Juristkontakt 4 - 2012

Frustrasjon i Justisdepartementet etter 22. juli
Snart ett år etter at Justisdepartementet
ble rammet av
bombeangrepet 22. juli er
sykefraværet doblet. – Jeg
har aldri opplevd lignende,
sier hovedtillitsvalgt for
Juristforbundet i departementet,
Sylvia Peters.
Sykefraværet i Justisdepartementet
har doblet seg siden i fjor. I første
kvartal var sykefraværet 7 prosent.
Det er dobbelt så høyt som i samme
periode i fjor.
– Jeg har aldri opplevd lignende,
sier hovedtillitsvalg for juristene, Sylvia
Peters, til Aftenposten. Hun
betegnet sykefraværet på syv prosent
som "svært høyt."
Peters mener de ansatte i departementet
fortsatt i stor grad er preget av
22. juli.
– Vi har fortsatt ikke kommet på
plass. Justisdepartementet var hardest
rammet hva gjelder antall døde og
skadede kolleger. I tillegg har det vært
et høyt trykk etter 22. juli, særlig
fordi vi har ansvaret for både politi og
beredskap, sier hun;
– Vi jobber fortsatt under provisoriske
forhold. Vi har for eksempel
fortsatt ikke alle dokumentene og
sakene rundt oss. Det er økt pågang
fra ulikt hold og mange oppgaver i kø.
I tillegg er vi gjenstand for omorganisering,
noe som i seg selv skaper uro.
Ifølge Aftenposten skal minst ti
ansatte ha sluttet i Justisdepartementet
siden 22. juli, men departementet
har ikke oppgitt offisielle tall.
I april gikk departementsråd Morten
Ruud på dagen etter å ha vært departementsråd
siden 1997. Han fortsetter
i departementet i en spesialrådgiverstilling
i Lovavdelingen.
– Jeg har levert en søknad om
avskjed. Tidspunktet er tilfeldig og
det ligger ingen dramatikk i min
avgang. Jeg ser nå frem til å starte i
jobben som spesialrådgiver i Lovavdelingen.
Der skal jeg ha arbeidsoppgaver
knyttet til menneskerettigheter
og prosjektet Styrkebrønnen, og jeg
gleder med til å jobbe med fag igjen.
Utover det har jeg ingen ytterligere
kommentarer, sier Ruud til Aftenposten.
Inntil videre fungerer Tor Saglie i
stillingen. Saglie var direktør for NAV
fra 2006 til 2011 og har vært tilknyttet
ulike prosjekter i Justisdepartementet.
Samtidig med endringer i kjølevann
av 22. juli, har justis-og beredskapsminister
Grete Faremo varslet
en omorganisering av Justisdepartementet.
– Informasjonen til de ansatte er helt
elendig. Helt siden Faremo kom, har
vi ikke fått vite noe som helst. Det
treffes såkalte politiske beslutninger,
og hovedavtalens prinsipper om å
involvere de ansatte, blir derved satt
ut av kraft, sier Peters til Aftenposten.
Høyres medlem av Stortingets justiskomité,
Andre Oktay Dahl har bedt
statsminister Jens Stoltenberg om å
"engasjere seg mer aktivt" i forholdene
i Justisdepartementet og påpeker
at man ikke har "råd til et justisdepartement
som går for halv maskin".
Jurister vil slutte i Skatteetaten
Fire av ti jurister i Skatteetaten
vurdere å slutte
i jobben.
I en undersøkelse Skatteetatens
juristforening har gjennomført om
foreningmedlemmenes fremtidsplaner
svarer 40% at planen er å slutte i
jobben. Tre av ti tror ikke de jobber i
etaten om ett år og bare 15% av skatteetatsjuristene
tror de er i etaten om
fem år. Lav lønn er oppgitt som den
viktigste årsaken.
– Utfordringene knyttet til rekrutteringen
i Skatteetaten er alarmerende,
både med hensyn til statens
skatteinntekter og med hensyn til forsvarlig
saksbehandling og rettssikkerhet,
sier forhandlingsleder Rikke
Ringsrød i Akademikerne Stat til
Aftenposten.
HR-direktør i etaten, Lise Sannerud,
toner ned dramatikken i tallene
og sier til Aftenposten at etaten konkurrerer
på andre forhold enn lønn.
– Vi har mange søkere til ledige
stillinger. Mange jurister kommer tilbake
til Skatteetaten etter å ha vært
en stund i privat sektor, sier Sannerud
og drar også frem pensjonsordninger,
regulert arbeidstid, sommertid og
arbeidsoppgavene som argumenter
for hvorfor mange vil tilbake.
Ifjor sluttet 86 jurister i Skatteetaten.
8 Juristkontakt 4 • 2012