Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv ... - Visit Molde

De utfordrende debattene
Diskusjonene i gruppene har engasjert deltagerne. Gruppene var
sammensatt for å få en bred representasjon fra bransjen, og ikke
for å samle «likesinnede» med samsvar i interesser og mål. Slik har
deltagerne bidratt til å gjøre samlingene både interessante og innholdsrike.
Deltagerne har i noen tilfeller opplevd frustrasjon over
at man ikke finner «løsninger» på vanskelige problemstillinger,
sentrale definisjoner eller samlende og effektive tiltak.
En uttømmende liste over hva deltakerne så som hindringer for
en bærekraftig utvikling i reiselivet finnes i referatene fra sam-
Motorisert ferdsel
Tema «motorisert ferdsel» som en del av norske reiselivs- og opplevelsespakker
har engasjert sterkt. I samling to ble det pekt på
internasjonale eksempler på bærekraftig reiselivsutvikling. Vi fikk
innsyn i New Zealand sin satsning og dreining mot bærekraftig
utvikling. Ulike nettsøk fra kjente destinasjoner på New Zealand
viser en økning av bærekraftige reiselivspakker, men fortsatt
flere pakker med problematisk motorferdsel. Eksempelvis kunne
vi lese om «helikopterlanding på isbre med champagne».
del av pakken og for å komme sge til et reisemål, men der hvor
det motoriserte kjøretøyet er selve opplevelsen eller en betydelig
del av opplevelsen.
Utestenge eller involvere enkelte reiselivsaktører
Med referanse til foregående avsnitt om motorisert ferdsel, ble
det også en stor debatt om reiselivsaktører med lav bærekraftsprofil
skal tas med i et videre arbeid for økt bærekraft. Mange
natur- og kulturbaserte opplevelsestilbydere opplever det som
Videre ble det vist til at cruisetrafikk kan ha direkte negative
miljøeffekter, som oljesøl og utslipp til luft. Noen mente også at
crusieturismen i liten grad bidrar til «fellesgodefinansiering» på
reisemålene, slik hoteller betaler inn bidrag til reisemålsselskap.
Samtidig er cruise en viktig kilde til turisttrafikk og verdiskaping
på reisemålene. Transporten er effektiv da det alltid er fulle skip
og dette er positivt med hensyn til den relative miljøbelastning
per transportert person.
Det er behov for å se på hvordan Norge kan minimere de
lingene (www.innovasjonnorge.no/bærekraftigreiseliv). Her har
vi forsøkt å samle hva som ble oppfattet som mer overordnede
og generelle hindringer for hele reiselivsnæringen. Det er viktig å
presisere at det ikke er konkludert med noe i disse diskusjonene,
ei heller knytte utsagn og meninger mot enkeltpersoner.
Slike eksempler skapte debatt og oppfattes som uforenlige med
en satsing på økt bærekraft. Det førte også til en diskusjon rundt
hvilken utvikling vi har og ønsker å ha her i Norge. Eksempler
som reiselivspakker med snøskuterkjøring, raske rib-båter i
fjordene, hvalsafari, snøskuterkjøring/ reiselivsutvikling på Sval-
problematisk at deler av reiselivet fremstår som motsetninger
til en bærekraftig utvikling. Et motargument var at ved å
inkludere aktører med lav bærekraftsprofil i videre arbeid kan
man endre holdninger og øke kunnskapen om bærekraftighet
i gruppen.
negative effektene av cruisetrafikk, og maksimere de positive
effektene. God samhandling mellom myndigheter, lokalsamfunn,
landbasert aktivitet og cruise, er en forutsetning for økt
bærekraft i bransjen.
Hva legger vi i begrepet bærekraftig utvikling?
Til dette sentrale spørsmålet har det vært mange meninger, både
mellom enkeldeltagere og bransjegruppene. Mange deltagere
mente at det er viktig at Norge har stor fokus på bærekraftig
planlegging og utvikling, det vil si at vi er troverdige ved å sikre at
tiltak, holdninger og resultater er på plass før Norge kan profilere
seg som et bærekraftig reisemål. Andre mente at vi, på grunn av
vår natur, distriktsbosetting og lange friluftstradisjoner allerede
er svært bærekraftige og allerede nå må bruke dette aktivt i vår
markedskommunikasjon.
bard, helikopterturer til kjente reisemål, heliskiing og turisme i
vernede områder - er alle temaer som opptar bransjeaktørene.
Spørsmålet om det i det hele tatt er mulig å tilby reiselivsopplevelser
i Norge med sterk begrensing i motorferdsel, ble behørig
debattert. Det fremkom en klar vilje blant bransjeaktørene til å
begrense bruk av motorisert ferdsel. Både reelle utslipp og støy
var viktige moment, men også det inntrykket vi skaper ved å
tillate dette. Flere var tydelige på at norsk reiseliv og offentlige
myndigheter må gjøre veivalg og innføre begrensninger på bruk
av motorisert ferdsel som en del av en reiselivsopplevelse. Denne
debatten dreide seg altså ikke om transport som en nødvendig
Generelt ber reiselivsaktørene de offentlige myndighetene om å
være restriktive, slik at det ikke er fritt fram for næringsetablering
og drift med liten grad av bærekraftig reiselivsutvikling.
Cruisetrafikk til Norge
Cruisetrafikk i norske fjorder ble sett på som problematisk for
flere aktører. Enkelte mente at cruisetrafikk «stjeler» gjestedøgn
fra fjordhoteller til cruisebåtene (les flytende hoteller). Denne
påstanden var det en viss uenighet om.
Internasjonal markedsføring og naturlige
markeder for Norge
Et tiltak som ble understreket av flere bransjegrupper, er at
Norge i større grad må rette sin markedsføring i en «nord-syd
akse». Det ble pekt på utfordringen med å bruke store ressurser
på fjerne markeder som i sum gir få gjester, men store utslipp. Et
flertall pekte på potensialet i nærmarkedene med «kortreiste»
gjester fra Norge, Skandinavia og Nord-Europa. Flere ønsket en
mer bevisst prioritering av nærmarkeder med gjestepotensiale
hvor forhold til bærekraft er vektlagt. Samtidig legger gjester fra
mer fjerntliggende land igjen mer penger per døgn, og kommer
8 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 9