Mange tør ikke fortelle sjefen at de er organisert - Arbeidsmiljø på ...
Mange tør ikke fortelle sjefen at de er organisert - Arbeidsmiljø på ...
Mange tør ikke fortelle sjefen at de er organisert - Arbeidsmiljø på ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Foto: Bjørn Erik Larsen<br />
Samtidig <strong>er</strong> <strong>de</strong>t jo <strong>ikke</strong> til å undres ov<strong>er</strong><br />
<strong>at</strong> ulike morsmålsgrupp<strong>er</strong>ing<strong>er</strong> hol<strong>de</strong>r<br />
sammen når <strong>de</strong> <strong>ikke</strong> beh<strong>er</strong>sk<strong>er</strong> <strong>de</strong>t norske<br />
språket. Hvis man ønsk<strong>er</strong> kommunikasjon<br />
mellom ans<strong>at</strong>te på tv<strong>er</strong>s av grupp<strong>er</strong>,<br />
må man kunne forutsette grunnleggen<strong>de</strong><br />
språkkunnskap<strong>er</strong>.<br />
Kompetanseheving<br />
Gjennomtrekket i hotell- og restaurantbransjen<br />
<strong>er</strong> svært høyt. Det <strong>er</strong> en stor<br />
utfordring for bransjen å ta vare på <strong>de</strong>n<br />
kompetansen som all<strong>er</strong>e<strong>de</strong> finnes og<br />
unngå <strong>at</strong> <strong>de</strong> ans<strong>at</strong>te forsvinn<strong>er</strong> til andre<br />
jobb<strong>er</strong>. Da <strong>er</strong> int<strong>er</strong>n kompetanseheving<br />
et viktig virkemid<strong>de</strong>l. Men også utvikling<br />
av kompetanse må ses i sammenheng<br />
med språkopplæring. Hvis arbeidstak<strong>er</strong>e<br />
<strong>ikke</strong> beh<strong>er</strong>sk<strong>er</strong> grunnleggen<strong>de</strong> norsk og <strong>de</strong><br />
formene for kommunikasjon som preg<strong>er</strong><br />
arbei<strong>de</strong>t, vil stengslene for kompetanseheving<br />
og vi<strong>de</strong>re kvalifis<strong>er</strong>ing være skyhøye.<br />
D<strong>er</strong>som hotellene skal utnytte og heve <strong>de</strong><br />
ans<strong>at</strong>tes kompetanse, <strong>er</strong> <strong>de</strong>t viktig bå<strong>de</strong><br />
å bedre språkf<strong>er</strong>dighetene <strong>de</strong>res og å benytte<br />
seg av <strong>de</strong>n språkkompetansen <strong>de</strong><br />
all<strong>er</strong>e<strong>de</strong> har. For eksempel kan <strong>de</strong> i noen<br />
tilfell<strong>er</strong> snakke med gjest<strong>er</strong> på gjestenes<br />
eget morsmål. Først ved å sikre grunnleggen<strong>de</strong><br />
norskkunnskap<strong>er</strong> og utnytte annen<br />
språkkompetanse kan man si <strong>at</strong> <strong>de</strong>t fl<strong>er</strong>kulturelle<br />
arbeidsmiljøet <strong>er</strong> blitt en ressurs<br />
for hotellet.<br />
Må kunne kommunis<strong>er</strong>e<br />
Kontakten mellom ans<strong>at</strong>t og gjest <strong>er</strong> altså<br />
kun én av <strong>de</strong> formene for kommunikasjon<br />
som en værelsesbetjent ell<strong>er</strong> renhol<strong>de</strong>r ved<br />
et hotell må beh<strong>er</strong>ske. Det fins også mange<br />
eksempl<strong>er</strong> på andre situasjon<strong>er</strong> <strong>de</strong>r <strong>de</strong>t <strong>er</strong><br />
nødvendig å kunne snakke sammen. Det<br />
foregår kommunikasjon mellom ans<strong>at</strong>te,<br />
mellom le<strong>de</strong>re og ans<strong>at</strong>te, samt mellom<br />
v<strong>er</strong>neombu<strong>de</strong>ne, tillitsvalgte og ans<strong>at</strong>te.<br />
Værelsesbetjentene og renhol<strong>de</strong>rne må<br />
også gjøre seg kjent med <strong>de</strong> kontaktform<strong>er</strong><br />
som ligg<strong>er</strong> i HMS-systemet, slik som v<strong>er</strong>n<strong>er</strong>un<strong>de</strong>r<br />
og medvirkning. Og <strong>ikke</strong> minst<br />
«Noen si<strong>er</strong> ja selv om <strong>de</strong><br />
men<strong>er</strong> nei.»<br />
krev<strong>er</strong> selve jobbinnhol<strong>de</strong>t <strong>at</strong> man må<br />
kunne kommunis<strong>er</strong>e for å utføre arbei<strong>de</strong>t<br />
på best mulig måte.<br />
Må lære arbeidsnorsk<br />
I <strong>de</strong> fleste tilfell<strong>er</strong> vil utvikling av språkkompetanse<br />
føre til <strong>at</strong> arbeidstak<strong>er</strong>ne gjør<br />
jobben på en bedre måte. Men <strong>de</strong>nne<br />
språkkompetansen må <strong>ikke</strong> være en gen<strong>er</strong>ell<br />
norskkunnskap. Å lære seg norske skriv<strong>er</strong>egl<strong>er</strong><br />
og gramm<strong>at</strong>ikk <strong>er</strong> selvsagt <strong>ikke</strong><br />
bortkastet, men kan komme på et sen<strong>er</strong>e<br />
tidspunkt i opplæringen.<br />
Språkopplæringen på bå<strong>de</strong> bedrifts- og<br />
bransjenivå bør være knyttet til selve utførelsen<br />
av arbei<strong>de</strong>t. Man må av<strong>de</strong>kke hva<br />
som kreves av kommunikasjon for å gjøre<br />
<strong>de</strong>t daglige arbei<strong>de</strong>t og vur<strong>de</strong>re hva konsekvensene<br />
blir ved mangelfull språkkunnskap.<br />
Ut fra <strong>de</strong>tte må man utforme en<br />
språkopplæring for <strong>de</strong> arbeidstak<strong>er</strong>ne som<br />
treng<strong>er</strong> <strong>de</strong>t. Språkopplæringen bør bas<strong>er</strong>es<br />
på arbeidsnorsk og bas<strong>er</strong>es på <strong>de</strong> ans<strong>at</strong>tes<br />
arbeidshv<strong>er</strong>dag. Et m<strong>er</strong> allment norskkurs<br />
kan være et supplement.<br />
Fakta<br />
n «Arbeidsmiljø på fl<strong>er</strong>kulturelle<br />
arbeidsplass<strong>er</strong>» <strong>er</strong> et<br />
utviklingsprosjekt som skal<br />
un<strong>de</strong>rsøke <strong>de</strong> <strong>er</strong>faring<strong>er</strong> bedrift<strong>er</strong><br />
har gjort seg med<br />
arbeidsinnvandr<strong>er</strong>e på disse<br />
områ<strong>de</strong>r: rekrutt<strong>er</strong>ing og<br />
kvalifikasjonsgrunnlag, språk<br />
og kommunikasjon og rutin<strong>er</strong><br />
for håndt<strong>er</strong>ing av kvalitetsog<br />
s<strong>ikke</strong>rhetsspørsmål.<br />
n Hovedprosjektet <strong>er</strong> finansi<strong>er</strong>t<br />
av NHOs Arbeidsmiljøfond,<br />
Fellesforbun<strong>de</strong>t og<br />
LO. Formålet <strong>er</strong> å utarbei<strong>de</strong><br />
en kortf<strong>at</strong>tet håndbok som<br />
kan brukes av le<strong>de</strong>lsen og <strong>de</strong><br />
ansvarlige HMS-instansene<br />
på <strong>de</strong>n enkelte arbeidsplass<br />
(helse, miljø og s<strong>ikke</strong>rhet).<br />
Prosjekt<strong>de</strong>ltag<strong>er</strong>e: Hans Christian<br />
Farsethås (prosjektle<strong>de</strong>r),<br />
Line Hilt og Knut Venneslan,<br />
alle ved Filosofisk institutt,<br />
Univ<strong>er</strong>sitetet i B<strong>er</strong>gen.<br />
Magasinet for fagorganis<strong>er</strong>te 1/09 23