lokaler. Partene får ikke anledning til 

å snakke med hverandre utenom i 

meglingen. 

– I en sak hadde vi en kvinne og en 

mann til samtale. Kvinnen bodde i en 

boligblokk og hadde et kortvarig forhold 

til vaktmesteren. Da det var slutt, 

følte hun at vaktmesteren oppførte seg 

truende. Politiet nedla besøksforbud, 

men vaktmesteren hadde på grunn av 

sin jobb nøkler til leiligheten hennes, 

og han møtte både kvinnen og hennes 

datter jevnlig i trappeoppgangen, forteller 

Lilloe-Olsen. 

– Kvinnen opplevde at ekskjæresten 

oppførte seg truende. Hun skalv 

som et aspeløv da hun kom til oss første 

gang for å møte mannen. Hun var 

helt nedbrutt og situasjonen dominerte 

hele livet, forteller Lilloe-Olsen. 

Partene ble enig om hvordan oppføre 

seg og mannen ga uttrykk for at 

han ikke hadde forstått hvordan kvinnen 

oppfattet oppførselen hans. 

– Da jeg ringte henne for oppfølgingssamtalen 

tre måneder senere, var 

hun fast og trygg i stemmen og sa at 

hun knapt hadde tid til å prate, så 

aktiv var hun blitt igjen, sier Lilloe- 

Olsen. 

Saken endte siden med at vaktmesteren 

sa opp og flyttet. 

www.juskurs.no 

Juristenes Utdanningssenter fyller 20 år i år. 

Kunnskapsformidling er vår styrke. 

Gå på kurs, og sørg for at faglig 

oppdatering blir din styrke! 

1992–2012 

JURISTENES UTDANNINGSSENTER 

Kr. Augusts g. 9, 0164 OSLO 

tlf. 22 03 50 50 | juspost@jus.no 

20 år med kunnskap 


32 Juristkontakt 4 • 2012 

Audun Helgheim har bakgrunn som 

både skarpskytter og advokat. I dag 

er han i jobb som advokatfullmektig 

i advokatfirmaet Bohinen i Oslo, 

men har også en deltidsjobb som 

skyteinstruktør.

Jurister kan endelig avtjene 

verneplikten 

som jurister 

Endelig kan også jurister 

avtjene verneplikt som jurister, 

slik blant annet prester 

og leger har gjort siden 

1950-tallet. Etter mange års 

press fra juriststanden, 

begynner i år de første juristene 

som kan avtjene verneplikt 

som «vernepliktig akademisk 

befal». 


Juristene Erlend Gjein, Stian Stensrud, 

John Roscoe, Øzkan Alkan, Erik 

Øvstebø, Kai Urke og Edvard Welle- 

Strand skriver både jushistorie og forsvarshistorie 

når de i år blir de første 

norske juristene som avtjener verneplikt 

i Forsvaret – som jurister. De tre 

er en del av gruppen på åtte jurister 

som i våres har gjennomgått kursing 

til såkalt VAB-ordning: vernepliktig 

akademisk befal. 

Prester, psykologer, leger, tannleger, 

farmasøyter og veterinærer har 

siden 1950-tallet kunnet avtjene sin 

verneplikt som det de er utdannet til, 

men jurister har inntil nå vært hindret 

fra det samme. 

Jurister har måttet inngå som 

alminnelig befal, eventuelt med 

mulighet for å søke seg til militærpolitiet, 

frem til Forsvarsdepartementet 

vedtok i 2010 at også jurister skulle 

tas inn i akademikerordningen. Anbefalingen 

kom fra det regjeringsnedsatte 

Lereggen-utvalget. 

Statushevingen 

markerer en økt 

profesjonalisering og 

at Forsvaret har stadig 

”økende nytte av jurister 

– Vi er fornøyd med at en egen 

ordning for jurister endelig er på 

plass, sier oberstløytnant Joar Holen 

Sveen til Juristkontakt; 

– Til nå har jurister etter endt 

rekruttskole tjenestegjort sin verneplikt 

med korporals grad uten noen 

særlig oppfølging. 

Den statushevingen VAB-ordning 

for jurister innebærer, markerer en 

økt profesjonalisering og at Forsvaret 

i dag har stadig økende nytte av jurister, 

sier Sveen. 

Løytnanter 

I den gamle ordningen fikk jurister 

avtjene tjenesten med rang som korporal, 

men med VAB-ordning vil de 

avtjene verneplikt som løytnanter, det 

vil si med offisers rang. 

På sikt håper oberstløytnanten kurset 

kan være en måte for Forsvaret å på 

sikt rekruttere flere militærjurister, ikke 

minst kvinnelige militærjurister. 

Før verneplikt er det fem ukers 

rekruttskole og kursing. Joar Holen 

Sveen er sammen med jurister ved 

Forsvarets høgskole, Militærpolitiet 

og Generaladvokatembetet ansvarlig 

for utformingen av det militærjuridiske 

fagkurset, som går over tre 

og en halv uke. Før dette har juristene 

vært gjennom rekruttskole og 

offiserkurs av fem ukers varighet 

sammen med andre akademikere. 

Tema på pensum er blant annet 

krigens folkerett, militær straffe- og 

disiplinærrett, om regelverket som 

kommer til anvendelse i militære 

operasjoner i utlandet – herunder 

engasjementsregler, militærmaktens 

rettslige forankring, nasjonale rammer 

for anvendelse av militærmakt, militærpolitiets 

oppgaver og funksjoner, 

systemet for håndhevelse av krigens 

folkerett og innføring i regelverket for 

forvaltning av personell i Forsvaret. 


Kursdeltakerne samlet på Akershus festning 

Besøk og briefinger hos Krigsadvokaten, 

Forsvarsdepartementet, militærpolitiet, 

heimevernet, personalavdelingen 

i Hæren og E-tjenesten er 

blant kurspostene. 

Skarpskytter og jurist 

– Det er gode briefer som blir holdt. 

Mesteparten av undervisningen holdes 

på et høyere nivå enn hva universitetet 

gir, sier kursdeltaker Audun 

Helgheim om det første VAB-kurset 

for jurister. 

Helgheim er den eneste av dem 

som følger kurset som ikke skal ut i 

verneplikt etterpå. Den er nemlig 

avtjent allerede for ti år siden som 

skarpskytter ved Kystjegerkommandoen 

i Harstad. Helgheim har jobbet 

80 prosent som skarpskytter i Heimevernets 

spesialavdeling 016 i Oslo, 

mens han har studert jus. 

– På grunn av min bakgrunn som 

både skarpskytter og advokat har jeg 

fått mailer og telefoner fra flere 

bekjente i Afghanistan, som ber meg 

avklare når man rettslig kan og ikke 

kan skyte, sier han. 

– Min opprinnelige karriereplan 

var å gå tilbake til Kystjegerkommandoen 

for noen år etter jusstudiet. Jeg 

skulle da vært på skarpskytterlaget til 

min tidligere makker og lagfører 

Christian Lian. Men da Lian ble drept 

av en veibombe i Afghanistan, 

sammen med tre andre offiserer, forsvant 

ankerpunktet mitt og jeg valgte 

jussen i stedet, forteller han. 

I dag er han i jobb som advokatfullmektig 

i advokatfirmaet Bohinen i 

Oslo, men har også en deltidsjobb som 

skyteinstruktør ved BFTS Baseforsvarstaktisk 

skole på Rygge. 

– Jeg søkte meg inn på VAB-kurset 

for å få en bedre innføring i hva juristene 

gjør i Forsvaret og for å finne ut 

om det er mulig å knytte min juridiske 

utdanning opp mot min militære 

utdanning, sa Helgheim til 

Juristkontakt da kurset startet opp. 

Fysisk fostring 

Til sammen er det 122 kurstimer i VAB. 

Ifølge kursoversikten er et VAB-kurs 

langt fra jusstudiet. Bare fire timer er satt 

av til lesetid, mens åtte timer er satt av 

til skytetrening i tillegg til fast fysisk fostring 

hver dag. Hver elev har fungert som 

«klassekommandør» hver uke, med 

ansvar for å sørge for at alle kommer seg 

på undervisning om morgenen og følger 

hver eneste dag av kursingen. 

Helgheim er nå tilbake på sine to 

arbeidsplasser, mens de syv andre 

kursdeltakerne tar fatt på sitt år i Kongens 

klær. Kai Urke for å tjenestegjøre 

i Luftforsvarsstaben, Edvard Welle- 

Strand skal til militærpolitiet i Oslo, 

Stian Stensrud skal til Brigade Nord på 

Heggelia, Erik Øvstebø og John Loede 

skal til Forsvarets operative hovedkvarter 

utenfor Bodø, Erlend Gjein 

skal til Hærstaben i Heggelia og 

Øzkan Alkan skal til Forsvarets logistikkorganisasjon 

på Kjeller. 


Studenttreff i klesbutikk 

Moods of Jus 

Rød løper og rosa traktor 

fikk jusstudenter til å 

strømme til da Juristforbundet 

Student gjennomførte 

rekrutturingsarrangement 

i klesbutikken Moods of 

Norway. 


En lang rekke av unge mennesker i 

pene klær på den røde løperen – alle i 

kø for å slippe inn på det private 

arrangementet i de fasjonable lokalene 

i Hegdehaugsveien i Oslo. Med 

gratis champagne i glassene. 

Det så ut som en premierefest 

eller en kveld på byen da Juristforbundet 

Student inviterte jusstudenter 

til privatfest inne i klesforretningen 

«Super Duper Store» -butikken til 

verdenssuksessen Moods of Norway 

– og et møte med gründergutta bak 

det norske firmaet som har gjort 

braksuksess internasjonalt. 

Folk stod som sild i tønne under 

det stappfulle arrangementet der 

Juristforbundets studentorganisasjon, 

i samarbeid med DNB Nor, inviterte 

jusstudenter til å høre Moods-gründerne 

fortelle sin egen historie – og til 

å få en orientering om medlemsfordelene 

fra Juristforbundet på kjøpet. 

Over 170 deltakere var tilstede. 

– Dette er det største studentarrangementet 

Juristforbundet noen 

gang har arrangert for studenter. Det 

er viktig å få vist seg og å bli synligere 

blant studentmassen, sier 

medarrangør Elisabeth Eide fra 

Juristforbundet Student til 

Juristkontakt. 

Over 170 jusstudenter møtte opp i butikken. 

” 

Juristforbundet 

Student inviterte til 

privatfest og et møte 

med gründergutta 

bak firmaet som har 

gjort braksuksess 

internasjonalt 

Verving 

Hun ønsker seg nemlig flere medlemmer 

– andelen studentmedlemmer 

ved Universitetet i Oslo er færre enn 

ved de andre fakultetene. 

– Kanskje skyldes det at vi er så 

mange i Oslo eller fordi det er vanskelig 

å nå ut til studentene, da det er 

så mye som skjer av andre arrangementer 

og lignende, sier Eide. 

Advokat Birgitte Formoe fra 

Juristforbundet holdt en innledning 

på forbundets vegne, og roste studentene 

for et fantastisk arrangement. 

Elisabeth Eide og studentene selv er 

svært fornøyd etter braksuksessen. 

– En slik happening som vi fikk til 

hos Moods er helt annerledes enn alt 

det andre studentene blir tilbudt, sier 

Eide; 

– Det er mange jeg snakker med 

daglig som synes et medlemskap 

høres bra ut, men som lurer på hvorfor 

de ikke har hørt mer om medlemsfordelene. 

Dette vil vi prøve å 

forandre, og et slikt arrangement er et 

steg i riktig retning, sier hun. 

Hun forteller at Juristforbundet 

Student fikk inn rundt tretti innmeldinger 

under arrangementet, og forventer 

flere etter hvert. Men at det 

også handler om å bli synlig blant studentene 

og – som forbundet kanskje 

ønsker å lære av Moods of Norway 

gründerne – bygge et varemerke. 


Balanse mellom jobb, familieliv og fritid frister erfarne jurister 

Annerledes annonse 

Jobbannonser som søkte 

etter «mammaer og 

pappaer» ga advokatforsikringsselskap 

ny 

søkermasse. 


Da forsikringsselskapet HELP i vinter 

søkte etter «mammaer og pappaer» i 

sine advokatstillingsannonser førte 

det til en voldsom forbedring i 

søkermassen. 

– Vi fikk flere, og langt flere 

erfarne advokater, på jobbintervjuene 

enn forrige gang, sier HELP-sjef 

Johan Dolven. 

I stedet for å søke etter advokater 

og lokke med selve jobben, søkte 

advokatarbeidsplassen HELP i mars 

etter advokater som var minst like 

opptatt av sin egen fritid. Tittelen på 

annonsene var «mamma og pappa 

søkes» og resultatet var overveldende. 

Firmaet fikk 110 søkere på åtte stillinger, 

i tillegg til studentsøknader. 

Søkermassen etter kampanjen var 

langt mer erfaren enn da selskapet 

hadde en mer tradisjonell kampanje 

forrige høst. 

– Søkerne denne gang hadde vært 

jurister tre år lenger og hadde større 

arbeidserfaring enn forrige høst, sier 

direktør Johan Dolven til Juristkontakt. 

Han mener det tyder på at ideen 

om balanse mellom jobb, familieliv og 

fritid appellerer også til erfarne advokater. 

Dolven har ledet advokatforsikringsfirmaet 

HELP siden oppstarten 

i 2005. Firmaet har 80 ansatte, hvorav 

60 advokater. Gjennomsnittsalderen 

er rundt 35 år. Selv er Dolven snart 

femti og kom til selskapet fra en lang 

karriere i næringslivet, blant annet i 

reklamebransjen, der han har vært 

leder for McCann Norge. 

Dolven sier at det å skape balanse 

mellom jobb og fritid er noe han er 

personlig opptatt av, og at det henger 

sammen med firmaets grunnfilosofi. 

– Selv er jeg ikke jurist, men jeg 

har alltid jobbet hardt, og jeg er selv 

opptatt av livet ved siden av jobben, 

sier han. 

Han er gift, har to barn på 16 og 

19 år, trener basket og er leder for et 

basketballag med hundre spillere han 

selv har startet. Alt dette ønsker han 

å bruke tid på, og sier han vil ha en 

bedriftskultur der de ansatte kan leve 

etter samme filosofi. 

” 

Hvis folk mener 

det å levere gode 

tjenester alltid er det 

samme som å jobbe 

utover kvelden, så mener 

jeg man bommer 

Snakkis 

Dolven ga grønt lys til annonsekampanjen 

som i vinter som ble en «snakkis» 

i hele advokatbransjen. Selve 

måten å annonsere på, etter mammaer 

og pappaer, skapte kontrovers. I 

stedet for en vanlig stillingsannonse, 

slo HELP og reklamebyrået deres opp 

nærmere tre tusen «etterlysningsplakater» 

på stolper i Oslo sentrum, der 

«mamma og pappa var savnet», uten 

noe hint om hvem som stod bak – 

bare ett telefonnummer. Telefonnummeret 

var til Dolven selv og til den 

juridiske direktøren. 

Over fire hundre telefoner kom 

inn de første dagene. Først da ble plakatene 

tatt ned, og den samme 

annonsen kom til syne sammen med 

en stillingsannonsetekst. Mange som 

så plakatene reagerte negativt på at 

en reklame ga seg ut for å være etterlysningsplakat. 

Kampanjen ble meldt 

til både politiet og Forbrukerombudet. 

– Sakene hos politi og forbrukermyndighet 

ble det ikke noe av. I stedet 

har vi hatt søkere fra begge institusjonene, 

sier Dolven. 

Søkte jobb 

Ole Petter Stige er 28 år og en av dem 

som svarte på annonsen, og fikk jobb i 

selskapet. Han var nyutdannet jurist 

før jul i fjor, og har etter leveringen av 

masteroppgaven hatt ett vikariat i 

Post- og teletilsynet i Lillesand. Stige 

jobbet i tilsynet da han søkte hos 

HELP. 

– Jeg har en datter på tre år, og jeg 

er veldig glad i å drive sport, ikke 

minst fotball, som jeg skal spille med 

andre kolleger fra HELP i kveld, sier 

Stigen om hvorfor han ønsket seg en 

arbeidsplass som er opptatt av at han 

som ansatt har et liv ved siden av. 

– Man tar jo et valg når man velger 

å bli advokat, og det betyr at man må 

jobbe mye. Da jeg ble far på tredje 

avdeling vurderte jeg om jeg det 

overhodet var mulig forene det å 

være småbarnsfar med å være ung 

advokat. Etter studiet bestemte jeg, i 

samråd med samboeren min, at det er 

advokat jeg vil jobbe som. Men jeg 


ga andre søkere 

Vi søker advokater som vil kombinere karriere og familieliv 

HELP Forsikring er et av Norges største miljøer innen privatrett. 

Vi er i kraftig vekst, og nå trenger vi deg! I HELP Forsikring får du 

som advokat raskt utfordrende oppgaver og mulighet for prosess, 

uten å måtte ofre livet utenfor jobben. 

Kontakt oss i dag! www.help.no/jobb 

Ole Petter Stige tror bedriftskulturen minsker det uformelle presset på unge advokater. Han har en datter på tre år og er 

opptatt av balansen jobb og familieliv. 

måtte gå noen runder med meg selv 

om det ville være mer familievennlig 

å ha en jobb i det offentlige, sier Stige. 

Derfor traff annonsekampanjen 

midt i blinken. 

– Etter annonsekampanjen, og på 

grunn av signalene fra ledelsen, føler 

man at det er ok å gå for å hente i 

barnehagen, sier Stige. 

Stige mener en slik bedriftskultur 

minsker det uformelle presset på 

unge advokater om å sitte lenge over 

arbeidstiden, som mange av hans studievenner 

som har tatt jobb i de store 

advokatfirmaene opplever. Der er det 

ifølge deres utsagn ganske mange 

60-timers arbeidsuker. 

– Men når det sagt, når det stormer 

må man jobbe hardt også her. Å 

være advokat krever i blant lange 

dager, men da er det veldig godt at 

det går an å i alle fall hente i barnehagen 

og heller komme tilbake senere 

på kvelden eller fullføre hjemmefra, 

sier Stige. 

Ambisiøse 

Direktør Johan Dolven sier han og 

firmaet er opptatt av balanse fordi det 

kan holde på de ansatte. Det handler 

ikke bare om å hente i barnehage, 

men at det er ok å ta svangerskapspermisjoner, 

å dyrke fritidsinteresser 

eller jobbe litt mindre i perioder der 

man har behov for det. Han mener 

jurister er en gruppe som uansett er 

selvgående som ansatte. 

– De som har tatt fem års masterutdanning 

er jo ambisiøse uansett. 


Derfor er også folk som henter i barnehagen 

naturligvis opptatt av å gjøre 

en god jobb, de har sin «egendrive». 

De velger å bruke ekstra tid når de 

trenger det, og det er absolutt folk 

som bestiller overtidsmat og sitter 

lenge her, men jeg tror ikke noen føler 

et press på at man må dette, sier Dolven. 

Han har hatt inntrykk at «det har 

vært en kultur mange steder at man 

skal jobbe mer som advokat enn i 

mange andre yrker». 

– Å gi ansatte spillerom gir oss et 

fortrinn i konkurransen om den beste 

arbeidskraften. Vi finner flinke jurister 

som unngår å slite seg ut. Da blir 

de i firmaet og jobben lenge, sier han, 

– Vi har en kundegruppe og en forretningsmodell 

gjør at de kan styre sin 

egen hverdag. Våre kunder har tegnet en 

forsikring for advokathjelp, det vil si at 

de betaler ikke selv for en gitt advokat, 

men tildeles en advokat fra sak til sak. Vi 

har altså ingen kunder her som kan ringe 

klokken fem og kreve at de skal ha ting 

ferdig til neste morgen, men i stedet en 

fremdrift på sakene som advokatene selv 

kan styre, sier Dolven. 

Han vedgår at den samme balansen 

HELP kan tilby ansatte helt sikkert 

er vanskeligere i små og mellomstore 

advokatfirmaer og advokatfirmaer 

som ikke er i raskt vekst slik at 

man kan rekruttere ved permisjoner. 

Beholde advokatene 

– Du er ikke redd for at dette oppleves 

av kundene eller andre advokater 

som en kamuflering av at det egentlig 

er en litt slapp arbeidskultur, som går 

utover kundene? 

– Nei, absolutt ikke, i HELP kryr 

det av ambisiøse jurister. Men hvis 

folk mener det å levere gode tjenester 

alltid er det samme som å jobbe 

utover kvelden, så mener jeg man 

bommer. 

– Tror du mange advokater ser på 

en advokatarbeidsplass som lokker 

med balanse som et alternativ til det 

offentlige? 

– Det er mange jurister som 

begynner i det offentlige og ikke vil 

jobbe som advokater i det hele tatt. 

Sånn sett tror jeg vi har en felles 

interesse med resten av advokatbransjen 

i å beholde jurister som advokater. 

Alt tyder på at det kommer til å 

bli knapphet på advokater forhold til 

behovet. 

– Viktige avveininger for mange 

I Juristforbundet er man ikke 

overasket over at jurister er 

opptatt av balanse i arbeidslivet. 

Juristforbundet gjennomførte en 

stress- og balanseundersøkelse blant 

sine medlemmer i fjor. 

– Funn fra våre undersøkelser 

bekrefter at dette er viktige avveininger 

for jurister i nåværende jobb, og 

ved jobbskifte, sier Karen Oppegaard 

Haavik i Juristforbundet. 

Hun synes ikke det er overraskende 

at arbeidsgivere som profilerer 

en god balanse mellom arbeidsliv og 

privatliv får oppmerksomhet. 

– De aktuelle annonsene fremstår 

jo med en noe annerledes profil en 

det vi vanligvis er vant til, og tar for 

seg en problemstilling mange kjenner 

seg igjen i. Den etterlater et inntrykk 

– 37 prosent oppgir at leder bidrar til 

å gi rammer som forener arbeidsliv 

og privatliv. Men kun tre av ti mener 

at sin nåværende leder er et positivt 

forbilde i så måte, sier Karen Oppegaard 

Haavik. 

om at det er mulig -og akseptert å 

kombinere karriere og privatliv på 

arbeidsplassen. 

Undersøkelsen Juristforbundet 

har gjennomført viser at 5 av 10 

respondenter arbeider i en virksomhet 

som har en familiepolitikk og/ 

eller politikk for å fremme balanse 

mellom og privatliv. Tilsvarende oppgir 

at dette er skriftlig formulert. 

Av dem som oppgir å arbeide i en 

virksomhet med familiepolitikk uten 

at den er nedfelt skriftlig, oppgir 6 av 

10 respondenter et ønske om det. 

– Det er jo også interessant å 

merke seg at 37 prosent i samme 

undersøkelse oppgir at leder bidrar til 

å gi rammer som forener arbeidsliv og 

privatliv. Men at kun tre av ti mener at 

sin nåværende leder er et positivt forbilde 

i så måte, sier Oppegaard Haavik 

– Denne undersøkelsen viste også at 

svært mange jurister, om lag 50 prosent, 

oppgir at de vurderer å skifte arbeidsplass. 

Årsaken til ønske om jobbskifte 

knyttet til mulighet for bedre balanse 

mellom arbeid og privatliv fremstår som 

en relevant faktor, sier hun. 


Doktorgrader 

Juristkontakt presenterer doktorgrader 

i samarbeid med de juridiske fakultetene 

Universitetet i Oslo 

Tadesse Kassa Woldetsadik 

– Gamle stridigheter rundt bruk av Nilen 

kan snart være løst 

Millioner av mennesker som 

trenger vann kan ikke bruke 

Nilen på grunn av gamle 

traktater og uklare avtaler 

mellom statene langs elven. 

Nå viser forskning at flere av 

traktatene ikke er gyldige 

lenger. 

Av Jorunn Kanestrøm (UiO) 

For oss som bor i et land med overflod 

av friskt vann er det uvirkelig å 

tenke seg at mennesker som bor ved 

en av verdens største elver likevel 

mangler vann. 

Friskt vann har vært og er grunnlaget 

for vår eksistens gjennom alle 

tider og er en naturressurs ingen kan 

unnvære. Allikevel lever millioner av 

mennesker i Afrika under levekår 

hvor friskt vann er en begrenset ressurs. 

Paradoksalt nok lever flere av 

disse ved Nilens bredder. 

Det verdifulle ferskvannet 

Mindre enn tre prosent av klodens 

vannmengde er ferskvann. Størsteparten 

av vannreservene i verden er salt 

hav (97 prosent). Av ferskvannsreservene 

utgjør verdens elver bare en 

liten del, sammenliknet med alt vannet 

som er bundet opp i isfjell og 

breer, grunnvann, innsjøer og myrer. 

Nilens løp 

Nilen er med sine pluss-minus 6800 

km likevel enorm, og er en av verdens 

Tadesse Kassa Woldetsadik 

(Foto: UiO) 

desidert lengste elver. Den består av 

to hovedkilder. Den hvite nil kommer 

fra Uganda og Rwanda. Den blå nil 

kommer strømmende ned fra høylandet 

i Etiopia. Denne er størst, hele 84 

prosent av Nilens vannmengde kommer 

fra Etiopia. Elvene møtes ved 

Khartoum i Sudan. 

Nilen reiser gjennom kolossale 

avstander fra sitt utspring i ”Equatorial 

Plateau” og det etiopiske høylandet 

ned deltaet i Egypt, presser seg 

frem gjennom varierte landskap og 

like varierte værforhold, hvor vannføringen 

påvirkes av endringer i 

klima, tilbakevendende tørke, oppvarming 

og fordampning. 

Uenighet om bruk og fordeling 

Elven er en naturressurs som eies i 

fellesskap av ti land, snart elleve med 

sør-Sudan: Egypt, Sudan, Eritrea, Etiopia, 

kenya, Uganda, Rwanda, 

Burundi, Tanzania og Congo. Samlet 

bor det omtrent 420 millioner mennesker 

i regionen. Sudan og Egypt har 

vært ivrigst til å utnytte elven økonomisk, 

gjennom etablering av jordbruk 

og industri og gjennom generelt forbruk. 

Dette har påvirket utviklingsmønsteret 

betydelig i landene. 

– Det er mange og komplekse 

årsaker til sult og tørstkatastrofer i 

deltaet, og uenighet rundt rettighetene 

til og fordeling av Nilsens vann 

er en av de største årsakene, forteller 

Tadesse Kassa Woldetsadik. 

Han har skrevet doktorgrad om 

rettighetene til vannet i elven i lys av 

gamle traktater og nyere internasjonal 

lovgivning om bruk av vannressurser. 

I avhandlingen “Reflecting on treaty 

regimes and customary rules of international 

water courses law providing 

for utilization of the Nile River basin 

water resources” beskriver han hvordan 

strid om hvordan vannet skal fordeles 

og bygging av dammer i øvre 

deler av Nilen påvirker livet til mange 

millioner mennesker. 

Gamle traktater har hindret 

bruk 

– Gamle traktater fra 1900-tallet har 

frem til nå regulert eierskap og retten 

til bruk av Nilens vann for landene og 

menneskene som bor langs elvens bredder. 

På grunn av disse gamle avtalene 

har mennesker som bor i nærheten av 

vannressursene øverst i Nilen blitt hindret 

fra å bruke ressursene for sine 

behov, selv om vannet er i området. 

Landene som ligger øverst kjemper 

imidlertid mot disse gamle ordningene 

og vil bruke vannressursene til å utvikle 

sine egne områder sosialt og økono- 


Doktorgrader 

misk. Inngrep som landene langs den 

øvre delen av elva foretar seg, påvirker 

imidlertid tilgangen på og mengden 

vann lenger nede. Dette bedrar til 

diplomatiske og juridiske konflikter 

landene i mellom, forteller forskeren. 

– Jeg prøver i avhandlingen å forklare 

hvilke land som har hvilke rettigheter 

under Internasjonal Public 

Law. Avhandlingen belyser eksiterende 

traktater og deres status, og 

hvilke spesifikke rettigheter landene 

vil få etter prinsippene for International 

Water Resources Law. 

Ikke gyldige lenger 

– Det viser seg at de fleste traktatene 

ikke er gyldige lenger og at deltaets 

fremtid er avhengig av internasjonal 

lovgivning og prinsippet for ”Equitable 

utilization” (rettferdig bruk) som 

internasjonal lovgivning om bruk av 

vannressurser omtaler. Elvens grenser 

og hva ”Equitable utilization” av 

elven innebærer for landene ved 

Nilen må imidlertid defineres i fellesskap 

av statene, forteller Woldetsadik. 

Snarlig løsning? 

– Hvor realistisk er det at statene når 

frem til en enighet om dette? 

– Det er veldig realistisk! Dette er 

også den eneste muligheten ut av den 

vanskelige situasjonen landene har satt 

seg i gjennom det gamle traktatregimet. 

Forhandlingene mellom statene 

om felles bruk av Nilens basisressurser 

er kommet langt, og statene skal snart 

konkludere på basis av regler og prinsipper 

fra “Water Resources Law”. Det 

gjenstår imidlertid å definere hva 

reglene og prinsippene skal bety i 

praksis for landene i deltaet. Min oppgave 

har vært å definere disse så konkret 

som mulig tilpasset situasjonen i 

deltaet rundt Nilen. 

Hederlig omtale 

Tadesse Kassa Woldetsadik kommer 

selv fra Etiopia. Han skrev avhandlingen 

på stipend fra Universitetet i 

Oslo og fikk meget hederlig omtale 

under disputasen ved Det juridiske 

fakultet i juni 2011. 

Tadesse Kassa Woldetsadik disputerte for graden 

ph.d. 28. juni 2011. 

Avhandlingens tittel: ”Reflecting on treaty regimes 

and customary rules 

of international water courses law providing for 

utilization of the Nile 

River basin water resources” 


Thomas Ugelvik 

Fanger rømmer gjennom ganen 

Er du innesperret bak høye 

murer er det mye lettere å 

rømme gjennom ganen enn 

gjennom gangen. 

Av Jorunn Kanestrøm (UiO) 

At fanger rømmer fra norske fengsler 

med høyt sikkerhetsnivå er i praksis 

svært uvanlig. Det er også uvanlig at 

fanger uteblir fra permisjon. Muligheten 

for å rømme er imidlertid et sentralt 

tema blant fanger, ikke minst i 

Oslo Fengsel. 

Å være fange er å ønske å være et 

annet sted, skriver Thomas Ugelvik i 

sin doktorgradsavhandling ”Å være 

eller ikke være fange – Frihet som 

praksis i et norsk mannsfengsel.” 

Thomas Ugelvik (Foto: Erlend 

Dalhaug Daae) 

Ugelvik har studert hvordan fanger 

og fangevoktere forholder seg, tenker, 

føler og reagerer i møte med makt i 

Norges største fengsel. Forskningen 

hans viser hvordan fangene på to 

varetektsavdelinger skaper seg friområder, 

finner frem til og utforsker 

skjulte fluktruter innenfor fengselets 

rammer og murer. 

Flykter gjennom mat 

Fangene i Oslo fengsel legger betydelig 

innsats i å bruke maten som bindemiddel 

mellom seg og familielivet de 

savner ute. De bruker matlagingsprosessen 

som en ”minnehappening” som 

knytter dem til familie og et fellesskap 

på utsiden av murene. Slik fungerer 

matlagningen som en rømningsvei, 

en måte å overstige muren på, 

argumenterer forskeren. 

– Maten fangene lager selv trekker 

livet utenfor inn i fengselet, og bidrar 

til å rive murene ned. Å lage sin egen 

mat understreker at fangene ikke lar 

seg oppsluke av institusjonen, men at 


de fastholder seg selv som en del av en 

verden utenfor fengselet. Det at maten 

fengselet tilbyr symbolsk får videreføre 

fengselsmuren, innebærer at det åpnes 

et rom der fangene har makt til å rive 

muren – i symbolsk forstand! 

Sminker maten 

– Fangene har få muligheter til å 

påvirke maten de får. Maten produseres 

ved storkjøkkenet ved Ullevål 

sykehus og fraktes til fengselet. Hverdagskosten 

de serveres er gjerne 

typisk norsk, beskrevet i gjeldende 

retningslinjer som ” alminnelig kost 

som tilsvarer den kosten befolkningen 

spiser til daglig”. 

Det er ikke lagt til rette for at fangene 

kan lage sin egen mat, og de spiser 

de fleste måltidene alene på cellen sin. 

– Det er ingen overdrivelse å si at 

den offisielle maten er kolossalt upopulær 

blant fangene, forteller Ugelvik. 

– For å rette på matens mak og 

utseende har de fleste fangene samlet 

sammen et rikholdig utvalg av ulike 

smakstilsetninger som kan brukes til å 

”sminke” den offisielle maten, slik at 

den likner mer den maten fangen er 

vant til fra sitt miljø. 

Varmer mat med lyspæra 

Andre metoder, som er i gråsonen i 

forhold til fengselets regler, kan være 

å varme mat i skrivebordslampen 

eller taklampen. 

– En sekstiwatts pære gir nok varme 

til å varme opp en ferdig grillet kylling 

til en noenlunde temperatur hvis man 

tar tiden til hjelp. Å koke eller steke på 

cella er imidlertid et direkte regelbrudd, 

og innebærer risiko for fangene 

dersom det oppdages. Dette gjøres likevel, 

og betjentene er klar over at slikt 

skjer, forteller forskeren. 

Omgjøring av cella 

Mange av fangene opplever den tiden 

de befinner seg på cella som pasifiserende. 

Det er ikke rett at man sitter 

inne, man ligger inne, skriver Ugelvik. 

En strategi for å mestre tiden på cella 

samt å protestere på rommets konformitet 

er å skape om den upersonlige 

cella til et unikt hjem. 

– Å gjenskape et hjem, med den 

hjemmeværendes rolle, kan leses som 

et forsøk på å gjøre seg selv til noe 

annet enn fange, forteller Ugelvik. 

– En fange er på cellen sin. En 

mann i sitt eget hjem er fri. Matlagingen 

på cella, kaffekoppen, saltstengene 

og kroppenes plassering er med 

på å konstruere cella som hjem og 

posisjonere beboerne som vertskap. 

Kontroll og frihet 

Det skjedde bare en egentlig rømning 

fra Oslo fengsel det året Thomas 

Ugelvik tilbrakte i fengselet for å forske. 

For fangene blir slike rømningshistorier 

en bekreftelse på hvem som 

”egentlig” har kontrollen. 

– De innsatte liker å tenke at den 

som må ut, kommer seg ut, selv om 

konsekvensene blir store. Derfor må 

man heller ikke ut. Slik skaper fangene 

seg om til fanger som har valgt å 

bli. Enhver dag man våkner i sin celle, 

er en dag man har valgt å ikke stikke 

av i løpet av natten. 

Kropper uten tillit 

Fengselet har en overordnet målsetning 

om å ha rett kropp på rett plass 

til rett tid. Dette er grunnleggende for 

tanken om rehabilitering av fanger, og 

får konsekvenser for forholdet mellom 

fange og vokter, forteller Ugelvik. 

Ugelvik beskriver hvordan kroppen 

i fengsel fungerer som en del av 

et subjektiveringsspill mellom fange 

og betjent. Forskeren bruker begrepet 

’kropper-uten-tillit’ for å beskrive 

betjentenes syn på fangene. Slike 

’kropper-uten-tillit’ sees gjerne som 

feilplasserte kropper, voldelige kropper, 

smittefarlige kropper og hemmelighetsfulle 

kropper som betjentene 

må beskytte seg mot. 

– Betjentene må til enhver tid forholde 

seg til fangene som potensielt 

voldelige og smittebærende fanger 

som ønsker å flykte. 

Samtidig strider dette i stor grad 

mot fangenes egne oppfattelse av seg 

selv, forteller Ugelvik. 

Businessmenn 

– Fangene ser seg selv som businessmenn, 

som flinke, aktive, dyktige og 

oppegående personer. De opplever 

seg ikke som farlige, stakkarslige eller 

som en man ikke kan stole på. 

Han beskriver hvordan fangene 

gjennom ulike strategier gjør seg til 

noe mer eller noe annet en fanger. 

Gjennom å se seg selv og forme 

seg selv som kapable fanger med kontroll, 

egen moral og styrke skaper fangene 

en alternativ måte å se og definere 

seg selv på – som står i sterk 

kontrast til beskrivelsen av fangene 

som ”kropper uten tillit”. Ugelvik 

bruker begrepet ”habile kropper” for 

denne selvposisjoneringen. 

– Det har vært viktig for meg å så 

nøytralt som mulig beskrive hvordan 

fangenes situasjon er på innsiden av 

murene, og å demystifisere hva som 

skjer mellom fengselsmurene. 

Avhandlingen viser at fangene verken 

er stakkarslige eller undertrykte. De 

er imidlertid opptatt av å vise seg som 

kapable, aktive og dyktige personer 

innenfor de begrensede rammene de 

er i. Fanger og betjenter lever i parallelle 

verdener og skjønner hverandre 

ikke alltid så godt. Kanskje kan arbeidet 

mitt bidra til at man lettere kan 

forstå hverandre? 

Thomas Ugelvik disputerte for graden ph.d. 9. 

desember 2010. 

Avhandlingens tittel: ”Å være eller ikke være fange 

Frihet som praksis 

i et norsk mannsfengsel”. 


Om Grunnlov på Grand 

Politikere og jurister 

diskuterte i slutten av mars 

Lønning-utvalgets forslag til 

Grunnlovsendringer. 


Tilstede på Grand Café i Oslo sentrum 

var blant annet Advokatforeningens 

leder Berit Reiss-Andersen, direktør 

for Senter for menneskerettigheter 

Nils A Butenschøn, Eivind Smith, 

Mads Andenæs og Carsten Smith – 

samt politikerne Inge Lønning, Per- 

Kristian Foss, Martin Kolberg, Ulf Erik 

Knudsen, Michael Tetzschner, Geir 

Jørgen Bekkevold, Per Olaf Lundteigen, 

Hallgeir Langeland og Trine Skei 

Grande. De kom sammen for å diskutere 

forslaget fra Menneskerettighetsutvalget 

som til Grunnlovens 200-årsjubileum 

har sett på hvordan man kan 

styrke menneskerettighetenes stilling i 

nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter 

grunnlovs rang. 

Utvalget, som er ledet av Inge 

Lønning la i januar i år frem sin rapport 

for Stortinget. Utvalget har 

bestått av Carl I. Hagen, Kari Nordheim-Larsen, 

Janne Haaland Matlary, 

Jan Erik Helgesen, Hilde Indreberg og 

Pål W. Lorentzen og har blant annet 

foreslått at stemmerett, statens generelle 

plikt til å respektere og sikre 

menneskerettighetene, retten til liv, 

forbud mot dødsstraff, forbud mot 

tortur, retten til rettferdig rettergang, 

forbud mot dobbeltstraff, forbud 

mot tilbakevirkende lover, tanke-, 

samvittighets- og religionsfrihet, 

ytringsfrihet, forenings- og forsamlingsfrihet, 

barns rettigheter, ekspropriasjonserstatningsvern 

og urfolksrettigheter 

er blant de ting som må inn i 

en ny, revidert 2014-versjon av 

Grunnloven fra 1814. 

Politikere og jurister kom sammen for å diskutere forslaget fra 

Menneskerettighetsutvalget 

Rettsvernet må 

vedtas i den rette 

form for å få den 

”rette virkning 

Utvalget har også foreslått å inkluderer 

et lovgrunnlag for myndighetsinngrep 

(legalitetsprinsippet) og å 

grunnlovsfeste domstolenes rett og 

plikt til å prøve om lover og andre 

beslutninger truffet av statens myndigheter 

strider mot Grunnloven. 

Hvem vokter hvem? 

– Å grunnlovsfeste rettigheter handler 

om å sikre seg på forhånd hvis det 

kommer andre tider i landet, sa tidligere 

høyesterettsjustitiarius Carsten 

Smith, som ledet Høyesterett i perioden 

på 1990-tallet da mye skjedde for 

å få menneskerettighetene inn i det 

norske lovsystemet. 

– Menneskerettene er utformet i 

verdenserklæringen, først og fremst 

for å verne enkeltmennesket og 

minoritetene mot maktmisbruk fra 

statsmaktens side. Skrives det inn i 

Grunnloven, gir det et rettsvern og 

det er en rett som ikke kan endres av 

et parlamentarisk flertall som kommer 

og går, sa Smith. 

– Innskrivingen i Grunnloven er 

nødvendig og viktig. De fleste i dette 

landet vil nok slutte opp om de 

humanistiske idealer som det bygger 

på, men uten å skrive dem inn gir 

man dem ikke fullverdig verdi. Rettsvernet 

må vedtas i den rette form for 

å få den rette virkning, sa han. 

Geir Jørgen Bekkevold fra Kristelig 

folkeparti var blant politikerne som 

manet til en viss forsiktighet med å 

grunnlovsfeste «alle gode forsett» og 

«oppramsingen av gode saker». 

– Vi må huske på at når man 

inkorporer menneskerettigheter i 

Grunnloven overgir man til domstolene 

å avgjøre det. Da kan domstolen 

nærmest bli et politisk organ, som fratar 

politikerne ansvar, sa han. 

Som en av debattantene uttrykke 

dette: «Det er noen ting et demokrati 

ikke bør gi over til juristene». 


«Hvem som vokter vokterne» var 

et spørsmål som gikk igjen i debatten. 

Hvem skal vokte Stortinget, ble Martin 

Kolberg spurt. 

– Folket er utmerket til det, svarte 

Ap-politikeren. 

I debatten ble det også gitt uttrykk 

for bekymring over et Storting som 

skaper flere lover om rettigheter som 

i realiteten ikke kan holdes. Da vannes 

effekten av lovfesting ut. 

Politisk handlingsrom 

Jusprofessor Endre Stavang var blant 

dem som reiste seg i salen og manet 

til en forsiktig innføring av menneskerettigheter, 

ikke bare på grunn av 

politikken, men også det juridiske. 

– Det er altfor liten realisme i 

denne debatten. Hovedproblemet her 

er en overføring av makt til Høyesterett, 

og der politikerne lager regler 

engros og domstolene utfører dem i 

detalj. Hvis det legges opp til et slikt 

system, vil høyesterettsdommerne 

kunne legge seg på en egen nasjonal 

linje når det gjelder menneskerettigheter, 

sa professoren; 

– Da risikerer vi å få en nasjonalisering 

av menneskerettighetene, med 

et rotete system til følge. To sett menneskerettighetsregimer; 

et internasjonalt 

og et nasjonalt. 

Jusprofessor ved Institutt for privatrett, 

Mads Andenæs, sa på sin side at: 

– Rettsliggjøring utelukker ikke 

et politisk handlingsrom. 

Han så også at «man kan ikke både 

si at man er for menneskerettigheter 

men mot rettsliggjøring». Ønsker man 

menneskerettighetene, så følger også 

rettsliggjøringen med, mente han. 

– Folket kan vokte Stortinget, men 

på kortere sikt er det ikke noen vok- 

Domstolen kan 

nærmest bli et 

”politisk organ 

tere av domstolene hvis menneskerettigheten 

nå skrives inn i Grunnloven. 

Domstolene kan strekke det vernet 

for langt. Det er den prisen det politiske 

flertallet må betale hvis det vil 

skrive menneskerettigheten inn. Ser 

vi tilbake på historien, så ser vi at 

Høyesterett har tolket rettigheter 

både for langt og for kort, men i sum 

har vi oppnådd – og jeg tror vi vil 

oppnå – et større vern for individet 

med utviklingen, sa professoren. 

Tilbud til ledere 

Juristforbundet i samarbeid med AS3 Companies inviterer til halvdags seminar: 

Nedbemanningen er annonsert – hva nå? 

Torsdag 24. mai 2012 kl. 09.00-12.30 

Scandic Neptun Hotel, Bergen 

Det blir nedbemanning, og dette er i en eller annen 

grad kommunisert i virksomheten. Budskapet og de 

refleksjoner som igangsettes, påvirker selvfølgelig 

virksomheten, produktiviteten og ledernes eget 

fokus. Utfordringene er ofte hva som skal gjøres 

med overtallighet, nøkkelpersoner som søker seg 

ut, støy, usikkerhet og manglende motivasjon hos 

medarbeiderne. Det er viktig å snu situasjonen mot 

avklaring, ansvar og koordinering av handlinger. Det 

er behov for et sterkt fokus på ledelse. 

Innhold og mål med seminaret: 

• Forståelse for den ledelsesmessige situasjonen 

• Forståelse av reaksjonsmønsteret i forhold til 

endringer 

• Hvordan motivere til innsats når organisasjonen 

står overfor nedbemanning? 

• Motivere og støtte ledere frem mot gjennomføringen 

Foredragsholder er 

Einar Wergeland Jenssen, 

Head of professional content i AS3. 

Påmelding og program på 


Påmeldingsfrist: 23. april 2012 


Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter 

Er du unntatt arbeidsmiljølovens 

arbeidstidsbestemmelser? 

Kristin Krogvold, 

advokat og fagsjef 

samfunnspolitikk 

Birgitte Marie Formo, 

advokat 

Juristforbundet og Akademikerne har i lengre tid jobbet 

sammen for at ingen arbeidstakere automatisk skal være 

unntatt arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. 

Foreløpig har vi ikke lykkes med dette. 

Fortsatt er det slik at ansatte som har 

ledende eller særlig uavhengige stillinger 

(aml § 10-12 nr 1 og 2 og Hovedtariffavtalen 

i Staten §13 nr 4), i svært 

liten grad har arbeidstiden sin regulert 

i loven. Den mest merkbare følgen av 

dette, er at de ikke får overtidsbetaling. 

Men også disse arbeidstakernes 

arbeidstidsordning skal være slik at de 

ikke utsettes for uheldige fysiske eller 

psykiske belastninger, og slik at det er 

mulig å ivareta sikkerhetshensyn, aml 

§ 10-2, nr 1. Denne lovbestemmelse 

er en viktig begrensning, fordi arbeidstakere 

ansatt i denne typen stillinger 

kan stå i fare for å bli utbrent på grunn 

av stort arbeidspress. 

Arbeidstaker i ledende stilling 

Med «ledende stilling» menes en 

overordnet stilling med klare lederfunksjoner. 

Det sentrale for vurderingen 

er om arbeidstakeren har et større 

ansvar og i særlig grad kan treffe selvstendige 

avgjørelser på virksomhetens 

vegne, og videre selv kan vurdere og 

avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats. 

Det er den faktiske stillingen og 

funksjonen som skal legges til grunn 

og vurderes konkret. Tittelen på stillingen 

vil være et moment i vurderingen, 

men av underordnet betydning. 

Det å være leder forutsetter delegasjonsadgang 

og avgjørelsesmyndighet. 

Lederen må altså ha ansatte under seg 

og kunne fatte visse avgjørelser på 

virksomhetens vegne. 

Hovedskillet mellom de to unntakene, 

ledende og særlig uavhengig 

stilling, er om stillingen har klare 

lederfunksjoner og om disse er så 

gjennomgripende at stillingens 

hovedpreg må anses å være av 

ledende art. 

Arbeidstaker i særlig 

uavhengig stilling 

Det følger av lovforarbeidene at en 

særlig uavhengig stilling er en stilling 

som ikke er ledende, men som likevel 

er overordnet og ansvarsfull. Det er 

ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere 

arbeidstiden og/ eller ha fleksibel 

arbeidstid. En særlig uavhengig stilling 

må innebære en tydelig og åpenbar 

«selvstendighet» eller «uavhengighet» 

i hvordan og på hvilken tid 

arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. 

Dette er arbeidstakere som 

selv bestemmer hva de skal gjøre, hva 

som skal delegeres til andre, når 

arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet 

skal utføres. Det å jobbe i et prosjekt, 

vil ikke i seg selv medføre at 

prosjektdeltakerne er omfattet av 

begrepet særlig uavhengig. Selv om 

disse i mange tilfeller vil ha stor frihet, 

vil de i praksis kunne være styrt 

av omgivelsene sine, spesielt utviklingen 

i prosjektet. Det må altså foretas 

en helhetsvurdering av stillingens 

innhold og ansvar. 

I vurderingen av om arbeidstakeren 

har en særlig uavhengig stilling 

eller ikke, er det sentralt at unntaket 

ikke vil være vernemessig betenkelig. 

Praktisering av bestemmelsene 

Som gjennomgangen viser, skal stillingen 

skille seg vesentlig fra ordinære 


stillinger for at den skal defineres som 

ledende eller særlig uavhengige – 

dette er snevre unntak. Arbeidstilsynet 

har i vurderingene av dette hatt 

en svært restriktiv praksis. 

Undersøkelser viser derimot at et 

betydelig antall arbeidstakere er plassert 

inn i disse stillingskategoriene og 

dermed er unntatt fra det vernet 

arbeidstidsbestemmelsene gir. Og 

antallet som er unntatt er særlig høyt 

blant arbeidstakere med lang utdanning. 

I enkelte tilfeller avgjør arbeidstakers 

utdannelsesnivå alene hvorvidt 

vedkommende defineres i gruppen av 

særlig uavhengige. 

Slik Juristforbundet vurderer det, 

tilsier et så stort antall at mange er 

ulovlig plassert inn i disse stillingskategoriene. 

Hovedproblemet er altså 

ikke lovbestemmelsens innhold, men 

praktiseringen av denne. 

Vi erfarer at mange arbeidstakere 

opplever et betydelig press for å 

akseptere at de har en særlig uavhengig 

stilling, selv om dette ikke er tilfelle 

og selv om arbeidsmiljøloven er 

ufravikelig. Klassifiseringen av stillingen 

vil ofte skje allerede når arbeidsavtalen 

inngås. På dette tidspunktet er 

det både vanskelig å vurdere hvor 

omfattende arbeidsbelastningen vil 

bli og vanskelig å ta opp problemstillingen 

som følge av styrkeforholdet 

mellom partene. Ansatte som tar opp 

problemstillingen vil lett kunne bli 

stemplet som en som vil arbeide 

minst mulig. 

Forslag om endringer 

Juristforbundet mener loven bør 

endres slik at definisjonen av hva en 

særlig uavhengig stilling tas direkte 

inn i lovteksten. Ingen arbeidstakere 

bør være automatisk unntatt, men 

den enkelte arbeidstaker kan gi et frivillig 

og informert samtykke til å bli 

unntatt fra en eller flere bestemmelser 

i lovens arbeidstidskapittel. 

Alternative 

arbeidstidsordninger 

Juristforbundet har forståelse for at 

en del virksomheter har behov for at 

de ansatte ikke kun jobber mellom 

0800 og 1600. Mange av medlemmene 

våre ønsker å ha stor grad av 

fleksibilitet i forhold til når de skal 

jobbe, og synes det er bra å veksle 

mellom perioder der de jobber mye 

og perioder der de jobber mindre, og i 

realiteten avspaserer opparbeidet 

plusstid. Arbeidsmiljøloven åpner for 

slike muligheter. 

En vanlig avtalekonstruksjon for å 

lempe lovens begrensninger for 

arbeidstidens lengde, er å gjennomsnittsberegne 

den alminnelige 

arbeidstiden. Det innebærer at den 

daglige og den ukentlige arbeidstiden 

kan fordeles ulikt i en nærmere 

bestemt periode. Dette er nærmere 

beskrevet i Juristkontakt nr 8 – 2011 i 

artikkelen «På leting etter fleksibiliteten. 

Arbeidsmiljøloven åpner for at 

arbeidstaker har rett til fleksibel 

arbeidstid, dersom dette kan gjennomføres 

uten vesentlig ulempe for 

virksomheten, jf aml § 10-2, nr 3. 

Arbeidstaker og arbeidsgiver kan også 

avtale at overtidstimer helt eller delvis 

avspaseres, jf aml §10-6, nr 12. 

Arbeidsmiljøloven er en rammelov 

som gir muligheter for en rekke løsninger 

tilpasset den enkelte virksomhet 

og arbeidstaker. Disse bør benyttes, 

fremfor å plassere arbeidstaker 

ulovlig i bestemmelsen om særlig 

uavhengig stilling og samtidig unnta 

han eller henne for mange av lovens 

vernebestemmelser. 

Permisjon uten lønn eller redusert arbeidstid 

– ved sykdom eller uførhet 

Problemstillingen er følgende; 

har arbeidstaker rett til 

permisjon uten lønn eller 

redusert arbeidstid for fravær 

som følge av sykdom eller 

uførhet?   

Når arbeidstaker har vært syk og fraværende 

fra arbeidet i ett år, og etter 

dette fremdeles er syk, vil arbeidsta- 

ker i de fleste tilfellene ha rett til 

arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. 

Arbeidstaker har i det første sykeåret 

et særlig stillingsvern mot blant 

annet oppsigelse. Etter det første sykdomsåret, 

stiller arbeidsgiver som 

regel spørsmål til om arbeidstaker 

kommer tilbake til arbeidet. Blir 

arbeidstaker friskmeldt, har arbeidstaker 

rett til å komme tilbake til stillingen 

og arbeidsoppgaver som han 

hadde før sykdom inntraff. Er 

arbeidstakeren fremdeles 

syk(sykemeldt), vil arbeidstaker 

kunne søke om permisjon uten lønn. I 

de tilfellene hvor arbeidstaker er delvis 

sykemeldt og i arbeid etter første 

sykdomsår, kan arbeidstaker søke om 

permisjon uten lønn, eller velge å 

søke om redusert arbeidstid. Sistnevnte 

er særlig relevant dersom 

arbeidsgiver avslår søknad om permisjon 

uten lønn. 


Arbeidslivet 

Videre i denne artikkelen vil jeg 

belyse jussen, samt hva som skjer i 

praksis. 

Søknad om permisjon uten lønn  

Verken arbeidsmiljøloven eller tjenestemannsloven 

regulerer permisjoner 

uten lønn. Ettersom lovgivningen er 

taus på området, vil praksis på dette 

området ha stor betydning. I praksis 

gis arbeidstakere i både privat og 

offentlig sektor, i stor utstrekning permisjon 

uten lønn etter søknad. Dette 

gjelder permisjon for hel eller del av 

stilling som følge av sykdom hos 

arbeidstakeren selv. 

For statsansatte regulerer Statens 

personalhåndbok punkt 10.8 permisjoner 

uten lønn. 

Søknader om permisjon uten lønn 

avgjøres i hvert enkelt tilfelle av 

arbeidsgiver eller tilsettingsmyndigheten, 

som vurderer om det av hensyn 

til tjenesten lar seg gjøre å gi permisjon. 

Ved vurderingen legges bl.a. 

vekt på om det er mulig å skaffe vikar 

eller å ordne tjenesten på annen forsvarlig 

måte. Dette gjelder også søknader 

om permisjon knyttet til norske 

og internasjonale hjelpetiltak. 

Etter bestemmelsen skal arbeidsgiver 

foreta en konkret avgjørelse for 

hver enkelt arbeidstaker som søker 

om permisjon uten lønn. Arbeidsgiver 

skal videre forta en ulempeavveining 

mellom arbeidstakers behov for permisjon, 

og arbeidsgivers mulighet for 

å gi permisjon. Avgjørelse om en permisjon 

uten lønn skal innvilges eller 

ikke ligger til arbeidsgivers styringsrett, 

det er altså opp til arbeidsgiver å 

bestemme om arbeidstaker innvilges 

permisjon eller ikke. En begrensing i 

arbeidsgivers styringsrett er kravet til 

likebehandling. 

Permisjon fra arbeidet gis som regel i 

henhold til vedtaksperiode fra NAV 

eller uførepensjonsordning. Arbeidstaker 

må for hver forlenget vedtaksperiode 

fra Nav eller uførepensjonsordning, 

søke arbeidsgiver om forlenget 

permisjon. Som regel sender arbeidsgiver 

et varsel til arbeidstaker om at permisjonstiden 

snart er ute, men arbeidstaker 

må selv påse at søknad om forlenget 

permisjon er arbeidsgiver i 

hende i god tid før utløp av permisjonen. 

I de tilfellene hvor arbeidstaker 

har hatt permisjon uten lønn i flere år, 

ser vi at arbeidsgiver vurderer oppsigelse. 

Dette gjelder oppsigelse av hele 

eller del av stillingen hvor arbeidstaker 

er i permisjon som følge av sykdom. 

Arbeidsgiver må ha saklig grunn for 

oppsigelse. De alminnelige oppsigelsesreglene 

gjelder også her. 

Avgjørelse fra arbeidsgiver(i stat 

og kommune)om permisjon regnes 

som et vedtak, men vedtaket regnes 

ikke som et enkeltvedtak i henhold til 

forvaltningslovens regler. Klageadgangen 

er derfor avskåret ved avslag. Det 

kan imidlertid være avtalt ordninger i 

blant annet i personalreglementet, 

som likevel gir adgang til å få fornyet 

behandling av et slikt vedtak. 

Søknad om redusert arbeidstid  

I de tilfellene hvor arbeidstaker ikke 

får innvilget søknad om permisjon 

uten lønn, eller forlenget slik permisjon, 

kan arbeidstaker søke om redusert 

arbeidstid, jf arbeidsmiljølovens § 

10-2 nr. 4. 

Arbeidstaker som har fylt 62 år 

eller som av helsemessige, sosiale eller 

andre vektige velferdsgrunner har 

behov for det, har rett til å få redusert 

sin arbeidstid dersom arbeidsreduksjonen 

kan gjennomføres uten vesentlig 

ulempe for virksomheten. 

Helsemessige grunner referer seg 

til sykdom hos arbeidstakeren selv, og 

må kunne dokumenteres med legeattest, 

jf forarbeidene til bestemmelsen. 

Formuleringen vesentlig ulempe 

innebærer at det ikke er tilstrekkelig å 

påberope en generell ulempe. I forarbeidene 

heter det videre at i en del 

typer virksomheter vil redusert 

arbeidstid vanskelig kunne la seg 

gjennomføre på grunn av virksomhetens 

art, hvor de ansattes tilstedevæ- 

relse er nødvendig av hensyn til brukerne. 

Arbeidstaker har etter bestemmelsen 

i utgangspunktet rett til redusert 

arbeidstid. Der arbeidsgiver avslår søknad 

om redusert arbeidstid, kan saken 

bringes inn for tvisteløsningsnemnda 

innen fire uker etter at arbeidsgiver 

avslo krav fra arbeidstaker. 

Tjenestemannsloven har ingen tilsvarende 

bestemmelse, og arbeidsmiljølovens 

bestemmelse anvendes også 

for statsansatte. Statens personalhåndbok 

punkt 3.4.3 sier likevel følgende 

om redusert arbeidstid: 

Arbeidstakere som av helsemessige, 

sosiale eller andre viktige velferdsmessige 

grunner har behov for 

det, f.eks. i forbindelse med omsorg 

for små barn har rett til å få sin 

arbeidstid redusert, jf aml. § 10-2. 

Dette gjelder imidlertid bare dersom 

dette kan gjennomføres uten ulempe 

for virksomheten. 

Arbeidstaker som ønsker redusert 

arbeidstid, må gi arbeidsgiver skriftlig 

varsel om dette snarest mulig og 

senest 4 uker i forveien. Det kan 

maksimalt søkes om redusert arbeidstid 

for inntil 2 år av gangen. 

Retten til arbeidstidsreduksjon 

skal drøftes før arbeidsgiver treffer sin 

avgjørelse. 

Etter bestemmelsen skal arbeidstaker 

varsle om redusert arbeidstid, 

kontra søke. Likevel skal varsel drøftes 

før arbeidsgiver avgjør om 

arbeidstaker får om redusert arbeidstid. 

Når arbeidstaker er friskmeldt, 

permisjonsperioden eller periode 

med redusert stilling er ute, har 

arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere 

arbeidstid og arbeidsoppgaver. 

Juristforbundet bistår medlemmer 

med juridisk rådgivning i saker om 

permisjon uten lønn og i saker om 

redusert stilling. Hvis du trenger vår 

bistand, sendt ditt saksnotat til advokat@juristforbundet.no 


Svart på hvitt – de historiske dokumentene 

I et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt tekstene 

og dokumentene som skapte juridisk historie 

Norge blir selvstendig 

Arkivreferanse: Riksarkivet, Statsrådssekretariatet, Resolusjoner 1905 nr. 1b 

Protokoll fra statsråd på Stockholm 

slott 27. mai 1905 viser passasjene 

som sørger for at Norge blir et selvstendig 

land. 

11. mars 1905 ble regjeringen 

Michelsen utnevnt, og i sin regjeringserklæring 

lovet den å «gjennomføre 

Norges grunnlovsmessige rett til eget 

norsk konsulatvesen og hevde Norges 

suverenitet som et fritt og selvstendig 

rike». 

18. mai 1905 vedtok et enstemmig 

Storting loven om eget norsk 

konsulatvesen. 

27. mai ble vedtaket fremmet i 

statsråd på Stockholms slottet. 

Kong Oscar nektet sanksjon, hvoretter 

regjeringen søkte om avskjed. Kongen 

nektet å akseptere også dette, men 

regjeringen sto på sitt. Dermed hadde 

den eiendommelige situasjonen oppstått 

at kongens råd nektet å være det, 

samtidig som kongen var ute av stand 

til å skaffe seg et annet råd. 

Christian Michelsen fikk nå Stortinget 

med på det kupplignende skrittet 

å erklære kongen avsatt og unionen 

oppløst. Stortinget vedtok videre 

å anmode regjeringen Michelsen om 

inntil videre å utøve den myndighet 

som var tillagt kongen. 

Det skjedde 7. juni 1905. 

For å dempe inntrykket av en revolusjonær 

handling, anmodet man samtidig 

kong Oscar om å medvirke til at 

en prins av huset Bernadotte kunne 

bestige Norges trone. Det var dessuten 

viktig å vinne sympati hos stormaktene 

ved slik å signalisere at noen 

ny republikk ikke var under oppseiling 

i det nordlige Europa. 

Kong Oscar avslo anmodningen. 

Tilbudet gikk deretter til den danske 

prins Carl. 

Kilde: Riksarkivet og Statsarkivene 


Fagartikkel 

Sykdom i arbeidsforholdet 

Når den ansatte er for syk til 

å medvirke, må arbeidsgiver 

dokumentere sine forsøk på 

å følge reglene. 

Av advokat Anniken Astrup, 

Føyen advokatfirma 

Når arbeidstakeren er for syk til å 

medvirke kan ikke arbeidsgiveren 

oppfylle sine lovpålagte plikter til å 

avholde oppfølgingsmøter, dialogmøte 

og utarbeide oppfølgingsplan. 

Arbeidstakeren har en lovpålagt 

plikt til å medvirke 

Det følger av arbeidsmiljøloven 

(aml.) § 2-3 andre ledd f) at arbeidstakeren 

skal medvirke ved utarbeidning 

og gjennomføring av oppfølgingsplaner. 

Etter aml. § 4-6, fjerde 

ledd skal også arbeidstakeren delta i 

dialogmøte. Tilsvarende forpliktelser 

oppstilles i folketrygdloven (ftrl.) 

§ 8-8. 

Medvirkningsplikten innebærer 

imidlertid ikke en plikt til å gi medisinske 

eller sensitive opplysninger. 

Arbeidstakeren skal kun opplyse hva 

som kan utføres av oppgaver. 

Jusprofessorene 

Graver, Smith, Sejersted 

og Bernt kommer. 

Hva kan og bør arbeidsgiveren 

foreta seg når arbeidstakeren 

ikke oppfyller sin lovbestemte 

medvirkningsplikt? 

Arbeidsgiveren må først og fremst ha 

respekt for at arbeidstakeren kan 

være så langt nede fysisk eller psykisk 

at vedkommende faktisk ikke er i 

stand til å medvirke ved deltagelse på 

oppfølgingsmøter, dialogmøter og 

liknende. 

Arbeidsgiverens utfordring er 

imidlertid at denne merkelappen/ 

diagnosen – for syk til å medvirke – 

benyttes både av arbeidstakeren, og 

undertiden også av behandlende lege, 

uten at arbeidsgiveren har noen 

mulighet til å etterprøve denne. I tillegg 

kommer at denne situasjonen 

2 012 JURIST 

KONGRESS 


Kommer du? 



ofte vil oppstå i saker hvor arbeidstakeren 

er sykmeldt som følge av en 

opplevd konflikt på arbeidsplassen. 

Det viktigste arbeidsgiveren kan gjøre 

i slike situasjoner, er å sikre dokumentasjon 

for at arbeidsgiveren har gjort 

det som er mulig i henhold til forsøk 

på oppfølging og tilrettelegging av den 

sykmeldte arbeidstakeren. Alle brev, 

forsøk på telefonsamtaler, SMSer må 

nedtegnes skriftlig og lagres. 

Hvis arbeidstakeren ikke overholder 

oppfølgingsplanen eller deltar på 

dialogmøter, bør arbeidsgiveren rapportere 

til NAV om arbeidstakerens 

manglende medvirkning samt redegjøre 

for hva arbeidsgiveren selv har 

gjort i forhold til forsøk på dialog og 

oppfølging, Arbeidsgiveren kan også 

be NAV om at sykepenger opphører. 

Det følger av ftrl. § 8-8 at retten til 

sykepenger kan falle bort om arbeidstakeren 

nekter å medvirke eller ikke 

gir nødvendige opplysninger. 

Råd til arbeidsgiveren 

Opptre menneskelig og utvis respekt 

for den sykmeldte arbeidstakeren. 

Vær aktiv i oppfølgingsarbeidet og 

sikre dokumentasjon! Bruk tillitsvalgte, 

verneombud og bedriftshelsestjeneste 

aktivt i oppfølgingsarbeidet. 

Tilskriv NAV ved manglende oppfølging 

fra arbeidstakerens side. 

God oppfølging og dokumentasjon 

bidrar til at arbeidstakeren kan 

komme raskere tilbake til arbeidet. 

God oppfølging og dokumentasjon 

kan også danne grunnlag for at 

arbeidsgiveren lettere kan sette 

arbeidstakeren til nye oppgaver, 

annen stilling eller gå til oppsigelse av 

arbeidstakeren ved utløpet av verneperioden 

på 12 måneder. 


Juss-Buss kommenterer 

Avgrensa opphaldsløyve 

set livet på vent 

Sidan 2008 har over 2030 

personar fått avgrensa opphaldsløyve. 

Dette inneber at 

mange må halde fram med å bu på 

asylmottak utan høve til å busette seg 

andre stadar, gå på norskkurs, eller få 

familieattforeining. Kva ønskjer 

styresmaktene å oppnå med desse 

avgrensingane? 

Avgrensa opphaldsløyve vert mellom 

anna gitt der norske utlendingsstyresmakter 

meiner utlendingar ikkje 

har ein avklart identitet. Føremålet 

med slike avgrensingar i opphaldsløyver, 

er at utlendingar skal få eitt incentiv 

til å få avklart identiteten sin og 

skaffe identitetsdokument. Avgrensingane 

inneber at utlendingane ikkje har 

høve til å få andre familiemedlemmar 

til Noreg gjennom familieattforening. 

Det gjer óg at utlendingar ikkje kan 

busette seg i ein kommune, men må 

bli verande på asylmottak. Dei får heller 

ikkje permanent opphaldsløyve, 

norsk statsborgerskap eller høve til å 

reise til utlandet. 

At styresmaktene har behov for å vite 

identiteten og bakgrunnen til dei som 

oppheld seg i Noreg, er eit legitimt og 

forståeleg føremål. For nokre utlendingar 

er dette likevel eit håplaust 

krav då det vil vere umogleg å stadfeste 

identiteten deira. For å sikre at 

avgrensinga i opphaldsløyvet vil oppfylle 

føremålet, er det viktig å sjå på 

årsaka til at identitet ikkje blir avklart. 

Mange av asylsøkjarane som kjem 

til Noreg, har ikkje med seg identitetsdokument. 

Det kan kome av at 

utlendingane ikkje ønskjer og få sin 

identitet kjend eller at dei har blitt 

fortald at det då er lettare å få opphaldsløyve 

og/eller vanskelegare å bli 

sendt ut av landet. Samstundes er det 

klart at det i ein fluktsitusjon ikkje 

alltid er like lett å få med seg naudsynt 

dokumentasjon, som pass og 

andre identitetsdokument. 

Ein uavklart identitetssituasjon 

kan óg oppstå ved at norske utlendingsstyresmakter 

reagerer på at 

namnet til utlendingen er skrive 

annaleis i identitetsdokumenta enn 

det som er oppgitt i asylintervjuet. 

Informasjon om fødselsdatoar korresponderar 

heller ikkje alltid. At informasjonen 

ikkje stemmer overeins kan 

kome av at ikkje alle offentlege kontor 

andre stader i verda er like nøye 

med slike identitetsdokument. I eit 

asylintervju kan det fort oppstå feiltolkingar 

og feiloppfatningar som 

også kan føre til ein uklar identitet. I 

mange tilfeller vil det óg vere fånyttest 

for ein utlending å skaffe seg 

identitetsdokument i ettertid, då norske 

styresmakter meiner at dokument 

frå mellom anna Afgahnistan, Irak og 

Somalia ikkje har notoritet. I slike tilfeller 

vil identitetstvilen vere fastlåst. 

Eit av dei verste utfalla av praksisen vi 

ser i dag, er at eit barn vil halde fram 

med å ha identitetstvil så lenge ein av 

foreldra har ukjend identitet. Barn er 

alltid uskuldige partar i slike saker, 

uavhengig av om foreldra har oppgitt 

uklare opplysningar med tanke på 

eigen identitet, eller ikkje har greidd å 

framskaffe identitetsdokument. Barn 

som har fått invilga opphald skal ikkje 

vere nøydd til å vekse opp på asylmottak. 

I dei tilfella der det er klart at 

utlendingen sjølv ikkje kan framskaffe 

dokumentasjon på sin identitet, må 

norske styresmakter kome opp med 

eit alternativ til avgrensa opphaldsløyve. 

Når Noreg har vald å gje opphald 

til ein utlending, vil det såleis 

vere umenneskeleg at denne personen 

må setje livet på vent. 

Der det er klart at ny dokumentasjon 

ikkje vil kunne underbyggje 

utlendingen sin identitet må ein ved 

konkrete vurderinggar kunne leggje 

til grunn ein identitet som er sannsynleggjort. 

Også UDI har føreslått 

dette for departementet. Bruk av 

muntlege høyringar, også i etterkant 

av asylintervjuet og i klagesaker, vil 

også kunne bidra til å oppklare tidlegare 

mistydingar om personen sin 

identitet. 

I slutten av januar i år budde 785 personar 

med slike vedtak på mottak og 

336 av desse var barn. At det norske 

lovverket legg opp til at personar vert 

isolert og hindra frå å ta del i samfunnet 

på ein normal måte, er både 

umenneskeleg og dårleg integreringspolitikk. 

Astrid Iversen, Juss-Buss 


Kristian Augusts gate 9 

0164 Oslo 

Sentralbord: 22 03 50 50 


KARRIERETELEFONEN 

– KOMMER HØSTEN 2012! 

Når hadde du karrieren din sist på service? 

Har du behov for en profesjonell sparringspartner 

når det gjelder spørsmål knyttet til din karriere? 

Som et tilbud for våre medlemmer innen karrieretjenester tilbyr vi «Karrieretelefonen». 

Gjennom vår samarbeidspartner AS3 Companies Norge, får du 

muligheten til å snakke med en profesjonell sparringspartner. 

Karrieresamtalen kan være en hjelp i forbindelse med spørsmål du har knyttet til: 

• Jobbmål – hva ønsker du deg videre? 

• Generell status for min karriere 

• Bruk av nettverk 

• CV og søknad 

• Jobbsøkingsprosessen 

• Jobbintervjuet 

• Rekrutteringsbransjen og headhuntere 

Informasjon om Karrieretelefonen finner du på 

www.juristforbundet.no/arbeidsliv/karriere/karrieretelefonen

Curt A. Lier mener 

Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder 

Stay tuned 

Norges Juristforbund har i de siste to år vært i en prosess, 

som har som målsetting å utvikle et helt nytt forbund, 

som skal yte bedre service til hvert enkelt medlem. Vi er nå 

kommet så langt at vi begynner å se konturene av det nye 

Juristforbundet. Vår visjon er å utvikle et tilbud som er der 

for deg som medlem, når du har ønske om, og behov for 

det. 

Erfaring viser at hvilke ønsker og behov det enkelte 

medlem har for tjenester fra forbundet varierer veldig 

med hvor man arbeider, hva man arbeider med, og hvor 

langt man har kommet i karriereløpet. Juridiske studenter 

har helt andre behov enn etablerte jurister, advokater, eller 

for den saks skyld pensjonister. Partnere i advokatfirmaer 

har andre ønsker enn advokatfullmektiger, og ledere 

etterspør noe annet enn ansatte jurister. Juristforbundet 

ønsker alltid å være relevant for deg som medlem, uansett 

hvor du arbeider eller hva du arbeider med. 

Alltid relevant, er det løfte vi fra og med 2013 vil gi til 

alle våre medlemmer. Det betyr ikke at vi til enhver tid 

skal kunne dekke alle tenkelig behov og være på alle 

tenkelige arenaer. Vi lover imidlertid å levere målrettede 

tjenester, som er relevante for deg når du har behov for det. 

Vi lover videre å gjøre oss gjeldende på alle arenaer som er 

viktige for etablere Juristforbundet, som en viktig 

premissleverandør på vegne av medlemmene, og sette 

dagsorden for de saker som er viktige for landets jurister. 

Dette innebærer imidlertid at vi både må opprettholde 

kvaliteten på de tilbud som allerede foreligger, og ikke 

minst å forbedre oss på en rekke områder. 

Juristforbundet tar mål av seg å være med å sette 

dagsorden overfor media der hvor det er naturlig. Dette 

betyr ikke at vi skal mene noe om alt fra Monstermaster i 

Hardanger, til sosial dumping. Dette er eksempler på viktige 

spørsmål, men ikke blant de kjernesaker som vi skal 

konsentrere oss om. Vi har rett og slett ikke kapasitet til å 

engasjere oss i alt mulig, og det er vel ikke naturlig heller. 

Eksempler på viktige saker som vi skal ta eierskap til er 

utdanningspolitikk, bevissikring i domstolene og 

lovbeskyttelse av muligheten til å kalle seg jurist. Dette er 

viktige spørsmål, som har betydning for mange av våre 

medlemmers hverdag og fremtidsutsikter. 

Hvis vi skal ta mål av oss å være en premissleverandør i 

spørsmål som er viktig for medlemmene våre, holder 

det imidlertid ikke å få oppslag i media. Det er i tillegg 

viktig å være på de arenaer hvor de politiske beslutninger 

forberedes og fattes. Juristforbundet har alltid arbeidet 

politisk, men tidligere har dette skjedd sporadisk og litt lite 

planmessig. Fra og med 2013, vil vi satse betydelig sterkere 

på dette. 

Norges Juristforbund vil også satse sterkere på målrettet 

kommunikasjon med medlemmene enn tidligere. 

Dette er bakgrunnen for at vi er i ferd med å utvikle en ny 

hjemmeside som i langt sterkere grad vil gi viktig 

informasjon til det enkelte medlem. Også her er 

målsettingen å fremstå som relevant for alle medlemmer, 

uansett alder, eller hvor i karrieren man befinner seg. Vi tar 

også konsekvensen av at mange av våre medlemmer aktivt 

benytter sosiale medier, og vil derfor satse sterkere også på 

dette i tiden som kommer. De av oss som er mer 

tradisjonelle, vil fortsatt kunne glede seg over Juristkontakt 

som fortsatt vil gis ut regelmessig. 

De merkantile medlemstilbudene i Juristforbundet har 

alltid vært gode, og vil bli enda bedre fremover. Bare 

forsikrings, og banktilbudene som kan tilby gjennom Den 

norske Bank, er så gode at de fleste vil oppleve at de sparer 

inn kontingenten bare her. I tiden fremover dere det 

komme mange nye spennende nyheter. Ikke minst 

planlegger vi målrettede tilbud som vil kunne hjelpe den 

enkelte i karriereutviklingen, uansett om man er i starten av 

karrieren, eller om man er mer etablert og begynner å 

nærme seg slutten. 

Norges Juristforbunds medlemsløfte er fra 2013 alltid å 

være relevant for det enkelte medlem. De som velger å 

være en del av vårt fellesskap, skal til enhver tid 

kunne finne tilbud man kan ha glede av. 

Juristforbundet skal være der for deg 

som medlem, gjennom hele karrieren, 

fra student og helt frem til pensjonsalderen. 

Så heng med videre, eller som 

man pleide å si på TV da jeg 

vokste opp; Stay tuned. 

Curt A. Lier 

forbundsleder 

i Norges Juristforbund 


Meninger | Fag | Debatt 

Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. 

Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller 

du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. 

Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. 

Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no 

Faglig utvikling 

Dommere og etterutdanning 

Av Mats Stensrud, lagdommer i Frostating lagmannsrett 

Andre har 

flertallet når det 

skal legges føringer 

for dommernes 

”faglige utvikling 

Med års mellomrom stikker 

jeg fingeren inn i lovsamlingen 

og sammenligner mengden 

av lover før og etter 

1977, det året jeg tok eksamen. 

Da blir jeg minnet om 

hvor nødvendig det er å oppdatere 

seg. 

Nils Erik Lie ledet Etterutdanningsrådet 

for dommere. Han hadde flere 

kvaliteter – var domstolleder, gikk i 

retten, var en energisk og dyktig 

jurist, og hadde en ideologi: Dommerne 

skulle styre etterutdanningen. 

For ti år siden kom Domstoladministrasjonen 

(DA). Dommerne ble 

fratatt eierskapet til etterutdanningen. 

Nå heter det kompetanseutvikling, 

og vi har fått en leder med andre 

kvalifikasjoner. Hun har bakgrunn 

som førskolelærer. 

I fjor ble styreleder i DA, Karl 

Arne Utgård, intervjuet av Dagens 

Næringsliv under en paraply. Han 

husket ikke sekretariatet for Etterutdanningsrådet 

(der han selv var medlem). 

Men det bestod faktisk av bare 

én, og hun hadde ikke engang full 

stilling. 

Domstoler og juss er en ny arena 

for kompetanseutviklingslederen. 

Imidlertid, hun omgir seg med et hoff 

– sekretariatet teller ti hoder. Dertil 

har hun et bredt sammensatt kompetanseutviklingsråd. 

Ikke nok med det 

– 40 utvalgte dommere inspirerer 

henne til kurs og seminarer. Og ved 

hver av landets 70 domstoler er det 

en kompetanseutviklingskontrollør 

som godkjenner elektroniske søknader 

til kurs i kompetanseutviklingsportalen. 

Man kan bli andpusten av 

mindre. 

DA vever og vever. Keiserens nye 

klær? Kurstilbudet er i hvert fall som 

det alltid har vært. Søkningen likeså. 

Dommerne er tildelt to plasser i 

kompetanseutviklingsrådet med tolv 

medlemmer. Andre har flertallet når 

det skal legges føringer for dommernes 

faglige utvikling: saksbehandlerne, 

jordskifterettene og DAs egne representanter. 

Begrunnelsen må åpenbart 

være manglende tillit til at dommerne 

vet hva de bør lære. 

Nå har kompetanseutviklingslederen 

innsett at dette rådet ikke er så 

hensiktsmessig. Hun vil ha færre 

møter. I praksis dreier det seg jo om 

sandpåstrøing på DAs prosjekter og 

programerklæringer. Dommerforeningen 

murrer. 

Men det forsmedelige er altså at 

dommerne ikke strømmer til arrangementene. 

Det er heller ikke blitt noe 

av drømmen om felleskurs for dommere, 

saksbehandlere og jordskifterettene. 

Lederen kjemper for hoffets 

berettigelse og har initiert et nytt prosjekt: 

Tvungen etterutdanning. 

Slik jeg ser det, skjer vår faglige 

utvikling først og fremst gjennom 

sakene med nye problemstillinger og 

advokatenes presentasjoner. Dernest 

gjelder det å få med seg det grøvste av 

ny lovgivning og highlights fra Høyesterett. 

Min viktigste oppdatering er 

alltid et par hefter av Rettstidende i 

vesken. 

Hvis DA vil gi oss en skjermet dag 

i måneden til selvstudium, svarer jeg 

selvsagt tusen takk. Men hva koster 

det? Erfaringsmessig må vi bruke de 

ledige småstundene, og det hender jo 

at Lovisa hviler eller en sak faller 

bort. Etterutdanning er en høyst personlig 

affære, og har en vesentlig side 

til dommernes selvstendighet og uavhengighet. 

Jeg vil ha meg frabedt at 



hoffsjefen skal definere mine faglige 

hull. DA har en slem tendens til å 

ville uniformere dommerne, også 

utenfor rettssalen. 

DAs direktør ble nylig intervjuet av 

Advokatbladet. Han var oppgitt over 

alle utredninger som havner i skuffen. 

Tiden er inne til selvkritikk. 

Jeg tror at vi for lengst har oppnådd 

en balanse i etterspørselen etter 

tradisjonelle kurs. Misforstå meg ikke 

– kvaliteten på det enkelte DA-kurs 

er ikke dårligere enn Etterutdanningsrådets. 

Men dommere flest tar 

ansvar for saksavviklingen og prioriterer 

den. Vær glad for det. Dessuten 

kan DA bli mye bedre når det gjelder 

markedsføring og påmelding. En 

dommer må planlegge, både seks og 

tolv måneder frem i tid. 

Kurs er viktige, også fordi de har 

en sosial side. DA gjorde det de ble 

advart mot: Å gi sine egne forvaltningsjurister 

sideordnet rett til å delta 

på dommernes samlinger. Dette var 

ytterligere et spark mot uavhengigheten. 

Jeg har hørt om seminar der man 

innledningsvis har vært enige om 

referatforbud for DA, nettopp fordi 

dommerne ikke skal bli sitert. Det var 

Etterutdanningsrådets filosofi at 

dommerne måtte ha sitt eget forum i 

tillegg til det ellers så utmerkete 

Juristenes Utdanningssenter. Uavhengige 

dommere skulle møtes og tale 

åpent – om seg selv, om forholdet til 

advokatene og til Justisdepartementet 

(senere DA). Nå er DAs folk overalt 

– klare til å rapportere hjem. 

Vi er et lite land med ca 560 dommere 

i de alminnelige domstolene. 

Jeg tenker at – som det så populært 

heter – penger brukt på DA egentlig 

er penger til domstolene. Etterutdanningen 

må baseres på uavhengighet, 

kvalitet og kost/nytte-vurderinger. 

Mye vil være vunnet om et fagutvalg 

av dommere tar seg av etterutdanningen 

gjennom Juristenes Utdanningssenter. 

Da kan man også frigjøre midler 

til langt flere studiepermisjoner. 

Idrett og jus 

Fornyet søkelys på idrettsjus 

Av Normann Rudi – pensj. førsteamanuensis i rettsvitenskap 

Noen utvalgte prinsipielle 

rettsspørsmål som i særlig 

grad kjennetegner idrettsjusen 

og dens utvikling. 

Utgangspunkt i Gunnar Nerdrums 

artikkel om idrett og jus i Juristkontakt 

nr. 9 i 2002 – utviklingen på dette rettsområdet 

etter den tid 

Foranledningen til Nerdrums 

forannevnte 

artikkel for knapt 10 år 

siden, var enkelte 

refleksjoner etter hans 

deltakelse på daværende årets kongress 

i den internasjonale advokatorganisasjonen 

UIA, som ble holdt i 

Sydney, Australia. Et av hovedtemaene 

der var «idrett og jus». 

Nerdrum gir uttrykk for at vi står 

overfor et stort behov for forskning, 

undervisning og studium av idrettsretten. 

Noe er også gjort, og han nevner 

i første rekke professor Geir Woxholth 

som med sin doktoravhandling 

fra 1992, «Idrettens sponsoravtaler», 

var den første som satte et navn på 

idrettsjusen. Sistnevnte har senere 

bearbeidet stoffet under synsvinkelen 

foreningsrett, og det nevnes også 

generelt at vi har enkelte andre arbeider 

innenfor rettsområdet. 

Men etter Nerdrums oppfatning 

står det åpenbart mye igjen, og det er 

også mye å følge opp. Han avslutter 

sin artikkel slik: «Kan jeg foreslå en 

lærestol ved et av våre juridiske fakulteter 

øremerket til idrettsjussen og 

dessuten et nytt spesialfag innenfor 

denne praktisk og økonomisk viktige 

delen av vårt rettsliv?» 

Hovedsiktemålet med min artikkel 

er å sette et fornyet søkelys på idrettsjusen 

og herunder forsøke å redegjøre 

for hvordan rettsutviklingen av idrettsjus, 

særlig i Norge, har forløpt siden 

det utgangspunktet som er angitt 

foran i pkt.1, og om denne har vært i 

tråd med de grunnleggende og velfunderte 

synspunkter og gode råd som 

Nerdrum har gjort seg til talsmann for. 

Som emneangivelsen for min 

artikkel beskriver, er det kun noen 

utvalgte prinsipielle rettsspørsmål, 

som her blir gjenstand for behandling. 

Det er grunn til å presisere at den 

maksimale spalteplass som Juristkontakt 

kan stille til disposisjon for artikkelen, 

etter temaets beskaffenhet og 

egenart, er sterkt begrenset, hvilket 

selvsagt vil prege antallet utvalgte 

rettsspørsmål som tas opp, og drøftelsens 

innhold og omfang. Av denne 



grunn må jeg derfor flere steder nøye 

meg med å skissere den juridiske problemstillingen 

uten å foreta noen 

nærmere drøftelser. 

For uinnvidde lesere av idrettsjus, 

har jeg underveis i artikkelen forsøkt 

å flette inn en del grunnleggende faktiske 

opplysninger fra dette livsområdet, 

som vil lette forståelsen, sammenhengen 

og helheten i artikkelen. 

De idrettsjuridiske foreningene 

i Norden 

Hvert av de nordiske landene har dannet 

sin egen idrettsjuridiske forening. 

Dansk Idrætsjuridisk Forening ble 

stiftet i 1998 med det formål å 

fremme interessen for og kjennskapen 

til idrettens juridiske forhold, 

herunder nærmere å forske i og klarlegge 

de juridiske problemstillinger 

som finnes innenfor dette området, til 

gavn for hele idrettsverdenen. Foreningen 

utgir sitt eget årsskrift, Idrætsjuristen, 

med et bredt spekter av 

artikler i idrettsjus. Som eksempler 

nevner jeg at det i Idrætsjuristen 

2004 er tre norske bidragsytere med 

hver sin artikkel (2) . 

Svensk Idrottsjuridisk Förening 

har en egen Idrottsjuridisk skriftserie, 

og har siden 1996 utgitt sin årlige 

artikkelsamling. Denne er allsidig og 

omfattende.Som eksempel på norske 

bidragsytere nevnes her artikkelsamlingen 

for 2000 (3) . 

Den Idrottsjuridiska Föreningen i 

Finland ble stiftet i 1994, og har 

publisert sin «årsbok» siden 1998 (4) . 

Norsk Idrettsjuridisk Forening ble stiftet 

i 2000 og har som formål å gi innsikt i og 

skape debatt om idrettsrelaterte juridiske 

emner. Foreningen arrangerer 

temamøter med foredrag og diskusjoner 

og fungerer som et bindeledd for de 

ulike grupperingene som arbeider med 

idrettsjus. Samarbeidet med tilsvarende 

organisasjoner i andre land er en viktig 

del av foreningens arbeid. 

Norsk Idrettsjuridisk Forening er 

den eneste i sitt slag i Norge, og dets 

medlemmer er «ledende» på feltet 

idrettsjus. Den er et viktig knutepunkt 

for den som ønsker en fortløpende 

ajourføring av egen kunnskapsutvikling 

og praksis, på dette ekspansive 

rettsområdet. 

Som mangeårig medlem av foreningen, 

har jeg med bra faglig utbytte, 

deltatt på en rekke av dens varierte 

temamøter i Oslo, hvor særlig «dagsaktuelle» 

og viktige idrettsjuridiske 

problemstillinger har blitt tatt opp. 

Den norske foreningen har imidlertid 

dessverre ikke noe eget fagtidsskrift i 

idrettsjus, slik som de øvrige tre forannevnte 

nordiske foreningene. I 

denne sammenhengen må nevnes tradisjonen 

med det etablerte tiltaket 

mellom de nordiske idrettsjuridiske 

foreningene om avholdelse av en nordisk 

idrettsjuridisk konferanse, i prinsippet 

hvert annet år. Samarbeid mellom 

idrettsjurister, utveksling av kompetanse 

og erfaringer over de 

nordiske landegrensene, styrker utvilsomt 

idrettsjusen som fagdisiplin. 

Nordisk idrettsjuridisk litteratur 

Tilveksten av nordisk idrettsjuridisk 

litteratur har nå i flere år vært betydelig, 

spesielt i Danmark og Sverige, 

herunder bl.a. gjennom de utallige 

bidragene med idrettsjuridiske artikler 

i de forannevnte årsskriftene i 

disse landene. Jeg vil spesielt fremheve 

den store betydningen av at 

rettsområdet idrettsjus har fått innpass 

som rettsvitenskaplig forskningsbasert 

rettsområde ved de danske 

Universitetene – København Universitet 

og Aarhus Universitet (5) . 

Også ved Helsingfors Universitetet 

er det i 2001 opprettet et professorat 

i idrottsjuridik. Det er meningen 

at professoren skal undervise i alle de 

tre fakultetene – Helsingfors, Åbo og 

Lappland (6) . 

Ingen av de juridiske fakultetene 

ved Universitetene i Norge har hittil, 

utrolig nok, innlemmet idrettsjusen i 

sine forskningbaserte studietilbud. 

Norge har således fortsatt et stykke å 

gå før det kan sies å være på høyde 

med våre forannevnte nordiske naboland, 

når det gjelder den samlede 

utviklingen av forskningsbasert rettsvitenskaplig 

idrettsjus. 

Det er imidlertid også i Norge tatt 

klare steg i riktig retning på dette 

rettsområdet, og i tillegg til de forannevnte 

skriftlige arbeider norske 

bidragsytere har publisert på idrettsjuridisk 

område, vil jeg særlig trekke 

frem tre forskjellige bøker som nok 

vil sette sitt klare preg på idrettsjusen 

her til lands, også i fortsettelsen. 

Den første jeg her vil nevne er Kenneth 

André Leren: Fotballspillerens 

klubbskifte. Juridiske og sportslige 

implikasjoner, Bergen 2002, heretter 

benevnt Leren. Fremstillingen er i en 

liten grad bearbeidet særavhandling 

som ble innlevert til bedømmelse ved 

juridisk fakultet UiB. Flere helt sentrale 

idrettsjuridiskrelaterte saker som er 

behandlet av EF-domstolen tas opp på 

en meget treffende og innsiktsfull måte, 

og Bosman-saken , som naturlig nok 

har fått en helt sentral og dominerende 

plass i avhandlingen er imponerende 

behandlet. I det hele tatt er emnevalget, 

fremstillingens opplegg, idrettens struktur 

og begrepsbruk, forholdet mellom 

nasjonal og internasjonal rett, herunder 

vektleggingen av idrettsjusens særpreg 

og rettskildebruk, gjennomgående på et 

usedvanlig høyt og til dels banebrytende 

nivå, på dette spesielle rettsområdet. 

Når drøftelsene i tillegg blir ispedd 

med helt eksepsjonelt gode, treffende 

og innsiktsfulle faktiske kunnskaper fra 

livsområdet fotball, blir helhetsinntrykket 

særdeles bra (7) . 

Dernest nevner jeg Gunnar-Martin 

Kjenner (red.) – Idrett og juss, 3. 

utg., Oslo 2004. Dette er det eneste 

verket her til lands som gir en tilnærmet 

samlet fremstilling av faget. Sammensetningen 

av temaene synes å 

være hensiktsmessig utvalgt og proporsjonert. 

Ny ajourført utg. av sistnevnte 

bok ventes å foreligge høsten 

2012. 

Geir Woxholth, Foreningsrett – 

med samvirkeloven, 3.rev. utg., Oslo 

2008, herunder benevnt Woxholth 

Foreningsrett, gir en systematisk redegjørelse 

for gjeldende norsk foren- 



ingsrett. Den behandler først og 

fremst rettsreglene for ikke-økonomiske 

(ideelle foreninger), men 

omfatter også økonomiske foreninger, 

herunder samvirkeforetak etter den 

nye samvirkeloven. 

Begrepet idrettsjus – særlig 

om dette rettsområdets 

eventuelle status som 

selvstendig rettsdisiplin 

Verken i norsk eller annen nordisk 

tradisjonell lovgivning eksisterer det 

noen legaldefinisjon av begrepet 

idrettsjus. Rent ortografisk og teknisk 

er dette begrepet sammensatt av to 

ord, idrett og jus. I vanlig ordbokterminologi 

forklares idrett som (1) form 

for åndelig eller kroppslig virksomhet, 

(2) 

kroppsøving – sport som krever 

sportslig dyktighet, styrke og/eller 

utholdenhet. Ordet sport blir i daglig- 

Jan Ove Tangen har forsøkt å gi en 

idrettssosiologisk definisjon av ordet 

idrett når han uttaler: «I form av en 

definisjon kan det hevdes at idrett er 

kroppslig å vise fram og sammenlikne 

dyktighet ved å konkurrere.” (9) 

Den juridiske etikett man har satt 

på den juridiske disiplinen som relaterer 

seg til idrett er uttrykt på forskjellige 

måter i de enkelte land. Således 

bruker man i anglosaksisk rett betegnelsen 

«Sports Law» på denne disiplinen, 

og den har der utformet en egen 

definisjon av faget som etter Lerens 

oversettelse lyder slik: «Det er en løs, 

men stadig mer sammenhengende 

masse regler som regulerer utøvelsen 

av idrett og løsninger av disputter i 

idretten. Denne massen av regler krysser 

grensene mellom mange velkjente 

rettsdisipliner, men har i sitt senter en 

uvanlig form for internasjonalt konstitalen 

i det vesentlige brukt synonymt 

med begrepet idrett. 

For fortsatt å holde meg til vanlig 

ordbokterminologi, blir uttrykket jus 

forklart som rett, rettsvitenskap, rettsstudium. 

Norges Idrettsforbund og olympiske 

og paralympiske komités lov, 

heretter benevnt NIF-loven (8) , har i 

sin formålsbestemmelse § 1-2 

under (1) følgende definisjon av idrett: 

«Med idrett menes aktivitet som 

oppfyller følgende vilkår: 

a) det er fysisk aktivitet av konkurranse-, 

trenings-/og eller mosjonskarakter 

b) aktiviteten er som konkurranseaktivitet 

målbar etter godkjent regelverk 

c) aktiviteten tilfredsstiller de etiske 

normer idretten i Norge bygger 

sin aktivitet på.» 

Tilbud til ledere 

Juristforbundet i samarbeid med AS3 Companies inviterer til frokostmøte: 

Gjør lederne til rollemodeller 

og tren dem i de viktige samtaler om trivsel, sykefravær og prestasjonsevne 

Onsdag 23. mai 2012 kl. 09.00–11.00 

Juristenes Hus, 

Kristian Augusts gate 9, Oslo 

Sykefraværet øker stadig ifølge statistikken. Det er 

behov for å jobbe proaktivt og stå i mot denne 

trenden. Det er viktig at organisasjon som helhet, 

og lederne spesielt ser sine medarbeidere og kan 

bidra til å forebygge stress, fallende motivasjon og 

prestasjoner. Ett viktig element er å bidra til at den 

medarbeider som er langtidssykemeldt får mulighet 

til å komme i jobb igjen. 

Foredraget vil ta for seg virkemidler vi kan benytte: 

• Hvilke symptomer skal vi se etter 

• Hvordan sette rammen for en god dialog med 

den enkelte rundt personlige utfordringer 

• Målrettet oppfølging 

• Hvem har ansvaret 

• Handlingsorienterte samtaler 

Påmelding og program på 


Påmeldingsfrist: 23. april 2012 

(Maksimum 50 deltakere) 



tusjonelt prinsipp som beskriver den 

begrensede autonomi ikke-konstitusjonelle 

vedtak i idretten har.” (10) 

I Danmark har faget blitt utbredt 

bl.a. under betegnelsen «Sportsret» 

ved Københavns Universitet og 

«Idrætsjura» ved Aarhus Universitet. 

I likhet med Sverige bruker man i 

Finland benevnelsen «Idrottsjuridik» 

på denne rettsdisiplinen (11) . 

I Danmark har Jens Evald allerede 

i en artikkel i Retsvidenskabeligt 

Tidsskrift i 2002 reist spørsmålet 

«Idrætsjura – en selvstændig retsdisciplin?» 

Han besvarer avslutningsvis 

spørsmålet slik:”Hvis man med selvstændig 

retsdisciplin mener et fag, 

som (kun) lader sig inordne under 

sine egne faste regler og principper, 

må svaret være nej. Hvis man derimod 

med selvstændig retsdisciplin 

mener et retsområde, som i lighed 

med landbrugsretten, arbejdsretten 

og forsikringsretten både har visse 

særegne karakteristika og indeholder 

almindelige/traditionelle juridiske 

problemstillinger, er svaret ja.» (12) 

I Sverige har Krister Malmsten 

skrevet en interessant artikkel, hvor 

det bl.a. innledningsvis heter: 

”Idrott och juridik. Finns det en särskild 

idrottsjuridisk disciplin? Svaret 

er både ja och nej. Det finns inte 

någon allmängiltig (akademisk) definition 

av begreppet idrottsjuridik, 

men på den andra sidan finns det ett 

mycket komplext regelverk (och tilhörande 

praxsis) som , är specifikt 

idrottsligt. I sistnämnt hänseende rör 

det sig huvudsakligen om normer skapade 

av idrottens egna organisationer 

(nationellt och internationellt), men 

omfattar även allmän lagstiftning 

med direkt fokus på idrotten som ett 

självständigt samhällsfenomen.” (13) 

Jeg er enig med Leren, når han for 

ca. 10 år siden uttaler: «Det er ikke en 

gang ettertrykkelig fastslått at jus som 

dreier seg om idrett, er en juridisk disiplin 

i Norge.” (14) Med den positive utviklingen 

i vårt land på dette rettsområdet i 

de årene som har gått, og til tross for at 

denne delen av jusen enda ikke har fått 

innpass ved de juridiske fakultetene, 

antar jeg, ut fra en samlet faglig vurdering, 

at man i likhet med våre nordiske 

naboer nå kan anse denne delen av jusen 

som en egen rettslig disiplin, og at man i 

samsvar med norsk språkbruk setter 

navnet Idrettsjus på denne. 

Kortfattet om norsk idretts generelle 

pyramidalske oppbygging og 

regelverk samt noen hovedlinjer om 

de mest omfattende legislative organer 

innen fotballen. 

Jeg må her nøye meg med å vise 

til den foreliggende idrettsjuridiske 

litteraturen som behandler disse 

temaene. (15) 

Toppunktet for all organisert idrett 

i Norge er NIF. Etter sin art og virksomhet 

er NIF en forening, som i sin 

rendyrkede form er trygt forankret i 

foreningsretten. (16) Den omfattes også 

av den hovedkategori av landsomfattende 

fellesorganisasjoner som i praksis 

går under benevnelsen forbund. (17) 

Når det for øvrig gjelder den rettslige 

plassering av foreningsretten, viser 

jeg til Woxholth Foreningsrett. (18) 

Som overordnet foreningsorgan 

har NIF gitt et omfattende eget regelverk 

benevnt som «lov», jf. §1-1- organisasjon 

og virkeområde. I paragrafens 

første ledd, (1) , slås det fast at NIF er en 

fellesorganisasjon for idretten i Norge. 

I (2) heter det at NIFs ting er norsk 

idretts høyeste myndighet. Av (3) fremgår 

det at de der positivt angitte organisasjonsleddene, 

særforbund, idrettskretser, 

særkretser/regioner, idrettsråd 

og idrettslag er underlagt NIF. Dessuten 

heter det her at idrettslag og særforbund 

er NIFs medlemmer. I (4) 

heter det at denne loven gjelder for 

alle organisasjonsledd og all aktivitet 

organisert under NIF. 

I kap. 2, som er felles bestemmelser 

for samtlige organisasjonsledd, heter 

det i §2-1, virkeområde, at bestemmelsene 

i dette kapitlet gjelder alle 

organisasjonsledd tilsluttet NIF og at 

dette gjelder uavhengig av om bestemmelsene 

er tatt inn i det enkelte organisasjonsledds 

eget regelverk. I §2-2- 

organisasjonsleddenes lover, lovnormer 

og lovendring heter det i (1) at organisasjonsledd 

tilsluttet NIF skal overholde 

NIFs regelverk og vedtak og 

vedta lover som pålegger sine egne 

medlemmer det samme. I tilfelle motstrid, 

går NIFs lov foran organisasjonsleddets 

egne lovbestemmelser. I (2) 

fastslås plikten organisasjonsledd har 

til å underkaste seg overordnet organisasjonsledds 

regelverk og vedtak, NIFs 

organisasjonsledds plikt til å bruke lovnorm 

fastsatt av Idrettsstyret og særkretser/regioner 

sin plikt til å bruke 

lovnorm fastsatt av særforbundet 

basert på NIFs lovnorm. 

Jeg finner etter dette grunn til å presisere 

at reglene i NIFs lov er det man i 

foreningsrettslig terminologi betegner 

som vedtekter(19), og har rettskildemessig 

sin rangplassering deretter. I den 

alminnelige foreningsrett hvor idrettsjusen 

har sin solide forankring, er det 

altså bygget opp et eget rettssystem 

med sine egne regler, herunder vedtekter, 

på siden av samfunnets ordinære 

rettssystem. Foreningsrettens selvstyrerett 

og selvdømmeprinsipp er fastslått i 

NIF-loven §1-4, hvor det heter at tvister 

med tilknytning til NIF og underliggende 

organisasjonsledd skal så langt 

det er mulig med endelig virkning løses 

innen organisasjonens styrende og 

dømmende organer. 

I sistnevnte lov er det også bygget 

opp en «egen idrettens strafferett», 

hvor det med vekslende hell og presisjon 

er «låntatt», forenklet/omskrevet 

fastlagte begreper og prinsipper fra så 

vel strafferetten som fra straffeprosessen, 

se her kap.11 – alminnelige disiplinærforføyninger, 

sanksjoner etter 

kamp- og konkurranseregler og straffebestemmelser 

– samt kap. 12 – 

bestemmelser om doping. 

Den virksomhet som drives i foreningsretten, 

herunder i all idrett, er 

på vanlig måte undergitt samfunnets 

alminnelige lovgivning og sanksjonsorganer. 

Dette kan da i praksis føre til 

at for eksempel en idrettsutøver kan 

sanksjoneres så vel etter idrettens 

eget rettssystem som etter samfunnets 

ordinære rettsapparat. 



Som særforbund har også Norges 

Fotballforbund, herunder benevnt 

NFF, gitt sin egen «lov». I likhet med 

NIFs lov, er NFF-loven, både reelt og 

formelt å betrakte som vedtekter. 

Etter sistnevnte lov §1-1 (3) er forbundet 

medlem av NIF, og er tilsluttet 

FIFA og UEFA.(20) 

NFF-loven sammen med en rekke 

ulike reglement er for 2011 utgitt i et 

eget hefte, mens spillereglene for fotball 

for samme år er publisert i et 

separat hefte. 

I saker eksempelvis mellom en 

Tippeligaklubb og NFF er det i prinsippet 

den rendyrkede foreningsrett 

som gjelder, herunder også når det 

gjelder saksbehandlingsreglene. 

Det har nå blitt vanlig at fotballklubber 

i de øverste divisjoner inngår 

samarbeidsavtaler med aksjeselskaper 

som til dels er eiet av klubbene og som 

forestår en del av klubbens forvaltning, 

for eksempel finansiering ved innkjøp 

av spillere, regnskapsføring, markedsføringstiltak 

og annet inntektsgivende 

arbeid.(21) Slike avtaler følger aksjelovens 

regler, samt gjeldende avtalerett/i 

tillegg til NIF´s lov, spesielt kap. 13 og 

særforbundslover, f.eks. NFF-loven, og 

vedkommende fotballklubb må i en 

slik situasjon i prinsippet forholde seg 

til et adskilt tosporet system, det foreningsrettslige 

og den ordning som 

aksjeloven foreskriver. 

Slike avtaler om samarbeid mellom 

idrettens organisasjonsledd og 

næringslivet er nå hjemlet i NIF-loven 

kap.13., jf. også NFF-loven kap. 14. 

Det er her grunn til å presisere at 

idrettslaget, in casu fotballklubben, 

selv må fatte alle sportslige avgjørelser, 

jf. NIF`s lov § 13-2, spesielt annet ledd. 

Litt nærmere om innholdet av 

idrettsjusen samt eksempler på 

noen få utvalgte svakheter 

Som jeg konkluderte med foran under 

pkt. 4, må idrettsjusen også i Norge nå 

kunne betegnes som en egen rettsdisiplin. 

Når det gjelder den generelle 

idrettsjus beskaffenhet og kompleksitet, 

kan jeg langt på veg også for sistnevnte 

rettsdisiplin sin del slutte meg til de 

synspunkter som Lorange Backer har 

gitt uttrykk for i miljøretten, når han 

uttaler at emnet for miljøretten er 

bestemt ut fra et praktisk problemkompleks 

mer enn rettslige kriterier, slik at 

det er en disiplin som går på tvers av den 

tradisjonelle rettssystematikk. Han 

fremholder videre at den trekker veksler 

på en rekke hevdvunne disipliner som 

blir nærmere eksemplifisert, herunder 

med en stikkordpreget poengtering i 

bokens marg om miljøretten som møtested 

for forskjellige rettsområder.(22) 

Leren uttrykker dette treffende, 

når han med videre henvisning fremholder 

at idrettsjus er et fag som spenner 

over et vidt spekter av juridiske 

disipliner og fag. «Mens de alminnelige 

juridiske fag kan sies å være horisontale, 

blir idrettsjusen vertikal når den 

henter retningslinjer og regler fra en 

rekke forskjellige fag, alt etter hva den 

spesifikke idrettsjuridiske problemstilling 

dreier seg om.”(23) 

Den generelle idrettsjus med sitt 

virkeområde i Norge, består først og 

fremst av gjeldende norsk rett. Dernest 

omfattes internasjonal rett, folkerett, 

menneskerettigheter og EU/ 

EØS retten. På grunn av Norges forpliktelser 

etter EØS-avtalen, blir EUdomstolens 

dommer i idrettsjus også 

rettslig bindende for Norge, slik som 

eksempelvis Bosman-dommen har 

blitt det.(24) Idrettens eget regelverk 

hører her selvsagt også med. 

Jeg vil anta at forannevnte norske 

bok i Idrett og Juss i det alt vesentlige 

dekker behovet for et generelt kurs i 

idrettsjus, men med tillegg av en 

fremstilling av likestilling innen idretten 

og ytringsfriheten i idretten. 

Rent generelt kan man i beste fall 

si at det er uheldig og kan skape misforståelser, 

når så vel NIF som NFF 

reservasjonsløst i sine vedtekter 

benytter begrepet lov, til tross for at 

dette begrepet er reservert for Stortingets 

lovvedtak etter grunnlovens 

saksbehandlingsregler. 

Særlig ut fra rettssikkerhetshensyn, 

synes jeg at saksbehandlingsre- 

glene så vel i NIFs lov §11-12 om 

«idrettens straffesaker» og om dopingsaker 

§12-13 blir temmelig summariske 

og lite presise. Særlig gjelder 

dette bruken av begrepene anmeldelse 

og påtalebegjæring. Det er også 

her grunn til å påpeke at påtalevedtak 

er den riktige betegnelsen når det 

treffes realitetsavgjørelse i saken. 

Sammenfattende/avsluttende 

betraktninger 

Idretten har de senere år hatt en 

enorm utvikling så vel internasjonalt 

som nasjonalt. Store pengestrømmer 

har blitt tilført den profesjonelle idretten, 

og i takt med denne kommersialiseringsveksten 

oppstår automatisk et 

klart tiltagende behov for juridisk 

kompetanse, innsikt og erfaring for å 

løse de ulike tvistespørsmål som oppstår 

på dette mangslungne rettsområdet, 

på en hensiktsmessig, betryggende 

og forsvarlig måte. Det kan ikke være 

tvil om at idrettsjusen allerede for 

flere år siden har gjort sitt inntog i 

Norge, og har kommet for å bli. 

Som ellers i livet, er det én ting å ha 

rett, noe annet å vinne frem i rettssystemet 

med å få fastslått sin rett/rettighet 

som reelt tvangsgrunnlag. En rettssak 

kan versere i mange år gjennom alle 

nivåer av rettssystemet, den kan bli 

meget kostbar, ja, til dels økonomisk ruinerende, 

og for øvrig i verste fall ødeleggende 

både fysisk og psykisk. Det er her 

nok å vise til et avisintervju med Jean- 

Marc Bosman inntatt i VG sporten lørdag 

8. januar 2011. I fem år kjempet 

Bosman i retten for å bedre vilkårene for 

fotballproffer. Selv fikk han ingen nytte 

av dommen. Han satt igjen med så høye 

advokatregninger at erstatningssummen 

han fikk utbetalt knapt dekte dem. Hans 

fortsatte fotballkarriere ble ødelagt, han 

fikk store personlige problemer og endte 

som arbeidsledig og måtte ty til sosialkontoret. 

Etter dette må det med styrke 

kunne hevdes det ikke må bli slik at 

det er jusen som styrer utviklingen på 

dette livsområdet. For idretten må 

det helt essensielle være at den selv 



har frihet og forsvarlig romslighet i 

samfunnet til å kunne utøve sin idrett 

etter dens intensjon, og ikke i 

utrengsmål bli involvert i langdryge 

juridiske tvistigheter. 

Som foran nevnt har det skjedd en 

del positivt på dette rettsområdet i 

Norge de senere år. Mye står imidlertid 

igjen, før man i Norge kommer på 

samme faglige utviklingsnivå på dette 

rettsområdet som i våre nordiske naboland. 

Etter min oppfatning er det bare 

de juridiske fakulteter ved våre Universiteter 

som har den reelle muligheten 

til å sette inn den nødvendige faglige 

idrettsjuridiske kompetansen, det juridiske 

fagmiljøet og ressurser for øvrig 

som kreves for et forskningsbasert helhetlig 

utvikling av dette komplekse 

rettsområdet. Jeg gjentar derfor det 

samme forslaget til de juridiske fakultetene 

her til lands, som Nerdrum fremsatte 

for ca. 10 år siden. 

Jeg retter en stor takk til advokatene 

Gunnar-Martin Kjenner, Kenneth 

André Leren og tidligere seksjonsleder/ 

advokat i NFF, nå daglig leder i TUIL 

– Tromsdalen Fotball, Roger Ness, som 

alle har lest gjennom et utkast til artikkelen, 

og kommet med viktige innspill/ 

merknader. Den endelige versjonen er 

imidlertid mitt ansvar. 

(1) Normann Rudi er cand.jur. fra UiO v/1971. 

Han bl.a. vært ansatt som saksbehandler i Justisdepartementet, 

dommerfullmektig, mangeårig 

«politiembetsmann», noen år som kst/ekstraordinær 

statsadvokat og fra august 1980 i vitenskaplig 

stilling i jus ved Høgskolen i Molde, 

hvor han i juli 2009 sluttet i sin stilling som 

førsteamanuensis i rettsvitenskap og gikk av 

med pensjon. Han har vært sammenhengende 

sensor til juridisk embetseksamen ved de juridiske 

fakultetene ved UiB og UiT i ca. 18 år og 

også i noen år ved UiO. Han har tatt tilleggseksamen 

ved UiB i Politirett. Rudi har skrevet 

flere juridiske fagartikler og bøker. Med bakgrunn 

i sin store interesse for idrett og sin praktiske 

innsikt på sistnevnte livsområde, sammen 

med sin samlede «juridiske ballast», startet han 

i 2003 en kontinuerlig og systematisk nybrottsutvikling 

av rettsområdet idrettsjus ved Høgskolen 

i Molde, et arbeide som hadde manifestert 

seg i et kurs i idrettsjus på 15 studiepoeng, 

for øvrig det eneste i sitt slag på landsbasis, da 

han pensjonerte seg. 

(2) Henriette Hillestad Thune: Idrett og menneskerettigheter 

– s. 3-12, Kenneth André Leren: 

FIFA og NFF – fotballavtaler og fotballoverganger 

– s. 29-51, Silje Johannessen: Norske 

Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) – s. 

53-62. 

(3) Henriette Hillestad Thune og Gunnar-Martin 

Kjenner: Rettssikkerhet i idretten – noen 

betraktninger, s. 76-85. 

(4) Se professor i Idrottsjuridik, Heikki Halila: 

Aktuelt i idrottsjuridiken i Finland, s. 11-16, 

på s. 12, – Nordiskt seminarium i Idrottsjuridik 

2006 – bok datert Helsingfors 16.2.2007, fra 

seminariumet 20.-21.10.2006 i Helsingfors. 

(5) Se bl.a. Preben Stuer Lauridsen: Idrætsjura, 

Jurist- og Økonomforbundets Forlag, Danmark, 

1983. Dette var første gang at den danske idrættens 

jura i teorien ble underkastet behandling 

av en juridisk professor. Se videre: 

Jens Evald/Bjørn Graae/Niels Gangsted-Rasmussen, 

Preben Stuer Lauridsen/Jan Pedersen/ 

Jørgen Verner: Idræt & Jura, Nyt Juridisk Forlag, 

København, 1997. 

Lars Halgreen: Sportsret. EU-retlige og kontraktmæssige 

aspekter ved sportsudøvelse i Danmark, 

Forlaget Thomson A/S, København 2000. 

Lars Halgreen: European Sports Law. A Comparative 

Analysis of the European and American 

Models of Sport. 

Oppsummering av avhandlingens innhold på 

dansk fra s. 401-408. Forlaget Thomson A/S, 

København 2004. 

Rasmus Skovsgaard Haugaard & Casper Fisker: 

Sportskontrakter, Nyt Juridisk Forlag, 1. 

utg., København 2004. 

(6) Se i note 4 foran i den der nevnte bok, pkt. 4 s. 

13 – Undervisningen och forskningen – hvor 

også 4 forskjellige finske idrettsjuridiske bøker 

er nevnt nederst på s. 13 – øverst på s. 14. 

(7) Dette er også helt i samsvar sensorenes bedømmelse 

av særavhandlingen ved juridisk fakultet, 

UiB, og den klare oppfatningen til det sakkyndige 

utvalget, som jeg for øvrig var leder for, 

da Leren for noen år siden søkte og ble bedømt 

til en ledig rettsvitenskaplig stilling ved Høgskolen 

i Molde. 

(8) Jeg kommer tilbake til denne «loven» og dens 

egenart senere. 

(9) Se Jan Ove Tangen: Hvordan er idrett mulig? 

Skisse til en idrettssosiologi, Kristiansand S, 

2004, s. 60 øverst. Han gir en utfyllende og 

nærmere forklaring på denne definisjonen på s. 

60-61. 

(10) Se Leren s. 22 med videre henvisninger. 

(11) Se Leren s. 22. 

(12) Se Jens Evald: Idrætsjura – en selvstændig retsdisciplin? 

– s. 1-8, på s. 8, Retsvidenskabeligt 

Tidsskrift 2002. 

(13) Krister Malmsten: Idrottsjuridik – en teoretisk 

modell från en praktikers perspektiv, se den i 

note 4 nevnte bok s. 58-74, på s. 58. Artikkelen 

er også inntatt i Idrottsjuridisk skriftserie nr. 12 

– artikkelsamling 2007, s. 206 flg. 

(14) Se Leren s. 22. 

(15) Se Harald Tronvik: Idrettens organisasjonsstruktur 

– nasjonalt og internasjonalt – i Gunnar 

Martin Kjenner. (red.) – Idrett og Juss 3. 

utg., s. 21-41. Se også Gudmund Knudsen – 

Idrettslagene s. 42-78 i samme bok. Karianne 

Fagerlund Jensen: Selvdømme, voldgifts- og 

domstolsbehandling av tvister innen idretten, 

Oslo 2000, s. 4-26, samt Leren s. 33-34. 

(16) Se Woxholth Foreningsrett s. 23-24. 

(17) Se Woxholth Foreningsrett, bl.a. s. 27 og 140 

nederst. 

(18) Se Woxholth Foreningsrett, s. 43-45. 

(19) Se sistnevnte bok, s. 105-119. 

(20) FIFA –La Fédération Internationale de Football 

Association (Det internasjonale fotballforbund) 

– hjemmehørende i Sveits. 

UEFA – Union of European Football Associations 

(Det europeiske fotballforbund) – også 

hjemmehørende i Sveits. 

(21) Se Woxholth Foreningsrett, s. 397 annet avsnitt. 

(22) Se Inge Lorange Backer: Miljøretten, s. 657 II, i 

Knophs oversikt over Norges rett, 13. utg., Oslo 

2009, (red.) Kåre Lilleholt. 

(23) Se Leren s. 23 nest siste avsnitt. 

(24) Se NOU 2012: 2- Utenfor og innenfor, Norges 

avtaler med EU – Idrett omhandles spesifikt på 

s. 634-635. 

Utlysning 

Økonomisk støtte 

til studentgrupper 

Norges Juristforbund tildeler for 2012 økonomisk 

støtte til studentgrupper tilknyttet de juridiske 

fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Det kan 

søkes om generell driftsstøtte og støtte til særskilte 

arrangementer innenfor kalenderåret. 

Studentorganisasjoner med undergrupper må sende 

en samlet søknad. Søknaden skal spesifisere og 

begrunne formålet, samt gi en kortfattet oversikt 

over gruppens/organisasjonens formål, økonomiske 

rammer, medlemstall og annen relevant informasjon. 

Søknader sendes til Mette-Sofie Kjølsrød msk@jus.no innen 1. juni 2012. 


Den høyere påtalemyndighet 

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 

10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. 

Den høyere påtalemyndighet har ca 150 ansatte, hvorav 

omlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2012 er på 

ca. 144 millioner kroner. 

Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene har den 

overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen 

i politidistriktene og ved Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste. 

Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse 

av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere 

kriminaliteten i Norge. 

Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i alle de alvorligste 

straffesakene for hele landet, og har det administrative 

ansvaret for Den høyere påtalemyndighet. Sentrale oppgaver 

for de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, 

klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinnstanser og 

utføre fagledelse overfor politiet. 

Konstitusjon som førstestatsadvokat 

(embetsleder) ved 

Agder statsadvokatembeter 

På bakgrunn av innvilget permisjon er det ved Agder 

statsadvokatembeter ledig konstitusjon som førstestatsadvokat 

(embetsleder) fra 17. august 2012 til 31. juli 

2013. 

Embetet har i tillegg til embetslederen fire faste statsadvokater 

og 3,3 kontorstillinger. Embetskretsen 

dekker Aust- og Vest-Agder fylker, og kontoret ligger 

i Kristiansand. I straffesakssammenheng er embetet 

foresatt Agder politidistrikt. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i 

rettsvitenskap og det stilles høye krav til lederegenskaper, 

integritet og juridiske kunnskaper. Vedkommende 

vil øve stor innflytelse på straffesaksbehandlingen i 

regionen. Tilfredsstillende vandel er en selvfølge. Det 

ønskes opplyst om søkere behersker begge målformer. 

Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst 

mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med 

befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder, 

kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med 

innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. 

Stillingen lønnes etter lønnstrinn 83 – 90 i Statens 

lønnsregulativ. Det trekkes pensjonsinnskudd. 

Ved et eventuelt internt opprykk vil det bli ledig konstitusjon 

som statsadvokat i samme periode i lønnstrinn 

77 – 84 i statens lønnsregulativ. Det er også mulighet 

for at det kan bli ledig ytterligere en konstitusjon av 

kortere varighet. Søkerne bes klargjøre om søknaden 

omfatter konstitusjon som førstestatsadvokat og/eller 

konstitusjon(er) som statsadvokat. 

Spørsmål om stillingene kan rettes til riksadvokat 

Tor-Aksel Busch eller ass. riksadvokat Knut Erik 

Sæther på telefon 22 47 78 50. Søknad sendes til 

Riksadvokatembetet, Postboks 8002 Dep, 0030 Oslo 

eller på e-post til postmottak@riksadvokaten.no 

Søknadsfrist er 24. mai 2012. 

Dommerfullmektig 

Hammerfest tingrett er en fullfaglig domstol med 6 medarbeidere, 

hvorav 2 dommere og 1 dommerfullmektig. 

Rettskretsen består av kommunene Hammerfest, Nordkapp, 

Måsøy, Kvalsund og Hasvik. 

Det blir ledig stilling som dommerfullmektig ved 

Hammerfest tingrett. Stillingen kan tiltres høsten 2012, 

etter nærmere avtale. 

Fullstendig utlysning med kontaktinformasjon finnes på 

www.domstol.no og på www.nav.no. 

Søknadsfrist: 31. mai 2012. 

Øvre Romerike 

tingrett 

Øvre Romerike 

tingrett er førsteinstansdomstol 

for Eidsvoll, 

Ullensaker, 

Nannestad, Hurdal 

og Nes kommuner. 

Tinghuset er vakkert lokalisert ved Vorma i 

Eidsvoll sentrum. Embetet har full fagkrets 

med en sorenskriver, fire dommere og 

to dommerfullmektiger. 

Dommerfullmektig 

Ved Øvre Romerike tingrett er det ledig 

et vikariat (fødselspermisjon), med mulighet 

for forlengelse, som dommerfullmektig. 

Tiltredelse august 2012. 

Tilsetting skjer på vanlige vilkår. 

Politiattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger ved sorenskriver 

Randi Haukebø, tlf. 63 92 25 19. 

Søknad med CV, kopi av vitnemål 

og attester sendes elektronisk 

via www.jobbnorge.no (idnr 83076) 

Søknadsfrist: 26. mai 2012 

Jobbnorge.no

Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energi sektoren, 

SAFE, er et YS-forbund med over 12 000 medlemmer, 

hovedsakelig i olje- og gassindustrien på land og til 

havs. Vi er en spennende arbeids takerorganisasjon 

i stadig utvikling og som ekspanderer. Vi har derfor 

behov for å forsterke og etterfylle vår stab med nye kunnskaps- og 

initiativrike medarbeidere med interesse for organisasjonslivet og 

arbeidstakernes rettigheter i særdeleshet. 

SAFE søker Advokat 

SAFE søker etter en advokat med fortrinnsvis arbeidsrettslig 

erfaring. Vedkommende vil bli en del av vår juridiske avdeling, 

som igjen er en del av et team der vi pr. d.d. har en advokat, 

en advokatfullmektig, en jurist og tre organisasjonssekretærer 

som arbeider med saks behandling. Arbeidsområdet vil være 

variert og vidt innen alle kollektive og individuelle arbeidsrettslige 

tema og andre nærliggende fagområder, samt kunne 

delta i vårt kursprogram. 

SAFE kan tilby gode lønns- og arbeidsvilkår, inkludert pensjonsog 

forsikringsordninger samt fine kontor fasi liteter. Henvendelser 

om stillingene kan rettes til SAFE v/advokat Ellen 

Fjermestad-Svendsen, tlf. 916 73 343 eller leder Hilde-Marit 

Rysst, tlf. 926 00 257. 

Søknader kan sende pr. post til SAFE, postboks 145, 

4001 Stavanger merket søknad, eller sendes pr. mail 

til ellen@safe.no 

Søknadsfrist 25. mai. 2012. 

Andenæs Aaløkken Veum advokatfirma DA ble etablert 1. januar 2005 

av Ellen Holager Andenæs, Vegard Aaløkken og Johnny Veum. Firmaet 

består i dag av en rekke velkvalifiserte og engasjerte medarbeidere, og 

holder til ved tinghuset i Oslo. 

Vi arbeider hovedsakelig med strafferett. I tillegg bistår vi privatpersoner, 

bedrifter og offentlige etater innen flere rettsområder. 

Vi ønsker å ansette 

en advokat og en advokatfullmektig 

Vi søker engasjerte jurister gjerne med bakgrunn som advokat, 

dommerfullmektig eller påtalejurist - annen erfaring vil også 

bli vurdert. Til stillingen som advokatfullmektig er årets kandidater 

eller jurist med kortvaring yrkeserfaring velkomne til å 

søke. Til begge stillingene vil tvisteløsning og prosedyre for 

domstolene være en sentral del av arbeidet. 

Søknad sendes snarest til ani@aav.no 

Spørsmål kan rettes til daglig leder 

Anna Nielsen (23 10 01 90/970 96 466) 

eller advokat Vegard Aaløkken(916 94 066) 

Fylkesnemnda for barnevern 

og sosiale saker, 

Telemark 

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående 

domstollignende organ som avgjør saker etter lov om barneverntjenester 

og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 

m.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere 

fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenheten for 

fylkesnemndene. 

For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD. 

Fylkesnemnda i Telemark har ledig 8-måneders vikariat: 

Fylkesnemndsleder (jurist), 

kontorsted Skien 

Søkere må ha juridisk embetseksamen/ universitetsgraden 

cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle 

kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. 

Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, 

kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for 

stillingen. Politiattest må fremlegges. 

Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende 

oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode 

samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne, 

og evne til å arbeide under press. Noe reisevirksomhet 

inngår i stillingen. 

Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet 

(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig 

bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. 

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad 

gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et 

personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og 

kjønnssammensetning, og rekruttere personer med 

innvandrerbakgrunn. 

Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for 

tiden A-82 (kr. 778.800). Fra lønnen blir det trukket 

innskudd til Statens pensjonskasse. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved 

henvendelse til: 

Daglig leder Per Arne Rosendal, tlf 35 51 97 60 

HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf. 23 32 10 02 

Elektronisk søknad sendes innen 11.05.2012 

via www.jobbnorge.no, jobb-id: 83096. 

Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse og 

arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet. 

Tiltredelse 1. august/snarest etter avtale. 

Vikariatet går ut 31. mars 2013.

I saker som gjelder spørsmålet om en ansatt i politiet eller 

påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten, 

foretas og ledes etterforskingen av Spesialenheten for politisaker. 

Hovedkontoret er plassert på Hamar. Enheten har i tillegg 

etterforskingskontorer i Bergen, Trondheim og Oslo. 

Arbeidet ved etterforskingskontorene utføres av fast ansatte og 

personer på verv. For nærmere opplysninger om virksomheten 

vises til Spesialenhetens hjemmeside www.spesialenheten.no. 

ADVOKAT 

Utl.sak: 0174777 

Oslo kommune 

Kommuneadvokaten 

Vi har ledig fast stilling som advokat. 

VERV I SPESIALENHETEN 

FOR POLITISAKER 

Oppnevningen for personer med verv i Spesialenheten 

for politisaker utløper 31. desember 2012 og Spesialenheten 

vil med virkning fra 1. januar 2013 foreta nye 

oppnevninger med en varighet på 3 år. 

Spesialenheten vil særlig ha behov for å knytte til seg 

advokater eller personer med annen relevant juridisk 

kompetanse. Ved oppnevning av personer med juridisk 

kompetanse vil det være et mål å sikre at de samlet sett 

representerer fordypning og erfaring innenfor flere relevante 

rettsområder. For å sikre nødvendig faglig bredde 

i arbeidet kan det også være aktuelt å knytte til seg et 

antall personer med annen universitetsutdanning, for 

eksempel innenfor fagområdene samfunnsvitenskap og 

psykologi. 

Fullstendig utlysningstekst på våre hjemmesider: 

www.spesialenheten.no. 

Søknadsfrist: 1. juni 2012. 

Magasinet for hele jus-Norge 

Du treffer både jurister og advokater 

med din stillings annonse i Juristkontakt! 

Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no 

Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige 

advokatkontor. Vi har i dag 23 stillinger, herav 18 stillinger 

for advokater/advokatfullmektiger og 4,6 kontorstillinger. 

Kontoret har et høyt faglig nivå samt et hyggelig og uformelt 

miljø. Vi holder til sentralt beliggende ved Rådhuset på 

Fridtjof Nansens plass 5. 

For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode 

eksamensresultater. Det legges også vekt på relevant praksis 

og evne til å arbeide selvstendig. 

Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante 

og spenner over de fleste rettsområder innenfor både 

privatrett og offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt 

mellom prosedyre i domstolene og intern rådgivning. 

Kontoret er et av landets mest varierte sivilrettslige advokatkontor. 

Kontorets «hovedklient» er Oslo kommunes sentraladministrasjon, 

etater og virksomheter samt bystyrets 

organer. 

Advokat lønnes i ltr 53-72, kr 583 700 – 850 600 pr år. 

Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i ltr 66-72, 

kr 756 800 – 850 600 pr.år. I tillegg kommer fast overtidsgodtgjørelse 

som p.t. utgjør for kr 72 000 – 90 000 pr.år. 

For advokat med møterett for Høyesterett kr 102 000 pr.år. 

Pensjonsordning. Fleksitid. Tiltredelse etter avtale. 

Elektronisk søknad sendes via: 

www.ledigestillinger.oslo.kommune.no 

Kopi av vitnemål og attester bes innsendt enten ved e-post til 

postmottak@kao.oslo.kommune.no eller i ordinær post til 

Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 Oslo. 

Kopier av vitnemål og attester blir ikke returnert. 

Søknadsfrist 18.mai 2012 

Kontaktpersoner: 

Hanne Harlem, tlf: 23 46 15 17 

Ola Rømo, tlf: 23 46 15 26

Nytt om navn 

Vi gratulerer med dagen! 

90 år 

16.05.1922, Sverre Salvesen, kontorsjef 

85 år 

24.05.1927, Elisabeth Terjesen, kontorsjef 

80 år 

05.06.1932, Magne Steinholt, 

avdelingsdirektør 

11.06.1932, Hans Gunstein Hovland, 

advokat 

24.06.1932, Kirsten J Helmers, juridisk 

førstekonsulent 

25.06.1932, Odd Pettersen, overformynder 

75 å 

03.06.1937, Hans Cordt-Hansen, advokat 

11.06.1937, Arne Stein Pedersen, banksjef 

70 år 

21.05.1942, Erwin Peter Klopp, 

førstekonsulent 

27.05.1942, Tom Hoel, ekspedisjonssjef, 

Miljøverndepartementet 

07.06.1942, Tarald Øigarden, rådgiver, 

Fylkesmannen i Telemark 

08.06.1942, Jan Albert Hoff, advokat 

24.06.1942, Janne Bang, førstekonsulent 

60 år 

17.05.1952, Dag Borgen Nødtvedt, advokat, 

Advokatene Ohldieck, Kristiansen, 

Nødtvedt, Håkonsen 

18.05.1952, Hans Thomas Gefle, advokat, 

Advokatene Gefle, Fossen, Eid, Stenseth 

og Fremstad AN 

20.05.1952, Hans Conrad Hansen, 

ekspedisjonssjef, Riksrevisjonen 

22.05.1952, Torbjørn Holthe, ambassadør, 

Utenriksdepartementet 

24.05.1952, Per Sigurd Langseth, rådgiver, 

Forsvarets Logistikkorganisasjon, FLO 

25.05.1952, Tom Rune Nilsen, advokat, 

Norges Speditørforbund 

30.05.1952, Frank Bjørkum, rådgiver, 

Tromsø kommune 

31.05.1952, Ståle Alund Svendsen, 

seniorrådgiver, Politidirektoratet 

31.05.1952, Hallvard G Johnsen, 

tingrettsdommer, Oslo tingrett 

01.06.1952, Arne Laastad, advokat, 

Advokatene Andersen, Laastad, 

Stavenes, Aarseth 

01.06.1952, Kaj Wigum, advokat, 

Advokatene Wigum, Yndestad & Flø 

02.06.1952, Bente Oftedal Roli, advokat, Fri 

Rettshjelp 

02.06.1952, Øystein Teigland, advokat, 

Advokat Øystein Teigland 

04.06.1952, Margrethe Haalien, 

seniorskattejurist, Skatt Øst – 

Lillehammer 

08.06.1952, Ole Tom Røed, advokat, 

Advokatfirmaet Røed AS 

10.06.1952, Paal Christian Aartun, 

lagdommer, Agder lagmannsrett 

10.06.1952, Stein Arne Vedde, sorenskriver, 

Hallingdal tingrett 

10.06.1952, Randi Hagen Spydevold, 

advokat, Advokatfirmaet Holmen & Co. 

DA 

12.06.1952, Øystein Malmgren, advokat, 

Advokatfirmaet Wexels DA 

15.06.1952, Per Solem, advokat, Advokatene 

Nilsen, Solem og Sørholt ANS 

16.06.1952, Ove Rødstøl, 

utbyggingsdirektør, Stavanger kommune 

20.06.1952, Torgeir A Bjørnland, juridisk 

rådgiver, Info Tjenester AS 

21.06.1952, Ingebjørg Sandberg, 

organisajonssjef, Norsk 

Revmatikerforbund 

21.06.1952, Sven Rune Greni, direktør, 

Skattedirektoratet – Oslo 

23.06.1952, Lars P Murbræck, rådgiver, 

Elverum kommune 

24.04.1952, Tore Johan Fossen, advokat, 

Advokatene Gefle, Fossen, Eid, Stenseth 

og Fremstad AN 

25.04.1952, Inger Steine, rådgiver, 

Kriminalomsorgen Region Nord 

27.04.1952, Nils Geir Vestvik, advokat, 

ProJure Advokatfirma DA 

29.04.1952, Anne Elisabeth Glæsel, advokat, 

Gjensidige Forsikring ASA 

02.05.1952, Jan Olav Osen, rådmann, 

Austrheim kommune 

02.05.1952, Kristian Nordheim, advokat, 

Vogt & Wiig Advokatfirma Trondheim AS 

05.05.1952, Lena von Finckenhagen, 

advokat, McGuireWoods London LLP 

07.05.1952, Harald Strand, kst. 

førstestatsadvokat, Riksadvokatembetet 

08.05.1952, Randi Grøndalen, lagdommer, 

Frostating lagmannsrett 

09.05.1952, Bent Johannessen, advokat, 

Advokatene Vibeke Knudsen og Bent 

Johannessen 

11.05.1952, Olav Sørby, politiinspektør, 

Gudbrandsdal politidistrikt 

50 år 

16.05.1962, Monica Bredesen, seksjonssjef, 


16.05.1962, Kristine Fuglesang Standal, 

underdirektør, Skatt Vest – Stavanger 

19.05.1962, Harald Ringset Sundlo, 

seniorrådgiver, Analyse & Strategi AS 

20.05.1962, Bente Berg, underdirektør, 

Skatt Sør – Drammen 

21.05.1962, Håkon Knudsen, advokat, Vogt 

& Wiig Advokatfirma Trondheim AS 

21.05.1962, Wenche Bjørland, 

avdelingsdirektør, Statens 

Sivilrettsforvaltning 

23.05.1962, Ann Elin Sandhaug Schüssel, 

konsulent, Start Now 

27.05.1962, Christine Fossen, politimester, 

Søndre Buskerud politidistrikt 

30.05.1962, Jorunn Solgaard, 

seniorrådgiver, Unio 

30.05.1962, Karen Margrethe Rime, 

advokat, Rime Advokatfirma DA 

30.05.1962, Bente Jansen, trygdesjef, NAV 

Modum trygd 

02.06.1962, Elisabeth Hugem, lagdommer, 

Eidsivating lagmannsrett 

03.06.1962, Tormod Anders Sletten, 

advokat, Tapper & Co advokatfirma DA 

09.06.1962, Johan Fredrik Gjesdahl, 

advokat, Advokatfirma Wangensteen, 

Wigemyr & Co DA 

09.06.1962, Nina Sandborg, leder for 

juridisk kontor, Norsk Lektorlag 

10.06.1962, John Aa. Sveinsvold, advokat, 

Advokatfirmaet Ræder DA 

13.06.1962, Anne Aanensen, dir Employer 

Role, Telenor Norge AS 

13.06.1962, Nils B. Johannessen, Teekay 

Petrojarl Production AS 

14.06.1962, Harald Breivik, advokat, 

Advokathuset Breivik AS MNA 

14.06.1962, Erik Bollestad, 

avdelingsdirektør, Departementenes 

servicesenter (DSS) 

16.06.1962, Turid Johansen Storvik, stud 

jur, Universitetet i Tromsø, Det juridiske 

fakultet 

17.06.1962, Christa Bergmeister, 

seniorrådgiver, Arbeids- og 

velferdsdirektoratet 

19.06.1962, Hans Jørgen Ramberg, advokat, 

Advokat Hans Jørgen Ramberg 

21.06.1962, Lasse Kopperud, advokat, 

Advokatfirmaet Kopperud AS 

Ansettelser og utnevnelser 

Aas, Ingeborg, rådgiver, Likestillings- og 

diskrimineringsnemnda 

Adolfsen, Andrè, advokat, Codex Advokat 

Oslo AS 

Andersen, Johannes, advokat, 

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange 

DA 

Anfinnsen, Nirushanthy S., førstekonsulent, 

Kriminalomsorgen, Ullersmo fengsel 

Bakke-Løyning, Alf, skattejurist, 


Bartnes, Catharina C., advokat, Kluge 

Advokatfirma DA 

Bech, Marianne, advokatfullmektig, 

Advokatene Leiros & Olsen AS 

Bergei, Ellen, advokat, Advokatfirmaet 

Aktive Jurister AS 

Berg-Hansen, Camilla, utreder, Norges 

Høyesterett 

Berntsen, Tom-Stian, førstekonsulent, NAV 

Innkreving 

Borthen, Nina, dommerfullmektig, Oslo 

byfogdembete 

Bryge, Håkon, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Staff AS 

Dalby, Christian Reegård, advokat, 

Advokatfirmaet Thommessen AS 

Daugstad, Eva Terese, advokat, Kvale 



Ebbesen, Nelly, office manager, Merisma 

Accounting 

Eckhoff, Ingrid Humerfelt, advokat, 

Advokatfirmaet Nakstad 

Fladsrud, Nina, seniorrådgiver, Fornyingsadministrasjons- 

og kirkedepartementet 

Foss, Britt Elin, advokat, Norwegian Claims 

Link AS 

Furuhovde, Tone, fylkesnemndsleder, 

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale 

saker i Oslo og Akershus 

Garmann, Marte Helland, jurist, Fjell 

kommune 

Gran, Trude, advokat, Advokatfirma 

Wikborg, Rein & Co. 

Grepperud, Edna, juridisk rådgiver, Rambøll 

Norge AS 

Hamborg, Trine, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Bentzen AS 

Haugland, Laila, prosjektleder, Sandnes 

tomteselskap KF 

Helgesen, Frank Randel, 

forvaltningscontroller, Entra Eiendom AS 

Hobæk, Andreas, advokat, Advokatfirmaet 

Elden DA 

Hoff, Mina, advokatfullmektig, Wiersholm, 

Mellbye & Bech, advokatfirma AS 

Hovland, Tarjei, advokatfullmektig, 


Jacobsen, Kirsten, ambassaderåd, 


Janzon, Malin Carita Marie, 

advokatfullmektig, Advokatene i 

Borgergaten 

Johansen, Henrik Liane, jurist, Norconsult 

AS 

Juell, Marie Louise, advokatfullmektig, 

Kluge Advokatfirma DA 

Jørgensen, Jesper Johns, advokat, 

Advokatfirma Wikborg, Rein & Co. 

Jørgensen, Thomas, rådgiver, 

Kriminalomsorgen Region Vest 

Kalsås, Tom, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Haver & Co. ANS 

Kindseth, Ida, advokat, KPMG Law 


Klakegg, Andre, rådgiver, 

Sivilombudsmannen 

Korsnes, Torkild, adm direktør, K. Lund 

Kristoffersen, Solfrid R., rådgiver, Statens 

jernbanetilsyn 

Lang-Ree, Kari Anne, advokat, Norsk 

Rikskringkasting AS (NRK) 

Lindegaard, Jacob Winderen, advokat, 

Kvale Advokatfirma DA 

Litsheim, Fred A., advokat, Deloitte 

Advokatfirma AS 

Lund, Siri, fagsjef, Helse Sør-Øst RHF 

Martinsen, Eldbjørg Håkonsen, 

dommerfullmektig, Oslo tingrett 

Mathiesen, Mikkel Damsleth, advokat, 

Stokke AS 

Mills, Lise, advokat, Skedsmo kommune 

Moe, Eivind Grimsø, senioradvokat, 

Advokatfirmaet Hjort DA 

Nermark, Marthe, rådgiver, Nordland 

fylkeskommune 

Nordahl, Ingulf, dommerfullmektig, 

Kristiansand tingrett 

Nordmo, Mari, rådgiver, 


Nygård, Kristina Kvamme, rådgiver, 


Nørgaard, Lars Kristian, advokat, 


Opheim, Anne C. W., avdelingsleder, NAV 

Skedsmo trygd 

Rolandsen, Jostein, innkjøps- og 

kontraktsansvar, Rogaland 

Kollektivtrafikk FKF Kolumbus 

Rostveit, Jan Martin, advokat, Kvale 


Rynning, Marius Holm, advokatfullmektig, 


Sagstad, Nina Christin Grüner, advokat, 

Codex Advokat Oslo AS 

Seeberg, Iselin Bauer, advokat, 

Mediebedriftenes Landsforening 

Skjelvan, Lars Christian, advokat, 


Skoghøy, Tage, advokat, Advokatfirmaet 

Vogt & Wiig AS 

Sporsheim, Roger, advokat, Advokatene 

Wold & co 

Stensrud, Tone Marit, rådgiver, 

Fylkesmannen i Østfold 

Støen, Aslak, senior manager, Ernst & 

Young Tax Advokatfirma AS 

Sætre, Inger Helene, dommerfullmektig, 

Jæren tingrett 

Tengs, Christian, advokatfullmektig, Ernst 

& Young Tax Advokatfirma AS 

Tidemann, Morten Bjotveit, advokat, KPMG 

Law Advokatfirma DA 

Torvik, Oddleif, stipendiat, Norges 

Handelshøyskole 

Wiig, Jesper Simon Drabløs, juridisk 

rådgiver, Møre og Romsdal 

fylkeskommune 

Wisløff, Andrea, dommerfullmektig, 

Drammen tingrett 

Nye medlemmer 

i Juristforbundet 

Fjeld, Marthe Kristine, rådgiver, Justis- og 

beredskapsdepartementet 

Haugberg, Martin, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & 

Rasmussen 

Hohmann, Petter Espedal, politifullmektig, 

Østfold politidistrikt 

Immonen, Bjørn Alfred, advokat, 


Juel, Anne Marit Kielland, rådgiver, 

Statsbyggs hovedkontor 

Lindqvist, Susanna, advokatfullmektig, ALT 

Advokatfirma 

Mæhlum, Andrea J., førstekonsulent, Oslo 

politidistrikt 

Robberstad, Kristin, lagdommer, 

Borgarting lagmannsrett 

Runde, Magnus, skattejurist, Skatt Vest – 

Sentralskattekontoret for 

utenlandssaker 

Sagstad, Tine, juridisk rådgiver, Karmøy 

kommune – Kemnerkontoret 

Saint-Pasteur, Lourdes, førstekonsulent, 

Skatt Øst – Oslo 

Skår, Ragnhild Olaug Gram, 

politifullmektig, Sogn og Fjordane 

politidistrikt 

Nye studentmedlemmer 

i Juristforbundet 

Bakkane, Iselin, Universitetet i Bergen 

Benth, Hans-Petter, Universitetet i Bergen 

Bjerknes, Maria Hyll, Universitetet i Bergen 

Bogen, Helene M., Universitetet i Bergen 

Faksvåg, Kristian Ullern, Universitetet i 

Bergen 

Faugstadmo, Dag Runar, Universitetet i 

Tromsø 

Fosse, Maren Storhaug, Universitetet i 

Bergen 

Fuglesang, Heidi, Universitetet i Bergen 

Føllesdal, Anna, Universitetet i Oslo 

Geithus, Farida, Universitetet i Bergen 

Green, Silje Anine, Universitetet i Oslo 

Hadzhipetrova-Flatmo, Dariya, 


Haugstvedt, Sol Oma, Universitetet i Bergen 

Hermansen, Bendik, Universitetet i Bergen 

Høyem, Hallvard, Universitetet i Bergen 

Janbu, Tiril Flatmo, Universitetet i Bergen 

Jansen, Hilde, Universitetet i Bergen 

Johansen, Håvard Thorsø, Universitetet i 

Oslo 

Johansen, Marte, Universitetet i Oslo 

Johansen, Martin Bergfjord, Universitetet i 

Bergen 

Melsom, Petter, Universitetet i Oslo 

Mjelde, Jacob, Universitetet i Bergen 

Møller, Bjørnar, Universitetet i Oslo 

Olsen, Therese Marie Aakre, Universitetet i 

Oslo 

Rensel, Audun, Høgskolen i Buskerud 

Sajid, Sadrah, Universitetet i Oslo 

Simonsen, Anders Bugge, Universitetet i 

Bergen 

Simonsen, Dreng Viki, Universitetet i 

Bergen 

Skotaam, Karoline, Universitetet i Bergen 

Stang, Johan Ludvig, Universitetet i Bergen 

Storvik, Sara, Universitetet i Oslo 

Strandhagen, Martin, Universitetet i Oslo 

Stølan, Elise Charlotte, Universitetet i Oslo 

Tharaldsen, Anine, Universitetet i Bergen 

Tømmervik, Kaja Elisabeth, Universitetet i 

Oslo 

Tøn, Johanna, Universitetet i Oslo 


Kurs for tillitsvalgte 

Hovedtariffavtalen og 

lokale forhandlinger 

Kurstittel: Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger 

i staten 

Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor 

Fra: Onsdag 5. september 2012 kl. 11.00 

Til: Fredag 7. september 2012 kl. 14.00 

Sted: Sundvolden hotell, Krokkleiva 

Kursnummer: 2012658 

Kurset er en del av Juristforbundets 

grunnopplæring for tillitsvalgte. Det er beregnet 

på nye tillitsvalgte. Innholdet i de to kursene er 

identiske. 

Kurset har stor betydning for forståelsen av avtaleverket 

som ligger til grunn for forhandlingssystemet i staten. 

Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sektor 

til å kunne gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i 

egen virksomhet. 

Kursets første del er teoretisk og inneholder en gjennomgang 

av: 

• Lønnssystemet i staten 

• Aktuelt regelverk 

• Forhandlingssystemet i staten 

• Forberedelse til og gjennomføring av lokale forhandlinger 

Den andre delen er praktisk. Her får deltagerne selv 

ansvaret for å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i 

en gitt virksomhet i form av et forhandlingsspill. 

Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter 

dekkes etter billigste reisemåte. 

Økonomiforståelse 

Kurstittel: 

Grunnkurs i økonomiforståelse 

Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer 

Fra: Mandag 17. september 2012 kl. 10.00 

Til: Tirsdag 18. september 2012 kl. 15.00 

Sted: Thon Hotel Vettre, Asker 

Kursnummer: 2011661 

Kurset er praktisk for våre tillitsvalgte som 

sitter i styrer, deltar i budsjettprosesser eller 

generelt forholder seg til regnskap og 

økonomidata. 

På dette kurset lærer du: 

• Å lese et regnskap med et helhetlig perspektiv 

• Sentrale økonomiske begreper 

• Suksessfaktorer i ulike virksomheter 

• Risiko og usikkerhet som dels fremkommer, 

dels ikke fremkommer i regnskapet 

• Økonomi i vanskelige tider; spesielt om 

finansielle forhold 

Undervisningen foregår ved praktisk trening med teamarbeid, 

pc-simulering og visualisering av regnskap/nøkkeltall, 

kombinert med forelesning 

Kursleder er Jon H. Barstad. Han er utdannet siv.øk./ 

MBA og har erfaring fra bedriftsutvikling, ledelse, styrearbeid, 

finansiering og økonomistyring samt konsulentvirksomhet. 


dekkes etter billigste reisemåte. 

Påmeldingsfrist: 15. juni 2012. 

Påmeldingsfrist: 15. juni 2012. 

Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt 

Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no 

Tlf. 22 03 50 09 


PRIVAT

Forhandlingsteknikk 

Kurstittel: 


Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer 

Fra: Torsdag 20. september 2012 kl. 09.30 

Til: Fredag 21. september 2012 kl. 14.00 

Sted: Thon Hotel Vettre, Asker 

Kursnummer: 2012654 

Et viderekommende kurs for tillitsvalgte i alle 

sektorer. Det forutsettes at kursdeltakerne har 

noe forhandlingserfaring på forhånd. 

Kursdeltakerne vil få oversendt en casebeskrivelse 

noen dager før kurset starter som 

deltakerne må sette seg inn i. Kurset vil veksle 

mellom komprimerte forelesninger og lengre 

praktiske øvelser. Det legges opp til mye bruk 

av rollespill der deltakerne selv skal 

gjennomføre ulike typer forhandlinger. 

Teoridelen vil ta opp aktuelle 

forhandlingsteoretiske tema og praktisk 

forhandlingsteknikk. Kurset er generelt i formen, 

dvs. det fokuserer på alle typer forhandlinger. 

Tema for øvelsene vil likevel være hentet fra 

situasjoner i arbeidslivet. 

Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske 

og strategiske forståelse av forhandlingsprosessen. 

Samtidig legges det vekt på at deltakerne skal få testet 

egne ferdigheter og utvikle disse videre. Vi ønsker å 

skape en trygg og åpen atmosfære der deltakerne skal 

få prøvd seg og få tilbakemelding. Det legges betydelig 

vekt på egeninnsats fra kursdeltakerne, og man må 

regne med noe utvidet arbeidsinnsats i forhold til øvrige 

kurs for tillitsvalgte. 

Kurskalender 

Høsten 2012 

Hovedtariffavtalen og lokale 

forhandlinger i staten 

5.-7. september, Sundvolden hotell, Krokkleiva 

Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent 

for kommunal sektor og Spekter-Helse 

Økonomiforståelse 

17.-18.september, Thon Hotel Vettre, Asker 

Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 


20.-21. september, Thon Hotel Vettre, Asker 


Kommunikasjon for påvirkning 

15.–16. oktober, Thon Hotel Vettre, Asker 


Arbeidsrettslige temaer II 

1.-2. november, Quality Spa og Resort, Son 


Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd 

15.-16. november, Thon Hotel Vettre, Asker 

Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor 

Konflikthåndtering 

19.-20. desember, Clarion Hotell Bergen Airport 



dekkes etter billigste reisemåte av Norges Juristforbund. 

Påmeldingsfrist: 15. juni 2012.

Kristian Augusts gate 9 

0164 Oslo 

Sentralbord: 22 03 50 50 


Hovedstyret 

Curt A. Lier, leder 

Karianne Løken, nestleder 

Lucie Christensen Berge 

(Juristforbundet-Privat) 

Jan Olav Frantsvold (Juristforbundet-Stat) 

Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) 

Sekretariatet 

Håvard Holm (Juristforbundet- 

Dommerforeningen) 

Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt) 

Trine Standal (direkte valgt) 

Kim Lind Villanger (Juristforbundet-Student) 

Nina Bergsted (ansattes repr.) 

Magne Skram Hegerberg 

(generalsekretær) msh@jus.no 

Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson. 

Anne Wold 

(servicekonsulent) aw@jus.no 

Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon, 

sekretærfunksjon, studentmedlemskap. 

Erik Graff 

(spesialrådgiver) eg@jus.no 

Spesialoppdrag for generalsekretær, samfunnspolitikk, prosjekter. 

Ragnhild Bø Raugland 

(advokat MNA/fagsjef juridiske tjenester) rbr@jus.no 

Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag. 

Kristin Krogvold 

(advokat MNA/fagsjef samfunnspolitikk) krk@jus.no 

Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredning 

og budskapsutvikling, høringer. 

Birgitte Marie Formo 

(advokat MNA) bmf@jus.no 

Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag. 

Nina Bergsted 

(advokatfullmektig MNA) nb@jus.no 

Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, forhandlinger, kurs og foredrag, 

kontakt for Akademikerne Helse. 

Roar T. Wægger 

(advokatfullmektig MNA) rtw@jus.no 

Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, forhandlinger, kurs og foredrag, 

kontakt for NJ-Privat. 

Mette-Sofie Kjølsrød 

(advokatfullmektig MNA/fagsjef forhandling og tariff) msk@jus.no 

Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk. 

Rikke Ringsrød 

(forhandlingsleder) rcr@jus.no 

Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat. 

Michael J. H. Rummelhoff 

(advokatfullmektig MNA/seniorrådgiver) mir@jus.no 

Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune. 

Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no 

Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for 

Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening. 

Anne Sophie Juel 

(webredaktør/kommunikasjonsrådgiver) asj@jus.no 

Nettredaktør, sosiale medier. 

Karen Oppegaard Haavik 

(fagsjef forretningsutvikling) koh@jus.no 

Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter. 

Trond Egil Hustad Jakobsen 

(fagsjef arrangement) teh@jus.no 

Prosjekter, medlemstilbud, konferanser. 

Alma Dizdar 

(prosjektmedarbeider) ald@jus.no 

Amparo Echeverría Vásquez 

(prosjektmedarbeider) amv@jus.no 

Solveig Dahl Kongsvik 

(servicekonsulent) sdk@jus.no 

Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon. 

Wenche Aulie Skaar 

(fagsjef HR og administrasjon) was@jus.no 

Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging. 

Sissel Gisholt (servicekonsulent) sg@jus.no 

Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter, 

inn- og utmelding, endringsmeldinger. 

Britt Solstad 

(fagsjef økonomi og IKT) brs@jus.no 

Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k 

valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem. 

Hege Falch Irgens 

(økonomikonsulent) hfi@jus.no 

Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av 

kontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice. 

Hilde Sandmoe 

(økonomikonsulent) hs@jus.no 

Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice. 

Tove N. Voll 

(økonomikonsulent) tnv@jus.no 

Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger. 

Fellesfunksjoner 

Juristenes Hus 

Adine Nåvik 

(kontormedarbeider) postrom@jus.no 

Anne-Kristine Rønningen 

(sentralbord) akr@jus.no 

Jan Lindgren (fagsjef informasjon) jl@jus.no 

Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging, 

konferanser, medlemstilbud.

Kalenderen 

Kurs 

• 21.-22. mai 2012: Tillitsvalgtkurs i kommunikasjon for påvirkning, Asker. 

• 24. mai 2012: Kurs for ledere om nedbemanning, Bergen. 

• 5.-7. september 2012: Tillitsvalgtkurs om hovedavtalen i staten 

og lokale forhandlinger, Sundvollen. 

• 17.-18. september 2012: Tillitsvalgtkurs i økonomiforståelse, Asker. 

• 20.-21. september 2012: Tillitsvalgtkurs i forhandlingsteknikk, Asker. 

JuristForum 

• 18. juni 2012: JuristForum, Sandefjord. 

Temaarrangementer 

• 23. mai 2012: Frokostmøte om lederrollen, Oslo. 

Konferanser 

• 13. september 2012: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo 

• 29.-30. november 2012: JuristKongress, Lillestrøm. 

Organisasjon 

• 22. september 2012: Juristdagen over hele landet. 

• 28. november 2012: Representantskapsmøte, Lillestrøm. 

Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no. 

Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene 

kan være fulltegnet. 

Ny stilling eller adresse? 

Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon 

til medlemsarkiv@jus.no eller på www.juristforbundet.no. 

Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). 

Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. 

Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i 

Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler 

fra Juristforbundets samarbeidspartnere.

www.sandnes-media.no 

NORGES 

JURISTFORBUND 

JURIST 

*QR-kode 

KONGRESS 

Tid: 

Sted: 

Påmelding: 

29. og 30. november 


www.juristkongress.no 

4 fagspor: 

> Lovgivningsprosesser & demokrati 

> Kommunalt selvstyre 

> Arbeid & fritid 

> Etikk & antikorrupsjon 

KongressFesten 

> Festmiddag 

> Musikk og underholdning 

> Festband: Ett Fett Storband 

Disse kommer: 

> Henrik Syse 

> Richard Susskind 

> Camilla Kring 

> Hans Petter Graver 

> Eivind Smith 

> Kathrine Aspaas 

Pris: 2900 kroner. 

Gratis for tillitsvalgte. 

* QR-koder er lenker til nettsider o.l. som kan 

leses av f.eks. smart telefoner med riktig 

program. Last ned et leserprogram til din 

telefon allerede nå. QR-koder vil bli mye 

brukt på JuristKongress 2012. 



2 012 JURIST 

KONGRESS 

NORGES JURISTFORBUND

Juristkontakt 4 - 2012

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?