NR. 1 APRIL 2010 54.à Rg. - værøya.no

4 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2010
Margot Johanna Jensen
Tove Andreassen
Jeg sitter i Nesset heime hos Margot og
hører henne fortelle om sitt liv på Røst.
På veggen har hun hengende et vers innrammet
i fin ramme. Det forteller egentlig
alt om henne, hennes tro og liv.:
”Gårdagen er forbi. Morgendagen har
ingen sett. I dag hjelper Herren.”
Hvem skulle tro at denne flotte damen
som husker og forteller fra sitt liv og
synger med en klokkeklar, fin stemme
snart runder 88 år.
Margot er født 3.februar 1922. Hun
vokste opp på Vangen (Vajna) sammen
med familien. Ungdomstiden husker hun
som ei veldig koselig tid. De unge gikk
ofte langs veien, fra Nesset til Tyvsøya
og sang. Det var et veldig godt miljø
blant de unge.
Margot har vært en kristen hele sitt liv og
minnes hvor trivelig det var da
Frelsesarmeen hadde samlinger og møter
i Reiertsalen på Brygga, datidens Fiskarheim.
Gjennom hele vinteren bodde
Frelsesarmeen hos Reiert i huset ved
siden av. Det var sorg når de dro igjen
etter vinteren.
Hun forteller mye fra den tiden og om
hyggelige ting både små og store gjorde
sammen.
Sang og sangleker hadde, da som nå, stor
plass på disse sammenkomstene.
På barnemøtene underholdt ungene med
sang: ”Små mammaer er vi, åh,ja… Noen
sang om at de skulle bake brød og gjorde
bevegelser for dette.
Hun husker også da Edly og Torline sto
med kors og leste opp vers som de hang
på korset etterpå. Hun selv og Idar på
Vangen sang.
Margot forteller så levende at en skulle
tro det var i går dette skjedde.
En dag kom Hildal Greger til henne og
spurte om hun kunne tenke seg å ha
barnemøter og søndagsskole i kirka.
Dette ble hun veldig glad for. Jesus betydde
mye for henne allerede da så det
ville hun gjerne gjøre.
Ungene var snille og greie, sier hun.
Hun gikk tidlig til kirken før møtene og
la i ovnene slik at det ble varmt til
ungene kom. Vi er mange som har hatt
gleden av å gå på Søndagsskole hos
Margot. Hun lærte oss sanger, ”Gå opp
på solskinnsberget” og mye mer.
Barnemøtene var preget av fortellinger
fra bibelen, sanger og bønn. Margot
hadde en ro og trygghet over seg som var
helt spesiell. Hun holdt på i mange år før
hun sluttet med søndagsskole i kirka og
ble Pinsevenn. Da fortsatte hun med