Viktig med utvikling av lederteamet! s 16 - Skolelederforbundet

More documents

Recommendations

Info

Oppsigelse på grunnlag av ano Om skoleleders adgang til å få kjennskap til anonyme medarbeideropplysninger og medarbeideropplysninger som oppsigelsesgrunnlag. 1 Av advokat PhD Bjørn Eriksen 1. Innledning I forbindelse med et forskningsprosjekt som omhandler stillingsvern for skoleledere, fremkommer det at anonyme medarbeideropplysninger i stor utstrekning brukes som en del av oppsigelsesgrunnlagene. Et sentralt spørsmål er derav om dette er et godt og betryggende bevisgrunnlag, som skaper rettsikkerhet. Jeg skal drøfte denne problemstillingen nedenfor. Anonyme medarbeideropplysninger kan gis i minst fire forskjellige former. For det første den organiserte og planlagte undersøkelsen, gjort med forskjellige typer spørreskjema, som de ansatte anonymt skal fylle ut. Det kan dreie seg om spørsmål om hvordan en overordnet utfører sitt arbeid med hensyn til ledelse og kommunikasjon. Disse under søkelsene utføres normalt av et eksternt byrå. En annen type medarbeider opp lysninger er at virksomheten engasjerer en særskilt sakkyndig, eksempelvis en psykolog, som har alenesamtaler med hver enkelt arbeidstaker, og deretter utarbeider en rapport for arbeidsgiver. En tredje mulighet er at de tillitsvalgte innhenter opplysninger anonymt og fremlegger disse for ledelsen – uten at den det gjelder får tilgang til hvem Bjørn Eriksen som har sagt hva. Et siste alternative er at en eller flere arbeidstakere på eget initiativ kontakter ledelsen for å gi opplysninger om sin nærmeste leder på betingelse av at de får være anonyme. Anonyme medarbeiderundersøkelser utført av et eksternt firma er svært utbredt i arbeidslivet, og de har vært anvendt på forskjellige områder. Først og fremst for å kartlegge arbeidsmiljøet i en virksomhet. Hvis formålet alene er å kartlegge arbeidsmiljøet, for deretter å foreta eventuelle ytterligere under søkelser av hva som er de reelle forhold, kan denne type undersøkelser muligens være anvendbare. Skal de derimot gi grunnlag for noen sanksjoner overfor en ar - beids taker, som eksempelvis bruk i lønnsforhandlinger med den enkelte leder, ileggelse av en advarsel eller i ytterste konsekvens en oppsigelse, stiller saken seg annerledes. Jeg vil nedenfor først drøfte en skoleleders adgang til å få kjennskap til hvem som har gitt de forskjellige opplysningene. Med andre ord hvem som har sagt hva, og hvilke begrunnelser som er gitt. Dette under forutsetning av at medarbeiderundersøkelsen skal brukes som et oppsigelsesgrunnlag. Dernest vil jeg foreta en drøftelse av om en anonym medarbeideropplysning kan brukes som en del av et oppsigelsesgrunnlag. 2. Generell regel om å få tilgang til en anonym medarbeideropplysning Reglene er forskjellige avhengig av om man befinner seg i privat sektor eller i offentlig sektor. Jeg vil derav først drøfte om en leder har en generell hjemmel til innsyn i en anonym medarbeider opplysning, og dernest se spesielt på offentlig sektor. For å begynne med det sikre: Det er ingen generell lovbestemmelse for å kreve å få utlevert innholdet i anonyme medarbeideropplysninger. Like sikkert er det at en borgers rettigheter ikke alene fremkommer av vedtatte lover. Uskreven rett er også en del av norsk rett. Den uskrevne rett, eller norm, i denne sammenhengen er det som jurister kaller alminnelige rettsgrunnsetninger. Høyesterett har bygget på alminnelige rettsgrunnsetninger i flere dommer. Den mest sentrale dommen i denne sammenheng er Sykehusjournaldommen fra 1977. 2 Saken gjaldt en pasient som krevde ut levert sine egne sykehusjournaler. Det fantes ingen lovhjemmel for et slikt krav, men på grunnlag av alminnelige rettsgrunnsetninger fikk pasienten rett til å få utlevert sykehusjournalene. I juridisk teori er det bred enighet om at når Høyesterett argumenterer med utgangspunkt i alminnelige rettsgrunnsetninger, oppstiller Høyesterett reelle argumenter for og mot de alternative løsninger. Men hva er så reelle argumenter? I forhold til den ovenfor nevnte dommen har professor Ørnulf Rasmussen hevdet at Høyesteretts verdivalg var avgjørende. 3 Dvs. ikke den enkelte dommers verdier, men de riktige verdier for samfunnet. Dette er jeg enig i. Hva er så de riktige verdier for samfunnet, eller reelle hensyn, knyttet til en eventuell rett til å få kjennskap til innholdet fra en anonym medarbeideropplysning? Hovedargumentet for anonymitet er at medarbeiderne 8 Skolelederen 7 | 2013
nyme medarbeideropplysninger? fritt skal kunne få uttale seg uten frykt for fremtidige represalier. Dette er et verdisyn. Lovgiver og Høyesterett har flere ganger drøftet anonymitet i forhold til vitneførsel i domstolene. Begrunnelsen for å nekte anonymitet har vært hensynet til rettsikkerheten. En annen verdi er kontradiksjon. Med kontradiksjon menes en ubetinget rett til å få tilgang til sakens dokumenter og en ubeskåret rett til å uttale seg. Formålet med kontradiksjon er at avgjørende myndighet skal få best mulig grunnlag for å kunne treffe en riktig avgjørelse, samt å skape tillit til prosessen og avgjørelsen. Prinsippet om kontradiksjon er nedfelt i vår sivile rettergangslovgivning, i den europeiske menneskerettskonvensjon, i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og i flere ILOkonvensjoner. Prinsippet har vært anvendt av Høyesterett i et utall saker og hvor ugyldighet og erstatning er blitt resultatet hvis ikke prinsippet er blitt fulgt. I den såkalte Professor-dommen fra 2001 satte Høyesterett 4 ingen grenser for professoren sin rett til full kontradiksjon i forhold til hva som var forsvarlig saksbehandling etter uskreven rett. I denne saken gjorde Høyesterett dermed kontradiksjon til en alminnelig rettsgrunnsetning. Om kontradiksjon skriver professor Jørgen Aall følgende: ”En prosess uten kontradiksjon er like parodisk som et demokrati uten fri meningsbrytning”. 5 For egen del mener jeg at det kontradiktoriske prinsipp ikke har noen grenser innenfor sivilretten. Det er umulig for meg å se den faktiske situasjon hvor en part ikke skulle få rett til dokumentinnsyn eller adgang til å uttale seg i en sivil sak. 3. Offentlig sektor Innenfor offentlig sektor er det fvl. §§ 17,18 og 19 som får anvendelse. I henhold til fvl. § 17 plikter det offentlige å utrede en sak så langt det er praktisk mulig, og i følge § 18 har en part dokumentinnsyn. Imidlertid er det en unntaksregel i § 19 med hensyn til dokumentinnsyn. Disse rettslige problemstillingene syntes langt på vei å ha blitt avklart i en uttalelse av Sivilombudsmannen i 2007. 6 Denne saken omhandlet en professor som var ansatt ved et universitet. Han ble ilagt en tjenstlig tilrettevisning som følge av bevisst motarbeiding av sin leder. Et grunnlag for denne reaksjonen var en skriftlig rapport, som professoren ikke hadde blitt gjort kjent med, og dermed hadde fått eventuelt imøtegått. Begrunnelsen for at universitetet ikke ville gi professoren tilgang til denne rapporten var at den var gitt i full fortrolighet, hensynet til andre ansatte ved enheten og behovet for fortrolighet mellom de ansatte og ledelsen. I sin drøftelse tar Sivilombudsmannen utgangspunkt i om saken var tilstrekkelig opplyst når professoren ikke hadde fått tilgang til sentrale opplysninger som var grunnlaget for tilrettevisningen, jfr. fvl. § 17. Sentralt er fvl. § 19 hvor det er gitt regler når en part kan nektes adgang til opplysninger i en sak. Denne bestemmelsen lyder: Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument ……… b: andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Det fremkommer av lovens forarbeider at offentlige myn- 7 | 2013 Skolelederen 9
Page 1 and 2: Skolelederen Nr. 7-september 2013
Page 3 and 4: Leder SKOLELEDEREN - fagblad for sk
Page 5 and 6: skolelederens favoritter navn Ketil
Page 7: Veilederen hjelper i dag over 3 000
Page 11 and 12: Rett lærer. Til rett fag. «Ingen
Page 13 and 14: for å gi generell informasjon om h
Page 15 and 16: Coursera, som er en av MOOC-tilbyde
Page 17 and 18: utvikling - Det er fint å få et b
Page 19 and 20: Å ha mot til å leve drømmer er G
Page 21 and 22: LÆR ELEVENE FETTVETT! FETTSKOLEN U
Page 24 and 25: En dysleksivennlig skole? - En dysl
Page 26 and 27: ? Spørrespalten Rett til skyss for
Page 28: Returadresse Skolelederforbundet Po

Viktig med utvikling av lederteamet! s 16 - Skolelederforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?