13.05.2015 Views

32 sider fjernvarme - Norsk Fjernvarme

32 sider fjernvarme - Norsk Fjernvarme

32 sider fjernvarme - Norsk Fjernvarme

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Fjernvarme</strong><br />

landet rundt<br />

rørkasse: Gammel<br />

type rørkasse. Forleggingsmåte<br />

som ikke<br />

lenger er i bruk.<br />

nye ledninger:<br />

Fremføring av nye<br />

ledninger sammen<br />

med vann og avløp.<br />

Her isoleres rørene<br />

underl, slik at varmen<br />

ikke skal gå ned i bakken<br />

og tine permafrosten.<br />

Bydrift Longyearbyen<br />

På Svalbard er det lange tradisjoner for å utnytte<br />

<strong>fjernvarme</strong>n fra kullkraftverket som ble satt i<br />

drift i 1982. Energiloven gjelder jo ikke på Svalbard,<br />

og det er vedtatt at alle nye bygg skal kobles<br />

på. I dag produseres det 55 GWh varme og 43<br />

GWh kraft.<br />

–Vi har ikke noe mer potensial igjen, så om vi<br />

vil utvide, må det reises flere bygg. Anlegget vårt<br />

produserer om lag 120 GWh, men det som ikke<br />

brukes går rett i sjøen, forteller administrerende<br />

direktør Paul Guldstrand i Bydrift Longyearbyen.<br />

Han har tidligere jobbet i Drammen <strong>Fjernvarme</strong><br />

og peker på at Svalbard skiller seg ut på<br />

dette området.<br />

–Blant annet graver vi ikke ned rørene, men<br />

lar de ligge på bakken, sier han. Distribusjonsnettet<br />

består av et primærnett på 3,4 km som<br />

forsynes med 120/80 °C vann fra energiverket.<br />

Sekundærnettet er på 12,1 km og forsynes<br />

med 80/60 °C vann. Sekundærnettet forsyner<br />

137 undersentraler hvor en veksler ut mot bygningsnettet.<br />

svar. Trolig vil Enova brenne inne med deler<br />

av støttemidlene. Med dagens regler ser vi små<br />

muligheter til å benytte Enova-støtte til videre<br />

<strong>fjernvarme</strong>utbygging, mener han.<br />

Tromsø Kraft Varme AS<br />

Tromsø Kraft Varme AS eier og drifter tre <strong>fjernvarme</strong>sentraler<br />

i Tromsø; Breivika, Seminaret og<br />

Storelva.<br />

Selskapet leverer om lag 40 GWh til offentlige<br />

bygg som Universitetssykehuset Nord-<br />

Norge (UNN, Statsbygg, Universitet i Tromsø,<br />

Forskingsparken, Troms fylkeskommune og<br />

kommunen.<br />

Så sent som i august søkte de NVE om få utvide<br />

<strong>fjernvarme</strong>nettet til en investeringskostnad<br />

på 200 millioner kroner. Planen er at varme skal<br />

produseres av innbyggernes eget søppel.<br />

– Får Tromsø Kraft Varme konsesjonen, vil vi<br />

søke kommunen om tilknytningsplikt, skriver<br />

selskapet i en pressemelding. Potensialet har de<br />

regnet ut til å være rundt 135 GWh per år.<br />

Trondheim <strong>Fjernvarme</strong><br />

I Trondheim <strong>Fjernvarme</strong> har de i totalt 25 år bygget<br />

ut <strong>fjernvarme</strong>anleggene, og de har videre<br />

planer om fortsatt utbygging i flere år til.<br />

– I tillegg har vi en nasjonal ambisjon om å<br />

delta i <strong>fjernvarme</strong>utbygging også andre steder i<br />

landet. Vår eier, Statkraft, har tydelig uttrykt en<br />

nasjonal strategi innen vekst av <strong>fjernvarme</strong>forsyning,<br />

opplyser Egil Evensen, teknisk direktør.<br />

I Trondheim ble første <strong>fjernvarme</strong>kunde koblet<br />

til i 1983. Det har vært en årlig vekst fra 10 til 30<br />

GWh/år, og <strong>fjernvarme</strong>produksjonen var i 2006<br />

på 451 GWh. Dette omfattet 447 GWh i Trondheim<br />

og 4 GWh i nabokommunen Klæbu.<br />

I Trondheim har de en langsiktig prognose på<br />

økt <strong>fjernvarme</strong>produksjon med 200 GWh/år. De<br />

har startet et forprosjekt for å bygge et bioenergianlegg<br />

med både kraft- og varmeproduksjon.<br />

Dette anlegget kan få en varmeproduksjon på<br />

cirka 100 GWh/år samt en kraftproduksjon på<br />

inntil 40 GWh/år.<br />

– Det absolutt mest utfordrende er å oppnå<br />

akseptabel økonomi i disse prosjektene. Spesielt<br />

er det utfordrende å oppnå akseptable priser på<br />

bioenergi. Generelt er forventningene til eiere<br />

av biobrensel at fornybar energi bør prises høyt,<br />

samt at markedet foreløpig ikke har innført tilstrekkelige<br />

støtteordninger for denne type energi,<br />

forteller Evensen.<br />

Agder Energi<br />

Agder Energi Varme inngikk tidligere i år avtaler<br />

for levering av <strong>fjernvarme</strong> i to bygg, noe som de<br />

håper skal være starten på en større <strong>fjernvarme</strong>satsing<br />

i Grimstad etter hvert. Planen er å bygge<br />

en energisentral med biobrensel som energikilde.<br />

Byggingen skal starte til våren, og sommeren<br />

2009 skal første energileveranse skje. Kapasiteten<br />

er på 6 GWh per år, men anlegget bygges slik<br />

at det utvides når etterspørselen blir større. Nå<br />

diskuteres det hvor anlegget skal plasseres, opplyser<br />

selskapet.<br />

09|2007 – 27. SEPTEMBER – energi 31

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!