Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv ... - Visit Molde

ofte på tider av året hvor vi har lite gjester, noe som er viktig for
å kunne ha helårlige arbeidsplasser. Utviklingen i retning av flere
og kortere ferier anser gruppene også som en stor klimautfordring.
Også her pekte flere på at det var riktig å få til flere kortferier
i eget land, noe som ville være en riktig utvikling i forhold
til klima. Diskusjonene pekte på behovet for å legge økt vekt på
bærekraft i vurderingen av markeder.
Uklare definisjoner
Generelt ble det brukt mye tid til å forsøke å definere ulike begreper.
Det vanskeligste var nok begrepet «kortreist mat». Selv bransjegruppen
«matservering» hadde problemer med dette. Noen
ville hevde at det var mat fra egen region eller land. Når aktørene
begynte å diskutere transport i forbindelse med verdikjeden
for mat ble diskusjonen komplisert. Dette er forhold vi ikke har
full oversikt over. Dog var alle gruppene enige om at det er mer
bærekraftig å kjøpe varer og tjenester fra egen region.
Det var også en sentral diskusjon rundt hvem tilbyderne av
«natur- og kulturbaserte opplevelsesaktører» er. Dette er en
fragmentert og mangfoldig gruppe med mange enkeltstående
aktører, ofte mindre foretak og kanskje uten formell registrering.
Hvordan kommuniserer vi med denne gruppen? Det fremkom
et klart ønske om en sterkere regulering og kartlegging av disse
tilbyderne, også for å kunne involvere dem i et arbeid for økt
bærekraft, kvalitet og profesjonalitet. Dette fremkom som et
sentralt tiltak, ikke minst fordi det er disse aktørene som bringer
turistene ut i nærkontakt med naturen og de er derfor viktig
formidlere av verdier og holdninger.
«Gulrot eller pisk»
I diskusjonen om effektive tiltak for en mer bærekraftig reiselivsutvikling
kom aktørene flere ganger inn på bruk av «gulrot eller
pisk». Begrepet ble diskutert i forbindelse med bruk av offentlig
regulerte tiltak. Det ansees som nødvendig å etablere stimulerende
og motiverende tiltak fra myndighetene. Eksempelvis bør
det legges opp til gode virkemidler for å få flest mulig reiselivsbedrifter
til å miljøsertifisere seg. Tilsvarende er det nødvendig med
tiltak som regulerer, forbyr, gir økte avgifter etc. Eksempelvis kan
nevnes diskusjonen rundt bruk av motorisert ferdsel i utmark
som en del av en reiselivsopplevelse i Norge.
Deltagerne anser det som vesentlig at det offentlige er med og
setter «spillereglene» for en god utvikling av reiselivet. Reiselivet
vil ikke være i stand til å ordne opp i dette selv. Mange miljøtiltak
vil på sikt gi en opplagt bedret økonomi i bedriftene. Men det
er klart at en beskjeden lønnsomhet i norsk reiseliv i seg selv vil
være en hindring for en mer bærekraftig utvikling. Aktører vil
ofte velge de enkleste og billigste løsningene, ikke nødvendigvis
de beste for miljøet og omgivelsene.
«I takt med stadig mer ustabilt klima ser
man en økende bevissthet rundt miljø og
betydningen av klimaendringer. Å utvikle og
fremme Norge som et bærekraftig reisemål
handler om å utvikle og fremme bærekraftige
reiselivsdestinasjoner og reiselivsbedrifter.
I tillegg handler det om å tiltrekke seg de
ansvarlige reisende som er bevisste på å ta vare
på miljø og kulturell egenart og som verdsetter
kvalitetsopplevelser knyttet til lokal mat, natur
og kultur. Reisen i seg selv bør også i størst
mulig grad være miljøvennlig.«
Fra Regjeringens reiselivsstrategi, 2007
10 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015
11