NR. 1 APRIL 2010 54.à Rg. - værøya.no

6 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2010
Hun prøver, etter beste evne, å hjelpe når
noen trenger trøst.
I mange begravelser har vi fått høre
henne synge, ”Der roser aldri dør” eller
”I himlen er det mange ting…”.
Takk Margot for alt du har gjort gjennom
mange år. Livet handler om ”Å sette
spor.”
Du har satt gode spor etter deg hos
mange.
Dette er Røst
av
Albert Andersen, 6080 Gurskøy
Utflyttet Røstværing for 65 år siden
Langt vest der havet og himmelen møtes, ligger et sted der jeg fødtes engang.
Og som en hilsen til alle som bor der gis vinden og havet en skjønn vuggesang.
Ute på holmer og skjær midt på sommeren, blomster jeg plukket til måkenes skrik.
Hele naturen meg fanget og bandt meg. Dette er Røst og jeg husker det slik.
Lite og flatklemt det flyter der ute, trosser hver bølge og storm gang på gang.
Kryper litt sammen mot snøstorm og kulde mens det bevarer sin nynnende sang.
Det har gitt husly til gamle og unge, trykker dem inntil sitt skumkledte bryst.
Alltid det ligger der, ensomt, men rolig. Røst, som en del av vår langstrakte kyst.
Vil du få se en natur uten like, reis da med båt eller fly ut til Røst.
Opplev og se at der ligger et rike, flomlyst av solen som stiger i øst.
Fugler som skriker og kurrer i fjellet, fisken som spretter på grunner omkring.
Alt gjør at du føler deg liksom fortrollet, det hviler mystikk som en usynlig ring.
Etter en høst og en vinter med mørke går det mot vår og en sommer på ny.
Alt i naturen det ånder av spenning, livet det våkner med sol over sky.
Folket får livsmot for sommeren kommer, sommer med sol og de føler seg rik.
Midnattssol gløder, den stråler og varmer, dette er Røst, for jeg husker det slik.