Her - Mineralklynge Nord

More documents

Recommendations

Info

Brønnøy Kalk Sterkt miljøfokus Som alle andre selskaper innen bergverksindustrien har Brønnøy Kalk en utslippstillatelse å forholde seg til, regulert av forurensningsloven. Målet er ikke å holde seg innenfor, men sørge for betydelig mindre utslipp enn tillatt. – Vi har grenser å holde oss innenfor, men ønsker å være mye bedre enn dette, sier daglig leder Torbjørn Sellæg. Kalksteinen fra Brønnøy Kalk utvinnes i dagbruddet i Akselberg, og selskapet er svært bevisste på opprydning i de inngrep som gjøres i naturen. – For hvert tonn kalkstein vi tar ut av dagbruddet, sitter vi også igjen med et halvt tonn gråberg. Dette brukes til revegetering i området, både for å hindre støy men også for å minske innsyn. Vi tør si at vi er flinke til å rydde opp etter oss. Vi ligger også hele tiden i forkant med støy- og støvvirkningstiltak. Hjørnesteinsbedrift Selskapet har sitt hovedkontor i Velfjord i Brønnøy kommune. Med 60 ansatte og 25 fast innleide personer fra underentreprenører spiller bedriften en viktig rolle i en kommune med knapt 8 000 innbyggere. – Når nesten 1% av kommunens innbyggere jobber hos oss må vi være bevisste på vår rolle i samfunnet. Vi ønsker i stor grad å benytte oss av lokale underleverandører. Det er en del av vår policy. Brønnøy Kalk er nå sikret videre drift 40 år fram i tid, men det tok dem hele åtte år å vinne fram hos staten. – Man kan stille store spørsmålstegn ved byråkratiet. Vi var i utgangspunktet bare to år unna stopp for selskapet da vi endelig fikk en aksept for å utvide bruddet med en kilometer. Med bakgrunn i forlengelsen av driften, analyseres muligheten for store investeringer i selskapet, uten at disse kan utdypes per nå. En endelig beslutning tas trolig innen sommeren 2013. Magasiner og bøker Brønnøy Kalk utvinner årlig ca. 2 millioner tonn kalk. Kalksteinen sendes med skip til Elnesvågen utenfor Molde, hvor kunden Hustadmarmor AS holder til. Kalken finmales og renses, og bruksområdet for kalken er en del av hverdagen til mange millioner mennesker i Europa. – Om du kjøper ukeblader og bøker i <strong>Nord</strong>-Europa, med mange bilder og glatt papir, er det 70 – 80 % sjanse for at det inneholder kalk fra Brønnøy kommune. Foto: Brønnøy Kalk
Sydvaranger Gruve Vi trenger debatten Foto: Per Berntsen • FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 21 Mineralnæringen opplever ofte kritiske vinklinger, og negative nyhetsoppslag. Men debatten er viktig både for samfunnet, industrien og politikken, hevder Harald Martinsen i Sydvaranger Gruver. – Næringen får mye kritikk, og den er forskjellig artet. Noe er debatter som vi må ta, som for eksempel debatten rundt sjødeponering. Men debattene må bli mer faglige, og mindre følelsesmessige, sier Martinsen. Den andre kritikken kommer mer som en konsekvens av det norske samfunnet. – Vi hører at norsk industri går bra, og tjener store penger. Men som Stein Lier Hansen i Norsk Industri nå sier, er industrien todelt. Oljeindustrien går så det griner. Den andre delen, som ikke har med olje å gjøre har slitt i mange år. Vi får liten oppmerksomhet, oljen gjør at vi «får det vi trenger» i Norge. Den andre delen av industrien passer ikke inn. Alle vil ha gruveindustri, men ikke i sitt nærområde. Må informere Martinsen mener at næringen selv også har en stor jobb å gjøre i forhold til å kommunisere ut viktigheten av det man gjør i næringen. – Dette er en todelt sak. Industrien, selskaper og foreningene er nødt til å bli flinkere å kommunisere ut viktigheten av at vi i Norge har en mineralindustri, og hvor viktig mineralene er for verden. Men vi må også synliggjøre overfor lokalbefolkning og myndighetene at vi bidrar til en stor verdiskaping. Av de 400 ansatte i Sydvaranger Gruve, bor og skatter 70 % til kommunen. Mange ville ikke bodd her om det ikke var for jobbene vi bidrar med. Ringvirkningene er enorme. Utfordrende gjenåpning Jernmalmen i Sydvaranger ble registrert så tidlig som i 1866, og den første transporten ble sendt fra Bjørnevatn til Kirkenes i 1910. Gammelgruven ble stengt i 1996, og kommunen overtok eierskapet og ansvaret. Flere interessenter vurderte å kjøpe anlegget, men ingenting ble konkretisert før Felix Tschudi gjennom sitt rederi Tschudi Shipping Company kjøpte det fra kommunen i 2004. – Det han da kjøpte var havneområdet og en del eiendom. Gruvene ble med på kjøpet. I kontrakten stod det kun en klausul om at de skulle vurdere å gjenåpne gruvene. Men når råvareboomen kom i 2005, og prisene steg, fant de ut at det var på tide med en gjenåpning. Men gjenåpningen ble vanskeligere enn de trodde. Det ble søkt etter investorer både lokalt og nasjonalt, men man måtte helt til Australia for å finne investorer, og selskapet ble i 2007 børsnotert i Australia gjennom Northern Iron Ltd. – Den første sprengningen ble gjennomført i mai 2009, og den første skipslasten gikk ut i november 2009. I dag har vi 400 ansatte, og ca. 100 kontraktører. Positiv trend Men gruvedrift er kostbart, og kostnadene ved gjenåpning har passert 2 milliarder kroner. – Det er en stor og omfattende prosess, men det er fortsatt ikke noen økonomisk gullgruve. De siste to kvartalene har vi hatt positivt driftsresultat, men investeringene har blitt mye høyere enn forventet. Eierne er de som har tapt på dette, og foreløpig har de ikke fått en krone i utbytte. Sydvaranger Gruve er sikre på at de har nok malm for mange år framover. Men det er svært viktig for dem at man får utvidet virksomheten. – Vi har et planprogram inne til høring for å doble kapasiteten vår. Dersom vi får det gjennom kan vi få ned enhetskostnadene og øke volumet. Vi er avhengig av å tjene penger og drive bærekraftig. Ved en utvidelse står vi mye sterkere i møtet med framtiden.
Page 2 and 3: INNHOLD 3 Innledning Mineraler i hv
Page 4 and 5: Mineraler i hverdagen Du og jeg er
Page 6 and 7: egrepsavklaringer og utviklingsløp
Page 8 and 9: AKKVISISJON PROSPEKTERING RESSURS-
Page 10 and 11: Metalliske malmer og industriminera
Page 12 and 13: Stjernøy, nefelinsyenitt/ apatitt
Page 14 and 15: Strategisk viktige malmer og indust
Page 16 and 17: Rana Gruber Ekstreme prissvingninge
Page 18 and 19: Norwegian Crystallites Råmateriale
Page 22 and 23: Nussir Beslutningsvegring kan skrem
Page 24 and 25: Skaland Graphite VENTER STOR ETTERS
Page 26 and 27: Metal Prospecting Verdens viktigste
Page 28 and 29: Elkem Tana Verdens største kvartsi
Page 30 and 31: KNUTEPUNKT NARVIK Ofotbanen Narvik
Page 32 and 33: Utdanningsløp i landsdelen Kunnska
Page 34 and 35: PRODUKSJON NGU og Direktoratet for
Page 36 and 37: Mineralnæringen i Nord søker samm
Page 38 and 39: Industrielle utviklingsmuligheter T
Page 40: ISBN - 978-82-81-51025-8 Rapporten

Her - Mineralklynge Nord

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?