32 sider fjernvarme - Norsk Fjernvarme
32 sider fjernvarme - Norsk Fjernvarme
32 sider fjernvarme - Norsk Fjernvarme
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Fjernvarme</strong><br />
klarsignal: Torbjørn Mehli er<br />
administrerende direktør i Bio<br />
Varme Akershus AS og kan glede<br />
seg over klarsignal for anlegget<br />
i Lørenskog. Ved full produksjon<br />
på 60 GWh vil anlegget redusere<br />
kommunens utslipp av CO 2 med<br />
20 prosent.<br />
Begge foto: BIO VARME AKERSHUS<br />
– Kan halvere<br />
byggetiden<br />
tar imot: Bio Varme Akershus tok sjansen på<br />
å starte rørnedleggelse før det var gitt politisk<br />
aksept for plasseringenav varmesentral. På bildet<br />
tar rådmann Arne Heilemann i Lørenskog og<br />
“imot” første <strong>fjernvarme</strong>rør som blir senket ned<br />
i kulverten. Rett bak er styreformann i Bio Varme<br />
Akershus, Per Olav Lauvstad. Til venstre står Iren<br />
Røset Aanonsen, og deretter jurist i kommunen<br />
Knut Tefre.<br />
Etter over fem års ventetid ser det<br />
nå endelig ut som om Bio Varme<br />
Akershus kan sørge for <strong>fjernvarme</strong><br />
i Lørenskog. – Med bedre<br />
forberedte prosesser kan et slikt<br />
prosjekt gjennomføres på omtrent<br />
halvparten av tiden, mener ledelsen<br />
i selskapet.<br />
av john økland<br />
Torbjørn Mehli er administrerende direktør i<br />
Bio Varme Akershus, mens Iren R. Aanonsen er<br />
prosjektleder. De opplevde at det var flere grunner<br />
til at planene for <strong>fjernvarme</strong> i Lørenskog ble<br />
realisert først etter fem år.<br />
Delt skyld. – Det er flere årsaker til at prosessen<br />
i Lørenskog har tatt lang tid. Delvis skyldes<br />
dette de politiske prosessene, og delvis skyldes<br />
det utfordringene med å finne en passende<br />
tomt. Vi gikk inn for en midlertidig varmesentral<br />
for å komme raskt i gang med produksjonen,<br />
men dette ble stoppet av naboprotester, og det<br />
har naturligvis også forlenget prosessen. Nå er<br />
det imidlertid kommet på plass en beslutning<br />
om plassering, og sak om tilknytningsplikt er<br />
lagt ut på høring. Det er vi glade for, og nå ser vi<br />
fremover, forteller de. Det var først i sommer at<br />
planutvalget i kommunen sa til lokaliseringen<br />
og medvirket til at Lørenskog får <strong>fjernvarme</strong> i<br />
2009. At prosjektet har drøyet så lenge i tid, gir<br />
konsekvenser som en utbygger forståelig nok<br />
ser med bekymrede øyne på.<br />
– Premisser endres. Både økonomi og behov<br />
blir dårligere enn planlagt når <strong>fjernvarme</strong>prosjekter<br />
drar ut i tid, mener Mehli og Aanonsen.<br />
– Det er ikke bra at disse planprosessene tar så<br />
lang tid. Delvis endres premissene for utbyggingen<br />
etter hvert som tiden går, og delvis bygges<br />
det parallelt nye bygg med panelovner i stedet<br />
for vannbåren varme. Dette undergraver energivolumet<br />
for fornybar varme ved <strong>fjernvarme</strong>utbyggingen,<br />
økonomien blir dårligere og miljøeffekten<br />
i kommunen blir mindre, forklarer de.<br />
Selskapet ønsker ikke å bruke krefter på å fordele<br />
skyld i saken, men har likevel klare meninger om<br />
at det har tatt over fem år å få satt planene ut i<br />
livet.<br />
– Viktig rolle. – Vi skulle ønske at kommunene<br />
var bedre forberedt på sin rolle som viktig<br />
premissleverandør i energiomleggingen.<br />
Det samme gjelder lokalpolitikere som ofte<br />
har behov for kunnskapsheving for å forstå<br />
hvorfor det er behov for en energiomlegging<br />
samt hvilke energiløsninger som gir beste miljøresultat<br />
lokalt og globalt. Det finnes gode omleggingsmuligheter<br />
i energisektoren som kan gi<br />
mer regional energi og som på samme tid gir<br />
reduserte utslipp av fossilt CO 2 . Med bedre planprosesser<br />
ville kommunene være i stand til å ta<br />
de nødvendige strategiske veivalg. Slik kan de<br />
bli bedre i stand til å oppfylle de forventninger<br />
som sentrale myndigheter har til kommunene i<br />
energi- og klimapolitikken.<br />
Forvirring. Selv om miljøpolitikk har vært<br />
et viktig tema i den politiske debatten de siste<br />
årene, viser ikke dette så godt igjen på kunnskapen<br />
til alle lokalpolitikere når det gjelder nye<br />
oppvarmingskilder. Både kommunene og staten<br />
må bli bedre, mener Mehli og Aanonsen.<br />
– Det er en generell mangel på kunnskap om<br />
de omleggingsmuligheter til fornybar energi<br />
som faktisk finnes. Det er også en manglende<br />
bevissthet hos staten og kommunene om hva<br />
disse to viktigste premissleverandørene skal<br />
bidra med for at den prosessen de ønsker seg<br />
faktisk skal finne sted. Dermed kan målet bli<br />
uklart, og det kan føre til forvirring hos de ulike<br />
aktører som igjen fører til at ting tar lengre tid<br />
enn det som hadde vært mulig.<br />
– Hva mener dere er akseptabel tidsbruk for å<br />
få bygget <strong>fjernvarme</strong> i tilfeller som på Lørenskog?<br />
– Med bedre forberedte prosesser kan et slikt<br />
prosjekt gjennomføres på omtrent halvparten<br />
av tiden. Det må også legges til at rammebetingelsene<br />
for å bygge ut fornybar varme er dårligere<br />
enn for å bygge ut fornybar kraft. Enova har<br />
regnet ut at effekten av deres investeringstilskudd<br />
omregnet i øre/års-kWh er 2,5. Som kjent<br />
er feed in-tariffene for småkraft fire øre og for<br />
vindkraft åtte. Dette illustrerer at tilskuddene<br />
må forsterkes til det nivå som gjelder for strøm.<br />
1 kWh fornybar varme til oppvarming er bedre<br />
enn 1 kWh fornybar strøm som brukes til oppvarming.<br />
22 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007
Change language