Viktig med utvikling av lederteamet! s 16 - Skolelederforbundet

More documents

Recommendations

Info

En dysleksivennlig skole? – En dysleksivennlig skole er en god skole for alle. Den kjennetegnes blant annet ved at skolen har gode systemer for kartlegging og oppfølging av elevene og at de arbeider systematisk med IKThjelpemidler, sier Åsne Midtbø Aas fra Dysleksiforbundet. Tekst: Tormod Smedstad – Vi skal nå samle 14 dysleksivennlige skoler til en fagsamling, dele god praksis og drøfte hvordan vi skal utvikle feltet videre, sier Åsne Midtbø Aas som er kompetanseansvarlig i Dysleksi-forbundet. Det er dessverre slik at mange skoler har en lang vei å gå når det gjelder fokus og kompetanse i forhold til elever med dysleksi og spesielle språk- og matematikkvansker. – Noen får ikke diagnose på lese/skrivevansker eller dysleksi før de kommer i 8. eller 9. klasse. Dette er altfor sent! sier Midtbø Aas. – Det er synd at mange foreldre må streve så mye for at deres barn skal få sin rett til tilpasset opplæring. Mange må klage til Fylkesmann. Det er vanskelig å si i fra, og selv etter utredning og hjelp fra PPT, er det noen steder slik at det ikke skjer noe. Det kan føre til konflikter og nye vansker for elev og foresatte. Skolen må være den profesjonelle parten i dette. Tilpasset opplæring må starte tidlig, og mest mulig av opplæringen bør foregå i klasserommet. Noen må likevel ha spesiell trening – med den beste læreren! Dette er dessuten tidlig forebygging av frafall. – Veldig mye kan gjøres med tidlig og adekvat hjelp. Vi regner med at 3,5 % av de fem prosent som er nevnt kan greie seg utmerket. De resterende 1,5 % er vanskeligere, men alle kan komme seg igjennom. Alle skoler må ha gode strategier, kompetanse og systemer for å fange opp disse elevene. Det er et ledelsesansvar å sørge for at alle elever får hjelp. Dette bør uten tvil også være et tema i lærerutdanningen. Tiltakene må kvalitetssikres; det er ikke et riktig tiltak å trene håndskrift i 9. klasse! Dysleksi kan dessuten være mange ting, for eksempel auditiv eller visuell dysleksi – eller at noen har begge deler. Som sagt: kompetanse og presis hjelp er helt nødvendig, påpeker Aas. En regner med at det er omtrent 5 % av elevene som har dysleksi. Det samme gjelder for spesielle språk- og matematikkvansker. Det å kunne lese henger sammen med folkehelse: forskning har vist at 50 % av de som går på trygd har en lesevanske. Fagvansker kan lett føre til livsvansker. Det er synd hjelp til pc ble fjernet fra NAV. Departementet sier nå at det er kommunen som har ansvar. Disse elevene trenger en egen pc med egen programvare – som for eksempel spesialtilpasset stavekontroll og talesynteser. De er elevens assistent, og det er avgjørende for å klare seg. IKT er dessuten den 5. ferdighet. – Noen sier de ikke har råd, men hvis vi regner ut hva 1 spespedtime på ungdomstrinnet vil koste, beløper det seg til 25 000 kroner i løpet av 1 år, sier Aas. Midtbø Aas viser til at disse vanskene kan oppdages i tidlig alder, noen har pekt på at en allerede i fem-årsalderen kan si hvem som er i faresonen. Det handler om en vurdering av arv, språkutvikling og motorisk utvikling. I første klasse må en sjekke de som er i risikosonen! Alle er leselærere! På nettsidene til Dysleksi Norge er det utviklet diverse nettkurs for skolefolk om dysleksi, dyskalkuli og språkvansker. Rektor Rigmor Abrahamsen ved Solneset skole (1.-7.) i Tromsø kan fortelle at hele lærerpersonalet har gjennomgått et nettbasert dysleksikurs. – Vi har hatt noen leseutfordringer på vår skole og har jobbet mye med å forsterke læringsmiljøet. Da kommunen tilbød et nettbasert dysleksikurs, meldte tre Rigmor Abrahamsen er rektor på Solneset skole i Tromsø. Skolen meldte seg på nett basertdysleksi kurs. 24 Skolelederen 7 | 2013
– Alle skoler må ha gode strategier, kompetanse og systemer for å oppdage og hjelpe elever med lese-/skrivevansker, sier Åsne Midtbø Aas. lærere og rektor seg på kurset. Det var utrolig mye nyttig kunnskap og innspill til gode læringssituasjoner for lesing. Dette passet godt inn i vårt opplegg for å styrke de grunnleggende ferdighetene. Vi har understreket at alle lærere er leselærere. Vi har også begynt å bruke Leselos som verktøy. I og med at mange lærere på skolen var interessert i lesing, og kommunen tilbød nok et nettbasert kurs, formidlet jeg til lærerne at jeg gjerne melder på alle sammen! Vi satt av 1 uketime av fellestida over en periode til å jobbe med kurset. Tilbakemeldingen fra lærerne er at dette har vært kjempenyttig! Nå er det for øvrig flere lærere som skal ta nettkurset om dyskalkuli. Benterud skole er dysleksivennlig Benterud skole i Lørenskog kommune ble godkjent som dysleksivennlig skole Petter Kristiansen er rektor på Benterud skole. Skolen er godkjent som dysleksivennlig skole. våren 2013. – Vi har lagt vekt på et tilpasset og godt opplæringstilbud – også for elever med dysleksi, sier rektor Petter M. Kristiansen. Skolen har mange elever med store spesialpedagogiske utfordringer, og det er etablert et spesialpedagogisk ressursteam som har ansvaret for tilrettelegging og oppfølging. – Jeg kan nevne at elev, lærer og foreldre får opplæring i spesielle lese- og skriveverktøy (Lingdys/IntoWords). Det er veldig viktig at også kontaktlærer har tilstrekkelig kompetanse. Dessuten har vi kjøpt inn iPad til elever med stort spesialpedagogisk behov. Elever med dysleksi har alltid tilgang på iPad. Vi kopler nettbrett mot TV-skjerm. Engelsk gir spesielle utfordringer, og lærere følger dysleksiforbundets anbefalte metodikk i dette faget, sier Kristiansen. Han forteller videre at førsteklassingene på skolen kartlegges før høstferien. Ved mistanke om dysleksi følger spesialpedagog opp med fortløpende kartlegginger. Skolen holder også lesekurs for én og én elev, én time hver dag. Som en del av satsingen på tidlig innsats følger skolen lese- og skriveopplæring etter australsk modell (Early Years). Her inngår læringsstasjoner, leselogg og samarbeid med hjemmet. 7 | 2013 Skolelederen 25
Page 1 and 2: Skolelederen Nr. 7-september 2013
Page 3 and 4: Leder SKOLELEDEREN - fagblad for sk
Page 5 and 6: skolelederens favoritter navn Ketil
Page 7 and 8: Veilederen hjelper i dag over 3 000
Page 9 and 10: nyme medarbeideropplysninger? fritt
Page 11 and 12: Rett lærer. Til rett fag. «Ingen
Page 13 and 14: for å gi generell informasjon om h
Page 15 and 16: Coursera, som er en av MOOC-tilbyde
Page 17 and 18: utvikling - Det er fint å få et b
Page 19 and 20: Å ha mot til å leve drømmer er G
Page 21 and 22: LÆR ELEVENE FETTVETT! FETTSKOLEN U
Page 26 and 27: ? Spørrespalten Rett til skyss for
Page 28: Returadresse Skolelederforbundet Po

Viktig med utvikling av lederteamet! s 16 - Skolelederforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?