32 sider fjernvarme - Norsk Fjernvarme
32 sider fjernvarme - Norsk Fjernvarme
32 sider fjernvarme - Norsk Fjernvarme
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
FJERNVARME 2007<br />
– <strong>Fjernvarme</strong> gir<br />
lønnsomhet<br />
Foto: STEIN WILHELMSEN<br />
– Det er lønnsomt med vannbåren varme i næringsbygg.<br />
Det installeres nå vannbåren varme i de fleste næringsbygg<br />
som forsynes med <strong>fjernvarme</strong>, og i mer enn halvparten<br />
av nye eneboliger med tilgang til <strong>fjernvarme</strong>,<br />
sier Heidi Juhler, leder i <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong>. Foreningen<br />
forventer at regjeringen følger opp Klimameldingens<br />
målsettinger om forsterket satsing på <strong>fjernvarme</strong> gjennom<br />
Energifondet og Enova. Side 21 – 50<br />
→<br />
<strong>32</strong> <strong>sider</strong> <strong>fjernvarme</strong><br />
09|2007 – 27. SEPTEMBER – energi 21
<strong>Fjernvarme</strong><br />
klarsignal: Torbjørn Mehli er<br />
administrerende direktør i Bio<br />
Varme Akershus AS og kan glede<br />
seg over klarsignal for anlegget<br />
i Lørenskog. Ved full produksjon<br />
på 60 GWh vil anlegget redusere<br />
kommunens utslipp av CO 2 med<br />
20 prosent.<br />
Begge foto: BIO VARME AKERSHUS<br />
– Kan halvere<br />
byggetiden<br />
tar imot: Bio Varme Akershus tok sjansen på<br />
å starte rørnedleggelse før det var gitt politisk<br />
aksept for plasseringenav varmesentral. På bildet<br />
tar rådmann Arne Heilemann i Lørenskog og<br />
“imot” første <strong>fjernvarme</strong>rør som blir senket ned<br />
i kulverten. Rett bak er styreformann i Bio Varme<br />
Akershus, Per Olav Lauvstad. Til venstre står Iren<br />
Røset Aanonsen, og deretter jurist i kommunen<br />
Knut Tefre.<br />
Etter over fem års ventetid ser det<br />
nå endelig ut som om Bio Varme<br />
Akershus kan sørge for <strong>fjernvarme</strong><br />
i Lørenskog. – Med bedre<br />
forberedte prosesser kan et slikt<br />
prosjekt gjennomføres på omtrent<br />
halvparten av tiden, mener ledelsen<br />
i selskapet.<br />
av john økland<br />
Torbjørn Mehli er administrerende direktør i<br />
Bio Varme Akershus, mens Iren R. Aanonsen er<br />
prosjektleder. De opplevde at det var flere grunner<br />
til at planene for <strong>fjernvarme</strong> i Lørenskog ble<br />
realisert først etter fem år.<br />
Delt skyld. – Det er flere årsaker til at prosessen<br />
i Lørenskog har tatt lang tid. Delvis skyldes<br />
dette de politiske prosessene, og delvis skyldes<br />
det utfordringene med å finne en passende<br />
tomt. Vi gikk inn for en midlertidig varmesentral<br />
for å komme raskt i gang med produksjonen,<br />
men dette ble stoppet av naboprotester, og det<br />
har naturligvis også forlenget prosessen. Nå er<br />
det imidlertid kommet på plass en beslutning<br />
om plassering, og sak om tilknytningsplikt er<br />
lagt ut på høring. Det er vi glade for, og nå ser vi<br />
fremover, forteller de. Det var først i sommer at<br />
planutvalget i kommunen sa til lokaliseringen<br />
og medvirket til at Lørenskog får <strong>fjernvarme</strong> i<br />
2009. At prosjektet har drøyet så lenge i tid, gir<br />
konsekvenser som en utbygger forståelig nok<br />
ser med bekymrede øyne på.<br />
– Premisser endres. Både økonomi og behov<br />
blir dårligere enn planlagt når <strong>fjernvarme</strong>prosjekter<br />
drar ut i tid, mener Mehli og Aanonsen.<br />
– Det er ikke bra at disse planprosessene tar så<br />
lang tid. Delvis endres premissene for utbyggingen<br />
etter hvert som tiden går, og delvis bygges<br />
det parallelt nye bygg med panelovner i stedet<br />
for vannbåren varme. Dette undergraver energivolumet<br />
for fornybar varme ved <strong>fjernvarme</strong>utbyggingen,<br />
økonomien blir dårligere og miljøeffekten<br />
i kommunen blir mindre, forklarer de.<br />
Selskapet ønsker ikke å bruke krefter på å fordele<br />
skyld i saken, men har likevel klare meninger om<br />
at det har tatt over fem år å få satt planene ut i<br />
livet.<br />
– Viktig rolle. – Vi skulle ønske at kommunene<br />
var bedre forberedt på sin rolle som viktig<br />
premissleverandør i energiomleggingen.<br />
Det samme gjelder lokalpolitikere som ofte<br />
har behov for kunnskapsheving for å forstå<br />
hvorfor det er behov for en energiomlegging<br />
samt hvilke energiløsninger som gir beste miljøresultat<br />
lokalt og globalt. Det finnes gode omleggingsmuligheter<br />
i energisektoren som kan gi<br />
mer regional energi og som på samme tid gir<br />
reduserte utslipp av fossilt CO 2 . Med bedre planprosesser<br />
ville kommunene være i stand til å ta<br />
de nødvendige strategiske veivalg. Slik kan de<br />
bli bedre i stand til å oppfylle de forventninger<br />
som sentrale myndigheter har til kommunene i<br />
energi- og klimapolitikken.<br />
Forvirring. Selv om miljøpolitikk har vært<br />
et viktig tema i den politiske debatten de siste<br />
årene, viser ikke dette så godt igjen på kunnskapen<br />
til alle lokalpolitikere når det gjelder nye<br />
oppvarmingskilder. Både kommunene og staten<br />
må bli bedre, mener Mehli og Aanonsen.<br />
– Det er en generell mangel på kunnskap om<br />
de omleggingsmuligheter til fornybar energi<br />
som faktisk finnes. Det er også en manglende<br />
bevissthet hos staten og kommunene om hva<br />
disse to viktigste premissleverandørene skal<br />
bidra med for at den prosessen de ønsker seg<br />
faktisk skal finne sted. Dermed kan målet bli<br />
uklart, og det kan føre til forvirring hos de ulike<br />
aktører som igjen fører til at ting tar lengre tid<br />
enn det som hadde vært mulig.<br />
– Hva mener dere er akseptabel tidsbruk for å<br />
få bygget <strong>fjernvarme</strong> i tilfeller som på Lørenskog?<br />
– Med bedre forberedte prosesser kan et slikt<br />
prosjekt gjennomføres på omtrent halvparten<br />
av tiden. Det må også legges til at rammebetingelsene<br />
for å bygge ut fornybar varme er dårligere<br />
enn for å bygge ut fornybar kraft. Enova har<br />
regnet ut at effekten av deres investeringstilskudd<br />
omregnet i øre/års-kWh er 2,5. Som kjent<br />
er feed in-tariffene for småkraft fire øre og for<br />
vindkraft åtte. Dette illustrerer at tilskuddene<br />
må forsterkes til det nivå som gjelder for strøm.<br />
1 kWh fornybar varme til oppvarming er bedre<br />
enn 1 kWh fornybar strøm som brukes til oppvarming.<br />
22 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
design walmann · Foto: Jarle Nyttingnes<br />
MULTICONSULT kan <strong>fjernvarme</strong>!<br />
MULTICONSULT leverer tjenester til <strong>fjernvarme</strong>bransjen og har lang erfaring med forprosjekter, varmeplaner,<br />
analyser, prosjektering og byggeledelse av nærvarme, <strong>fjernvarme</strong>, fjernkjøling og mindre produksjonsanlegg.<br />
For MULTICONSULT er det viktig med miljøriktig produksjon, transport, lagring og forbruk av energi, og vi vil<br />
fortsette å utvikle vårt <strong>fjernvarme</strong>miljø for å bidra til dette.<br />
Kontakt: Anders Fylling tlf 22 51 54 89 / anders.fylling@multiconsult.no<br />
MULTICONSULTs forretningsområder:<br />
www.multiconsult.no<br />
BYGG OG EIENDOM · INDUSTRI · OLJE OG GASS · SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR · ENERGI · MILJØ OG NATURRESSURSER
<strong>Fjernvarme</strong><br />
– Norge sløser<br />
Tall fra Enova viser at<br />
det i fjor ble benyttet<br />
90 prosent elvarme i<br />
næringsbygg hvor mer<br />
enn 60 prosent har vannbårne<br />
anlegg.<br />
av ola n. nedrelid<br />
Foto: EU-NYTT<br />
En av årsakene er at elprisen var<br />
lav, og at tarifforskriften til energiloven<br />
sikrer rimelig nettleie til<br />
utkoblbare elkjeler.<br />
– I praksis er det svært få kjeler<br />
som kobles ut, slik at dette representerer<br />
ren subsidiering av byggeierne<br />
på bekostning av miljøvennlig<br />
energi, sier daglig leder Heidi Juhler<br />
i <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> til Energi. Dette<br />
er ett av flere punkt som hun vil ta<br />
opp i evalueringen av energiloven.<br />
Lønnsom varme. Juhler sier at<br />
det er lønnsomt med vannbåren<br />
varme i næringsbygg. Det installeres<br />
nå vannbåren varme i de fleste<br />
næringsbygg som forsynes med<br />
<strong>fjernvarme</strong>, og i mer enn halvparten<br />
av nye eneboliger med tilgang<br />
til <strong>fjernvarme</strong>.<br />
– Men i nye områder hvor <strong>fjernvarme</strong><br />
ikke er etablert ennå, benyttes<br />
det dessverre altfor mye el<br />
basert på elkjeler til oppvarming,<br />
mener Juhler. Dette skjer på tross<br />
av at det ikke mangler leverandører<br />
av alternativ energi som biobrensel,<br />
varmepumper og etter hvert<br />
solvarme til disse byggene.<br />
Tidkrevende. En annen utfordring<br />
er at selv om myndighetene<br />
har gjort klare vedtak om energiomlegging,<br />
som blant annet innebærer<br />
overgang fra elvarme til<br />
energifleksible anlegg/<strong>fjernvarme</strong>,<br />
så tar alle endringer tid, samtidig<br />
som et nytt regelverk ikke tilpasses<br />
lønnsomt: Det er lønnsomt med<br />
vannbåren varme i næringsbygg,<br />
mener Heidi Juhler, daglig leder<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong>.<br />
de politiske signalene, og myndighetene<br />
mottar protester fra ulike<br />
sektorer.<br />
– Resultatet blir tannløst, sier<br />
Juhler.<br />
Klimavennlig. Juhler fastslår at<br />
det er kun fornybar energi og CO 2 -<br />
nøytrale løsninger som er klimavennlig.<br />
– Fortsatt satsing på elvarme i<br />
bygg, selv om de blir mer effektive<br />
og bruker mindre el enn før, vil<br />
føre til økte klimautslipp fordi<br />
vi importerer kullbasert strøm i<br />
fyringssesongen. Endringer gjør<br />
vondt og tar tid, men klimasaken<br />
krever handling i dag og ikke i<br />
morgen. Da må alle strekke seg litt<br />
lenger og godta at energi koster og<br />
tilpasse seg nye regler og systemer,<br />
sier Juhler.<br />
Hun er kritisk til at myndighetene<br />
primært ser på energimerkingen<br />
som et informasjonstiltak til<br />
forbrukerne om byggets energitilstand.<br />
Forslaget vil premiere<br />
bruk av noen egne varmesystemer<br />
i huset (varmepumpe og solceller<br />
integrert). Bioenergi og solvarme<br />
premieres ikke i samme grad, og<br />
Foto: DN/Thor Nielsen<br />
<strong>fjernvarme</strong> og elvarme defineres<br />
som nøytral oppvarming, det vil<br />
si at de ikke slår slår ut i forhold<br />
til ordningen. Fossilt brensel som<br />
egen olje eller gasskjele kommer<br />
dårlig ut, men ellers vekter ikke<br />
energimerkene mellom tilført<br />
<strong>fjernvarme</strong> basert på solvarme og<br />
biovarme eller importert el basert<br />
på kullkraft. Alle CEN-standarder<br />
som omgjøres til norske standarder,<br />
vekter mellom ulike energikilder<br />
avhengig av CO 2 -utslipp.<br />
– Andre land velger å benytte<br />
ordningen som et virkemiddel for<br />
å fremme fornybar energi. <strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fjernvarme</strong> stiller spørsmål om<br />
hvorfor norske myndigheter ikke<br />
legger seg på samme linje når etterspørselen<br />
etter klimatiltak er så<br />
stor. Her har de et kjempetiltak, og<br />
så griper de ikke sjansen.<br />
24 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
<strong>Fjernvarme</strong><br />
med elvarme<br />
forsyner Uppsala: Mens<br />
Norge sløser med elvarme,<br />
bygger svenskene ut mer <strong>fjernvarme</strong>.<br />
Bildet viser Vattenfalls nye<br />
biobrenselanlegg som forsyner<br />
Uppsala med <strong>fjernvarme</strong>. Stefan<br />
Persson (t.h.) og Hans Sollenberg.<br />
dige satsing på eloppvarming på<br />
1970-tallet har fortsatt lang levetid,<br />
men det pågår en økende grad<br />
av rehabilitering med vannbåren<br />
varme.<br />
– Er det for uklar politisk styring<br />
med ansvaret fordelt på for mange<br />
departement og statsråder?<br />
– Det er et problem at departementene<br />
sliter med stive konservative<br />
strukturer hvor innføringen<br />
av nye lover og regler krever ekstra<br />
arbeid. Da hender det ofte at man<br />
faller ned på enkle løsninger selv<br />
om konsekvensene ikke følger de<br />
politiske målene. Endringer i lovverk<br />
og avgifter må ofte behandles<br />
i flere departementer, og det<br />
kan være en bøyg å finne ut hvem<br />
som har hovedansvaret. Da går det<br />
som med revideringen av planog<br />
bygningsloven som startet i<br />
planlovutvalget i 1998 med to store<br />
NOU-er.<br />
Deretter skulle Miljøverndepartementet<br />
og Olje- og energidepartementet<br />
samarbeide om<br />
en odelstingsproposisjon, men<br />
den saken går og går på innsiden<br />
av departementene og kommer<br />
aldri til utgangsdøra. Mens mange<br />
regjeringer har kommet og gått i<br />
mellomtida!<br />
Men Heidi Juhler har ikke mistet<br />
tålmodigheten – selv om det nå er<br />
arbeidet med nye byggeforskrifter<br />
med satsing på <strong>fjernvarme</strong> i ti år.<br />
Byggene fra myndighetenes ensi<br />
Må unngå vingling. Det kan også<br />
være vanskelig å holde politisk kurs<br />
hvis det får konsekvenser som koster<br />
eller smerter. Mange partier er<br />
redde for upopulære tiltak og velgerflukt.<br />
En trepartiregjering må<br />
inngå kompromiss, og da blir ikke<br />
alltid løsningene optimale.<br />
Arbeiderpartiet vil gjerne ha<br />
vannbåren varme, men de vil helst<br />
ha gass, og da styres pengene slik.<br />
Det er bevilget store summer til<br />
energifondet, men ikke nok til å<br />
utløse store investeringer i fornybar<br />
kraft og varme, som det er<br />
behov for, sier Juhler.<br />
– Et sertifikatsystem ville sikret<br />
dette. Fornybar energi ville oppnådd<br />
mer. Men subsidiesystemet<br />
voktes vel i ESA, som har strenge<br />
grenser. I EU er praksis mer tilpasset<br />
hvert land. Støtten til framtidens<br />
energi er likevel minimal i<br />
forhold til støtten som vil bli brukt<br />
på CO 2 -rensing av fossil energi.<br />
– Hvorfor ikke gi skattefritak<br />
til fornybar energiproduksjon og<br />
slippe hele støttesystemet. Alt<br />
kommer jo fra skattesystemet likevel?<br />
Eller like greit: Heve elavgiften<br />
og gi matmoms på strøm! Spotprisen<br />
i dag er så lav at det knapt merkes.<br />
Det mener en engasjert Heidi<br />
Juhler som vil sørge for at politikerne<br />
ikke skal mangle ideer for fokus<br />
på <strong>fjernvarme</strong>.<br />
09|2007 – 27. SEPTEMBER – energi 25
<strong>Fjernvarme</strong><br />
<strong>Fjernvarme</strong>nett gir<br />
reduserte utslipp<br />
Etablering av <strong>fjernvarme</strong>nett<br />
gir mulighet for at<br />
fornybar en energi som<br />
avfallsvarme, bioenergi<br />
og varmepumper kan<br />
erstatte oljefyring og<br />
eloppvarming i byer og<br />
tettsteder. Dette vil gi en<br />
viktig mulighet for lokal<br />
reduksjon av klimagassutslipp.<br />
av ola n. nedrelid<br />
Klimameldingen er resultatet av en<br />
økt bevissthet omkring utslipp av<br />
klimagasser og drivhuseffekt.<br />
– Klimameldingen gjentar regjeringens<br />
ambisjoner om energiomlegging<br />
og satsing på <strong>fjernvarme</strong><br />
og vil derfor styrke investorenes<br />
tillit til stabile rammebetingelser<br />
i årene framover. For uansett satsing<br />
fra myndighetenes side skal<br />
den største delen av de langsiktige<br />
investeringene i <strong>fjernvarme</strong>nettet<br />
gjøres av næringslivet.<br />
Troen på stabile og gode rammebetingelser<br />
er derfor den viktigste<br />
driveren for å øke utbyggingstakten.<br />
Det mener <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong>s<br />
nestleder Rune Volla, til daglig<br />
avdelingsleder i Viken <strong>Fjernvarme</strong>,<br />
et selskap Hafslund-konsernet.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> forventer at<br />
regjeringen vil følge opp Klimameldingens<br />
målsettinger med tiltak i<br />
det kommende statsbudsjettet. I<br />
Klimameldingen har regjeringen<br />
lovet en forsterket satsing på <strong>fjernvarme</strong><br />
gjennom Energifondet og<br />
Enova. Volla minner om at regjeringen<br />
også har lovet en gjennomgang<br />
skatte- og avgiftssystemet med<br />
sikte på endringer for å fremme<br />
miljøvennlig atferd – uten at det<br />
totale skattenivået økes.<br />
Effektive avgifter. På Energis<br />
spørsmål om hvordan forbruksavgiften<br />
bør utvikle seg, er Volla<br />
helt entydig:<br />
– <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> har alltid<br />
ment at avgifter på elektrisitet og<br />
fyringsolje er det mest effektive<br />
virkemiddelet for å få økt bruk av<br />
fornybar energi og <strong>fjernvarme</strong>.<br />
Dette viser da også erfaringene fra<br />
Sverige og Danmark. Vi forventer<br />
derfor at elavgiften blir del av regjeringens<br />
avgiftsomlegging.<br />
– Alle politiske partier står tilsynelatende<br />
samlet bak oppslutningen<br />
om sterkere satsing på<br />
<strong>fjernvarme</strong>. Hva er da grunnen til<br />
at det ikke kommer en sterkere<br />
økonomisk satsing fra myndighetenes<br />
side?<br />
– Myndighetenes økonomiske<br />
satsing på energiomlegging, fornybar<br />
energi og <strong>fjernvarme</strong> har vært<br />
sterkt voksende de senere årene.<br />
Vi kan i dag se av statistikken at<br />
opprettelsen av Energifondet og<br />
Enova har hatt en betydning for<br />
utviklingen av <strong>fjernvarme</strong> i Norge.<br />
Vi hadde selvsagt gjerne sett at satsingen<br />
hadde kommet tidligere, og<br />
har jo arbeidet for dette i mange år.<br />
Nå ønsker vi å fokusere på mulighetene<br />
for å få til en raskere vekst som<br />
følge av de økte bevilgningene og<br />
det økte fokuset på <strong>fjernvarme</strong> og<br />
fornybar energi, sier Volla.<br />
Samarbeid med kommunen.<br />
–Viken <strong>Fjernvarme</strong> har gjort en<br />
betydelig innsats innen utbygging<br />
av <strong>fjernvarme</strong>. Kan du peke på<br />
vesentlige erfaringer som er gjort,<br />
og som det er viktig å gå videre<br />
med/andre kan lære av?<br />
– Forutsetningene for utbygging<br />
av <strong>fjernvarme</strong> og fornybar varmeproduksjon<br />
er svært ulike på ulike<br />
Foto: SISSEL GRAVER<br />
klimameldingen: <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> forventer at regjeringen vil følge<br />
opp Klimameldingens målsettinger med tiltak i det kommende statsbudsjettet,<br />
sier foreningens nestleder Rune Volla.<br />
steder. Derfor er det viktig at <strong>fjernvarme</strong>utbygging<br />
rundt i landet<br />
baseres på lokale forhold med bruk<br />
av lokale varmekilder. Det er svært<br />
viktig med en realistisk utbygging<br />
av <strong>fjernvarme</strong>nett slik at leveranse<br />
og produksjonskapasitet i størst<br />
mulig grad er i balanse over utbyggingsperioden<br />
som vanligvis strekker<br />
seg over mange år, sier Volla.<br />
Volla understreker ogå hvor viktig<br />
det er med et godt samarbeid<br />
med kommunen, slik det i stor grad<br />
har vært i Oslo. Viken <strong>Fjernvarme</strong><br />
har i løpet av de siste 20 år gått<br />
fra å være et kommunalt initiativ<br />
med visjon om å utnytte energien<br />
fra Oslos to store avfallsforbrenningsanlegg<br />
til i dag å være en del<br />
av Hafslundkonsernets satsing på<br />
fornybar energi. Likevel er fortsatt<br />
samarbeid med kommunen – hvor<br />
Viken <strong>Fjernvarme</strong> og Hafslund har<br />
<strong>fjernvarme</strong>aktivitet – en viktig forutsetning<br />
for å lykkes, mener Rune<br />
Volla.<br />
26 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
<strong>Fjernvarme</strong><br />
<strong>Fjernvarme</strong>nett gir<br />
reduserte utslipp<br />
Etablering av <strong>fjernvarme</strong>nett<br />
gir mulighet for at<br />
fornybar en energi som<br />
avfallsvarme, bioenergi<br />
og varmepumper kan<br />
erstatte oljefyring og<br />
eloppvarming i byer og<br />
tettsteder. Dette vil gi en<br />
viktig mulighet for lokal<br />
reduksjon av klimagassutslipp.<br />
av ola n. nedrelid<br />
Klimameldingen er resultatet av en<br />
økt bevissthet omkring utslipp av<br />
klimagasser og drivhuseffekt.<br />
– Klimameldingen gjentar regjeringens<br />
ambisjoner om energiomlegging<br />
og satsing på <strong>fjernvarme</strong><br />
og vil derfor styrke investorenes<br />
tillit til stabile rammebetingelser<br />
i årene framover. For uansett satsing<br />
fra myndighetenes side skal<br />
den største delen av de langsiktige<br />
investeringene i <strong>fjernvarme</strong>nettet<br />
gjøres av næringslivet.<br />
Troen på stabile og gode rammebetingelser<br />
er derfor den viktigste<br />
driveren for å øke utbyggingstakten.<br />
Det mener <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong>s<br />
nestleder Rune Volla, til daglig<br />
avdelingsleder i Viken <strong>Fjernvarme</strong>,<br />
et selskap Hafslund-konsernet.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> forventer at<br />
regjeringen vil følge opp Klimameldingens<br />
målsettinger med tiltak i<br />
det kommende statsbudsjettet. I<br />
Klimameldingen har regjeringen<br />
lovet en forsterket satsing på <strong>fjernvarme</strong><br />
gjennom Energifondet og<br />
Enova. Volla minner om at regjeringen<br />
også har lovet en gjennomgang<br />
skatte- og avgiftssystemet med<br />
sikte på endringer for å fremme<br />
miljøvennlig atferd – uten at det<br />
totale skattenivået økes.<br />
Effektive avgifter. På Energis<br />
spørsmål om hvordan forbruksavgiften<br />
bør utvikle seg, er Volla<br />
helt entydig:<br />
– <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> har alltid<br />
ment at avgifter på elektrisitet og<br />
fyringsolje er det mest effektive<br />
virkemiddelet for å få økt bruk av<br />
fornybar energi og <strong>fjernvarme</strong>.<br />
Dette viser da også erfaringene fra<br />
Sverige og Danmark. Vi forventer<br />
derfor at elavgiften blir del av regjeringens<br />
avgiftsomlegging.<br />
– Alle politiske partier står tilsynelatende<br />
samlet bak oppslutningen<br />
om sterkere satsing på<br />
<strong>fjernvarme</strong>. Hva er da grunnen til<br />
at det ikke kommer en sterkere<br />
økonomisk satsing fra myndighetenes<br />
side?<br />
– Myndighetenes økonomiske<br />
satsing på energiomlegging, fornybar<br />
energi og <strong>fjernvarme</strong> har vært<br />
sterkt voksende de senere årene.<br />
Vi kan i dag se av statistikken at<br />
opprettelsen av Energifondet og<br />
Enova har hatt en betydning for<br />
utviklingen av <strong>fjernvarme</strong> i Norge.<br />
Vi hadde selvsagt gjerne sett at satsingen<br />
hadde kommet tidligere, og<br />
har jo arbeidet for dette i mange år.<br />
Nå ønsker vi å fokusere på mulighetene<br />
for å få til en raskere vekst som<br />
følge av de økte bevilgningene og<br />
det økte fokuset på <strong>fjernvarme</strong> og<br />
fornybar energi, sier Volla.<br />
Samarbeid med kommunen.<br />
–Viken <strong>Fjernvarme</strong> har gjort en<br />
betydelig innsats innen utbygging<br />
av <strong>fjernvarme</strong>. Kan du peke på<br />
vesentlige erfaringer som er gjort,<br />
og som det er viktig å gå videre<br />
med/andre kan lære av?<br />
– Forutsetningene for utbygging<br />
av <strong>fjernvarme</strong> og fornybar varmeproduksjon<br />
er svært ulike på ulike<br />
Foto: SISSEL GRAVER<br />
klimameldingen: <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> forventer at regjeringen vil følge<br />
opp Klimameldingens målsettinger med tiltak i det kommende statsbudsjettet,<br />
sier foreningens nestleder Rune Volla.<br />
steder. Derfor er det viktig at <strong>fjernvarme</strong>utbygging<br />
rundt i landet<br />
baseres på lokale forhold med bruk<br />
av lokale varmekilder. Det er svært<br />
viktig med en realistisk utbygging<br />
av <strong>fjernvarme</strong>nett slik at leveranse<br />
og produksjonskapasitet i størst<br />
mulig grad er i balanse over utbyggingsperioden<br />
som vanligvis strekker<br />
seg over mange år, sier Volla.<br />
Volla understreker ogå hvor viktig<br />
det er med et godt samarbeid<br />
med kommunen, slik det i stor grad<br />
har vært i Oslo. Viken <strong>Fjernvarme</strong><br />
har i løpet av de siste 20 år gått<br />
fra å være et kommunalt initiativ<br />
med visjon om å utnytte energien<br />
fra Oslos to store avfallsforbrenningsanlegg<br />
til i dag å være en del<br />
av Hafslundkonsernets satsing på<br />
fornybar energi. Likevel er fortsatt<br />
samarbeid med kommunen – hvor<br />
Viken <strong>Fjernvarme</strong> og Hafslund har<br />
<strong>fjernvarme</strong>aktivitet – en viktig forutsetning<br />
for å lykkes, mener Rune<br />
Volla.<br />
26 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
<strong>Fjernvarme</strong><br />
Milliondryss fra Enova<br />
Bare så langt i år har Enova gitt<br />
130 millioner kroner i støtte til<br />
utbygging av miljøvennlig varme.<br />
Og mer skal det bli.<br />
av john økland<br />
Enova har fire søknadsrunder hvert år og tidligere<br />
i år ble det gitt støtte til rekordmange nye<br />
utbygginger da 81 millioner kroner ble delt ut.<br />
Denne støtten vil kunne utløse investeringer for<br />
over 500 millioner kroner og dekke varmebehovet<br />
til om lag 30.000 boliger, i følge Enova.<br />
En tredel. – Hittil i år har vi gitt tilsagn på<br />
cirka 130 mill kr i støtte til utbygging av energisentraler,<br />
utbygging av ny <strong>fjernvarme</strong> og utvidelse<br />
av eksisterende anlegg, samt utbygging av<br />
pelletsanlegg, varmepumpeanlegg, flisterminaler<br />
og biogass. Støttebeløpet fastsettes blant<br />
annet på grunnlag av konkurransen prosjektene<br />
mellom, prosjektets kvalitet, og investeringsbudsjett<br />
og kontantstrømsanalyse, opplyser<br />
administrerende direktør i Enova, Eli Arnstad.<br />
I fjor hadde Enova en ramme for tilskudd på<br />
970 millioner kroner. Av dette ble 350 millioner<br />
brukt innenfor varmeområdet. Tilsvarende<br />
beløp kan forventes for inneværende år også. For<br />
prosjektene er dette tilskuddet som regel helt<br />
nødvendig.<br />
– Støtten Enova gir skal være utløsende for<br />
prosjektene. Få prosjekt realiseres uten støtte<br />
og støtten er med på å utvikle markedet raskere<br />
enn det ville gjort uten støtte.<br />
Krav til prosjektene. I denne runden var det<br />
kommer inn 45 søknader hvorav 25 fikk investeringstilskudd.<br />
Av dem som fikk tilskudd gitt<br />
pengene til ni prosjekter for nybygg – seks for<br />
utvidelse av <strong>fjernvarme</strong>. Får å kunne få tilskudd<br />
må en rekke kriterier innfris. Her er Enovas liste<br />
for hvilke prosjekter som prioriteres:<br />
■<br />
■<br />
■<br />
■<br />
Kostnadseffektive prosjekter med høyt for<br />
nybart energiutbytte per støttekrone<br />
Nye <strong>fjernvarme</strong>prosjekter<br />
Prosjekter som er nær realisering og kan dokumentere<br />
gjennomføringsevne og forpliktende framdriftsplan,<br />
eksempelvis ved å fremlegge betinget<br />
styrevedtak om igangsettelse, bygge- og utslippstillatelser,<br />
konsesjon og så videre<br />
Samarbeidsprosjekter som bidrar til lokal utnyttelse<br />
■<br />
■<br />
■<br />
av energikilder og/eller bidrar til å løse et avfallsproblem<br />
Prosjekter som leverer energi til energieffektive<br />
bygninger og prosesser<br />
Prosjekter der det foreligger intensjonsavtaler om<br />
salg av varme/kjøp av brensel<br />
Prosjekter som kan dokumentere betydelige ringvirkninger,<br />
eksempelvis ytterligere energileveranser<br />
og miljøforbedringer som følge av prosjektet<br />
– Enova har hatt en vekst i søknadstilgangen siste<br />
året og ut fra kriteriene nevnt over blir de beste<br />
prosjektene prioritert. Generelt kan vi si at prosjekter<br />
der forutsetningene er tilstede får støtte.<br />
Vi ser imidlertid at noen av prosjektene ikke er<br />
klar til å realiseres, kommenterer Arnstad.<br />
Offentlige våkner. Alle de 25 prosjektene som<br />
fikk støtte er å finne i små og mellomstore byer,<br />
noe som Enova ser på som positivt og en ønsket<br />
utvikling. De merker også at interessen innenfor<br />
offentlig sektor er økende. Mange sitter i dag<br />
med olje eller elektrisitet for å varme opp store<br />
bygg som sykehjem og skoler.<br />
– Ja, flere kommuner investerer nå i <strong>fjernvarme</strong><br />
til tross for at inntjeningen vil kunne ta litt<br />
tid. De ønsker å være i forkant og bruker klima og<br />
miljø som viktige argumenter. Det er ikke byggene<br />
i seg selv som søker om <strong>fjernvarme</strong>. Den<br />
lave andelen gamle bygg med vannbåren varme<br />
i Norge er en utfordring for å få tatt i bruk mer<br />
<strong>fjernvarme</strong>. Nye bygg bygges i økende grad nå<br />
med vannbårne varmesystemer. Store bygg er<br />
ofte i kontakt med oss gjennom vårt program<br />
for energieffektivisering innen Bolig, bygg og<br />
anlegg, BBA.<br />
oppdrag fra regjeringen arbeider nå Enova nå<br />
med et nytt støtteprogram for utbygging av slik<br />
infrastruktur. Programmet er ikke klart ennå,<br />
men det skal være et tilbud fra 1.1.2008, opplyser<br />
Arnstad.<br />
ØKT UTBYGGING: Landet rundt<br />
drives og bygges det <strong>fjernvarme</strong>anlegg<br />
over hele landet. Statistisk<br />
Sentralbyrå kunne i fjor<br />
bekrefte av produksjonen<br />
av <strong>fjernvarme</strong> i 2005 økte,<br />
i forhold til 2004. Tall<br />
fra 2006 er ventet<br />
først om noen<br />
uker.<br />
Ill: Enova<br />
Nytt program. For både offentlige og private<br />
aktører har kostnadssiden<br />
ved bygging av<br />
f j e r nva r m e - a n l e g g<br />
Nettoproduksjon av <strong>fjernvarme</strong> fordelt på varmesentraler i 2004 og 2005.<br />
skremt mange til å sitte<br />
på gjerdet. Dette skal<br />
det nå gjøre noe med,<br />
slik at det blir enda mer<br />
interessant å satse på<br />
fremtidens miljøvennlige<br />
oppvarming.<br />
– En barriere for<br />
utbygging av <strong>fjernvarme</strong><br />
har vært kostnader<br />
knyttet til infrastruktur<br />
for <strong>fjernvarme</strong>. På<br />
Netto produksjon i alt<br />
Avfallsforbrenning<br />
Oljekjeler<br />
Flisfyringsanlegg<br />
Elektrokjeler<br />
Varmepumpeanlegg<br />
Gass<br />
Spillvarme<br />
GWh 2004<br />
2 440<br />
1 053<br />
202<br />
312<br />
547<br />
139<br />
99<br />
86<br />
GWh 2005<br />
2 562<br />
1 043<br />
120<br />
386<br />
633<br />
154<br />
107<br />
119<br />
Endring i prosent<br />
5,0<br />
- 1,0<br />
-40,5<br />
23,9<br />
15,6<br />
10,4<br />
7,4<br />
38,5<br />
Kilde: SSB<br />
Pressefoto: Enova<br />
StøttE: Eli Arnstad og Enova kommer til<br />
å dele ut over 300 millioner kroner i støtte til<br />
prosjekter i år, som i fjor.<br />
28 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
http://www.pro-pipe.dk/<br />
Pro-Pipe Support<br />
F j e r nva r m e - NDT / Kva l itet s ko n t ro l - Sve j s n i n g<br />
Pro-Pipe Support<br />
- Operated by International Welding Specialist Jon Vørts -<br />
Pro-Pipe Support and Project management is<br />
a leading company when it comes to district<br />
heating and pipelines. We can support you with<br />
technical assistance and with classified certificate<br />
welding according to DS/EN ISO 5817 quality l<br />
evel B -in multiple disciplines.<br />
We will support you with well trained and<br />
disciplined welders who will perform the job, to<br />
meet the high quality our customer expect.<br />
F j e r nva r m e - NDT / Kva l itet s ko n t ro l - Sve j s n i n g<br />
Pro Pipe Support<br />
Lundevej 10<br />
Smørpøt<br />
6705 Esbjerg<br />
Danmark<br />
Mobilnr. 0045 2726 5393<br />
Email: propipesupport@msn.com<br />
Jon Vørts<br />
International Welding Specialist<br />
Approved by<br />
w w w . p r o - p i p e . d k
<strong>Fjernvarme</strong><br />
Stor aktivitet<br />
å utvide avfallsanlegget til cirka<br />
150 GWh/år, hvorav cirka 30 GWh/<br />
år blir elproduksjon, opplyser daglig<br />
leder Odd Helland. Effekter:<br />
Avfall 11,3 MW økes til 18 MW <strong>fjernvarme</strong><br />
og 4 MW elektrisk energi,<br />
varmepumper cirka 6 MW, olje/gass<br />
12 MW planlegges økt til <strong>32</strong> MW.<br />
– Det mest utfordrende er økonomi<br />
og tid. Det vil si lønnsomhet<br />
i prosjektene både for utbygger og kunde, samt<br />
ofte begrenset tid fra beslutning om utbygging<br />
til kunden skal ha varme, forteller han. Helland<br />
mener støtten til utbygging ikke er god nok.<br />
– Enovas støttemidler er underlagt så bestemte<br />
regler for støttetildeling at de fleste fornuftige<br />
prosjekt faller utenom, tidsfaktoren er også<br />
avgjørende. Du skal i dag ha et prosjekt som<br />
ikke er for lønnsomt, heller ikke for ulønnsomt.<br />
Hvis vi finner et slikt prosjekt, og kunden skal ha<br />
varme om tre måneder og innen én måned må<br />
vite om bygget skal ha <strong>fjernvarme</strong>, så har vi ikke<br />
tid til å gjøre prosessen avhengig av et Enovaløftes<br />
på<br />
plass: Prefabrikkert<br />
rørstrekk<br />
løftes på plass inn<br />
mot ny grunnlastkilde.<br />
krysser bekker:<br />
Spesialløsning<br />
der <strong>fjernvarme</strong>rør<br />
skal<br />
krysse bekker<br />
under grunnvannsstand.<br />
Lodd er<br />
montert på for å<br />
kompensere mot<br />
oppdrift.<br />
Fredrikstad <strong>Fjernvarme</strong> AS<br />
I Fredrikstad har de satset på <strong>fjernvarme</strong> helt<br />
siden 1990, men satsingen tok først av mer enn ti<br />
år senere, forteller prosjektleder Jan-Erik Tonby.<br />
–Det ble dannet et eget AS, og etter 2002 har vi<br />
jobbet med å bygge hovednettet, som ferdigstilles<br />
i disse dager, sier han. Dette er et nett på om<br />
lag 7 kilometer i sentrum av byen. Selskapet har i<br />
år et budsjett på 37 GWh, men i løpet av 2010 skal<br />
man opp i 50 GWh.<br />
–Tar vi med alle prosjektene vi planlegger og<br />
legger til grunn at de bli bygget skal vi videre opp<br />
mot 140 GWh i en gang i tiden, sier Tonby. En av<br />
årsakene til at det har gått så bra i Fredrikstad er<br />
at politikerne følger opp og vedtar tilknytningsplikt<br />
hver gang konsesjonsområdet utvides.<br />
–Kommunen har vært flink til å legge til rette<br />
for <strong>fjernvarme</strong>. Uten tilknytningsplikten er jeg<br />
sikker på at mange bygg ville blitt reist uten<br />
<strong>fjernvarme</strong>, mener han. Siden det er plikt å knytte<br />
seg på, garanterer Fredrikstad <strong>Fjernvarme</strong> AS<br />
at det til enhver tid ikke skal være dyrere å kjøpe<br />
<strong>fjernvarme</strong> enn strøm.<br />
Det bygges og planlegges mye<br />
innen <strong>fjernvarme</strong> landet over.<br />
Energi tar en stikkprøve på det<br />
som skjer ved et utvalg steder.<br />
av john økland (tekst og foto)<br />
BKK Varme AS<br />
BKK Varme AS er eid 51 prosent av BKK og<br />
49 prosent av renovasjonsselskapet BIR. Varmen<br />
kommer fra forbrenningsanlegget til BIR sør for<br />
Bergen, som ble åpnet i 1999. <strong>Fjernvarme</strong>anlegget<br />
ble åpnet i 2003 og leverer 140 GWh.<br />
– Mulighetene innenfor vårt første konsesjonsområde<br />
er brukt opp, og vi har derfor fått en<br />
ny konsesjon for Bergen sentrum. Innen fem til<br />
ti år skal vi øke produksjonen opp mot 250 GWh<br />
totalt, forteller Øystein Haaland i BKK Varme<br />
(bildet). I Bergen skal det bygges flere store bygg<br />
som ny høyskole og nasjonalt svømmeanlegg.<br />
Det er bygg som dette BKK ser<br />
muligheter ved for fremtiden. I<br />
Bergen praktiserer kommunen<br />
tilknytningsplikt, noe BKK ser<br />
på som positivt.<br />
– Tilknytningsplikten er viktig,<br />
samtidig med at bygg som<br />
reises bygges energifleksibelt,<br />
sier Haaland. BKK opplever at de<br />
blir tatt godt imot når planer for<br />
<strong>fjernvarme</strong> presenteres, og fra eiersiden er man<br />
opptatt av økonomisk lønnsomhet.<br />
– Det er klart at dersom vi hadde fått enda<br />
bedre støtteordninger fra Enova, ville vi kunne<br />
fått til enda mer, understreker Haaland.<br />
Tafjord Kraftvarme AS<br />
Tafjord Kraftvarme har bygget ut om lag 70 GWh<br />
<strong>fjernvarme</strong> til 200 bygg i Ålesund og Spjelkavik.<br />
– Vår tilgjengelige produksjon er i dag maks<br />
86 GWh/år fra avfall, 30 GWh/år fra varmepumper<br />
og cirka 50 GWh fra gass/olje. Vi planlegger<br />
30 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
<strong>Fjernvarme</strong><br />
landet rundt<br />
rørkasse: Gammel<br />
type rørkasse. Forleggingsmåte<br />
som ikke<br />
lenger er i bruk.<br />
nye ledninger:<br />
Fremføring av nye<br />
ledninger sammen<br />
med vann og avløp.<br />
Her isoleres rørene<br />
underl, slik at varmen<br />
ikke skal gå ned i bakken<br />
og tine permafrosten.<br />
Bydrift Longyearbyen<br />
På Svalbard er det lange tradisjoner for å utnytte<br />
<strong>fjernvarme</strong>n fra kullkraftverket som ble satt i<br />
drift i 1982. Energiloven gjelder jo ikke på Svalbard,<br />
og det er vedtatt at alle nye bygg skal kobles<br />
på. I dag produseres det 55 GWh varme og 43<br />
GWh kraft.<br />
–Vi har ikke noe mer potensial igjen, så om vi<br />
vil utvide, må det reises flere bygg. Anlegget vårt<br />
produserer om lag 120 GWh, men det som ikke<br />
brukes går rett i sjøen, forteller administrerende<br />
direktør Paul Guldstrand i Bydrift Longyearbyen.<br />
Han har tidligere jobbet i Drammen <strong>Fjernvarme</strong><br />
og peker på at Svalbard skiller seg ut på<br />
dette området.<br />
–Blant annet graver vi ikke ned rørene, men<br />
lar de ligge på bakken, sier han. Distribusjonsnettet<br />
består av et primærnett på 3,4 km som<br />
forsynes med 120/80 °C vann fra energiverket.<br />
Sekundærnettet er på 12,1 km og forsynes<br />
med 80/60 °C vann. Sekundærnettet forsyner<br />
137 undersentraler hvor en veksler ut mot bygningsnettet.<br />
svar. Trolig vil Enova brenne inne med deler<br />
av støttemidlene. Med dagens regler ser vi små<br />
muligheter til å benytte Enova-støtte til videre<br />
<strong>fjernvarme</strong>utbygging, mener han.<br />
Tromsø Kraft Varme AS<br />
Tromsø Kraft Varme AS eier og drifter tre <strong>fjernvarme</strong>sentraler<br />
i Tromsø; Breivika, Seminaret og<br />
Storelva.<br />
Selskapet leverer om lag 40 GWh til offentlige<br />
bygg som Universitetssykehuset Nord-<br />
Norge (UNN, Statsbygg, Universitet i Tromsø,<br />
Forskingsparken, Troms fylkeskommune og<br />
kommunen.<br />
Så sent som i august søkte de NVE om få utvide<br />
<strong>fjernvarme</strong>nettet til en investeringskostnad<br />
på 200 millioner kroner. Planen er at varme skal<br />
produseres av innbyggernes eget søppel.<br />
– Får Tromsø Kraft Varme konsesjonen, vil vi<br />
søke kommunen om tilknytningsplikt, skriver<br />
selskapet i en pressemelding. Potensialet har de<br />
regnet ut til å være rundt 135 GWh per år.<br />
Trondheim <strong>Fjernvarme</strong><br />
I Trondheim <strong>Fjernvarme</strong> har de i totalt 25 år bygget<br />
ut <strong>fjernvarme</strong>anleggene, og de har videre<br />
planer om fortsatt utbygging i flere år til.<br />
– I tillegg har vi en nasjonal ambisjon om å<br />
delta i <strong>fjernvarme</strong>utbygging også andre steder i<br />
landet. Vår eier, Statkraft, har tydelig uttrykt en<br />
nasjonal strategi innen vekst av <strong>fjernvarme</strong>forsyning,<br />
opplyser Egil Evensen, teknisk direktør.<br />
I Trondheim ble første <strong>fjernvarme</strong>kunde koblet<br />
til i 1983. Det har vært en årlig vekst fra 10 til 30<br />
GWh/år, og <strong>fjernvarme</strong>produksjonen var i 2006<br />
på 451 GWh. Dette omfattet 447 GWh i Trondheim<br />
og 4 GWh i nabokommunen Klæbu.<br />
I Trondheim har de en langsiktig prognose på<br />
økt <strong>fjernvarme</strong>produksjon med 200 GWh/år. De<br />
har startet et forprosjekt for å bygge et bioenergianlegg<br />
med både kraft- og varmeproduksjon.<br />
Dette anlegget kan få en varmeproduksjon på<br />
cirka 100 GWh/år samt en kraftproduksjon på<br />
inntil 40 GWh/år.<br />
– Det absolutt mest utfordrende er å oppnå<br />
akseptabel økonomi i disse prosjektene. Spesielt<br />
er det utfordrende å oppnå akseptable priser på<br />
bioenergi. Generelt er forventningene til eiere<br />
av biobrensel at fornybar energi bør prises høyt,<br />
samt at markedet foreløpig ikke har innført tilstrekkelige<br />
støtteordninger for denne type energi,<br />
forteller Evensen.<br />
Agder Energi<br />
Agder Energi Varme inngikk tidligere i år avtaler<br />
for levering av <strong>fjernvarme</strong> i to bygg, noe som de<br />
håper skal være starten på en større <strong>fjernvarme</strong>satsing<br />
i Grimstad etter hvert. Planen er å bygge<br />
en energisentral med biobrensel som energikilde.<br />
Byggingen skal starte til våren, og sommeren<br />
2009 skal første energileveranse skje. Kapasiteten<br />
er på 6 GWh per år, men anlegget bygges slik<br />
at det utvides når etterspørselen blir større. Nå<br />
diskuteres det hvor anlegget skal plasseres, opplyser<br />
selskapet.<br />
09|2007 – 27. SEPTEMBER – energi 31
<strong>Fjernvarme</strong><br />
START: Bilde fra anleggsstarten. Fra venstre<br />
ordfører Svenn Kristiansen, konserndirektør<br />
Per Kristian Olsen i Hafslund og adm. direktør<br />
Eli Arnstad i Enova.<br />
Foto: MORTEN SCHAU<br />
Skal varme 250 000<br />
Viken <strong>Fjernvarme</strong> satser<br />
en halv milliard på <strong>fjernvarme</strong><br />
når Oslos to store<br />
<strong>fjernvarme</strong>systemer<br />
skal bygges sammen til<br />
ett. Både Enova og oljeog<br />
energiminister Odd<br />
Roger Enoksen jublet<br />
da planene ble lansert<br />
tidligere i år.<br />
av john økland<br />
For Enova støttet prosjektet med<br />
130 millioner kroner, og ministeren<br />
håpet flere ville følge eksemplet til<br />
Viken <strong>Fjernvarme</strong>.<br />
Kraftig økning. Planen er å bygge<br />
en forbindelse mellom avfallsforbrenningsanlegget<br />
på Klemetsrud<br />
og sentrum. Prosjektets totale mål<br />
for energiresultat er 138,8 GWh/år<br />
økt fornybar <strong>fjernvarme</strong>leveranse<br />
som oppnås fram til 2018. Sammenknytningen<br />
av <strong>fjernvarme</strong>nettene<br />
og utvidelse av avfallsforbrenningsanlegget<br />
på Klemetsrud vil<br />
føre til en økt leveranse av avfallsvarme<br />
på 211 GWh/år. Viken <strong>Fjernvarme</strong><br />
planlegger også ytterligere<br />
fornybar energiproduksjon i form<br />
av et kombikraftverk basert på biobrensel<br />
som vil levere elektrisitet<br />
og <strong>fjernvarme</strong>.<br />
Mer en dobler. Viken <strong>Fjernvarme</strong><br />
eies sin helhet av Hafslund<br />
ASA, etter at selskapet kjøpte ut<br />
Oslo kommunes aksjer i fjor. For<br />
om lag to milliarder fikk Hafslund<br />
de 67 prosentene kommunen satt<br />
på. Og investeringen fortsetter i<br />
Viken.<br />
– Vi har i dag bygd ut <strong>fjernvarme</strong>nettet<br />
til cirka 1 000 millioner<br />
kWh, det vil si under halvparten av<br />
potensialet. Viken har planer om å<br />
tilknytte det meste av eksisterende<br />
og ny bebyggelse i Oslo av en viss<br />
størrelse og som har vannbåren<br />
varme. Dette vil gi en økning av<br />
<strong>fjernvarme</strong>nettet til 2 000–2 500<br />
millioner kWh/år, noe som tilsvarer<br />
varmebehovet til mellom 200 000<br />
og 250 000 leiligheter.<br />
Mange utfordringer. Ordene<br />
tilhører Sten Tore Bakken, avdelingsleder<br />
større prosjekter i Viken<br />
<strong>Fjernvarme</strong>. Når produksjonene<br />
kommer opp mot 2 000 til 2 500<br />
millioner kWh, er målet å dekke<br />
80 prosent eller mer med fornybar<br />
varme som varme fra avfall, varme<br />
fra bio og varmepumper, ifølge<br />
Bakken. En så stor satsing som<br />
pågår nå og som fortsetter de neste<br />
årene, byr naturlig nok på en del<br />
utfordringer for en utbygger. Viken<br />
<strong>Fjernvarme</strong> opplever sammensatte<br />
problemstillinger.<br />
– Å komme frem i sentrale deler<br />
av byen, få tomter til anlegg for<br />
fornybar varme som trenger en del<br />
plass samt å få økonomi med fornybar<br />
varme er utfordrende. Produksjonsanleggene<br />
for fornybar varme<br />
krever store investeringer. Og de<br />
må bygges på riktig tidspunkt i forhold<br />
til varmebehovet i systemet.<br />
Det er også en utfordring å få bygd<br />
tilstrekkelig distribusjonssystem.<br />
Kundetettheten er liten de første<br />
årene, og dette gir en dårlig økonomi<br />
de første årene for deler av<br />
nettet.<br />
Fornøyd. Med en produksjon på<br />
1.000 GWh i dag står Viken <strong>Fjernvarme</strong><br />
for en meget stor andel<br />
av det totale volum produsert på<br />
<strong>32</strong> energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
<strong>Fjernvarme</strong><br />
bygger ut: Viken <strong>Fjernvarme</strong><br />
bygger ut <strong>fjernvarme</strong> i stor<br />
stil fra Klemetsrud.<br />
–Vi er i dag på under halvparten<br />
av potensialet,<br />
forteller Sten Tore<br />
Bakken, avdelingsleder<br />
større<br />
prosjekter.<br />
leiligheter<br />
Foto: VIKEN FJERNVARME<br />
Miljø og energi<br />
Vi utfører planlegging,<br />
prosjektering og byggeledelse<br />
for infrastrukturanlegg med:<br />
<strong>Fjernvarme</strong> og naturgass<br />
Kabelanlegg<br />
Vann- og avløpsledninger<br />
Veganlegg mv<br />
For referanser og nærmere<br />
informasjon<br />
vennligst ta kontakt med:<br />
landsbasis. I 2005 ble det produsert<br />
litt mer enn 2 500 GWh, og<br />
med de store planene for fremtiden<br />
vil selskapet befeste sin posisjon<br />
i markedet som den største<br />
aktøren. Bakken virker fornøyd<br />
med de ordninger som finnes for å<br />
få prosjektene til å lønne seg – ikke<br />
bare miljømessing, men også økonomisk.<br />
– Regjeringen har støtteordninger<br />
for fornybar varme som<br />
muliggjør bygging av slike anlegg.<br />
I tillegg har de en ordning for bygging<br />
av infrastruktur for <strong>fjernvarme</strong><br />
på trappene. Infrastruktur<br />
er til tider vanskelig å få lønnsom.<br />
Det er avgjørende for utbygging<br />
av <strong>fjernvarme</strong> og bruk av fornybar<br />
energi at det eksisterer tilstrekkelige<br />
rammebetingelser, slik at prosjektene<br />
lar seg gjennomføre.<br />
Uten støtte: på 130 millioner kroner fra<br />
Enova ville trolig ikke prosjektet vært særlig<br />
økonomisk interessant. Totalt vil Viken<br />
<strong>Fjernvarme</strong> satse en halv milliard kroner<br />
på prosjektet.<br />
Daglig leder, Tor Kjell Holte<br />
E-post: tkh@infratech.no<br />
Tlf: 920 98 600<br />
Mobil: 913 27 004<br />
Daglig leder i Infratech AS i Skien, Tor Kjell<br />
Holte, ved noen av rørene som ble benyttet til<br />
<strong>fjernvarme</strong>annlegget i Porsgrunn.<br />
http://www.infratech.no<br />
09|2007 – 27. SEPTEMBER – energi 33
<strong>Fjernvarme</strong><br />
– Suksessen er den<br />
største utfordringen<br />
Danmark ligger i tet i Skandinavia<br />
når det gjelder utbredelse av<br />
<strong>fjernvarme</strong>.<br />
av sissel graver<br />
Mer enn 60 prosent av befolkningen får dekket<br />
varmebehovet ved hjelp av vannbåren varme.<br />
Dette har ifølge lederen for Dansk <strong>Fjernvarme</strong><br />
Jørgen G. Jørgensen ført til at <strong>fjernvarme</strong>n har<br />
en tendens til å bli oversett.<br />
– Den største utfordringen for bransjen ligger<br />
faktisk i at <strong>fjernvarme</strong> i mange år har vært en<br />
stor suksess i Danmark. Det har nemlig vist seg å<br />
bety at den blir glemt, sier Jørgen G. Jørgensen.<br />
– <strong>Fjernvarme</strong> ser jeg som den viktigstes energimessige<br />
infrastruktur i landet, uansett hvilke<br />
energiformer vi kommer til å benytte i fremtiden.<br />
<strong>Fjernvarme</strong> er nemlig et meget effektivt<br />
system for å distribuere energi, uansett hvilket<br />
brensel som benyttes til å fremstille energien.<br />
For eksempel er det sånn at den beste måten å<br />
utnytte overskuddsstrøm fra vindmøller på, er<br />
å benytte det til å varme opp vann, som man kan<br />
lagre i en tank og bruke det i <strong>fjernvarme</strong>systemet.<br />
Et annet eksempel, solvarme, benyttes også<br />
best i stor skala via <strong>fjernvarme</strong>nettet.<br />
Det er en stor utfordring for oss å skape fokus<br />
på <strong>fjernvarme</strong> og forståelse for hva den kan, så<br />
samfunnet får størst mulig nytte av den.<br />
– Hvvorfor er det så stor utbredelse av <strong>fjernvarme</strong><br />
i Danmark?<br />
– Den viktigste grunnen er den aktive energipolitikken<br />
som ble kjørt på slutten av 1970- og<br />
–80-tallet. Elementene var å innføre kraftvarme<br />
på de sentrale verkene, hvor man deretter kunne<br />
utnytte overskuddsvarmen til <strong>fjernvarme</strong> i Danmarks<br />
store byer. Neste trinn var en gjennomgripende<br />
varmeplanlegging over hele landet.<br />
Det ble opprettet soner som inndelte Danmark<br />
i områder etter oppvarmingsform, henholdsvis<br />
<strong>fjernvarme</strong>, individuell naturgass og andre individuelle<br />
løsninger. Dette førte til at man bygde<br />
en mengde dessentrale <strong>fjernvarme</strong>verk. Det har<br />
også spilt en avgjørende rolle at myndighetene<br />
i mange områder har hatt mulighet til å benytte<br />
tilslutningsplikt for å sikre grunnlaget bak<br />
prosjektet. I dag er <strong>fjernvarme</strong> både den mest<br />
utbredte, mest miljøvennlige og i gjennomsnitt<br />
den billigste oppvarmingsformen i Danmark.<br />
Fokus: Leder for Dansk <strong>Fjernvarme</strong> Jørgen G.<br />
Jørgensen mener at det er en stor utfordring å<br />
skape fokus på <strong>fjernvarme</strong>.<br />
– Hvilke energikilder baserer dere <strong>fjernvarme</strong>n<br />
på ?<br />
– I Danmark produseres om lag 75 prosent<br />
av <strong>fjernvarme</strong>n som kraftvarme, hvor strøm og<br />
varme produseres samtidig. Det skjer spesielt i<br />
de store sentrale kraftverkene, hvor det hovedsakelig<br />
benyttes kull og gass, men også biomasse<br />
som halm. Overskuddsvarme fra avfallsforbrenning<br />
er også en viktig kilde rundt om i landet. På<br />
de desentrale verkene er biomasse mye brukt.<br />
– Det spennende med <strong>fjernvarme</strong> er jo at den<br />
er relevant, uansett hvilke energikilder som<br />
kommer inn. I øyeblikket ser det ut som om<br />
bruken av biomasse har størst vekst, primært i<br />
form av halm og flis, men også solvarme. To av<br />
verdens tre største solvarmeanlegg ligger i Danmark<br />
og brukes i <strong>fjernvarme</strong>systemer. Men økonomien<br />
tilsier at denne energikilden neppe vil<br />
få en helt sentral plass i Danmark. Jeg tør imidlertid<br />
ikke gjette på hvilke energikilder som vil<br />
bli de viktigste, bortsett fra at det blir grønne<br />
energikilder.<br />
– Dere har monopol – vil dere også ha det i<br />
fremtiden?<br />
– Jeg ser først og fremst <strong>fjernvarme</strong> som en<br />
infrastruktur på linje med vannforsyning,<br />
kloakk og avfallshåndtering. Det kaller man i<br />
økonomisk terminologi for ”naturlige monopoler”,<br />
og de er det meget tungtveiende samfunnsøkonomiske<br />
grunner for å sikre den best mulige<br />
utnyttelse av.<br />
Jeg mener at man lett vil skyte seg selv i foten<br />
hvis man i <strong>fjernvarme</strong>områder ender med å<br />
innføre individuelle løsninger side om side med<br />
<strong>fjernvarme</strong>n. Det aksepterer man jo heller ikke<br />
når det gjelder vann, kloakk og avfall. Det er vanskelig<br />
å forestille seg at folk får lov til å etablere<br />
egen brønn og avfallsforbrenning i bakgården.<br />
– Er du fornøyd med satsingen på forskning<br />
og utvikling innen bransjen?<br />
– Jeg synes dessverre at vi er i ferd med å sakke<br />
akterut i på dette feltet i Danmark. Vi har en<br />
rekke virksomheter innen <strong>fjernvarme</strong>teknologi<br />
som produserer rør, pumper, ventiler og som<br />
forsker en del. Men på universiteter, tekniske<br />
høyskoler samt innen bransjen, skjer det altfor<br />
lite. Vi ser fra tid til annen med misunnelse på<br />
Sverige, hvor Svensk Fjärrvärme har vært langt<br />
dyktigere på dette området.<br />
– Men likevel opprettholder du engasjementet?<br />
– Jeg har arbeidet med energi i mange år, faktisk<br />
det meste av tiden siden jeg fikk min første<br />
jobb som nyutdannet fra Københavns Universitet<br />
i 1986. Energi er generelt meget spennende<br />
og helt avgjørende for ethvert samfunn. <strong>Fjernvarme</strong><br />
er i tillegg en av grunnpilarene i et godt<br />
energisystem, og den sikrer vår gode energieffektivitet<br />
i Danmark. Det er selvfølgelig meget<br />
spennende å være en del av. Og så er <strong>fjernvarme</strong>folk<br />
både i Danmark og i andre land normalt<br />
engasjerte og spennende personer. Så alt i alt<br />
kan jeg ikke forestille meg noe som er mer spennende<br />
å jobbe med enn <strong>fjernvarme</strong>.<br />
– Hvordan ser du som nestleder i Euroheat &<br />
Power på <strong>fjernvarme</strong>ns stilling i Europa?<br />
– <strong>Fjernvarme</strong> og fjernkjøling er i ferd med å<br />
komme på dagsordenen i EU. Og som professor<br />
Svend Verner Lund påviste i sin ECOHEATCOOLstudie,<br />
er potensialet for å utnytte <strong>fjernvarme</strong><br />
enormt i Europa.<br />
– Det snakkes om et nytt EU-direktiv for<br />
<strong>fjernvarme</strong>?<br />
– Hvordan den saken ender opp, er uklart på<br />
nåværende tidspunkt. Men det er veldig spennende<br />
hvis vi på EU-nivå kan få laget et godt<br />
direktiv om <strong>fjernvarme</strong>. Det er imidlertid viktig<br />
å unngå den feilen som vi dessverre ofte ser, at<br />
man tror at <strong>fjernvarme</strong> teknisk, økonomisk og<br />
politisk kan behandles på samme måte som<br />
gass og el. Det er avgjørende at dette ikke skjer:<br />
at man unngår å kopiere el- og gassdirektivene<br />
og kaller det et <strong>fjernvarme</strong>direktiv.<br />
34 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
Tørr du la være å effektivisere<br />
ditt <strong>fjernvarme</strong>system?<br />
<br />
Cronus er et ledende firma innen automasjon og<br />
industriell IT til <strong>fjernvarme</strong>bransjen.<br />
www.cronus.no
<strong>Fjernvarme</strong><br />
Fra skepsis til<br />
entHONiasme<br />
Olav Thon Gruppen har i mange<br />
år vært noe tilbakeholdne med<br />
å erstatte eksisterende energisentraler<br />
basert på olje og strøm<br />
med <strong>fjernvarme</strong>.<br />
av sissel graver<br />
Større vektlegging av miljøet fra både leietakere<br />
og kunder, mer forutsigbare priser og stor<br />
fleksibilitet ved bruk av vannbåren oppvarming<br />
har ført til at <strong>fjernvarme</strong> de siste årene er blitt<br />
et naturlig alternativ. Gruppen eier sågar et eget<br />
<strong>fjernvarme</strong>selskap, Follo <strong>fjernvarme</strong> AS.<br />
– Tradisjonelt har strøm og olje vært de rådende<br />
energiløsningene i de fleste eiendommene<br />
i Olav Thon Gruppen. Kompetansen har derfor<br />
naturlig nok også vært størst på disse feltene,<br />
sier Olav Thon som har mer enn 50 års erfaring i<br />
utleie av fast eiendom.<br />
– Hvorfor var dere skeptiske til <strong>fjernvarme</strong>?<br />
– Da de første <strong>fjernvarme</strong>selskapene ble etablert,<br />
ble spørsmålene om tilknytning til <strong>fjernvarme</strong>nettene<br />
naturlig nok reist. For nye eiendommer<br />
med tilknytningsplikt har vi ikke hatt<br />
noe valg, men for eksisterende eiendommer har<br />
<strong>fjernvarme</strong>n måttet konkurrere med kundenes<br />
alternative løsninger, både rent teknisk og prismessig.<br />
Selv om det er langt enklere å få varme<br />
ferdig levert ”på døren”, har usikkerheten rundt<br />
fremtidige kostnader vært for stor. Og med en<br />
energisentral som fungerer som den skal, fleksibilitet<br />
i valg av energibærer og en vaktmester<br />
som likevel hever sin lønn, skal det mye til å<br />
velge løsninger som ikke har den samme trygghet<br />
som tidligere. I den grad Olav Thon Gruppen<br />
har vært reservert i forhold til <strong>fjernvarme</strong>, har<br />
dette hatt sin naturlige forklaring.<br />
– Hva er bakgrunnen for at dere nå har endret<br />
oppfatning?<br />
– De siste 15 årene har det skjedd mye i energisektoren.<br />
Strømmarkedet er ikke lenger monopolisert,<br />
samtidig som vi fikk de første strømkrisene<br />
med dertil høye strømpriser. Vi lærte at<br />
strøm var et altfor edelt produkt til at det skulle<br />
Foto: DN/ANDERS MARTINSEN<br />
naturlig : – For oss i Olav Thon Gruppen har <strong>fjernvarme</strong> blitt et naturlig alternativ til andre løsninger.<br />
Usikkerheten med <strong>fjernvarme</strong> er redusert, og vi har dermed større kontroll på kostnadssiden,<br />
sier Olav Thon til Energi.<br />
benyttes for oppvarming, og det omsettes nå<br />
såkalte grønne sertifikater.<br />
En stadig økende miljøbevissthet har fått<br />
kommuner til å programfeste utfasing av olje til<br />
oppvarming. Samtidig har <strong>fjernvarme</strong> blitt oppdaget<br />
som et miljøvennlig alternativ til strøm og<br />
olje. Enova er etablert, og regjeringen taler varmt<br />
for <strong>fjernvarme</strong> og innfører støtteordninger til<br />
<strong>fjernvarme</strong>selskapene.<br />
Vi snakker om biovarme og fornybar energi,<br />
ogCO 2 -kvoter er blitt et moteord. Ja, selv den nye<br />
energimerkingen som er på trappene premierer<br />
<strong>fjernvarme</strong> fremfor strøm og olje. Og overalt<br />
dukker det opp nye <strong>fjernvarme</strong>selskaper.<br />
Fleksisbilitet. – Også i Olav Thon Gruppen<br />
har det skjedd mye i denne perioden. For oss<br />
har <strong>fjernvarme</strong> blitt et naturlig alternativ til<br />
andre løsninger. Usikkerheten med <strong>fjernvarme</strong><br />
er redusert, og vi har dermed større kontroll på<br />
kostnadssiden. <strong>Fjernvarme</strong> er miljøvennlig og<br />
gir oss godt omdømme i markedet. Med vannbåren<br />
oppvarming sikrer vi oss fleksibilitet, og<br />
med konkurransedyktige <strong>fjernvarme</strong>priser velger<br />
vi gjerne <strong>fjernvarme</strong> fremfor mer tradisjonelle<br />
løsninger.<br />
Man kan gjerne si at vi i Olav Thon Gruppen<br />
har gått fra skepsis til entusiasme i forhold til<br />
bruk av <strong>fjernvarme</strong>. Samtidig som vi selvsagt er<br />
åpne for nye energiløsninger, både hva gjelder<br />
lønnsomhet og miljø, forteller Thon.<br />
Setter krav. – Vi oppfatter oss som en bevisst<br />
<strong>fjernvarme</strong>kunde som setter strenge krav til<br />
<strong>fjernvarme</strong>leverandørene. Samtidig har vi<br />
også betydelig erfaring med egen produksjon<br />
av varme, både i egne varmesentraler og etter<br />
hvert også som <strong>fjernvarme</strong>produsent gjennom<br />
oppkjøpet av Follo <strong>fjernvarme</strong>.<br />
Som utleier av fast eiendom er vi selv ansvarlig<br />
for at våre leietakere holder seg varme, selv<br />
om denne varmen produseres av andre. Vi sitter<br />
derfor på en måte på begge <strong>sider</strong> av bordet, en<br />
erfaring som er til beste for alle parter, sier Olav<br />
Thon.<br />
36 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
<strong>fjernvarme</strong><br />
Asplan Viak kan bistå fra konsesjonsfase til<br />
prosjektering og anleggsoppfølging.<br />
www.asplanviak.no
<strong>Fjernvarme</strong><br />
Det finnes ikke nok vann i verden til å gi bioenergi<br />
en stor internasjonal energirolle. Uten<br />
en dramatisk omlegging av produksjonskjeden<br />
kjører vi rett inn i en ny tikkende miljøbombe, slår<br />
svenske forskere fast. Samtidig øker bilindustrien<br />
farten mot etanolavhengighet.<br />
Med biodrivstoff på<br />
høygir inn i krisen<br />
av morten valestrand<br />
I Gøteborg lanserte Volvo nylig syv<br />
nye lastebilmodeller for ulike typer<br />
og kombinasjoner av biodiesel,<br />
biogass, DME-gass fra biomasse<br />
og etanol. Bransjen for biobrensel<br />
koker, selv om investorene i svensk<br />
etanolproduksjon midlertidig har<br />
måttet stramme inn på visjonene<br />
på grunn av stadig økende kornpriser<br />
– som paradoksalt nok har sitt<br />
opphav i økt etterspørsel etter nettopp<br />
bioenergi.<br />
På lengre sikt trues biobrenslet<br />
av flere alvorlige scenarier. En av<br />
grunnene til at verdens matproduksjon<br />
forstyrres, er at bioenergi<br />
sluker enorme mengder vann, ifølge<br />
Stockholm International Water<br />
Institute (SIWI).<br />
Om førti år kan etterspørselen<br />
etter bioenergi kreve like mye<br />
vann som all verdens jordbruk, har<br />
vannforskerne Göran Berndes og<br />
professor Jan Lundqvist regnet seg<br />
frem til.<br />
– En slik utvikling går ikke opp<br />
uten en stor omlegging av produksjonsmetodene,<br />
da verden rett<br />
og slett ikke har nok vann, sier Jan<br />
Lundqvist.<br />
Energi mot vann. Ifølge en studie<br />
fra den svenske Miljövårdsberedningen<br />
kan etterspørselen på bioenergi<br />
om tjue år komme til kreve<br />
minst like mye vann som jordbruket<br />
da forventes<br />
å bruke, det vil<br />
si om lag 11 000<br />
ku b i k k i l o m e <br />
ter per år. Den<br />
største mengde<br />
ferskvann som<br />
teoretisk finnes<br />
tilgjengelig, er<br />
derimot 14 000<br />
kubikkilometer.<br />
S v e n s k e n e<br />
er ikke alene om sine beregninger.<br />
Tidligere i høst arrangerte SIWI<br />
den syttende utgaven av verdens<br />
største vannseminar, World Water<br />
Week, og koplingen mellom vann<br />
og energi var tydeligere enn noensinne<br />
da 2500 eksperter fra 140<br />
land kom sammen for å diskutere<br />
verdens vannressurser. Nå holder<br />
den eksploderende etterspørselen<br />
etter bioenergi på å skru den globale<br />
utviklingen i en helt ny retning,<br />
ifølge forskerne.<br />
– Derfor kommer bioenergi aldri<br />
til å kunne få en så stor betydning<br />
på det internasjonale markedet<br />
som noen entusiaster tror, sier Jan<br />
Lundqvist.<br />
Mat mot energi. Markedet for<br />
bioenergi forstyrres også av at det<br />
slåss om plassen med matmarkedet.<br />
Internasjonale landbruksorganisasjoner<br />
slår fast at prisen<br />
på raps og andre oljevekster ventes<br />
Om førti år kan<br />
etterspørselen<br />
etter bioenergi<br />
kreve like mye vann<br />
som all verdens<br />
jordbruk.<br />
å øke med 5–15<br />
prosent frem til<br />
2010, hovedsaklig<br />
på grunn av økende<br />
etterspørsel på<br />
biodrivstoff.<br />
Dermed vil<br />
verdens bønder<br />
prioritere energivekster<br />
istedenfor<br />
spiselige grøder.<br />
En amerikansk<br />
rapport fra USDA Economic Research<br />
Service (ERS) slår fast at utviklingen<br />
rundt bioenergi og biodrivstoff<br />
vil få vidtgående konsekvenser<br />
for hele landsbrukssektoren. ERS er<br />
hovedleverandør av forskning og<br />
økonomisk informasjon til USAs<br />
landbruksdepartement, USDA. Verdens<br />
mat- og jordpriser kommer til<br />
å øke ifølge ERS, noe som i sin tur<br />
kan få store sosiale og økonomiske<br />
konsekvenser i mer ”ustabile deler”<br />
av verden.<br />
SIWI er inne på samme linje, og<br />
mener at vannbrist på grunn av stor<br />
bioenergiproduksjon kan føre til<br />
flere konflikter og økt fattigdom.<br />
Hybris for bioenergi. Forventet<br />
vekst i det internasjonale bioenergimarkedet<br />
kommer også til å kreve<br />
enorme arealer. Hvis bioenergi skal<br />
erstatte oljen fullt ut, må et tilsvarende<br />
område som hele Australia<br />
dyrkes opp, har noen regnet ut. ERS<br />
mener at den amerikanske produksjonen<br />
av biodrivstoff kommer til å<br />
fordobles til 40 millioner liter per<br />
år i løpet av 2009.<br />
Samtidig satser EU stort på bioenergi.<br />
Tidligere tillot man ikke<br />
støtte til bioenergivekster hvis<br />
plantene ble dyrket på arealer som<br />
var tatt ut av kornproduksjon. I dag<br />
er dette endret, og Europas bønder<br />
kan dyrke energivekster hvor de<br />
ønsker uten at støtten reduseres.<br />
Senest 2020 vil EU at ti prosent av<br />
energien i transportsektoren skal<br />
være biodrivstoff, noe Volvo har<br />
bestemt seg for å hjelpe til med.<br />
– Markedet og miljøet krever<br />
biobrensel. Oljen nærmer seg slutten,<br />
og for å motvirke politisk usikkerhet<br />
må vi som verdensledende<br />
motorprodusent ta vårt ansvar, sa<br />
Volvos konsernsjef Leif Johansson<br />
på en internasjonal pressekonferanse<br />
30. august, fremfor bransjefolk,<br />
motorpressen, EU-politikere<br />
og miljøforskere.<br />
Noen dager tidligere hadde forskerne<br />
på World Water Week holdt<br />
en annen pressekonferanse i Stockholm,<br />
med en litt annen agenda.<br />
– Bioenergi er inne i en meget<br />
hurtig utvikling som krever internasjonal<br />
forståelse og samarbeid.<br />
Hvis ikke kommer energiformen<br />
til å gjøre mer skade enn nytte, sier<br />
Jan Lundqvist på SIWI.<br />
38 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
<strong>Fjernvarme</strong><br />
TØRKE: Mens<br />
verden tørker<br />
inn på grunn<br />
av bioenergi<br />
lanserer Volvo<br />
syv nye lastebilmodeller<br />
for<br />
biobrensel.<br />
Foto: Volvo<br />
Heinsen & Agger har stor fokus på udvikling, først og<br />
fremmest af medarbejderne, som er firmaets ambassadører.<br />
Der er der ud over stor fokus på konstant udvikling<br />
af arbejdsmetoder og arbejdsområder.<br />
Med certificerede svejsere og montører, fuldt udstyrede<br />
montagevogne, ekspertise i planlægning og styring af<br />
udførelsen, er Heinsen & Agger gearet til alle former for<br />
præ-isolerede <strong>fjernvarme</strong>anlæg. Ingen opgaver er for<br />
små eller store.<br />
Uanset om opgaven omfatter krympemuffer, opskummede<br />
muffer, svejsemuffer eller extrudersvejste specialfremstillede<br />
muffer, har Heinsen & Agger mange års<br />
erfaring.<br />
Heinsen & Agger vægter fleksibilitet højt. Vore kunder<br />
i dag efterspørger oftere og oftere at der hurtigt kan<br />
rokeres rundt eller sættes ekstra mandskab ind. En af<br />
Heinsen & Aggers styrker er hurtigt at kunne få overblik<br />
og afhjælpe kundens efterspørgsel på hurtig materia -<br />
lelevering eller specialviden.<br />
Del– eller totalentrepriseopgaver inden for <strong>fjernvarme</strong> -<br />
anlæg såvel i terræn som på varmecentraler er Heinsen<br />
& Agger gearet til.<br />
Heinsen & Aggers certificerede montører og svejsere har<br />
gennem årene udført mange tusinde kilometers præ-rør<br />
med alle tænkelige former for tilpasninger og muffer.<br />
De har arbejdet på Det europæiske rumcenter i Fransk<br />
Guyana, Den amerikanske base i Tyskland, ja, der er<br />
næsten ikke et hjørne af Tyskland, de ikke har udført<br />
muffer i. I det smukke Norge er der udført mange<br />
spændende opgaver, utallige broer er krydset, rør<br />
ophængt i sprængte tunneller i klipperne, fra Mo i Rana<br />
i nord til Oslo i syd.<br />
I Danmark udføres hvert år mange kilometer udskiftning<br />
af gamle betonkanaler, under trange forhold i de gamle<br />
bykerner. Her kan extrudersvejste specialmuffer ofte<br />
løse vanskelige pladsforhold. Twinrørsystemet udføres<br />
oftere og oftere i nyudstykninger, hvor pladsforholdene<br />
bedre tillader det end i gamle gader med mange forskel -<br />
lige ledningstyper. Uanset hvilke fabrikater og systemer<br />
vore kunder vælger, har Heinsen & Agger ekspertisen til<br />
at udfører opgaven.<br />
Heinsen-Agger Aps.<br />
Østervangsvej <strong>32</strong><br />
6715 Esbjerg Ø<br />
Tlf. 75 45 48 10<br />
Fax. 75 45 48 20<br />
Mail: info@heinsen-agger.com<br />
09|2007 – 27. SEPTEMBER – energi 39
<strong>Fjernvarme</strong><br />
Foto: STEIN WILHELMSEN/EIRIK ASPELUND OG TERJE BARTHOLSEN<br />
unikt: Til høyre: Spilloljetankene på 2 x 140 000 liter ruver i tankrommet. Bruk av spillolje som hovedenergikilde gjør varmesentralen på Bardufoss<br />
unik i Norge. Til venstre: Interiør fra varmesentralen på Setermoen som viser røropplegg og olje/gasskjeler.<br />
Miljøvennlig oppvarming<br />
i Indre Troms<br />
Da de gamle og forurensende<br />
oljekjelene i<br />
militærleirene på Setermoen<br />
og Bardufoss/Heggelia<br />
ble byttet ut, ble de<br />
erstattet av to nye <strong>fjernvarme</strong>sentraler<br />
– ett<br />
biobrensel- og ett spilloljeanlegg.<br />
Gevinstene<br />
er effektiv energibruk,<br />
færre utslipp og renere<br />
miljø.<br />
av ivar a. berge<br />
<strong>Fjernvarme</strong>- og biobrenselanlegget<br />
i<br />
Setermoen leir forsyner<br />
fra oppstart om lag 45 bygninger<br />
av ulik størrelse med varme.<br />
– Biobrenselanlegget dekker<br />
opptil 60 prosent av det årlige energibehovet<br />
i leiren. Det øvrige forbruket<br />
dekkes av propangass eller<br />
olje, forteller prosjektleder Torfinn<br />
Nilssen i Forsvarsbygg Utvikling<br />
(bildet).<br />
Anlegget på Setermoen er et av<br />
Nord-Norges største fyringsanlegg<br />
og har erstattet om lag tretti små<br />
fyringsanlegg i leiren. De tidligere<br />
oljefyringsanleggene var over tretti<br />
år gamle, var forurensende og<br />
utnyttet energien i oljen dårlig.<br />
Varmesentralen består av to<br />
hovedelementer; en tradisjonell<br />
varmesentral med olje- og gassfyrte<br />
kjeler og et biobrenselanlegg.<br />
Samlet har anleggene en effekt på<br />
ca. 16 MW (16 000 kW), der biobrenselanlegget<br />
vil yte ca. 4 MW. Først<br />
og fremst brennes skogsflis og<br />
briketter av trevirke.<br />
Miljø. Biobrensel er en fornybar<br />
energikilde og bidrar ikke til økt<br />
CO 2 -utslipp. På Setermoen hvor<br />
biobrensel erstatter forbrenning<br />
av olje, er utslippene av CO 2 redusert<br />
med ca. 700 tonn per år. Den<br />
nye varmesentralen har erstattet<br />
30 små og forurensende varmesentraler<br />
i Setermoen leir. Den<br />
tydelig merkbare røyken fra de<br />
gamle små sentralene er historie.<br />
miljøgevinst: <strong>Fjernvarme</strong>- og biobrenselanlegget i Setermoen leir har<br />
erstattet tretti små og forurensende varmesentraler. Den tydelig merkbare<br />
røyken fra de gamle anleggene er nå historie.<br />
Spillolje som energikilde. Det<br />
nye <strong>fjernvarme</strong>anlegget på Bardufoss<br />
forsyner i dag Bardufoss flystasjon<br />
samt militærleirene Heggelia<br />
og Rusta med varme. Varmesentralen<br />
på Bardufoss bruker spillolje<br />
som hovedenergikilde, noe som<br />
gjør varmesentralen unik i Norge.<br />
I tillegg til spillolje, suppleres det<br />
med lett fyringsolje og strøm etter<br />
behov. Spillolje er olje som tidligere<br />
har vært i bruk og anses som avfall.<br />
Spilloljen som brukes på Bardufoss<br />
kommer blant annet fra industri,<br />
verksteder, bensinstasjoner,<br />
skipsfart og husholdninger.<br />
Tankbiler. Spilloljen tappes<br />
fra tankbiler inn i to store lagertanker,<br />
hver på 140 000 liter, der<br />
oljen varmes opp. Spilloljen føres<br />
deretter inn i fyrkjelen til forbrenning.<br />
Røykgassen, som oppstår fra<br />
forbrenningen, blir renset i to ulike<br />
rensesystemer.<br />
Det ene rensesystemet trekker<br />
ut fuktigheten av røykgassen ved<br />
hjelp av en dosering med kalk, samt<br />
filtrering av støv. Det andre rensesystemet<br />
setter i gang en prosess<br />
der gassen vaskes i et vasketårn kalt<br />
scrubber. Her tilføres det flytende<br />
natronlut for å nøytralisere svovel.<br />
Varmen fra røykgassen gjenvinnes<br />
ved bruk av economicer.<br />
40 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
Din komplette<br />
energirådgiver<br />
Med vår unike kompetanse har vi et solid fundament for å møte fremtidens energiutfordringer.<br />
Vi tilbyr tjenester innenfor:<br />
• Energiplaner og -utredninger<br />
• <strong>Fjernvarme</strong><br />
• Bioenergi<br />
• Varmepumper<br />
• Enøk<br />
• Vannkraft<br />
• Gasskraft og kullkraft med<br />
rensing og CO 2<br />
-fjerning<br />
• Gass- og dampturbiner<br />
• Vindkraft<br />
• Kraftoverføring og nett<br />
www.norconsult.no<br />
NorconsultAS<br />
Vestfjordgaten 4,1338 Sandvika<br />
Tel: 67 57 10 00,Fax 67 54 45 76<br />
www.ildfast.no<br />
• Vedlikehold av ildfast murverk<br />
• Salg av feieutstyr for røykrør<br />
• Feiing av røykrør<br />
• Kjelesjauing<br />
Besøksadresse: Verpetveien 33, 1540 Vestby<br />
Postadresse: Postboks 190, 1541 Vestby<br />
tlf.: 64 95 57 00, fax: 64 95 57 10
<strong>Fjernvarme</strong><br />
Trysil med unik<br />
Trysil består av skog, ski og hytter.<br />
Det er også ingrediensene i kommunens<br />
nye energi- og klimaplan.<br />
– For oss representerer bioenergi<br />
og <strong>fjernvarme</strong> et stort potensial<br />
for næringslivsutvikling, sier<br />
næringssjef Gro Svarstad.<br />
av morten valestrand<br />
Tirsdag 4. september kunne næringssjef Gro<br />
Svarstad i Trysil kommune feire med en ekstra<br />
kakebit til kaffen. Da hadde også hele kommunen<br />
fått et nytt næringstilskudd i form av en<br />
lokal energi- og klimaplan, vedtatt av formannskapet<br />
som en del av den formelle kommuneplanen.<br />
– For å gi planen en sterk status og tydelig<br />
legitimitet valgte vi å gå den formelle veien, og<br />
det tror jeg vi er alene om. Fordelen er at energiplanen<br />
blir et forpliktende dokument, sier Gro<br />
Svarstad.<br />
– Utviklingen av <strong>fjernvarme</strong>nettet og produksjonen<br />
av bioenergi er viktig for å skape flere helårs<br />
arbeidsplasser. Trysil er en stor reiselivskommune<br />
med mye sesongarbeid og ujevn fordeling<br />
av arbeidsmarkedet.<br />
Satsingen på bioenergi er ikke ny. Trysil<br />
sentrum har hatt <strong>fjernvarme</strong> siden 1969, og da<br />
Trysil Skogsanlegg ble bygget i 1980, var det<br />
landets første <strong>fjernvarme</strong>anlegg basert på bioenergi.<br />
I dag dekker <strong>fjernvarme</strong>n rundt 13 prosent<br />
av kommunens stasjonære energiforbruk.<br />
Stor kapasitet. Ifølge den nye energi- og<br />
klimaplanen kan <strong>fjernvarme</strong>n i løpet av en<br />
tyveårsperiode komme opp i 54 prosent av hele<br />
energitilførselen. Da kan fossile brensler være<br />
helt utfaset og bruken av elektrisitet til oppvarming<br />
være redusert med 20 prosent. Målet er at<br />
CO 2 -utslippene fra det stasjonære energibruket<br />
skal forsvinne helt.<br />
Kommunens totale energiressurser beregnes<br />
å ligge rundt 514 GWh, hvorav 80 prosent utgjøres<br />
av biomasse fra skog. <strong>Fjernvarme</strong>ns navle er<br />
Trysil Skog AS, som tidligere var deleier i anlegget<br />
og brukte hovedparten av energien til tretørking.<br />
I 2002 førte behovet for nyinvesteringer<br />
til at produksjon og distribusjon ble solgt til<br />
Trysil <strong>Fjernvarme</strong>, som har investert 20 millioner<br />
kroner i ny varmesentral, med biobrensel<br />
som grunnlast og olje som spiss. En av de gamle<br />
ovnene er også beholdt, og totalt har <strong>fjernvarme</strong>anlegget<br />
i dag en kapasitet på 16,7 MW, som<br />
kan økes ved bruk av tørrere brensel. Trysil sitter<br />
dermed med stor reservekapasitet, da det i løpet<br />
av en normalvinter sjelden blir behov for mer<br />
enn 6 MW energi.<br />
Varmen sprer seg. Trysil er Hyttekommunen<br />
med stor H, og over hundre områder med<br />
mer enn 5000 hytter sprer seg rundt kremtoppen<br />
Trysilfjellet. Her er det derfor mye å gjøre,<br />
har kommunens politikere slått fast.<br />
I alle år har fritidsboligene hatt elektrisk<br />
oppvarming, og hyttene står i dag for ikke mindre<br />
enn 26 prosent av kommunens elforbruk.<br />
Samtidig vokser reiselivet så det knaker, og det<br />
bygges og planlegges hoteller for 1,3 milliarder<br />
kroner.<br />
Slikt er Klondyke for <strong>fjernvarme</strong>entusiastene.<br />
En ny trasé for 2,3 MW <strong>fjernvarme</strong> rettes nå mot<br />
det nye SAS-hotellet som er under bygging, og<br />
på veien blir det avstikkere til den videregående<br />
skolen og noen av alpinanleggets servicebygg.<br />
Trysil kommune har allerede konvertert flere<br />
skoler og barnehager fra olje til pellets, og Trysil<br />
Skog vil bygge et nytt anlegg for pelletsproduksjon.<br />
Trysilfjellet Alpin AS som eies av konsernet<br />
SkiStar, planlegger en egen bioenergiproduksjon.<br />
Også det sentrale <strong>fjernvarme</strong>nettet i Trysil<br />
sentrum står overfor en oppgradering med flere<br />
abonnenter.<br />
– Rundt oss har vi store skogsressurser. Samtidig<br />
har klimadebatten bevist at våre satsinger<br />
er riktige, sier Gro Svarstad.<br />
Trysil kommunes energi- og klimaplan har<br />
derfor fått økonomisk støtte av Enova .<br />
Tiltak for næringslivet. Det lokale fokuset<br />
ligger på utvikling av kommunens og regionens<br />
næringsliv. Energiplanen legger opp til et tett<br />
samarbeid med skogsindustrien og turistnæringen,<br />
men ikke minst mener Svarstad at det kan<br />
vokse frem en ny næring som kan serve et lokalt<br />
marked med bioenergi.<br />
– Ikke bare drift og service av selve anleggene,<br />
men hele verdikjeden fra skog til ferdig produkt,<br />
sier hun og snakker om spin off-effekter som<br />
42 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
<strong>Fjernvarme</strong><br />
kommuneplan<br />
Hyttekos:<br />
Energy Cabin er<br />
en mobil kjele for<br />
nærvarmenett.<br />
Energihytten<br />
har automatisk<br />
innmating av pellets<br />
og solcellepaneler.<br />
de egne lokale energi- og klimaplaner, som siden<br />
skal sammenfattes til en regional plan.<br />
Kommunene er i tillegg valgt ut til å være<br />
med i Kommunal- og regionaldepartementets<br />
prosjekt Grønne kommuner. Til og med Høgskolen<br />
i Hedmark er blitt så oppmuntret at de<br />
vil starte en ny ingeniørutdanning med fokus<br />
på bioenergi.<br />
– Sør-Østerdal skal bli størst på bioenergi,<br />
sa Trygve Stølan tidligere i sommer, styreleder<br />
i det lokale DA-fondet for næringsrettede utviklingstiltak.<br />
I følge lokalavisen Østlendingen vil<br />
han gjøre Sør-Østerdal til ”bioenergiens svar på<br />
oljehovedstaden Stavanger”.<br />
– Vårt ønske er at Sør-Østerdal skal ligge i forkant<br />
med et nasjonalt kompetansesenter for bioenergi,<br />
sa han.<br />
for eksempel utvikling av pelletsproduksjon og<br />
annen spisskompetanse.<br />
Energi- og klimaplanen er utarbeidet av det<br />
IFE-eide konsulentselskapet New Energy Performance<br />
AS (NEPAS), med Hans Jacob Mydske som<br />
daglig leder og administrerende direktør.<br />
– Trysil har gode forutsetninger for større<br />
drift av <strong>fjernvarme</strong>anlegg. Det blir fort arbeidsplasser<br />
av slikt, tror han.<br />
En sentral suksessfaktor er utarbeiding av<br />
en konkret tiltaksplan, helt ned på aktivitetsnivå.<br />
På lengre sikt finnes det ifølge energi- og<br />
klimaplanen et potensial for opp mot 150–200<br />
nye arbeidsplasser knyttet til energi- og klimatiltak<br />
i Trysil.<br />
– Det ligger imidlertid mange forutsetninger<br />
til grunn for slike tall, og mye kan gå svært<br />
annerledes, sier han.<br />
Energi som sysselsetting. Hans Jacob Mydske<br />
mener det er helt rett av kommunen å forsøke<br />
å formulere energifremtiden konkret.<br />
– Mange kommuner sliter med å sikre<br />
arbeidsplasser og hindre fraflytting. Energirelaterte<br />
spørsmål kan godt brukes som verktøy for<br />
å skape sysselsetting og vekst, sier han.<br />
Gro Svarstad tror at billig energi og offensiv<br />
<strong>fjernvarme</strong>utbygging er gode argumenter for å<br />
trekke til seg nye bedrifter.<br />
– Det gjelder å kartlegge energisektorens<br />
lokale verdikjeder knyttet til produksjon, distribusjon<br />
og forbruk av energi, sier hun.<br />
Mydske tror at energi- og klimaplanen vil gi<br />
Trysil kommune et ordentlig styringsverktøy<br />
i utviklingen av energisituasjonen. Kommunen<br />
får et eget og definert ansvar for den lokale<br />
energibalansen og ”eierkontroll over <strong>fjernvarme</strong>nettet”.<br />
Det gir kontroll over kundekontrakter<br />
og priser.<br />
– Det normale hadde kanskje vært at kommunen<br />
opprettet et eget selskap for dette, mener<br />
han. Men i Trysil er man allerede godt involvert<br />
ved at man eier <strong>fjernvarme</strong>nettet i fellesskap<br />
med Eidsiva Energi.<br />
Trysil i Brussel. Satsingen i Trysil har gitt<br />
gjenklang på den europeiske <strong>fjernvarme</strong>scenen.<br />
Alpinkonsernet SkiStar som også eier anleggene<br />
i svenske Sälen samarbeider med de norske og<br />
svenske grensefylkene gjennom et EU-finansiert<br />
Interreg IIA-prosjekt, for å optimalisere energibruken<br />
i sine alpinanlegg.<br />
Trysil er også involvert i EU-prosjektet SEC-<br />
BENCH. Det betyr benchmarking av bærekraftige<br />
energikommuner under programmet Intelligent<br />
Energy Europe, hvor også KS er en sentral<br />
partner. Benchmarking innebærer at man måler<br />
egne prestasjoner mot andre, finner ut hva som<br />
særpreger dem som presterer best, og deretter<br />
forsøker å lære av de beste. I SEC-BENCH presenteres<br />
Trysil kommunes energi- og klimaplan<br />
som et spennende pilotprosjekt.<br />
– Så vi får se hvem som lærer av hvem, sier<br />
Hans Jacob Mydske med glimt i øyet.<br />
– Lokal bruk av <strong>fjernvarme</strong> og bioenergi har<br />
i hvert fall meget store potensialer blant skitrekkene<br />
i Østerdalen.<br />
Foto: NEPAS<br />
Bioenergiens Stavanger. Trysil kommunes<br />
offensive holdning for <strong>fjernvarme</strong>n har også<br />
inspirert Regionrådet for Sør-Østerdal. Nabokommunene<br />
Elverum, Engerdal, Åmot og Stor-<br />
Elvdal skal nå samarbeide med Trysil og utarbeienergitiltak:<br />
Det skader ikke å<br />
konkretisere de<br />
kommunale energivisjonene,<br />
mener<br />
Hans Jacob Mydske<br />
i NEPAS. Trysil har<br />
gjort det.
<strong>Fjernvarme</strong><br />
fra spillvarme: Ved Nedre Røssåga Kraftverk i Hemnes skal det fra 2008 produseres 1,9 GWh til oppvarming fra spillvarmen.<br />
Spilt varme brukes<br />
til oppvarming<br />
Statkraft har bestemt<br />
seg for å gå fra elektrisk<br />
kraft til spillvarme for<br />
oppvarming ved Nedre<br />
Røssåga Kraftverk. Dette<br />
er selskapets første<br />
prosjekt av denne typen,<br />
men ikke det siste.<br />
av john økland<br />
Ved Nedre Røssåga kraftverk i<br />
Hemnes kommune bygger selskapet<br />
en ny driftssentral, som skal<br />
styre alle Staskrafts kraftverk i<br />
region nord og Sverige. Bygget er på<br />
600 kvadratmeter, og beregninger<br />
viser at det kan tas ut en god effekt.<br />
Nesten fem millioner.– Vi fikk<br />
utredet hvor mye energi det kunne<br />
tas ut fra spillvarmen i kjølevannet<br />
fra trafoer i kraftverket som ligger<br />
inne i fjellet 1500 meter fra bygningen.<br />
Beregninger viste at det kunne<br />
tas ut cirka 1,9 GWh årlig, opplyser<br />
Ivar Johannes Hågensen som<br />
er oppdragsleder for prosjektet.<br />
Han forteller at prosjektet krever<br />
en investering på nesten fem millioner<br />
kroner, og at Enova har gitt<br />
485 000 kroner i støtte.<br />
– Dette er det første prosjektet,<br />
men vi vil vurdere utnyttelse av<br />
spillvarme på flere av våre kraftverk<br />
i hele Statkraft.<br />
Ansvarlighet. Bakgrunnen for at<br />
Statkraft nå satser på spillvarmen,<br />
er at store energimengder ellers<br />
ikke ville bli utnyttet.<br />
– Ideen kom i forbindelse med<br />
etablering av nybygget, og det ville<br />
være uansvarlig ikke å utnytte en<br />
årlig energimengde på cirka 2 GWh<br />
oppdragsleder: Ivar Johannes Hågensen er oppdragsleder for prosjektet<br />
der Statkraft går fra elektrisk kraft til spillvarme for oppvarming.<br />
som ellers går til spille. I et nybygg<br />
er det også enklere og billigere å<br />
installere vannbåren varme når du<br />
kan planlegge det fra starten. Men<br />
vi skal også varme opp den gamle<br />
delen av bygningsmassen her, forteller<br />
Hågensen.<br />
44 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
www.niprox.no<br />
Niprox er et unikt vannrensesystem<br />
fordi det<br />
Niprox montert i varmeog<br />
kjøleanlegg hos<br />
Entra Eiendom.<br />
gjennomføres uten noen<br />
form for tilsetting av<br />
kjemikalier, eller offeranode<br />
som legger igjen<br />
slam i anlegget.<br />
Hvorfor bruke Niprox?<br />
<br />
miljøvennlig<br />
<br />
Niprox montert i fødevann-/<br />
steamanlegg hos Bergen<br />
interkommunale renholdsverk<br />
(BiR) sitt forbrenningsanlegg<br />
i Rådalen.<br />
verdien slik at vannet<br />
ikke blir korrosivt<br />
<br />
partikler ned under<br />
<br />
tusenedels millimeter)<br />
– og gjør vannet klart<br />
<br />
oksygen til ikke målbar<br />
verdi<br />
<br />
til korrosjon<br />
Dokumentert<br />
økonomisk gevinst:<br />
Niprox montert i<br />
<strong>fjernvarme</strong>anlegg hos<br />
Fjordvarme AS<br />
i Nordfjordeid.<br />
<br />
energikostnadene med<br />
<br />
<br />
levetiden på anlegget<br />
Niprox montert i<br />
varme- og kjøleanlegg<br />
hos BKK i Rådalen.<br />
Tlf. 57746090<br />
Fax: 57746099<br />
post@niprox.no<br />
Postboks 464, 6903 Florø<br />
Niprox montert<br />
i fødevann-/<br />
steamanlegg<br />
hos Parat<br />
Halvorsen.<br />
FPSO skip.<br />
Sigv. Bergersen<br />
Rederi.<br />
<br />
Med Niprox sparer du<br />
vedlikeholds- og fyringsutgifter,<br />
fordi vi ligger<br />
i forkant, og forhindrer<br />
potensielle problemer.<br />
A til Å Reklamebyrå - www.atila.no
<strong>Fjernvarme</strong><br />
DUGNAD: Ivar Steinsland er daglig leder og styreleder i Sund Energi AS.<br />
Uten lønn, men med stor iver for produksjon av <strong>fjernvarme</strong> i kommunen.<br />
–Vi blir nok aldri rik på dette anlegget, konstaterer han.<br />
GASSER PÅ: Komprimert gass leveres og sendes inn i anlegget med<br />
riktig trykk og får motoren til å holde det gående. Blir trykket for lite,<br />
stanser motoren og gasskjelen overtar produksjonen.<br />
Lykkelig som liten<br />
De har ingen ansatte, men stor<br />
tro på miljøvennlig oppvarming.<br />
I Sund kommune, vest for Bergen,<br />
har Sund Energi AS bygget et<br />
anlegg hvor en båtmotor går på<br />
naturgass. Herfra strømmer både<br />
<strong>fjernvarme</strong> og strøm ut til tre<br />
store bygg i nærheten.<br />
av john økland (tekst og foto)<br />
Energi får være med daglig leder og styreleder<br />
Ivar Steinsland på en omvisning i kogenanlegget.<br />
Steinsland innehar begge titlene uten å<br />
motta lønn fra selskapet, men pensjonisten har<br />
likevel stor tro på demonstrasjonsanlegget de<br />
har fått bygget i kommunen.<br />
Fikk støtte. – Vi må sette tæring etter næring,<br />
og slik anlegget er i dag taper vi litt penger.<br />
Hadde vi ikke hatt kapitalkostnader fra investeringene<br />
våre, hadde vi likevel tjent penger, forteller<br />
han. Den tidligere AP-politikeren kom inn<br />
i prosjektet like etter tusenårsskiftet.<br />
– Det startet med at man skulle plassere en ny<br />
videregående skole, og det lå klare føringer på at<br />
man ønsket en miljøprofil på det skoleprosjektet.<br />
På samme tid ble jeg leder i ”Utvalg for energi”<br />
og der fikk vi penger fra NVE til et forprosjekt.<br />
Men det var for lite til å kunne prøve dette ut i<br />
full skala. Da opprettet vi et aksjeselskap for å få<br />
mer kapital, forteller han. Aksjonærene består<br />
av en rekke lokale firma og personer med kunnskap<br />
om miljøvennlig oppvarming, i tillegg til<br />
de to største eierne, Bergenshalvøens Kommunale<br />
Kraftselskap (BKK) og kommunen, som til<br />
sammen eier 86 prosent av aksjene.<br />
<strong>Fjernvarme</strong>n styrer. I januar 2004 stod<br />
anlegget ferdig og har nå passert 15 000 driftstimer.<br />
Anlegget består av en gassdrevet båtmotor<br />
og en gasskjele som støtte. Kogenanlegget<br />
leverer varme mellom +72 og +82 grader og<br />
strøm til den videregående skolen, en idrettshall<br />
og en skole. I tillegg står det for gatebelysningen<br />
i området.<br />
– For oss er det bruken av <strong>fjernvarme</strong> som<br />
styrer produksjonen. Så om sommeren når<br />
behovet for oppvarming er mindre, leverer vi<br />
også mindre strøm til kundene. Skulle kundene<br />
bruke mer strøm en vi da produserer, har vi en<br />
avtale hvor vi kjøper strøm fra BKK, forteller<br />
Steinsland. Denne avtalen går begge veier, og i<br />
2006 kjøpte Sund Energi AS 211 585 kW fra BKK<br />
og solgte 62 253 kW. Dette er noe under budsjettet,<br />
men i år håper de å kunne nå målsetningen<br />
som er et salg på 100 000 kW og et kjøp på<br />
200 000 kW. En annen utfordring er når kundene<br />
bruker veldig mye av <strong>fjernvarme</strong>n. Dette<br />
har skjedd på vinterstid når elevene kommer på<br />
skolen om morgenen.<br />
– Når forbruket da går opp mot 500 kW, klarer<br />
vi ikke å produsere nok kraft og <strong>fjernvarme</strong><br />
samtidig. Da har gasskjelen overtatt <strong>fjernvarme</strong>produksjonen,<br />
og vi kjøper strøm fra BKK, sier<br />
Ivar Steinsland.<br />
Bygger sakte. Siden starten i 2004 har det<br />
bare vært mindre tekniske problemer ved anlegget,<br />
og selskapet er godt fornøyd med at de er<br />
totalleverandør av <strong>fjernvarme</strong> og elektrisk kraft<br />
til disse tre store byggene. I tillegg har de nå lagt<br />
gassledning til et boligfelt like ved hvor det skal<br />
varmes opp med gass. Og like ved anlegget planlegger<br />
Steinsland fyllestasjoner for gassbusser<br />
og biler.<br />
– Vi skulle gjerne ha bygget ut mer og raskere,<br />
men da trengs kapital. Vi bygger oss sakte<br />
opp, men spør du meg, går det alt for seint med<br />
satsing på <strong>fjernvarme</strong> og miljøvennlig oppvarming.<br />
Men vi jobber hele tiden for å påvirke<br />
kommunen til å ta i bruke alternative varmekilder.<br />
Og Sund Energi AS har blitt en form for<br />
base i energispørsmål i kommunen, oppsummerer<br />
Ivar Steinsland.<br />
Forbruk av naturgass<br />
Produksjon av varmt vann<br />
Produksjon av elkraft<br />
Levert til boligfelt<br />
Sund Energi AS<br />
■<br />
■<br />
■<br />
■<br />
■<br />
1 856 887 kW<br />
1 013 800 kW<br />
620 002 kW<br />
4 000 kW<br />
Ble stiftet i januar 2002<br />
Hovedaksjonærer er BKK og Sund kommune<br />
med 43 prosent av aksjene hver. I tillegg<br />
kommer ni småaksjonærer<br />
Til sammen utgjør disse en aksjekapital på<br />
2,3 millioner kroner<br />
Selskapet har ingen ansatte, men driver et<br />
kogenanlegg i kommunen<br />
For 2006 ble regnskapet gjort opp med et<br />
underskudd på 37 756 kroner<br />
46 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
<strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> er en interesseorganisasjon som jobber aktivt for å bedre rammevilkårene<br />
for norsk <strong>fjernvarme</strong>bransje. Foreningen har som hovedmål å fremme utvikling<br />
av <strong>fjernvarme</strong> og vannbåren varme, primært basert på fornybar energi. Vi representerer<br />
i dag 40 selskaper innen produksjon og distribusjon av <strong>fjernvarme</strong>, samt nær 58<br />
assosierte medlemmer med interesser i bransjen (leverandører, konsulenter, universitet<br />
og høyskoler, myndigheter og andre organisasjoner).<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> ble stiftet 8. september 1981.<br />
Foreningens visjon og målsettinger<br />
Foreningens visjon er: <strong>Fjernvarme</strong> til oppvarming skal være førstevalget.<br />
Foreningens mål er:<br />
■ å fremme utvikling av <strong>fjernvarme</strong> og vannbåren varme,<br />
primært basert på fornybar energi.<br />
■ å skape et sterkt, godt og aktivt <strong>fjernvarme</strong>miljø<br />
■ å skape en enhetlig målrettet og faglig samarbeidende bransje<br />
■ å gjøre begrepet <strong>fjernvarme</strong> allment kjent<br />
■ å skape rammevilkår som gjør at det er markedet<br />
som er drivende kraft for en ekspansiv <strong>fjernvarme</strong>utbygging<br />
Styret i <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong><br />
Atle Nørstebø Bærum <strong>fjernvarme</strong> Styreleder<br />
Rune Volla Viken <strong>Fjernvarme</strong> Nestleder<br />
May Toril Moen TEV <strong>Fjernvarme</strong> AS Medlem<br />
Jan Omli Larsen Agder Energi Varme Medlem<br />
Jon Tveiten <strong>Norsk</strong> Energi Medlem<br />
Anders Meinert Multiconsult AS Medlem<br />
Ved å være medlem i <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> er du med på<br />
å bidra til utviklingen av <strong>fjernvarme</strong> og fjernkjøling i Norge!<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> – P.b. 7184 Maj. Sørkedalsveien 6, 0369 Oslo<br />
Tel. 23 08 89 09 – Fax 23 08 89 01<br />
Daglig leder Heidi Juhler<br />
Epost: heidi.juhler@ebl.no<br />
For mer informasjon: www.<strong>fjernvarme</strong>.no
<strong>Fjernvarme</strong><br />
midler: – <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> håper at statsbudsjettet<br />
gir klare føringer for utbygging<br />
av <strong>fjernvarme</strong> i Norge, sier Heidi Juhler. Her<br />
sammen med styreleder Atle Nørstebø under<br />
årsmøtet i Tromsø tidligere i år.<br />
Foto: SISSEL GRAVER<br />
– Regjeringen må følge<br />
opp klimameldingen<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> forventer at<br />
regjeringen snarest følger opp de<br />
sterke signalene i klimameldingen,<br />
som igjen er basert på lavutslippsutvalgets<br />
anbefalinger.<br />
Der har <strong>fjernvarme</strong> og bioenergi<br />
en sentral plass.<br />
av ola n. nedrelid<br />
Regjeringen fremhever en kombinasjon av<br />
finansiell støtte over energifondet og endringer<br />
i regelverket. Nettopp derfor synes <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong><br />
det er merkelig at de ikke bruker teknisk<br />
forskrift (TEK) og energimerkeordningen i mye<br />
sterkere grad.<br />
– Vi kan ikke se at forslaget til energimerkeordning<br />
vil bidra til energiomlegging når det<br />
gjelder bruk av alternativ energi. Det er også<br />
uheldig at behandlingen av klimameldingen er<br />
forsinket i Stortinget og kan bli utsatt til høsten.<br />
Det kan føre til utsettelser av viktige klimatiltak,<br />
men vi får se i budsjettet, sier daglig leder Heidi<br />
Juhler i <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong>.<br />
Viktig klimatiltak. Innføring av CO 2 -kvoteordningen<br />
er også et viktig klimatiltak, men der<br />
er igjen Norge forsinket, fordi de ikke vil tilpasse<br />
seg EUs regelverk. Kvoteprisen vil føre til økt<br />
elpris og gi alternativ energi mer konkurransekraft,<br />
sier <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong>s daglige leder Heidi<br />
Juhler.<br />
– Hvilken støtte til infrastruktur forventes i<br />
statsbudsjettet?<br />
– Regjeringen har allerede gitt signaler om<br />
omfanget av støtte til fornybar energi, det vil<br />
si renter av 10 milliarder kroner, i overkant av<br />
400 millioner kroner pluss påslag på nettariffen<br />
på om lag 730 millioner kroner. Dette skal<br />
fordeles på feed in-ordning til fornybar el, fornybar<br />
varmeproduksjon, infrastrukturstøtte til<br />
<strong>fjernvarme</strong> og støtte til energieffektivitet i bygg.<br />
Det er Olje- og energidepartementets og Enovas<br />
oppgave å fordele disse midlene, men <strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fjernvarme</strong> håper på at statsbudsjettet gir klare<br />
føringer som kan øke utbyggingen av <strong>fjernvarme</strong><br />
i Norge. Det er viktig å skjele til de landene<br />
som har fått dette til (Sverige og Danmark).<br />
Store beløp i støtte. I Sverige er det bevilget<br />
store beløp i støtte til utbyggere som installerer<br />
energifleksible anlegg – både <strong>fjernvarme</strong> og fornybar<br />
sentralvarme. I Norge gir Enova litt støtte<br />
til biobrensel i boliger, men hvis myndighetene<br />
vil ha omlegging, må de også støtte konvertering<br />
fra elvarme til vannbåren varme i bygg.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>fjernvarme</strong> er i inngrep med Enovas<br />
arbeid med ny ordning for infrastruktur for<br />
<strong>fjernvarme</strong>. Hvis ordningen skal virke optimalt,<br />
må den både være effektiv for brukerne og samtidig<br />
gi tilstrekkelige midler. – Først da kan vi<br />
snakke om å rulle ut <strong>fjernvarme</strong>nettet i Norge,<br />
mener Heidi Juhler.<br />
<strong>Fjernvarme</strong>familien vokser<br />
Frir til studentene<br />
Antall medlemmer i <strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong><br />
er jevnt stigende, og trenden<br />
er mange bedrifter i etableringsfasen<br />
i mindre byer – og flere fusjoner<br />
på regionsbasis – slik at de etablerte<br />
selskapene vokser seg større.<br />
Foreningen har i dag 40 medlemmer<br />
som produserer <strong>fjernvarme</strong>.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong> har også en<br />
stor gruppe assosiserte medlemmer,<br />
58 med stort og smått, blant<br />
andre leverandører av produkter<br />
og tjenester og høyskoler og andre<br />
grupper som arbeider i og med<br />
<strong>fjernvarme</strong>bransjen. I tillegg kommer<br />
11 personlige medlemmer og<br />
6 æresmedlemmer, i alt 115 medlemmer.<br />
<strong>Fjernvarme</strong>bransjen har høy kompetanse<br />
og er en ressurs innen varmeproduksjon<br />
og infrastruktur.<br />
Med økt utbygging vil det bli behov<br />
for flere folk.<br />
– Det er tydelig at <strong>fjernvarme</strong>fag<br />
innen klima og kuldeteknikk,<br />
bioenergi og VVS-fag er populære.<br />
Vi ønsker alle <strong>fjernvarme</strong>venner<br />
velkommen til vår årlige høstkonferanse,<br />
<strong>Fjernvarme</strong>dagene 2007,<br />
9. og 10. oktober i Håndverkeren,<br />
Oslo. Der blir det debatt med<br />
politikere, omvisning på Viken<br />
<strong>fjernvarme</strong>s anlegg og EGEs forbrenningsanlegg<br />
og nytt om <strong>fjernvarme</strong>teknologi,<br />
frir Heidi Juhler<br />
til Energis lesere på studiestedene.<br />
48 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
Toppledernes lønn i norske<br />
kraftselskaper i 2006<br />
Ny analyse fra Europower<br />
En analyse av 196 selskaper<br />
Europower har har gjort sin årlige analyse av<br />
lønnsnivå og lønns utvikling i de norske kraftselskapene.<br />
Årets analyse inneholder en samlet fremstilling av alle<br />
selskapene, og gir i tillegg en nærmere beskrivelse av<br />
lønnstrukturen i forhold til geografisk lokalisering, størrelse<br />
og virksomhetsområder.<br />
Analysen tar også for seg lønnsveksten fra 2005 til 2006.<br />
Bestill i dag. Pris kr 3 450,- (eks. mva)<br />
Tel: +47 22 00 11 50<br />
Fax: +47 22 00 10 83<br />
E-post: analyse@europower.com
<strong>Fjernvarme</strong><br />
Telemarkskog<br />
blir <strong>fjernvarme</strong><br />
potensial: AT Skog omsetter<br />
én million kubikkmeter tømmer i<br />
året i Telemark og Agder. En tredel<br />
er dårlig trevirke som kunne gitt<br />
2 TWh til energi. Men for å utnytte<br />
potensialet må rammevilkårene<br />
bedres.<br />
Finansminister Kristin Halvorsen<br />
stod for åpningen da Bø <strong>Fjernvarme</strong><br />
åpnet sitt biobrenselanlegg<br />
tidlig i september.<br />
av sissel graver<br />
Pilotanlegget skal levere varme til syv større<br />
kunder i Bø sentrum. Enova har støttet prosjektet<br />
med 3 millioner kroner.<br />
Bø <strong>Fjernvarme</strong> startet sin produksjon allerede<br />
i mars, og har til nå produsert over 1 GWh<br />
varme til de syv kundene i Bø sentrum. Anlegget<br />
vil med dagens kundeomfang produsere ca.<br />
4,5 GWh årlig. Anlegget benytter rå flis i form av<br />
skogsvirke som leveres av AT Skog. Biokjelen har<br />
en kapasitet på 1500 kW, og det er lagt nær 2,5 km<br />
<strong>fjernvarme</strong>rør i Bø sentrum.<br />
Nye kunder. Bø <strong>Fjernvarme</strong> AS har allerede i<br />
dag kontakt med nye kunder angående utvidelse<br />
av anlegget som har kostet ca. 19,5 millioner kroner.<br />
Eierne er AT Skog BA og Midt-Telemark Energi<br />
AS med 50 prosent hver. Anlegget er i nasjonal<br />
målestokk lite, men er et viktig pilotanlegg som<br />
det første biobaserte <strong>fjernvarme</strong>anlegget i Telemark.<br />
AT Skog vil bygge mer i Telemark. – Vi er inne<br />
i flere prosjekter i Telemark, sier Ole Christoffer<br />
Røste, som er daglig leder for Bø <strong>Fjernvarme</strong> og i<br />
tillegg prosjektleder i AT Skog.<br />
– Sammen med Skagerak Varme og Løvenskiold<br />
Fossum, som i sommer etablerte Skien<br />
<strong>Fjernvarme</strong>, jobber vi med et anlegg basert på<br />
biobrensel, som etter planen vil være i drift i<br />
2009/2010. Videre planlegger vi et nærvarmeanlegg<br />
på Notodden sammen med Notodden<br />
Energi, og vurderer to mindre anlegg i fylket,<br />
sier han.<br />
Stort potensial. – AT Skog omsetter en million<br />
kubikkmeter tømmer i året, som tilsvarer om<br />
lag 2 TWh. Det aller meste av dette er tømmer<br />
som har en høyere markedspris enn det man<br />
kan forvente som virke til brensel. Omsetningen<br />
vi avvirker er kun en tredel av tilveksten av<br />
skog i våre områder, så dette synliggjør et stort<br />
ressurspotensial. For å kunne utnytte dette må<br />
imidlertid rammevilkårene bedres, sier Røste.<br />
I tillegg til Enova-støtten, trenger vi en feedin<br />
ordning for grønn energi. Det produseres 125<br />
nye trær i minuttet og hugges 35 per minutt. Vi<br />
bruker også skrotvirke etter veikanten og påtar<br />
oss dermed en stor ryddejobb, som er nødvendig<br />
for at ikke fylket skal bli overgrodd. Dette vil<br />
også turistnæringen tjene på, sier han og viser til<br />
Telemarkskanalen, som er i ferd med å gro til.<br />
AT Skog omsetter én million kubikkmeter<br />
tømmer i året i Telemark og Agder. En tredel er<br />
dårlig trevirke som kunne gitt 2 TWh til energi.<br />
Men for å utnytte potensialet må rammevilkårene<br />
bedres, sier Røste.<br />
– I tillegg til Enova-støtten, trenger vi en feed<br />
in-ordning for grønn energi. Det produseres 125<br />
nye trær i minuttet og hugges 35 per minutt.<br />
Potensialet er med andre ord stort. Vi bruker<br />
også skrotvirke etter veikanten og påtar oss<br />
dermed en stor ryddejobb, som er nødvendig<br />
for at ikke fylkene skal bli overgrodd. Dette vil<br />
også turistnæringen tjene på, sier han og viser til<br />
Telemarkskanalen, som er i ferd med å gro til.<br />
Kommunene er viktige<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Fjernvarme</strong><br />
Kommunene er svært<br />
viktige for hvorvidt det<br />
blir etablert mer fornybar<br />
varme i Norge.<br />
De kommunene som ønsker<br />
dette og legger til rette for det,<br />
får det ofte til. Dersom kommunene<br />
ikke inntar en klar holdning<br />
i planarbeid og etterspør<br />
<strong>fjernvarme</strong>, er det vanskeligere<br />
å få det etablert. Det sier adm.<br />
direktør Eli Arnstad i Enova.<br />
– Vi gir støtte til etablering<br />
av kommunale energi- og<br />
klimaplaner som grunnlag for<br />
å konkretisere hva som kan gjøres<br />
lokalt, og vi vil i høst gjennomføre<br />
kurs for norske kommuner<br />
i forbindelse med dette.<br />
Vi merker økt respons, men det<br />
er fortsatt et stort potensial.<br />
Per i dag har vel 100 av landets<br />
431 kommuner søkt om<br />
støtte til utvikling av slike planer.<br />
Potensialet er derfor fortsatt<br />
stort, sier Eli Arnstad.<br />
Postboks 7184 Majorstuen<br />
Sørkedalsveien 6<br />
NO-0307 Oslo<br />
Tel. +47 23 88 89 09<br />
Fax +47 23 88 89 01<br />
Daglig leder: Heidi Juhler<br />
heidi. juhler@ebl.no<br />
<strong>fjernvarme</strong>.no<br />
50 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
Ny fagbok ute nå!<br />
Energi Forlag<br />
Inge A. Fredriksen<br />
Strømavtaler!<br />
Kommentarutgaven til strømavtaler i forbrukerforhold<br />
Advokat Inge A. Fredriksen som er partner i Advokatfirmaet NORDIA DA<br />
har skrevet kommentarutgave til de nye standardavtalene for<br />
nettleie, tilknytning og levering av elektrisk kraft<br />
i forbrukerforhold.<br />
Pris: 490,-<br />
Bestilling sendes til Energi Forlag<br />
Telefon: +47 22 00 11 50<br />
E-post: energi@energi-nett.no<br />
Webside: www.energi-nett.no<br />
Vi setter dagsorden
Komplette leveranser<br />
for <strong>fjernvarme</strong><br />
Varmeteknikk AS er en betydlig leverandør av produkter og tjenester innen<br />
<strong>fjernvarme</strong>. Posisjonen som markedsleder er skapt gjennom høy faglig<br />
kompetanse og kvalitet. Som totalleverandør tilbyr vi:<br />
<strong>Fjernvarme</strong>rør • Kundesentraler • Anboringsventiler • Totalentrepriser<br />
Danfoss LPM<br />
kundesentral<br />
Et stort antall <strong>fjernvarme</strong>prosjekter er levert av Varmeteknikk. Her et<br />
rørprosjekt i Oslo.<br />
Varmeteknikk AS<br />
Postboks 6, Alnabru, 0614 Oslo<br />
Telefon: 23 37 55 00<br />
Telefaks: 23 37 55 10<br />
E-mail: post@varmeteknikk.no<br />
www.varmeteknikk.no