Mange tÃ¸r ikke fortelle sjefen at de er organisert - ArbeidsmiljÃ¸ pÃ¥ ...

More documents

Recommendations

Info

Kronikk Line Hilt, forsker ved prosjektet «Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser» Foto: Privat Trenger man språk for å vaske? Fagforeningsleder Djevat Hisenaj i Hordaland Hotell- og restaurantarbeiderforening anslår at over 60 prosent av arbeidstakerne innenfor hotellbransjen i Hordaland har en annen kulturell bakgrunn enn norsk. Spesielt husøkonomavdelingene er blitt flerkulturelle og har vært det en stund nå. I prosjektet «Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser» har vi undersøkt hvordan det står til med kommunikasjon og språkopplæring på slike arbeidsplasser. I hotellbransjen anser man ofte at det bare trengs et begrenset ordforråd for å jobbe som værelsesbetjent eller renholder. – Man trenger ikke språk for å vaske, sies det. I stedet for å bruke ord, kan man peke, vise hvordan arbeidet skal gjøres, eller vise med bilder. Men er det virkelig slik? – Trenger ikke språk for å vaske Man kan vurdere denne påstanden fra flere sider. På den ene siden kan man argumentere for at hotellbransjen, spesielt husøkonomi og renhold, gir yrkesmuligheter for personer som har problemer med å få arbeid andre steder på grunn av mangelfull norsk. Samtidig kan en slik myte dekke over et reelt behov for å beherske språket ved selve utførelsen av arbeidet. Å forsømme disse områdene vil i så fall få negative effekter på hotellets arbeidsmiljø og produktivitet. Kundekontakten Kontakten mellom ansatte og gjester er viktig for hotellene. Det gjelder for medarbeiderne å være velvillige og yte det lille ekstra for at gjestene skal bli maksimalt fornøyd. Stuepiker, værelsesbetjenter og andre ansatte ved hotellet skal kunne ta imot tilbakemeldinger fra gjestene. Og for å finne ut om gjestene er fornøyd, må man kunne kommunisere med dem. Derfor er det viktig for hotellene at de ansatte kan hilse på og føre en dialog med gjestene, uansett hvilken posisjon de har. Ved oppstart i ny jobb kan utenlandske arbeidstakere lære seg norske ord til bruk i slike dialoger. For eksempel kan det terpes på ord som «håndkle» eller «ekstraseng». Hotellene anser kontakten med gjestene som grunnleggende. Tidligere språkopplæring har tatt sikte på å lære opp ansatte slik at de klarer å ha nettopp slik kontakt med gjestene. «Mange vegrer seg for å spørre hvis det er noe de lurer på.» Språk i det daglige arbeidet Dersom språkopplæringen bare knyttes til kontakt mellom kunde og ansatt, forsømmer man et viktig område for god kommunikasjon, som virker inn på arbeidsmiljøet på flerkulturelle arbeidsplasser. Vi fant mange eksempler på at ansatte trenger språkkunnskaper i det daglige arbeidet, ikke bare i forhold til kundene. Arbeidet kan være organisert slik at stuepikene til dels må samarbeide seg i mellom for å få unna arbeidet for dagen. De forholder seg til hverandre ved å hjelpe hverandre med å få arbeidet gjort, og gir og får tilbakemeldinger fra sine overordnede. De må også kunne ta imot ordrer. Hvis det skulle oppstå problemer ved utførelsen av arbeidet, for eksempel hvis noe skulle gå i stykker, må de kunne formidle dette. Hvis de trenger hjelp for å bli ferdig med rommene for dagen, eller har tid til overs til å hjelpe andre, må de også kunne ta muntlig kontakt. Hvis de leter etter arbeidsredskaper eller er i tvil om hvordan arbeidsoperasjoner skal utføres, må de ha et tilstrekkelig ordforråd til å spørre. Helse, miljø og sikkerhet Andre viktige kontaktpunkter knytter seg til systemet med helse, miljø og sikkerhet (HMS). I Norge er arbeidstakerne pålagt å medvirke til det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Dette fremgår av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Hvis man skal oppfylle disse bestemmelsene om aktiv medvirkning, sier det seg selv at et minimum av språkkunnskaper er en forutsetning. Og ikke minst – hvis det skulle oppstå helse- eller sikkerhetsmessige problemer, er det svært viktig at man behersker språket såpass at man gjør seg forstått. Hva hvis brannalarmen går? Sier ja når de mener nei Størsteparten av kommunikasjonsproblemene oppstår ved skriftlige beskjeder og informasjon. Det er derfor viktig at sentrale dokumenter, slik som brannforskrifter, ordensreglement og lignende, oversettes til flere aktuelle språk. Noen av de utenlandske arbeidstakerne har lettere for å forstå muntlige beskjeder enn å lese norsk eller engelsk. Likevel er det ofte slik at mange vegrer seg for å spørre hvis det er noe de lurer på. De kan dermed lettere komme til å utføre ordrer og arbeidsoppgaver selv om de ikke helt har forstått det som blir sagt. Noen sier ja selv om de mener nei. Dette bedrer seg etter hvert som de utenlandske arbeidstakerne kommer inn i arbeidsmiljøet. Det henger selvsagt også sammen med om de behersker språket eller ikke. Danner grupper På flerkulturelle hoteller kan det oppstå gruppedannelser basert på morsmål. De utenlandske arbeidstakerne grupperer seg etter morsmål, og holder seg til sine egne. Samtidig søker de norske seg til andre nordmenn. Denne tendensen blir forsterket ved at norske og utenlandske ansatte som regel jobber i ulike avdelinger – de norske i ledende stillinger og på kontoret, de utenlandske i operativt arbeid. Slike gruppedannelser kan føre til at de utenlandske ikke får nødvendig norsktrening fordi de kun snakker sitt eget språk. 22 Magasinet for fagorganiserte 1/09
Foto: Bjørn Erik Larsen Samtidig er det jo ikke til å undres over at ulike morsmålsgrupperinger holder sammen når de ikke behersker det norske språket. Hvis man ønsker kommunikasjon mellom ansatte på tvers av grupper, må man kunne forutsette grunnleggende språkkunnskaper. Kompetanseheving Gjennomtrekket i hotell- og restaurantbransjen er svært høyt. Det er en stor utfordring for bransjen å ta vare på den kompetansen som allerede finnes og unngå at de ansatte forsvinner til andre jobber. Da er intern kompetanseheving et viktig virkemiddel. Men også utvikling av kompetanse må ses i sammenheng med språkopplæring. Hvis arbeidstakere ikke behersker grunnleggende norsk og de formene for kommunikasjon som preger arbeidet, vil stengslene for kompetanseheving og videre kvalifisering være skyhøye. Dersom hotellene skal utnytte og heve de ansattes kompetanse, er det viktig både å bedre språkferdighetene deres og å benytte seg av den språkkompetansen de allerede har. For eksempel kan de i noen tilfeller snakke med gjester på gjestenes eget morsmål. Først ved å sikre grunnleggende norskkunnskaper og utnytte annen språkkompetanse kan man si at det flerkulturelle arbeidsmiljøet er blitt en ressurs for hotellet. Må kunne kommunisere Kontakten mellom ansatt og gjest er altså kun én av de formene for kommunikasjon som en værelsesbetjent eller renholder ved et hotell må beherske. Det fins også mange eksempler på andre situasjoner der det er nødvendig å kunne snakke sammen. Det foregår kommunikasjon mellom ansatte, mellom ledere og ansatte, samt mellom verneombudene, tillitsvalgte og ansatte. Værelsesbetjentene og renholderne må også gjøre seg kjent med de kontaktformer som ligger i HMS-systemet, slik som vernerunder og medvirkning. Og ikke minst «Noen sier ja selv om de mener nei.» krever selve jobbinnholdet at man må kunne kommunisere for å utføre arbeidet på best mulig måte. Må lære arbeidsnorsk I de fleste tilfeller vil utvikling av språkkompetanse føre til at arbeidstakerne gjør jobben på en bedre måte. Men denne språkkompetansen må ikke være en generell norskkunnskap. Å lære seg norske skriveregler og grammatikk er selvsagt ikke bortkastet, men kan komme på et senere tidspunkt i opplæringen. Språkopplæringen på både bedrifts- og bransjenivå bør være knyttet til selve utførelsen av arbeidet. Man må avdekke hva som kreves av kommunikasjon for å gjøre det daglige arbeidet og vurdere hva konsekvensene blir ved mangelfull språkkunnskap. Ut fra dette må man utforme en språkopplæring for de arbeidstakerne som trenger det. Språkopplæringen bør baseres på arbeidsnorsk og baseres på de ansattes arbeidshverdag. Et mer allment norskkurs kan være et supplement. Fakta n «Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser» er et utviklingsprosjekt som skal undersøke de erfaringer bedrifter har gjort seg med arbeidsinnvandrere på disse områder: rekruttering og kvalifikasjonsgrunnlag, språk og kommunikasjon og rutiner for håndtering av kvalitetsog sikkerhetsspørsmål. n Hovedprosjektet er finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond, Fellesforbundet og LO. Formålet er å utarbeide en kortfattet håndbok som kan brukes av ledelsen og de ansvarlige HMS-instansene på den enkelte arbeidsplass (helse, miljø og sikkerhet). Prosjektdeltagere: Hans Christian Farsethås (prosjektleder), Line Hilt og Knut Venneslan, alle ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Magasinet for fagorganiserte 1/09 23
Page 1 and 2: N r . 1 • ja n ua r 20 0 9 • 24
Page 3 and 4: Organisering = trøbbel? Oslo Servi
Page 5 and 6: «Å være organisert er ikke noe v
Page 7 and 8: «Jeg håper at Hanna blir med. Ell
Page 9 and 10: Engra ute av Ansgar Realinvest har,
Page 11 and 12: Miljøpapir solgte ikke Returpapirf
Page 13 and 14: Foto: Håvard Sæbø 35 må gå fra
Page 15 and 16: Ulstein Verft til sak mot Staten St
Page 17 and 18: - No problems, om det er noe, snakk
Page 19 and 20: Målet for forskningsprosjektet er
Page 21: WAW Women at work Prosjektet viser
Page 25 and 26: Norge-Sverige uavgjort Hasse setter
Page 27 and 28: «Vi vet at halvparten av alle nors
Page 29 and 30: «Ville Volldal kuttet sin lønn me
Page 31 and 32: Da var 312 medlemmer av foreninga s
Page 33 and 34: Bestrider Kongsbergs krav Ledelsen
Page 35 and 36: desember mistet nær 700.000 amerik
Page 37 and 38: Vil drøfte rotasjonene - Etter tap
Page 39 and 40: Den tyske forretningsmannen Edlef B
Page 41 and 42: Alle ansatte på Moelven byggmodul
Page 43 and 44: «Jeg ville ikke hatt så store for
Page 45 and 46: ➟
Page 47 and 48: 3 4 6 4 - Meter på meter med dypva
Page 49 and 50: Konserntillitsvalgtes situasjon i d
Page 51 and 52: - Atle, du er historieløs! Atle, d
Page 53 and 54: PÅ kryss & Tvers nr. 1 Frist: 16.
Page 55 and 56: WWW.MAGASINETT.ORG Fellesforbundet

Mange tÃ¸r ikke fortelle sjefen at de er organisert - ArbeidsmiljÃ¸ pÃ¥ ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?