CUPFINALESEMINARET er - trenerforeningen.net

Nr. 6 • desember 2003 • 17. årgang 

– Ikke fysisk 

klare spillere 

side 18-19 

Foto: DIGITALSPORT 

– Idiotisk å 

velge bort 

12-åringer 

side 28 

– Opprett 

nasjonalt 

akademi 

side 15 

Offisielt organ for 

Medlem av

2 FOTBALLtreneren • nr. 6 • 2003

Organ for Norsk Fotball-trenerforening 

17. årgang 

Styret i NFT: 

Leder Teddy Moen, Bosmyrveien 7, 4621 Kristiansand S. 

Tlf. priv.: 38 08 78 58 • Tlf. arb.: 38 08 78 58 • Faks: 38 08 78 58 

Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no 

Nestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 Haugesund 


Mobil: 906 12 942 • e-post: kjhaavaa@frisurf.no 

Tiltaksleder Rolf Teigen, Bergensveien 64, 0963 Oslo 


Mobil: 936 34 700 • e-post: makrellenr@hotmail.com 

Styremedlem Terje Skarsfjord, Balsfjordgt. 37, 9007 Tromsø 


Mobil: 951 91 525 • e-post: terje.skarsfjord@til.no 

Styremedlem Lena Tyriberget, Kjelsåsveien 114, leil.307, 0491 Oslo 

Mobil: 918 03 809 • e-post: tyriberget@netscape.net 

1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Elgveien 36, 2830 Raufoss 

Tlf. arb.: 61 19 87 04 • Faks: 61 19 03 42 • Mobil: 970 77 069 

e-post: adm@ril-fotball.no 

2. varamedlem Marius Gisvold, Bjørneveien 75B, 0773 Oslo 


Mobil: 908 92 661 • e-post: mmg@wr.no 

NFT administrasjon 

Norsk Fotball-Trenerforening (NFT) 

Postboks 8069 Vågsbygd 

4675 Kristiansand S. 

Tlf.: 38 08 78 58 • Faks: 38 08 78 58 • Mobil: 918 85 123 

org.nr.: 971 267 895 

e-post: tedmoen@online.no • web: www.trenerforeningen.no 

NFT kjøper administrative tjenester fra 

Teddy Moen Sportsservice 

Bosmyrveien 7, 4621 Kristiansand S. 

org.nr.: 980 117 405 

Fotballtreneren 

Redaktør Ivar Thoresen 

Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal 


Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmt.as 

Redaksjonsutvalg: 

Øyvind Larsen, Kildeveien 28C, 0590 Oslo 

Tlf. priv.: 22 65 86 28 • Tlf. arb.: 23 26 23 51 

Mobil: 952 41 127 • e-post: oyvindl@nih.no 

Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 Drøbak 

Tlf. priv.: 64 93 39 62 • Tlf. arb.: 64 94 11 24 

Mobil: 957 85 245 • e-post: k-elveb@online.no 

Lena Tyriberget, Kjelsåsveien 114, leil.307, 0491 Oslo 

Mobil: 918 03 809 • e-post: tyriberget@netscape.net 

Teddy Moen, Bosmyrveien 7, 4621 Kristiansand S. 


Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no 

Juridisk konsulent 

Aasmund Sandland 

Privat: Langviksvn.17 , 0286 Oslo • Arbeid: Frogner Plass 2, 0286 Oslo 


Mobil: 916 23 670 • e-post: aasmundsandland@oslo.online.no 

Samarbeidspartnere 

Indre Østfold Reisebyrå AS, v/Kai Heier 

Postboks 134, 1851 Mysen • Tlf.: 69 89 24 44 • Faks: 69 89 28 07 

www.ior.no 

PosiCom AS, v/Einar W. Bolin 

Postboks 787, 3603 Kongsberg • Tlf.: 32 78 83 70 • Mobil: 928 37 017 

www.posicom.no 

Sportsprofil Norge AS, v/Kai Hauge 

Postboks 1133, 4687 Kristiansand S • Tlf.: 38 07 91 20 • Faks: 38 07 91 21 

www.sportsprofil.no 

Kappa Norge AS, v/Eilert Windgaard 

Postboks 4096, 4689 Kristiansand S • Tlf.: 38 14 43 30 • Faks: 38 14 43 31 

www.kappa.no 

Produksjon og trykk 

Layout: DMT Alvdal as, Postboks 25, 2560 Alvdal 

Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 • e-post: ivar@dmt.as 

Trykk: Color Print Sandnes as, Sjøvegen 34, 4315 Sandnes 

Tlf.: 51 63 13 11 • Faks: 51 63 71 81 • e-post: poppy@colorprint.no 

Opplag: 2.000 

INNHOLD nr. 6 • 2003 

Høyere status for fotballpedagogen .............................. 5 

Fag-arroganse dreper gleden .............................................. 9 

Dette hadde du ikke fortjent ............................................... 11 

Åge - rett mann for jobben ................................................... 11 

NFF informerer ............................................................................ 12 

Norge trener et nasjonalt akademi ................................. 15 

Glimt-suksess etter samling i bånn ............................... 16 

Unge norske spillere er ikke fysisk klare .................... 18 

Badlane keeperen må ta .......................................................... 20 

Ballbesittelse vs. gjennombrudd ...................................... 22 

Korleis hindre fråfallet ............................................................ 25 

Branns fotballgymnas .............................................................. 26 

Årsmøte i NFT ............................................................................... 27 

Idiotisk å velge bort 12-åringer ........................................ 28 

Neste 

utgave av 


kommer ca 15. 

februar 

Materiellfrist: 

20. januar 

Vi ønsker våre 

lesere god jul 

og godt nytt år 

Gi DITT 

bidrag til å 

gjøre 


enda bedre og 

mer levende. 

Tips oss om 

aktuelle saker 

eller skriv sjøl! 

Send e-post til: 

ivar@dmt.as 

www.trenerforeningen.no 

FOTBALLtreneren • nr. 6 • 2003 3

SIDENsist... 

60 trenere på 

studietur til 

England 

Rundt 60 trenere fra Norsk Fotball-trenerforening 

var i desember på studietur 

til London. Rundt 20 trenere tilbrakte ei 

hel uke i England, mens de resterende 

40 brukte en langweekend på å skaffe 

seg nye fotballimpulser. På programmet 

stod blant annet klubbesøk hos både 

Chelsea, Charlton, Tottenham og 

Fulham. Foruten å følge klubbenes A- 

lagstreninger, fikk deltakerne godt innblikk 

i hvordan klubbene driver sitt 

utviklingsarbeid gjennom akademiene. 

Turen var en oppfølging av fjorårets 

besøk hos klubber i Manchester-området. 

Det vil bli fyldig omtale fra studieturen 

i neste nummer av FOTBALLtreneren. 

Ung satsing 

hos Arsenal 

16 år gamle Francesc Fabregas ble 

tidenes yngste målscorer for Arsenal da 

han fastsatte sluttresultatet til 5-1 i ligacupmatch-en 

mot Wolverhampton. 

Spanske Fabre-gas var en av mange 

spennende unggutter som fikk sjansen 

av manager Arsene Wenger i denne 

kampen. 

– Det vi så var Arsenals framtid, sier 

Wenger. 

«Professor» Wenger har hentet sine 

unggutter fra flere europeiske land, 

utviklet dem inn i Arsenals stil og samtidig 

sørget for at de får daglig skolegang. 

Og det er flere: 20 år gamle Jeremie 

Aliadiere fra Frankrike scoret to i 

samme kamp, og har allerede flere A- 

kamper. 22 år gamle Gael Clichy er 

utdannet til å bli en kopi av venstreback 

Ashley Cole og er klar til å ta opp konkurransen 

når som helst. Og lenger 

framover får Robert Pires snart konkurranse 

av 19-åringen David Bentley. 

Lyn vil utvikle 

Chelsa-talenter 

Lyns sportsdirektør Morgan Andersen 

sier til Dagbladet at klubben er i konkrete 

samtaler med Chelsea for å stå for 

London-klubbens talentutvikling. 

Ifølge Andersen vurderer Chelsea å 

droppe sitt eget akademi og setter bort 

utviklingsjobben til andre akademier 

rundt i verden. Lyn og NTG Bærum 

skal være et av alternativene. 

Play-off-kampene mot Spania i november bekreftet det faktum at norsk landslagsfotball 

for øyeblikket ligger langt etter de store fotballnasjonene når det gjelder individuelle 

delferdigheter, relasjonelle ferdigheter, fysiske- og psykiske ressurser. Media 

har i lengre tid etterlyst en endring i lagets spillestil og en ny landslagssjef som kan 

ta de avgjørende veivalgene for at landslaget skal bli tatt på alvor her hjemme og 

internasjonalt. 

Statusen til fotballpedagogen 

må heves! 

Mer enn et stilskifte? 

Skifte av landslagstrener og endring av spillestilen 

kan bety et løft for norsk landslagsfotball. Jeg er 

overbevist om at man vil kunne se fremgang allerede 

når landslagssesongen 2004 sparkes i gang. 

Men jeg er ikke overbevist om at fremgangen vil 

vedvare uten at det skjer grunnleggende endringer 

innen rammebetingelsene i vår barne- og ungdomsfotball. 

Det er først den dagen vi har et tilstrekkelig 

antall norske spillere med et teknisk 

repertoar på høyde med våre konkurrenter vi har 

en mulighet til å ta opp konkurransen. Og for øyeblikket 

tyder alt på at denne avstanden er større 

enn noensinne. 

Endre rammebetingelsen 

Når klubbledere, trenere og media velger å kritisere 

NFF for at de har sviktet i arbeidet med å 

utvikle norske fotballtalenter, så er dette en kritikk 

alle miljøer i norsk fotball må svare for. NFF har de 

siste årene jobbet målbevisst for å få til endringer i 

rammebetingelsen rundt norsk spiller- og talentutvikling. 

Man arbeider med flere og bedre anlegg 

(les kunstgress og ballbinger), å få utvidet konkurransesesongen, 

bedre matchingen blant de unge 

og styrke trenerutdanningen. Dette er alle viktige 

virkemidler som vil utvikle norsk fotball over tid, 

men det er først den dagen vi virkelig setter fokus 

på fotballopplæringen blant barn og unge at vi vil 

oppleve nye fremganger i norsk fotball. 

Kvalitet og kvantitet 

Det betyr at unge norske fotballspillere må 

øve/trene mer med høyere kvalitet enn det gjøres i 

dag. Opplæringstilbudet må gis tidligere til barn 

og differensieringen må gjøres tydeligere i ungdomsfotballen. 

For å få fram grensesprengende 

arbeid på denne siden må vi engasjere kreative fotballpedagoger 

som har kunnskap og ferdigheter til 

å utvikle fremtidens elitespillere. Disse pedagogene 

må være noen av våre fremste instruktører på 

treningsfeltet og våre beste politikere må inn i styrerommene 

når ressursene i klubbene skal fordeles! 

Og de må ha anledningen til å virke profesjonelt. 

I likhet med fotballspillere på elitenivå må 

også pedagoger av denne kaliberen ha anledning 

til å gi jobben sin 100% oppmerksomhet. Det er 

ikke tilfellet i dag! 

Fotballpedagogen må dyrkes! 

Etter min oppfatning prioriterer verken NFF og 

klubbene nok ressurser til arbeidet med å heve statusen 

og kvaliteten til fotballpedagoger innen 

barne- og ungdomsfotballen. Hvor mange profesjonelle 

ungdomstrenere finner vi i norsk fotball? 

Legger vi sammen har vi nok totalt sett ikke flere 

heltidsansatte ungdomstrenere i norsk fotball enn 

hva en middels spansk klubb i Primera division 

har i sin trenerstab til sammen… 

Noe må skje! 

Tiden er inne for endringer! Det betyr at innholdet 

i festtaler og handlingsprogrammer i NFF sentralt 

og klubbene rundt om i landet må omsettes i 

praktisk handling. Fotballfaget må settes i sentrum 

og kvaliteten i arbeidet på treningsfeltet må skjerpes. 

Vi i Norsk Fotball-Trenerforening må også 

være villig til å kjempe en kamp for å få flere av 

våre medlemmer til å satse på treneroppgaver i 

ungdomsfotballen framfor å prioritere trenerverv 

på A-lagsnivå i lavere divisjoner. 

Som ny leder i NFT blir arbeidet med å heve statusen 

blant ungdomstrenere en av mine viktigste 

utfordringer! 

«The coach is the most 

important person 

in the game.» 

Aimé Jacquet, 

trener for verdensmester 

Frankrike 

1998 

(Success in 

Soccer, issue 

3/2002, s. 19) 

Teddy Moen leder NFT 


Er det uproblematisk å plukke ut de man tror blir gode fotballspillere når de er 12 år? Eller enda 

mer ekstremt: Blir de beste 8-åringene de beste seniorene? Eller er det rett og slett slik at det 

smarteste er å vente med å finsikte toppspillere til de er blitt 16? 

Det finnes neppe noen fasit. 

Når blir de beste gode? 

TIDLIG KRØKES: Når vet vi hvem som blir gode fotballspillere og hvem 

som ikke blir det? I England plukkes unge gutter opp fra 7-8-årsalderen. 

Her en noen av Tottenhams mest lovende unggutter i trening på 

Tottenhams anlegg i Chigwell utenfor London. Foto: IVAR THORESEN 

I TRØNDELAG har det i høst vært en frisk 

debatt om hvorvidt det er riktig å kjøre sonesamlinger 

for utvalgte 12-åringer. 

Partene i trønderdiskusjonen er stort sette 

enige om målet: At flest mulig skal få mest 

mulig glede av fotballen lengst mulig, og at et 

bredt rekrutteringsgrunnlag også skal gi de 

toppspillerne som gjør at norsk fotball blir å 

regne med internasjonalt 

i framtida. 

Men de er kraftig 

uenige om veien dit 

går gjennom å starte 

finsiktinga av talenter 

allerede i 12-årsalderen. 

DET FINNES åpenbart 

tunge argumenter 

for å si at fotballen 

mister flere enn 

den vinner om det 

endelige utvalget av 

de som skal bli morgendagens 

toppspillere 

skal gjøres når 

gutten eller jenta er 

12 år. 

Mange av dagens 

toppspillere ble ikke 

gode før de nådde 

junioralder. Dem 

kan vi ikke risikere å 

miste. 

SÅ FINNES det sikkert 

også eksempler 

på at gode 12-åringer er blitt internasjonale 

toppspillere. Og det er i og for seg ikke noe galt 

i gi 12-åringene ekstra treningspåvirkning. Det 

er mer et spørsmål om hvordan det gjøres, 

hvem som får være med, og ikke minst hvem 

som bestemmer hvem som skal være med – og 

kompetansen til de som velger dem ut. 

Ivar Thoresen redaktør 

I ENGLAND har det vært enda mer ekstremt. 

Der har toppklubbene rekruttert spillere til 

sine akademier allerede i 7-8-årsalderen. 

Om det kan man si at idéen er god, men 

gjennomføringen står ikke til troende når man 

mener å kunne gå inn på småskolenivå og 

finne de som blir best om 10-15 år. 

HELDIGVIS har engelskmennene innsett det 

sjøl. Det engelske Fotballforbundet jobber nå 

med nye modeller for hvordan klubbene skal 

rekruttere spillere til sine akademier og når 

utvelgelsen skal gjøres. 

– Vi har mistet for mange, innrømmer John 

Allpress. Han er trener for det engelske U16- 

landslaget og i tillegg sentral i FAs arbeid ut 

mot klubbenes akademier. Allpress er ikke i tvil 

om at utvelgelsen av morgendagens toppspillere 

må skje senere, og at prestasjoner og utvikling 

må være viktigere enn resultater i mye 

større grad. 

Sjøl har han vist det i praksis ved å sende sitt 

U16-landslag på banen i en sluttspillspillfinale 

med flere av de antatt beste på benken. 

Fordi utvikling 

går foran 

resultat, og 

fordi hele 

troppen skulle 

få lik spilletid. 

DER HAR 

også mange av 

oss noe å lære. 

SAMARBEIDSPARTNERE: 




Det var ikke bare fotballen som forandret seg da Egil Drillo Olsen overtok landslaget for et drøyt 

tiår siden. Drillo forandret språket også. 

«Fag-arroganse 

dreper gleden» 

Det var en velsignelse til å 

begynne med. Jeg var henrykt 

over en trener som lanserte 

presise betegnelser på faser i 

fotballspillet ingen hadde satt 

ord på før. Det var gode bidrag 

til utvikling i bokstavelig forstand. 

Og snart tenkte, snakket 

og skrev vi som Drillokopier 

hele gjengen. 

HENRYKKELSEN har avtatt. 

Ikke bare fordi begeistringen 

for den kollektive kynismen på 

banen aldri kan bli helt den 

samme. Men også fordi språket, 

som i sin tid var en befrielse, 

plutselig oppleves som 

både snevert og strengt. 

Jeg følte det ikke slik da jeg 

rømte landet for et par års 

ulendinghet sommeren 2000. 

Det vil si; jeg tenkte ikke på 

det. Men jeg tenkte desto mer 

da jeg kom tilbake i fjor. For 

første gang ble jeg slått av særheten, 

selvgodheten og provinsialismen 

i den norske fotballdebatten. 

Dessuten uttrykte språket en slags underliggende 

ideologi, i den forstand at begrepene aldri 

etterlot tvil om hva som var god og dårlig fotball, 

og jeg fikk en vemmelig følelse av ekskludering 

av annerledes tenkende fotballsjeler. 

SPRÅK ER MAKT. Den som behersker språket 

best, behersker debatten best. Og den som 

behersker debatten, vinner makt. Det er selvforsterkende. 

Men jeg savner fotballspråkelige 

dialekter. Det er ikke lenger rimelig at det 

strenge best-uten-ball-språket skal være styrende 

for den norske fotballdebatten i vårt nye 

årtusen. Det er blitt hemmende for nytenking, 

det er blitt begrensende for fargerike nyanser, 

og framfor er det blitt en plattform for utøvelse 

av smått patetisk fag-arroganse. 

SKAPTE SPRÅKET: Drillo forandret fotballspråket, men henrykkelsen 

har avtatt, mener VG-kommentator Truls Dæhli. 

Foto: IVAR THORESEN 

INGEBRIGT STEEN JENSEN får brekninger 

når han hører ordet gjennombruddshissighet. 

Jeg er også på vei dit. Ordet er ikke bare så 

håpløst langt at det er ubrukelig i enhver 

tabloid sammenheng. Det er også drepende 

usexy, i den forstand at ordet forherliger platt 

aggresjon framfor forførende eleganse, og slik 

faller et av det norske fotballspråkets mest 

brukte uttrykk flatt til jorden som en absolutt 

gledesdreper. 

DET MESTE i det norske fotballspråket etter 

Drillo gjør det. Plutselig ser vi at språket ikke 

åpner opp for andre impulser, at det snarere 

virker beskyttende for en måte å tenke og spille 

fotball på, og derfor maner jeg til opprør fra 

alle som vil ha fotballspråket tilbake. Og fra 

alle som er stappmette av fagarroganse, sneversyn 

og streng fortolkning av det som fra tid til 

annen opphøyes til verdens vakreste teater. 

Eller sagt annerledes: Fra alle som gir blaffen 

i om Real Madrid er gjennombruddshissige 

eller ikke. Jeg tror vi er blitt noen etterhvert. 

Og nå er det tid for å snakke ut. 

JEG HAR NEMLIG en snikende mistanke om 

at det er mange trenere der ute som ikke er 

komfortable med alle vedtatte ord og uttrykk, 

som leter etter en annen måte å ordlegge seg 

på, men som kanskje ikke helt tør - av frykt for 

å bli stemplet og hånet av fotballpolitiet. Mitt 

råd er enkelt: Skap ditt eget språk, bruk ord 

og uttrykk du trives med, og glem kodene fra 

90-tallet. Fotballspråket er fritt og tilgjengelig, 

og det venter på nyord og nyskapning. 

I DET MINSTE hadde jeg blitt glad, etter et tiår 

med navlebeskuelse, om en og annen trener 

hadde vendt blikket utover og gitt språket litt 

input fra andre fotballkulturer. 

De finnes nemlig. 

Og kan hende er det noe å lære. 

Jeg vil ikke utelukke det. 

E-post: truls.dahli@vg.no 

Truls Dæhli sportskommentator VG 



Åge - rett mann for jobben 

Av TEDDY MOEN 

Kommentar FOTBALLtreneren 

Etter en omfattende og krevende prosess 

ansatte NFF Åge Hareide i jobben 

som norsk landslagssjef de kommende 

fire årene. Med Stig Inge 

Bjørnebye som assistenttrener vil 

Åge få ansvaret for å videreutvikle et 

norsk landslag som har fått mye kritikk 

fra tilskuere, opinionen og 

media de senere år. 

Norsk Fotball-Trenerforening ønsker 

Åge lykke til med det viktige arbeidet 

med å gjenreise tilliten til det norske 

landslaget. Åge har gjennom sitt 

virke som klubbtrener på toppnivå i 

Norge, Sverige og Danmark vist at 

han har de nødvendige kvalitetene til 

å kunne inneha den ledende trenerjobben 

i norsk fotball. 

Åges gode kjennskap til, og hans 

brede kontaktnett på alle nivåer i 

norsk fotball, vil gjøre han til en samlende 

person i forhold til skape solide 

rammer for å få på plass en prestasjonsgruppe. 

Hans utadvendte personlighet 

og smittende humør vil 

være viktige egenskaper for å gjenskape 

entusiasme og sjøltillit i en 

spillergruppe som har fått hard medfart 

i den norske opinionen dette 

året. 

Av TEDDY MOEN 

Kommentar 

FOTBALLtreneren 

0-3-kampen mot Spania på 

Ullevaal Stadion 18. november 

ble Nils Johan Sembs siste 

kamp som norsk landslagssjef. 

Det ble en trist sorti. 

Semb er den eneste norske landslagssjefen 

som har klart å føre Norge til et EM-sluttspill 

da laget ble kvalifisert til EURO 2000. 

To år tidligere sikret han seg også plass i 

historie-bøkene da han ledet det norske 

U21-landslaget som tok bronse i EM-sluttspillet. 

Nils Johan Semb har bidratt til å 

levere noen av de beste resultatene et norsk 

landslag noen gang har gjort. 

MEN SOM FOTBALLTRENER lever du 

ikke lenge på gamle laurbær. Det har Nils 

Johan til de grader fått føle på kroppen de 

siste årene i landslagsstolen. Det har vært et 

umenneskelig press på han og oppmerksomheten 

rundt jobben har vært enorm. 

En stadig større del av det norske pressekorpset 

har til de grader vendt tommelen 

ned i forhold til hans virke som landslagssjef 

det siste året. Denne holdningen har 

smittet over på et norsk landslag som har 

hatt vanskelig for å leve opp til en forventet 

standard sammenlignet med de resultatene 

som ble prestert under Drillo på 90- 

tallet. 

Norsk Fotball-Trenerforening er glad 

for at NFF har valgt en norsk landslagssjef. 

Det er et tydelig signal til 

norske trenere og norsk fotball om at 

vi har den nødvendige kompetansen 

på trenersiden her hjemme. Vi er 

også glad for at et av våre medlemmer 

har fått tilliten. Åge har i alle år 

som trener bidratt positivt til det 

arbeidet NFT gjør. 

Lykke til med jobben, Åge! 

«Dette hadde du 

ikke fortjent!» 

verst rundt ham, kan stå som et forbilde 

for mange andre trenerkolleger. Gjennom 

seks år har han taklet nederlag, kritikk og 

forsøk fra media på å presse ham ut av 

sjefsstolen på en forbilledlig måte. Husk at 

Nils Johan har hatt den tøffeste jobben i 

norsk toppfotball – en post som kun er 

sammenlignbar med en statsministerpost 

når det gjelder oppmerksomhet og press 

fra utsiden. 

NILS JOHAN beholdt roen og verdigheten 

som landslagssjef selv når det stormet som 

verst rundt han. Jeg vet han mange ganger 

har hatt lyst til å slå tilbake mot både media 

og enkelte trenerkolleger, som ved enkelte 

anledninger ikke har utvist stor nok 

respekt for hans arbeid. Men han har valgt 

å holde kjeft, selv om det er lett å se at Nils 

Johan både er blitt såret og forbannet på en 

del av de angrepene som er rettet mot ham 

og laget ved ulike anledninger. 

I OVER 15 ÅR har jeg fulgt Nils Johan 

Semb og hans arbeid som trener for Eik- 

Tønsberg, U21-landslaget og nå A-landslaget. 

Alltid har jeg opplevd Nils Johan som 

en åpen og jordnær fotballpersonlighet 

som alltid har satt fotballfaget og sine spillere 

i sentrum. Selv har han aldri hatt 

behov for å fremheve sine kvaliteter. Og 

dem er det mange av! 

For Norsk Fotball-Trenerforening, og som 

medlem i vår forening, har Nils Johan alltid 

stilt opp når han er blitt bedt om det. 

Foto: SCANPIX 

TUNG AVSKJED: Total 

ydmykelse og 0-3 mot 

Spania på Ullevaal for 

Nils Johan Semb i sin 

siste kamp som landslagssjef. 


TIL TROSS for dette klarte likevel Nils 

Johan og landslaget å spille seg frem til 

play-off med en andreplass i kvalifiseringspuljen 

etter Danmark. En sterk norsk prestasjon 

som dessverre ble overskygget av 

medias ensidige angrep på lagets spillestil 

og etter deres mening landslagssjefens 

manglende lederegenskaper. 

NORSK FOTBALL-TRENERFORENING 

vil gi honnør til Nils Johan Semb for hans 

virke som landslagssjef. Måten han har 

stått oppreist på når det har stormet som 

FÅ FOTBALLTRENERE i Norge har større 

internasjonal erfaring enn Nils Johan 

Semb. Dette er en kompetanse fotball- 

Norge må vite å utnytte i årene som kommer. 

Å avskrive Nils Johan Semb fordi han 

nå går av som landslaggsjef ville være tåpelig 

og dumt i et lite land som Norge. Vårt 

håp er at Nils Johan snart er tilbake i norsk 

klubbfotball eller i en sentral rolle i Norges 

Fotballforbund – slik at vi fortsatt kan nyte 

godt av hans fagkunnskap. 

Vi takker deg for innsatsen, Nils Johan! 


N ORGES 

F OTBALLF 

Det er fotballferdigheten 

som gjelder 

NFFs ferdighetsvideo 

del 3 har kommet 

Mye er viktig i fotball, men alt er ikke 

like viktig. Fotballferdigheten er imidlertid 

svært viktig! 

Fordi den er selve kjernen i det gode 

fotballspillet og den nødvendige basisen 

for den gode fotballspilleren. Det 

er alltid det rette valget i det rette øyeblikket 

og med den rette presisjonen i 

utførelsen som skaper sjanser og gir 

målet! 

Av ANDREAS MORISBAK 

Utviklingssjef NFF 


Derfor har det vært viktig å lage dette videoopplegget: 

• For å sette fokus på de viktigste delferdighetene 

i angrep. 

• For å vise gode øvingsbilder. 

• For å skape forståelse for kvalitet i valg og 

utførelse. 

• For i denne videoen å fokusere spesielt på 

god ferdighet i 1-mot-1-, heade- og 

avslutningssituasjoner. 

Alt dette for at trenere skal få hjelp til å rettlede 

spillere best mulig og for at interesserte spillere 

skal forstå hva de de bør vektlegge i trening og 

hvordan. 

En rekke spesialredigerte situasjoner fra absolutt 

høyeste nivå (VM-sluttspillet i Japan/Korea!) vil 

gi deg det gode øvingsbildet og de viktigste kvalitets- 

og øvingsmomentene du bør være oppmerksom 

på. 

Unge og lovende spillere viser så hvordan det kan 

øves på noen av disse momentene med kvalitet. 

Denne kasetten er del 3 av videooppleget og 

består av: 

• Tema 4: Ferdigheter i 1-mot-1-situasjoner. 

• Tema 5: Headeferdigheter. 

• Tema 6: Avslutnigsferdigheter – skudd. 

Tidligere utgitt del 1 består av: 

• Introduksjon av ferdighetsbegrepet. 

• Tema 1: Pasningsspill og pasningsferdighet. 

Tidligere utgitt del 2 består av: 

• Tema 2: Ferdigheter i oppspill bakfra. 

• Tema 3: Ferdigheter i å vende (vri) spillet. 


Bruk denne videoen til å se og forstå hva hensiktsmessige 

hanlingsvalg og utførte handlinger 

med kvalitet betyr for å skape og utnytte spillsituasjoner 

til fordel for eget lag. 

Følg deretter opp dette på trening! 

Denne videoen og de to øvrige i serien kan utelukkende 

bestilles fra Norges Fotballforbund. 

Vi gjør i den anledning oppmerksom på at dette 

gjelder klubber, enkeltmedlemmer, trenere og 

spillere i disse, tilsluttet NFF. 

Dette som en forpliktelse overfor FIFA som har 

gitt oss en kontraktfestet og unik mulighet til å 

utnytte 27 minutter i del III til å vise en rekke 

spesialredigerte situasjoner fra siste VM i fotball 

knyttet til de aktuelle temaene. Altså glimrende 

øvingsbilder vist av verdens beste fotballspillere! 

DET HENVISES TIL 

NETTBUTIKKEN FOR 

BESTILLINGER. 


ORBUND 

INFORMERER 

Topptrenerseminar 

med over 100 trenere i Oslo i januar 

Norges Fotballforbunds topptrenerkomité blåser 

nytt liv i «Topptrenerseminaret», med en samling 

primært rettet mot NFFs trener-III-trenere i Oslo i 

januar. Så langt har flere enn 100 meldt seg på. 

Av IVAR THORESEN 


Seminaret skal gå over to dager, lørdag 

10. og søndag 11. januar 2004, 

og inneholder både teoretiske og 

praktiske sekvenser. 

Programmet er både omfattende og 

spennende, og byr blant annet på: 

• NFFs nye spillerutviklingskonsept 

– retningslinjer og 

konsekvenser, v/Tore Krogstad 

og Andreas Morisbak. 

• Sentrale punkter i trenerkontrakter, 

v/Marius Gisvold, 

Norsk Fotball-Trenerforening. 

• Hvordan trener vi i forberedelsesperioden? 

Innspill fra en 

trener i et dansk og et svensk 

topplag med etterfølgende 

spørsmål og diskusjon. 

Fra Sverige: Stefan Lundin, Örebro 

SK og formann i den 

svenske trenerforeningen. 

Fra Danmark: Allan 

Michaelsen, FC Nordsjælland. 

Arne Erlandsen leder sekvensen. 

• Praktiske treningssekvenser ut 

fra utvalgte temaområder og 

hensikt i Valhall, v/Gaute 

Larsen og Øystein Gåre. 

• Mental trening i fotball – for 

laget og for enkeltspilleren, 

v/idrettspsykolog Anne Marte 

Pensgård. 

• Mulighetene i NFFs utdanningstilbud, 

v/Andreas Morisbak. 

• Praktiske demonstrasjoner i 

Valhall, v/Vidar Davidsen og 

Per-Mathias Høgmo. 

• Hvordan takle motgang - hva 

gjorde vi?, v/Mons Ivar Mjelde og 

Espen Steffensen, Brann. 

Alle med trener-III-kompetanse har 

fått invitasjon og påmeldingsskjema 

i posten. 

Påmeldingsfristen er 16. desember, 

og påmelding sendes Karin Karlsen 

pr. post, faks 21 02 93 01 eller på e- 

post: karin.karlsen@fotball.no. 

Kursavgift kr 650,-, pluss tillegg for 

overnatting og middag. 

Nytt utdannings- og skoleringsmateriell 

Vi har herved den glede å kunne informere om to 

ferske nyutgivelser som vi mener vil være meget 

nyttige i arbeidet med ferdighetsutvikling i fotball. 

Av ANDREAS MORISBAK 

Utviklingssjef NFF 


2. Ny bok: 

«Ferdighetsutvikling for keepere» 

Dette til orientering for bestillinger og videre 

informasjon til aktuelle brukere. 

1. NFF’s Ferdighetsvideo – del III 

Den 3. og siste videoen i serien er nå ferdig med 

tre temaer: 

• Tema 4: Ferdigheter i 1-mot-1-situasjoner. 

• Tema 5: Headeferdigheter. 

• Tema 6: Avslutningsferdigheter – skudd. 

Kampsituasjonene for temaene i denne videoen 

er hentet fra høyeste nivå, VM i Japan/Korea ! 

Ved siden av å kunne brukes som øvingsbildebank 

i mange forskjellige sammenhenger, for 

både trenere og spillere er den også bakgrunnsmateriell 

i kurstilbud C 3: «Mååål ! – Om avslutningsferdigheter 

i fotball» under temaet 

«Ferdighetsutvikling for ungdom». 

Pris kr 200,-. 

Denne boka er utarbeidet med utgangspunkt i 

tidligere hefte med samme navn, men med tillegg 

av et øvingsopplegg. 

Boka er bygd opp etter samme mal og retningslinjer 

som boka «Ferdighetsutvikling i fotball – 

handlingsvalg og handling». 

Det vil si at en tar utgangspunkt i keeperens 

arbeidsoppgaver defensivt og offensivt – og bygger 

opp øvelser og trening ut fra de typiske situasjonene 

keeperen kommer opp i og skal løse. 

Boka erstatter nevnte hefte som kursmateriell i 

Temakurs 3: Ferdighetsutvikling for keepere. 

Vedlagt mer informasjon samt et gratiseksemplar 

av boka – som herved anbefales i utvikling og trening 

av keepere. 

Utsalgspris fra Akilles forlag; Kr 250,-. 

I kurssammenheng beregner NFF en spesialpris 

på kr 200,-. 

Se også www.fotball.no – Fotballutdanning.no 

FOTBALLtreneren • nr. 6 • 2003 

13


CUPFINALESEMINARET 

– Norge trenger et 

nasjonalt akademi 

– Norge trenger et nasjonalt fotballakademi for 

utvikling av framtidas toppspillere. Det sier Jim 

Lawlor, fotballforsker ved Liverpool John Moores 

University. Han mener modellen er idéell for mindre 

fotballnasjoner som Norge, Irland, Wales og 

Skottland. 



– Utviklingen viser at land som 

Norge og Irland eksporterer stadig 

færre spillere til de store europeiske 

ligaene. Og flere av de som drar ut 

kommer fort tilbake uten å ha lykkes. 

– Det øker behovet for å tenke nytt 

når det gjelder spillerutvikling, 

mener Lawlor. 

I ENGLAND har alle toppklubbene 

sitt eget akademi. De har folk, systemer 

og penger til å få det til. 

– I Norge er det umulig å få til noe 

lignende i praksis, sier Lawlor og 

lanserer i stedet idéen om et nasjonalt 

akademi, bygd på følgende 

prinsipper: 

• Etablere et senter/akademi, 

frittstående eller i samarbeid 

med en eksisterende utdanningsinstitusjon, 

for eksempel 

Norges Idrettshøgskole. 

• Bygge opp nødvendig infrastruktur 

og fasisliteter for 

trening, utdanning, bespisning, 

boenheter osv. 

• 1 U18-gruppe med 20 spillere 

(17 og 18 år) fra hele landet. 

• 1 U21-gruppe med 20 spillere 

(19 og 20 år) fra hele landet. 

• Hver av de to gruppene har sitt 

eget lag som deltar i nasjonal 

serie. Lawlor mener det er 

naturlig at akademiets U21-lag 

spiller i 1. divisjon. 

• Laget skal i tillegg delta i internasjonale 

turneringer utenfor 

hjemlig sesong. 

• Heltidsansatte trenere, minst to 

knyttet opp mot hvert lag, pluss 

keepertrenere og annet relevant 

personell, sportslig og administrativt. 

• Akademiet skal være senter for 

all nasjonal trenerutdanning. 

• Akademiet skal være senter for 

alle aktiviteter for alle landslag. 

– GJENNOM BRUK av lokale 

talentspeidere skal det rekrutteres 

spillere til akademiet fra hele landet. 

Poenget er uansett at det skal være 

de 20 beste i de aktuelle aldersgruppene 

som skal tas ut til akademiet, 

uavhengig av hvor de kommer fra, 

understreker Lawlor. 

– I utgangspunktet er spillerne tilknyttet 

akademiet i to ganger to år, 

men selvsagt må det være åpent i 

begge ender. Spillere kan forsvinne 

ut og nye kan komme til underveis. 

For Lawlor er det videre et poeng at 

spillere som tas ut til akademiet ikke 

kan selges til andre klubber i den 

perioden de er tilknyttet akademiet 

(to eller fire år) fra 17-21 år. 

– Men når de fyller 21 år og er ferdige 

på akademiet kan de selges. 

Inntektene går til akademiet, som 

dermed vil finansiere mye av av sin 

drift gjennom salg av spillerne de 

har utviklet, mener Jim Lawlor. 

Spillerne kan naturligvis også gå tilbake 

til sine hjemklubber. 

LAWLOR er sjøl fra Irland og har 

allerede lansert sine tanker der. Det 

irske fotballforbundet har fattet stor 

interesse for fotballforskerens idéer. 

– Men vil norske klubber være villige 

til å gi slipp på sine beste spillere 

til fordel for et nasjonalt akademi? 

– Jeg er opptatt av å lansere mulighetene, 

ikke se begrensningene. 

Hovedpoenget er at dette er et opplegg 

som gir optimale utviklingsmuligheter 

gjennom fulltids satsing 

under ledelse av de beste trenerne, 

samt topp nasjonal og internasjonal 

matching. For Norge som nasjon vil 

dette være gull verdt, og det gjelder å 

se helheten. 

GOD IDÉ: Jim Lawlor mener små nasjoner som Norge og Irland bør etablere 

nasjonale fotballakademier for å utvikle toppspillere. 


– DESSUTEN TROR jeg etableringen 

av et slikt akademi vil være en 

stor inspirasjon, noe å virkelig strekke 

seg etter for unge, ambisiøse spillere, 

sier Jim Lawlor. 

– På samme måte vil de som blir tatt 

ut på akademiet bli rollemodeller 

for andre spillere i sine lokalmiljøer 

og på den måten stimulere til både 

rekruttering og nivåheving. 

– MÅLSETTINGEN må være å 

skape en nasjonal fotballfaglig base 

rundt et slikt akademi. Konseptet er 

enkelt, men det er en del detaljer 

som må avklares før det eventuelt 

kan bli en realitet, understreker Jim 

Lawlor. 


etter samling i bån 


Nederlagdsømt av alle på forhånd. Men Bodø/Glimt ga svar på tiltale, tok sølv i Tippeligaen o 

der de ble slått av Rosenborg. Da var det ikke annet å vente enn at Glimt-trener Øystein Gåre 

av alle som foretar slike kåringer i dette landet – og dem er det en del av. 

Glimt-suksess 



– Jeg må innrømme at jeg har et 

avslappet forhold til denne typen 

individuelle priser i en lagidrett som 

fotball. For meg handler det om at 

Glimt har gjort en bra jobb i 2003, 

og det er mange som har bidratt – 

assistentrenerne Jan Erik Bjerk og 

Tor-Arne Afa, spillere og appratet 

rundt laget for øvrig, sier Øystein 

Gåre. 

– Hvis jeg skal noe om prisene må 

det være at den jeg fikk av trenerkolleger 

gjennom Trenerforeningen 

er den jeg setter høyest. 

– Utover det tar jeg ikke kåringene 

som noe annet enn at vi sammen i 

Glimt har fått til noe som er blitt 

lagt merke til over hele landet, fortsetter 

Øystein Gåre, og er ikke i tvil 

om at medias forhåndsdømming av 

klubben gjorde oppturen enda sterkere. 

– VI KUNNE IKKE tatt sølv i serien 

og spilt oss til cupfianlen uten gode 

fotballspillere. Det ligger i bånn, 

fastslår Gåre i sitt forsøk på å forklare 

hva som ligger bak suksessen 

som overrasket mange. 

– Men det alene var ikke nok. Vi var 

nødt til å bli gode på en del andre 

ting også. Glimt har hatt anstrengt 

økonomi. Budsjettet ble redusert 

med opp mot 15 millioner kroner, 

bare lønnsbudsjettet alene er kuttet 

med to millioner kroner på ett og et 

halvt år. 

– I lys av det var det vi gjorde en 

sterk prestasjon, sier Øystein Gåre. 

GLIMT TOK på mange måter et lite 

oppgjør med fortida. Den økonomiske 

situasjonen tvang fram en 

samling i bånn. En del spillere forsvant, 

og den lokale profilen har 

vært noe av det viktigste å rendyrke 

i «nye» Glimt. 

– Vi hadde ikke noe valg. Vi kunne 

ikke gå ut og kjøpe nye, dyre spillere. 

De nye vi hentet inn hadde alle tilknytning 

til Bodø-området eller de 

hadde vært i Glimt tidligere. Og 

Historisk cup-seier 

for Årets Unge Trener 

spillerne så at denne jobben måtte 

de gjøre sjøl. Det ga oss ei sterkere 

gruppe og et samhold og en kjemi 

som virkelig har stemt. 

– Det er humør, trøkk og tilhørighet, 

og det har vært en sentral suksessfaktor, 

mener Gåre. 

I den pakka ligger også tydelige og 

skjerpede krav til klubbens «etablerte» 

stjerner, som blant andre Stig 

Johansen og Runar Berg, om at de 

måtte heve seg og gå foran. 

– Treningsmessig har vi ikke gjort så 

mye annerledes. Vi har forsterket en 

del ting og kjørt hardere og røffere 

fysisk – nesten utelukkende med 

ball. Tøffere økter med høyere 

intensitet og lengre varighet, sier 

Gåre. 

Styrke, basisferdigheter og hurtighet, 

pluss terping på spillestil og rolletenking 

har vært andre sentrale 

elementer i treninga. 

– Og så har vi hatt litt flaks. Ble ferdige 

med skadene før serien startet, 

slo IFK Göteborg på La Manga før 

seriestart og fikk fin flyt tidlig. Det 

hjalp, poengterer Øystein Gåre. 

NÅR DETTE SKRIVES er neste års 

spillerstall prikk lik årets. 

Forskjellen er at Glimt møter 2004 

med noe å forsvare, mens de startet 

2003 i en klar utfordrerposisjon. 

– Vi endrer ikke grunnfilosofien av 

den grunn. Vi gjør ingen store forandringer, 

men må hele tida utvikle 

oss. Det er forskjell på å møte 

Rosenborg og Lillestrøm og vi må 

bli flinkere til å mestre de ulike faktorene 

som er viktige fra kamp til 

kamp. 

– Utfordringa blir å holde mest 

etablerte spillerne sultne. Det tror 

jeg er enklere nå når vi vet hva vi 

har opplevd denne sesongen, sier 

Gåre og vokter seg vel for å gå i fella 

med å si at tida er inne for at Glimt 

skal slå Rosenborg og gå for gull 

allerede til sommeren. 

– Først må vi etablere oss der oppe 

på den øverste halvdelen, avslutter 

Øystein Gåre – årets trener i alle 

kanaler. 

Harald Bersaas kåret 

til Årets Trenerildsjel 

Først ble Agnar Christensen kåret 

til Årets Unge Trener av Norsk 

Fotball-trenerforening. Noen timer 

senere ledet han Medkilas kvinner 

til en sensasjonell cupfinaleseier 

mot Kolbotn. 

Christensen har vært hovedtrener i 

Medkila denne sesongen og har hatt 

en sesong med formidabel uttelling, 

med opprykk til toppserien og cupfinale 

som første kvinnelag fra 

Nord-Norge. 

I fotballmiljøet er han kjent for sin 

entusiasme, ydmykhet og evne til å 

tenke helhet. Ved siden av dette blir 

han beskrevet som en humørfylt trener 

med glimt i øyet. Han er fotballfaglig 

dyktig og tok D-kurs i 2001. 

Agnar Christensen har foruten å ha 

trent Medkila, også gjennom en 

rekke året hatt stor betydning for 

herrefotballen i Grovfjord. 

Harald Bersaas har vært medlem av 

Vard Haugesund siden 1951, og er 

en sann ildsjel for lokalfotballen. 

Som aktiv spilte han 171 kamper for 

Vard. Var også innom Gjøvik/Lyn, 

og har 4 kamper på U-landslaget og 

B-landslaget, samt en A-landskamp 

som reserve. 

Han er D-trener, og har trent 

Sogndal i Eliteserien. Han har fem 

sesonger som trener i 2. divisjon og 

sju sesonger som 3. divisjonstrener. 

Ved siden av dette har han vært trener-/spillerutvikler 

for sonelag i 

Rogaland fotballkrets i 7 år og i 

Vards ungdomsavdeling i 9 år. 

Han har også engasjert seg som trener 

for innvandrerbarn i flere år. 

I 2004 går han på en ny sesong som 

spillerutvikler for Vards ivrigste lilleguttspillere. 


og spilte seg til cupfinalen 

e ble kåret til Årets Trener 


nn 

Årets 

trener 

Øystein Gåre 

Juryens begrunnelse: Årets trener har 

landets høyeste trenerutdannelse – 

UEFA pro-lisens. Han var en av de første 

som tok hovedfag idrett i 1984-85 

på NIH. Øystein Gåre har gjennom et 

langsiktig, målrettet arbeid og en klargjøring 

av hva som kreves for å prestere 

på høyt nivå, ført Bodø/Glimt til sølv i 

årets tippeliga og cupfinale. Dette er to 

store prestasjoner. Foruten å ha vært 

hovedtrener i Bodø/Glimt har han lang 

fartstid som assistent og spillerutvikler 

i klubben. 

Øystein har vært aktiv og synlig i fotballmiljøet 

i mange år, og har vært 

dyktig til å engasjere seg i NFT, hvor 

han har vært medlem siden foreningens 

oppstart. Han kan vise til oppmøte 

på 15 av 16 cupfinaleseminar. Øystein 

medlem av NFFs topptrenerkomité. 

Selv om han i stor grad må dele disse 

prestasjonene med flere andre dyktige 

ledere samt spillerne i klubben, har 

Øystein framstått som en uredd trener 

med visjoner. Han har skapt sin egen 

profil gjennom å være ærlig, åpen samt 

sette fotballfaget i sentrum for sin virksomhet. 

Det siste har han ikke minst 

vist gjennom sitt nærvær og engasjement 

i tiltak av regi av 

både NFF og Norsk 

Fotball-Trenerforening. 

MOT ALLE ODDS: Bodø/Glimt 

ble dømt nord og ned, men tok 

sølv i Tippeligaen og kom til cupfinalen. 

For den prestasjonen ble 

Øystein Gåre kåret til Årets 

Trener, også av Norsk Fotball-trenerforening. 




– Unge norske spillere 

– Unge norske spillere er 

ikke fysisk klare til å 

møte utfordringene på 

toppnivå på samme måte 

som unge spillere i Belgia 

og Europa for øvrig. Det 

sa Club Brugge-trener 

Trond Sollied i sin samtale 

med Roald Bruun- 

Hanssen under 

Cupfinaleseminaret. 


Med det bekreftet Sollied en tendens 

flere og flere har bemerket: At norske 

spillere ligger et hakk bak på 

individuelle ferdigheter sammenlignet 

med mange andre nasjoner. 

Han vet hva han snakker om, med 

mer enn ti års topptrenererfaring og 

en av få norske trenere som har 

skapt seg et internasjonalt navn 

«Som trener har 

jeg et indre bilde 

av hvordan jeg 

vil vi skal spille» 


gjennom suksess i belgisk fotball – 

først i Gent, nå i Brugge. 

• Om trenerrollen 

– Mine sterke sider? Nei, jeg vet 

ikke. Spillerne kan nok svare bedre 

på det, sa Trond Sollied, etter først å 

ha slått fast at han ikke så det som 

noen absolutt nødvendighet med 

spillererfaring på toppnivå for å bli 

en god trener. 

– Som trener har jeg et indre bilde 

av hvordan jeg vil vi skal spille. Det 

bildet har jeg med meg i alt jeg 

gjør, og på trening går vi opp og 

ned på funksjonalitetsskalaen for å 

gjenskape det bildet så ofte som 

mulig. Min hovedutfordring ligger 

i å overføre mine bilder til spillerne, 

først som en helhet, og så ved å 

bryte det helt ned til 1:1-situasjoner. 

Sollied har 13 års jobberfaring som 

lærer i tillegg til treneryrket, og 

mener han har tatt med seg mye 

derfra – og fra NIH-utdanninga – 

inn i trenerjobben. 

– Jeg har to ører, to øyne og en 

munn. Det betyr at jeg hører og ser 

dobbelt så mye som jeg snakker, 

sier Sollied om måten han jobber 

på. Han betrakter seg sjøl som 

omgjengelig, og som en god lytter 

som lett kommer i kontakt med 

dem han vil komme i kontakt med. 

– Respekt for individene som skal 

ledes, at de får frihet, ansvar og tør 

utfolde seg på det de kan er viktige 

sukessfaktorer. 

• Om karriere 

Trond Sollied har skapt seg et internasjonalt 

navn i løpet av åra i Belgia. 

– Tidspunktet for å dra ut var perfekt. 

At det ble Belgia var litt tilfeldig, 

men jeg hadde vært der før og 

kjente litt til forholdene, sier Sollied 

– og røper ytterligere ambisjoner. 

– Jeg vil gjerne trene en klubb som 

har sjansen til å vinne Champions 

League. 

Han mener han absolutt burde fått 

selskap av flere norske trenere på 

den internasjonale arenaen. Fordi 

norske trenere har mye å tilføre, ikke 

minst i forhold til hvordan et lag bør 

organiseres. 

Alle foto: IVAR THORESEN 

– Fotballutdanninga i Norge holder 

høyt nivå. Faktisk kanskje helt på 

topp i Europa. Når det ikke er flere 

norske trenere i utlandet skyldes det 

først og fremst at norsk fotball markedsfører 

seg for dårlig ute. Vil du 

ut, trenger du kontakter og en sterk 

CV. 

– Jo lenger du holder på, jo mer 

lærer du. Det er ikke en vei til suksess, 

det gjelder å gå opp sin egen sti. 

Vi er ulike. Jeg kan ikke kopiere Nils 

Arne Eggen, men gjøre det på min 

måte, sier Trond Sollied og fortsetter: 

– Jeg er ikke sikker på om jeg henvender 

meg til Olympiatoppen for å 

finne kunnskap om den optimale 

trener eller trening for fotball. Men 

det skjer mye spennende i italiensk 

fotball. De er veldig individorientert 

i sitt arbeid, men også det kan jo 

tippe over. 

• Om filosofien 

– Jeg er en offensiv coach. All trening 

er rettet mot ett mål: Scoring. 

Det er mer moro å lære å score mål 

enn å sparke ballen ut av stadion, 



er ikke fysisk klare 

«Måten vi vinner 

og taper på er 

utrolig viktig» 

sier Trond Sollied og nøler ikke et 

sekund med å slå fast at gleden 

ved fotball ligger i å score mål. 

– Måten vi vinner og taper på er 

utrolig viktig. Fotball er showbiz. 

For Sollieds Brugge betyr det i 

praksis at det ligger en offensiv 

grunntanke bak alt som gjøres. 

Han lar alltid folk fra backrekka gå 

framover på banen, både sidebacker 

og midtstoppere er viktige 

offensive bidragsytere. 

– Vi har trent mye på det som 

skjer på den siste tredjedelen av 

banen, og jeg kjenner stort sett 

igjen de måla vi scorer fra treningsfeltet, 

sier Sollied, som har 

4-3-3 som en basisformasjon i 

Brugge. Underveis kan det bli til 

både 3-4-3, 3-5-2 og 4-4-2, men 

tallene er mindre interessante. Det 

er spillestilen som betyr noe. 

– Vi endrer formasjonene når spillet 

blir statisk. Endring av formasjon 

og spillerbytter kan løse opp, 

men spillestilen ligger fast uansett. 

• Om mirakelet i Milano 

Trond Sollieds kanskje største trenerbradg 

kom på San Siro i høst, 

da Brugge slo fjorårsvinner AC 

Milan 1-0 i Champions League. 

– Vi så tidlig hvor mulighetene lå, 

og gikk ut en 4-4-2-formasjon 

med en diamant på midtbanen for 

å overbefolke midtfeltet. Italiensk 

fotball er kontringer. I etablert 

spill er de svake ut fra de inviduelle 

ferdighetene. 

– Vi gikk ikke spesielt lavt ut, det 

ville være et problem for oss om vi 

ble presset for langt tilbake. 

Offensivt var utgangspunktet at vi 

skulle kjøre tempo de gangene vi 

fikk sjansen, ellers skulle vi holde i 

ballen – vise publikum og Milan 

at vi kunne og vokse på det sjøl. 

– Sjøl om vi ble presset langt tilbake 

i andre omgang lykkes vi. Vi 

fikk de overgangene vi ønsket 2-3 

ganger og scoret på en av dem. 

Milan hadde faktisk ikke mange 

flere sjanser enn oss, sier Trond 

Sollied. 

Trond 

Sollied 

Født: 29. april 1959 

Klubber som spiller: Mo, 

Bodø/Glimt, Rosenborg, Vålerenga 

Meritter som spiller: 227 eliteseriekamper, 

22 mål. 15 A-landskamper, 

1 mål. 5 seriegull. 3 cupmesterskap. 

Klubber som trener: Bodø/Glimt 

(1992-1998), Rosenborg (1998), AA 

Gent (1999-2000), Club Brugge 

(2000-) 

Meritter som trener: 2 seriegull, 1 

cupmesterskap, 16 

kamper i 

Champions 

League. 

Gutter og 

jenter fra 

10 til 16 år 

For mer informasjon: 

Tlf.: 0046 243 84842 

eller e-post: 

info@dalecarliacup.nu 

4.-10. juli 2004 



– Badl 

En målvakt ligger i en haug 

av armer og bein med ballen 

trygt mot brystet. Paul 

Gabor holder hendene i en 

seiersgest over hodet mens 

Kurt Hegre spør hvorfor 

keeperen gikk seirende ut 

av duellen i feltet: – Når ska 

han gå? Riktig – badlen va 

fri! Han gjekk maks når 

fyrst muligheiten va der! 

Av KJETIL ELVEBAKKEN 


NFTs Cupfinaleseminar har innledet 

et tettere samarbeid med NFF. 

Dette medførte at man blant annet 

kunne ta temakurset «Ferdighetsutvikling 

for keepere» denne helgen. 

40 meldte seg på. 

Fire av workshop’ene på kurset var 

også åpne for andre seminardeltakere. 

FT stakk innom på to av 

øktene for å oppdatere seg. 

PÅ HÆLA: Fra storspill i Valencia 

til skade og problemer mot 

Spania på Ullevaal for Espen 

Johnsen. 


Vi var nok ikke mange som fikk inspirasjon av å se Norge - 

Spania på Ullevaal. Spanjolene var gode. Vi har mye å lære 

av dem på flere områder, men for meg som trener og keepertrener 

spesielt ble det en kampanalyse som setter keeperrollen 

kraftig i fokus. Det er positivt. 

Av ERIK RUTHFORD-PEDERSEN 

Keepertrener i IK Start 

Innføringen av regelen om tilbakespill 

har gitt bidrag til nye læringsmomenter 

i opplæringen av keepere. 

Regelen har gitt økte krav til 

keeperen. Dette gjelder bl.a. krav om 

et hurtig og rasjonelt fotarbeid i forhold 

til å forflytte seg for å skaffe seg 

selv og sine medspillere best mulige 

pasningsalternativer. Dette virker så 

igjen inn på kravene til ulike spark 


og mottaksteknikker. 

Både i kamp og trening må dette få 

større fokus, fordi kravene også stilles 

til den eller de spillerne som i 

løpet av kampen må, bør og skal 

bruke sin keeper med et tilbakespill. 

Det er viktig at ballen spilles tilbake 

utenfor selve målåpningen. Det er 

viktig at keeperen får pasningen til 

sin beste pasningsfot. Det er viktig 

at pasningen har avpasset kraft og 

fart, og det er viktig at flere spillere 

gjør seg spillbare for å gi keeperen 

pasningsalternativer både kort og 

langt. Her er det offensive og defensive 

krav til keeperen og flere av 

lagets spillere på en gang. 

NÅR SÅ DISSE «optimale» situasjonene 

ikke oppstår må likevel situasjonen 

løses på beste måte både teknisk 

og taktisk. Dette har klare konsekvenser 

for treningsarbeidet. Alle 

vet at det oppstår press-situasjoner 

der alle disse kravene forandres ut 

fra situasjonen på banen. Alarmen 

går. Keeperens mottak må være 

«supersoft» og sikkert rett foran 

mållinjen. «Feil fot» må bare brukes 

Mye mer enn grep 

Fredag så vi den andre av to praksisøkter 

over temaet «Keeperens 

defensive oppgaver». En kursleder 

organiserte og kjørte øvelser med 

ungdommene, mens den andre forsynte 

kursdeltakerne med informasjon 

og spørsmål av typen – hva 

gjør vi for å få fram momentet, hva 

Keeperrol 

og det tvinges fram en ball opp på 

tribunen. Ingen tilbyr seg, pasningsansvarlig 

rører seg ikke, spisser presser 

på osv. Dette må vi forberede og 

utvikle/forbedre i treningsarbeidet 

vårt med keeperne. 

SÅ TILBAKE til den aktuelle landskampen. 

Situasjonen med Espen 

Johnsen som førte til 0-3 brukes i 

dette tilfellet kun som eksempel på 

hvor viktig det er å sette totalfokus 

på keeperrollen og samhandlingsmomentet 

tilbakespill. Espen 

Johnsen ble som kjent skadet og 

reduserte dermed sitt tekniske 

repertoar betydelig. Etter skaden var 

han tvunget til å velge dårligere 

igangsettingsalternativ, og hadde 



ane keeperen må ta! 

Kurt Hegre 

kan vi si til keeperen? Hele tida ble 

taktiske vurderinger trukket inn i 

valg av øvelsesutforming og spillernes 

løsninger. 

For eksempel når spillere kom alene 

med målvakten: Komme ut av mål, 

stå på beina lengst mulig, gå i duell 

når utespilleren ikke har kontroll, 

vekta framover – men få overkroppen 

opp. 

Det gjaller i hallen når Hegre roper: 

– Gå maks når muligheiten e der. 

Når badlen e fri! 

SÅ JOBBES det med innlegg fra 

kant: Vinkel i utgangsstilling, satsfot, 

svingfot og timing. Mot en eller 

flere angripere, sammen med en 

eller flere forsvarere. 

FT snapper opp noen tips – for 

eksempel: Vær på vakt når keeperen 

slutter å snakke! Da er han 

usikker. Gir keeper imidlertid tidlig 

beskjed, tar han den! Da skal 

nærmeste forsvarer forsøke å ta ut 

førsteangriperen slik at målvakten 

har fri vei. Holder keeperen kjeft, 

må førsteforsvareren ta ballen selv. 

Dette må vi trene på! 

Vi sier som Hegre: – Ska keeperen bi 

trygge med trafikk i kampane, må 

me innføra trafikk på trening. 

Det er også godt å få rett i noe en 

selv alltid har sagt – keeperen skal 

stå, stå, stå; for så å gå for fullt når 

han har bestemt seg. Forsøke å ta 

ballen i rett linje, så høyt og tidlig 

som mulig. 

Den rolige igangsetteren 

Lørdag er det de offensive oppgavene 

som er tema. Gabor påpeker at 

spilleprinsippene gjelder også for 

målvakten! Dessuten at det selvsagt 

er klokt å ha avtaler i forhold til keeperens 

igangsetting. 

ETTER OPPVARMING med vekt 

på å være god med beina, fulgt av 

øving på ulike typer kast, bygger 

man en boks med 4 utespillere. De 

deltar i en sekvens bestående av 

tilbakespill – mottak av keeper - før 

han slår en langpasning til medspiller 

på løp. 

Gabor coacher på å komme i støtte, 

medtak, valg av rom/medspiller, 

valg av teknikk, alltid øye på 

ball/komme etter – og ikke minst 

kommunikasjon og kroppsspråk: – 

Fram med kassa, du er keeper! 

Vi tas gjennom ulike varianter der 

keeper setter i gang etter ballerobring 

i feltet eller etter tilbakespill. 

Kursdeltakerne ber etter hvert om 

motstandere i feltet og på banen for 

å tydeliggjøre konsekvensene av 

keeperens valg som angriper. Og de 

får det. Gradvis økes motstand, 

kompleksitet og stress. 

Ett hovedinntrykk sitter igjen etter å 

ha fulgt økta – de unge keeperne 

som er objekter på treninga manes 

til å ta det mer med ro når de får 

ballen. Bruke litt mer tid på å gå 

noen meter til, vurdere pasningsalternativer, 

eventuelt få laget ut 

hvis ballen skal langt. 

Paul Gabor 

Ny bok om keeperen 

Det er i aller høyeste grad på sin 

plass å ta med at kurset benytter en 

helt ny bok: «Ferdighetsutvikling for 

keepere» (Akilles forlag, 2003). I 

forordet til boka omtales kurset og 

boka som to deler av samme sak. 

Den bygger på et råmanus for kurset 

skrevet av Kurt Hegre. Dette er bearbeidet 

av NFFs utviklingssjef 

Andreas Morisbak og Pål Arne 

Johansen – to sentrale bak grunnboka 

«Ferdighetsutvikling i fotball», 

som kom i fjor. I tillegg har man 

samarbeidet nært med keeper-kapasiteter 

som Paul Gabor, Tore 

Krogstad, Erik Thorstvedt og Roy 

Marthinsen. 

BOKA/KURSET er delt inn i 4 

moduler: Keeperen som en del av 

laget, defensive oppgaver, offensive 

oppgaver - og til slutt – treningsprinsipper 

og samhandlingsøvelser. 

Øvelsesdelen tar utgangspunkt i 

kjente kampsituasjoner som brytes 

ned i læringsmomenter og en øvelsessituasjon 

som organiseres, beskrives 

og begrunnes. Man får selvsagt 

tips om hvordan øvelsene kan 

varieres. 

llen – viktigheten av tilbakespill 

tydelige smerter selv ved enkle helvolley 

spark. En gang valgte han å 

slå et enkelt tilbakespill ut til innkast 

i angrepssonen til motstanderen. 

Heldigvis beviste han at det å beherske 

lange kast er en styrke, men et 

par ganger minst, var det fordi foten 

ikke fungerte. Forsvars-spillere spesielt, 

men også andre som kom i 

pressede situasjoner stoppet helt 

med å bruke keeperen som alternativ. 

Da blir alt feil for meg. 

JEG TROR PÅ Christer Basma når 

han antyder at det lille sekundet han 

hadde til å forandre pasningsalternativ 

i forkant av mål nummer to i 

begynnelsen av 2. omgang (og som 

avgjorde hele kampen), kom som et 

resultat av at han anså at tilbakespillsmuligheten 

til Espen var opphørt. 

Usikkerhet, reduserte pasningsvalg 

og det faktum at også 

motstanderen øker trykket mot den 

ubalansen det blir i eget lag, forsterker 

bare viktigheten av å kunne 

beherske og utnytte dette momentet 

til lagets beste. 

Alle diskusjoner om ansvar osv. i 

denne kampen lar jeg ligge helt 

død. 

FOR MEG BLIR det viktig å vise 

engasjement og entusiasme overfor 

det faktum at et svært viktig aspekt 

ved keeperrollen trådte fram i et 

internasjonalt oppgjør. Konsekvensene 

det fikk for keeperen selv, for de 

fleste forsvarsspillerne, og laget som 

helhet var omfattende. Mitt håp er 

at dette vil bidra til en bevisstgjøring 

i forhold til å ville trene mye mer på 

dette læringsmålet enn vi sannsynligvis 

gjør i dag. Det er et samhandlingsansvar 

for hele laget og oss trenere. 

NÅR KOLLEGER spør meg om jeg 

synes det er viktigere å være en god 

igangsetter, noe som også inkluderer 

det å være god i forhold til 

tilbakespill, framfor å være en god 

ballstopper, er det umulig å gi et 

kort klart svar på det. Jeg står på at 

det kampen/konkurransen krever 

av keeper må og skal være retningsgivende 

for den treningspåvirkning 

som gis. Det gjelder både 

den rene spesialtreningen og samhandlingstreningen 

med laget. Prioriteringen 

står hver enkelt av oss for. 

Sett fokus på de nevnte momentene, 

legg ned arbeid for at situasjoner 

ikke fører til mål. 

Erik Ruthford-Pedersen har vært 

trener for Bodø/Glimt og IK Start 

på Tippeliganivå og virket som 

keepertrener på toppnivå i snart 30 

år. Han har trent begge landslagets 

keepere, Frode Olsen og Espen 

Johnsen, gjennom en årrekke da de 

begge spilte i IK Start. 



Ballbesittelse vs. gjen 

Larsen og Drillo i offensiv spillestildebatt 

– Den norske spillestildebatten er polarisert; enten spiller du som landslaget eller så spiller 

du som Rosenborg. Finnes det noe midt i mellom? spurte debattleder Dag 

Opjordsmoen og spilte ballen videre til tidligere landslagssjef Egil Drillo Olsen og 

Stabæk-trener Gaute Larsen. Det ble en god samtale. 



Drillo dempet Raufoss-trenerens 

pasning og satte en lydhør og stor 

forsamling på sporet umiddelbart. 

– Det er ikke helt 

enkelt å definere 

spillestil, innledet 

Drillo og kom ikke 

nærmere en fasit 

enn «måten vi spiller 

fotball på». 

– Innenfor disse 

rammene finnes 

motsetningene: 

Gjennombruddshissig 

vs. ballbesittende 

stil. Forsvarsmessig 

er det 

enklere: Der handler 

det grovt sett om 

sone vs. markering, 

fortsatte Drillo og 

presenterte ei lang 

liste over motsetningene 

mellom 

gjennombruddshissig 

og ballbesittende spillestil, før 

han foretok en sentral presisering 

som har gått mange hus forbi i spillestildebatten: 

– Langpasningen er ingen forutsetning 

for en gjennombruddshissig 

spillestil. 

«Langpasningen er 

ingen forutsetning for 

en gjennombruddshissig 

spillestil.» 

Egil Drillo Olsen 

GAUTE LARSEN fulgte opp med å 

si hvordan også han som trener ble 

påvirket av landslagets suksess tidlig 

på 90-tallet. Debattene handlet mye 

om presshøyde, avstander og organsiering. 

– Det var lite snakk om hva vi sjøl 

kunne gjøre med ballen, sa Gaute 

Larsen. 

– Så kom Anders Linderoth til 

Stabæk i 1997, og han hadde en del 

andre interessante tanker rundt 

hvordan fotball kan spilles. Anders 

var på mange måter en fotballromantiker. 

Det handlet om å spille langs bakken, 

bygge opp angrepene bakfra og 

skape trekanter og pasningsvinkler 

over hele banen. 

Og da Gaute Larsen ble sjef i Stabæk 

våren 2001 tok han med seg mer fra 

Linderoth enn fra Drillo, uten å 

legge blåpapir på 

det svensken hadde 

gjort på Nadderud. 

– Vi har endret noe, 

blitt enda tydeligere 

defensivt og flinkere 

til å utnytte ubalanse. 

Hovedfokuset er 

hva vi sjøl gjør med 

ballen. Vi teller ikke 

brudd, vi teller pasninger. 

Så lenge vi 

har ballen, scorer 

ikke motstanderen. 

– DET HANDLER 

IKKE om å spille 

som Drillos eller 

Rosenborg. Kopien 

blir uansett dårligere. 

Det handler 

om å skape noe 

annet, sitt eget, mente Gaute Larsen 

i sitt forsøk på å se fem-ti år framover 

og forutse de krav som da vil 

stilles. 

Drillo vektla betydningen 

av å ligge i 

forkant og forutse 

morgendagens 

krav, og benyttet 

samtidig anledningen 

til å hakke 

hull på en myte. 

– Det er en myte at 

jeg er opptatt av 

plan og struktur, 

og at landslaget var 

gjennomorgansiert 

på alle måter. 

Det var bare defensivt. 

Offensivt 

hadde vi stor frihet. 

Det begrenset 

seg til noen faste 

bevegelser mot 

«Fokuset er på hva vi 

kan gjøre med ballen. 

Vi teller ikke brudd. 

Vi teller pasninger.» 

Gaute Larsen 

etablert forsvar og at bevgelsene 

startet før pasningene kom. I overgangene 

var det mye tut og kjør – 

løp og stor fart, sa Drillo og understreket: 

– Landslaget og Rosenborg er alltid 

presentert som hvert sitt ytterpunkt 

når det gjelder spillestil. Faktum er 

at forskjellen er ganske liten. 

ULIKHETEN i de to trenernes filosofi 

kom tydelig fram når det gjaldt 

vurderingen av hvordan det bør 

spilles mot etablert forsvar. 

– Vi er opptatt av vendinger og variasjon 

i spillet, av frispilling via midtbanen 

og bevegelser i bakrommet. 

Stresser hele tida å søke ny posisjon 

etter spilt pasning for å skape nye 

overtallssituasjoner høyere oppe. De 

beste lagene i Tippeligaen er dyktige 

i frispilling bakfra og til å skape 

overtall i neste ledd, mente Gaute 

Larsen. 

– Jeg synes for mange driver med 

noe bare for å drive med noe, repliserte 

Drillo. – Min innvending er at 

en ballbesittende spillestil blir statisk 

og at tempoet blir for dårlig. 

Jeg tror ikke ballbesittelse er noe 

suksesskriterium. 

Og der Gaute 

Larsen vil gi spillerne 

utfordringer, la 

dem hele tida prøve 

noe med ballen og 

heller akseptere at 

det kan resultere i 

både balltap og baklengsmål, 

vil Drillo 

ha «forbud» mot 

oppspill mot 

møtende feilvendt 

midtbanespiller 

med motstander i 

rygg. 

– SPILL MOT ETA- 

BLERT forsvar er 

det minst spennende, 

og jeg vil ha 

færrest mulig 

ENER: Eminent teknikk, store fart og notorisk 

Larsen kunne gjort nytte av - uavhengig av va 

angrep mot etablert forsvar. Mitt 

hjertebarn er å sette fart og stupe 

framover når det er ubalanse. Jeg er 

ikke spesielt opptatt av å slå langt, 

fortsatte Drillo. – Når det byr seg en 

overgangsmulighet kan den første 

pasningen gjerne være relativt kort, 

men den må komme på én berøring 

og gå framover. 

– Vi tenker ganske likt når det gjelder 

overgangsspillet, kommenterte 

Gaute Larsen. Men jeg mener vi i tillegg 

må hvile med ballen i laget i 

perioder, og la motstanderen jage. 

Det er kraftkrevende å forsvare seg 

og kjøre knallhardt på overganger. 

Blir vi for slitne, faller kvaliteten. 

Derfor må vi hvile litt med ball, sa 

Larsen, og fikk umiddelbart en kontring 

fra Drillo. 

– Min erfaring er at det ikke koster 

mye krefter å ligge lavt i en 4-5-1- 

formasjon. Overgangene koster, 



nombrudd 

Treneren som leder 

-Viktigst å kunne 

kommunisere 

– Hvor ofte vurderes en sjef i næringslivet offentlig? Og 

hvor ofte vurderes en trener offentlig? Slik spurte professor 

Leif Isberg under Cupfinaleseminaret for å gi et 

bilde på det komplekse i trenerrollen. Å være trener i 

dag handler om langt mer enn det å kunne sin idrett. 

målscorer. Thierry Henry har det meste, og er en spiller både Drillo og Gaute 

lg av spillestil. 


men dette er en god løsning mot 

bedre lag. 

OLSEN SNAKKET videre om hvor 

viktig det er å være på tå og tjuvstarte 

i en gjennombruddshissig stil. 

Forutse de gode overgangsmulighetene 

og være på full fart framover. 

– Når ubalansen er skapt, skyr jeg 

tålmodighet som pesten, sa Drillo. 

– Sjøl når vi vinner ballen feilvendt 

bør vi tenke gjennombrudd. En 

støttepasning og så inn i rom. Hvis 

spillerne ikke orker er det bare å 

trene mer. Pr. i dag er det ikke fysikken 

som begrenser en gjennombruddshissig 

spillestil, mente Drillo. 

BÅDE OLSEN OG LARSEN fulgte 

Opjordsmoens antydning om at fotballen 

om fem år vil stille atskillig 

større krav til spillernes fysikk, spesielt 

utholdenhet. 

– Det vil handle mye om fysikk, ja. 

Eksplosivitet og temposkifte. Videre 

må de indivduelle ferdighetene settes 

i fokus. De blir betydningsfulle, 

sa Gaute Larsen. 

Drillo gjorde et forsøk på å 

sammenligne det han gjorde på 

landslaget med det Stabæk gjør i 

dag. 

– Treningsarbeidet er nok ikke veldig 

forskjellig. Vi hadde en strammere 

soneorganisering defensivt 

enn Stabæk har – som har en stil 

som gjør større innrømmelser til 

markeringsorientering. På landslaget 

systematiserte vi angrepsspillet 

lite. Jeg er ikke sikker på hva jeg ville 

gjort nå, men for mye system dreper 

skaperkraft og kreativitet, og jeg står 

langt ute på frihetssida akkurat der, 

sa Drillo. 

DEBATT: Tom Nordlie og Svein Hansen. 



Leif Isberg er professor ved Örebro 

Universitet og Norges Idrettshøgskole 

og har spillererfaring fra 

fotball, bandy og ishockey på elitenivå 

i Sverige. Han står bak omfattende 

forskning, og nevnte blant 

annet flere sentrale krav som 

møter dagens topptrenere: 

• Kunne se og forstå helheter 

• Innsikt i klubbens kultur 

• Kunne håndtere sin mellomposisjon 

– mellom spillere og 

klubbledelse og i noen tilfeller 

også investorer 

• Akademisk utdanning og 

kunnskapstørst 

• Gjennomarbeidet lederfilosofi 

• Sjef for sin stab 

• Gi frihet innenfor faste rammer 

• Dyktig observatør og analytiker 

• Dyktig på å lytte til og snakke 

med spillere 

• Dyktig på å skape effektive læreprosesser, 

med fokus på 

vesentlige momenter. 

– Det aller viktigste er å kunne 

kommunisere, snakke med, lytte 

til og formidle et budskap, sa 

Isberg. 

– TRENERENS ROLLE under 

kamper er overvurdert. Det er på 

treningsfeltet grunnlaget legges, 

mente Mandalskameratenes trener 

Svein Hansen under den 


påfølgende paneldebatten. Han 

fikk straks følge av Vålerengas 

spiller Lars Bohinen. 

– Jeg kan ikke huske én beskjed 

jeg som spiller har fått fra benken 

under en kamp. En trener som 

hopper og spretter på sidelinja 

skaper usikkerhet, sa Bohinen 

med smilende adresse til sidemannen 

– påtroppende Start-trener 

Tom Nordlie. Han var naturligvis 

uenig. 

– Beskjeder fra sidelinja oppfattes. 

Men det krever at det er strukturert 

og innøvd på forhånd. 

DEBATTLEDER Terje Skarsfjord 

utfordret blant annet panelet på 

hvordan de så på forholdet 

mellom trener og spiller. 

– Det er forskjell på kamp og trening. 

Settingen er helt annerledes 

under en kamp, med fullt trøkk og 

høy puls. På trening kan ting testes 

ut, sa Tom Nordlie og innrømmet 

at han noen ganger går langt for å 

nå sine mål. 

– Jeg kan bli planlagt forbanna. 

Lage en konflikt med vilje, bare for 

å få opp tenninga. 

– Det er forskjell på om du opptrer 

i store grupper eller på tomannshånd, 

mente Svein Hansen. 

Overfor hele gruppa kan det være 

nødvendig med spesielle grep for å 

oppnå det du ønsker. På tomannshånd 

er ærlighet viktigst. 


Mååål - 

ferdighetsutvikling 

Pål Arne Johansen og 

Andreas Morisbak tok deltakerne 

på Cupfinaleseminaret 

med på to workshops 

om ferdighetsutvikling 

i ungdomsfotballen. 

Av HALLVARD AAMLID 


Den andre og praktiske delen av 

«Mååål» innebar at vi ble vist ulike 

øvelser for å trene spillere i avslutningsteknikk. 

Gjennom å studere 

avslutninger utført ved heading, 

volley og motrullende og medrullende 

pasning skulle vi se etter den 

gode kroppsstillingen, den riktige 

kraften og det rette tilslaget. Mens 

Johansen instruerte et knippe 

frammøtte NTG-elever, førte Morisbak 

en fortløpende diskusjon 

med oss deltakere om det vi bivånet. 

Noen elever slo kontinuerlig innlegg 

fra begge kanter og utførelsene 

på avslutningen foran mål 

med og uten keeper ble deretter 

gjenstand for debatt og kommentar. 

En av deltakerne savnet mer 

kraft bak headingene, Johansen 

opplyste elevene at vi ville se mer 

kraft, og så fikk vi se mer kraft. 

Presisjon i tilløpet ble trukket 

fram som avgjørende for en god 

avslutning. Elevene fikk stadig nye 

instrukser for å gjøre det lettere for 

oss å fokusere på rett teknisk utførelse. 

Gjentatte ganger måtte spillerne 

minnes på å holde konsentrasjonen, 

med tydelige positive 

resultater. 


– Hjelp, motstanderen kommer 

Det var med denne tittelen Roger Finjord tok i 

mot en interessert forsamling under cupfinaleseminaret. 

Utgangspunktet var hans egen D- 

treneroppgave. Gjennom en teoretisk og en 

praktisk del skulle vi få bli innviet i hva systematiske 

studier kunne si oss om egneskaper 

framtidens førsteangriper bør ha. 

Av HALLVARD AAMLID 


Finjords fokus gikk særlig på mottak 

av ball og behandlingen etter mottak 

i angrep. 

– Når du er alene når du mottar ballen, 

er det greit, men hva gjør du 

under press? spurte Finjord retorisk, 

og tilføyde: – Utviklingen i internasjonal 

fotball de siste årene viser 

med all mulig tydelighet at den 

tiden førsteangriper har til rådighet 

har blitt betraktelig mindre. 

ALLEREDE HER hadde han forsamlingen 

i sin hule hånd. – Spillere må 

derfor både trenes opp til å ta hurtige 

og riktige valg, de må ha en hurtig 

utførelse og det kreves mer presisjon 

gitt det rommet og den tid de 

har til disposisjon, hevdet Finjord. 

PÅ EN OVERSIKTLIG og forbilledlig 

kortfattet måte satte Finjord forsamlingen 

inn i sin tenkemåte ved å 

sette navn på ulike kjennetegn den 

gode angriperen bør ha: Evnen til å 

skaffe seg selv god tid, ha stor bevegelse 

før og etter ballmottak. 

Dessuten havner han sjelden i duell 

med ball. Fremtidens førsteangriper 

vil derfor måtte fokusere spesielt 

både på pasningskvalitet, kunne gå 

forbi, eventuelt drible en mot en og 

kunne ta bort press i mottaksfasen. 

– Disse egenskapene har Zinedine 

Zidane, det er derfor han er så god, 

poengterte Finjord, og viste forsamlingen 

deler av analysegrunnlaget 

i besvarelsen som bestod av 

HURTIGE VALG: Det går fort i dagens fotball, og Roger Finjord tok for 

seg kjennetegn på gode angrepsspillere. Foto: IVAR THORESEN 

37 videoklipp fra 9 internasjonale 

kamper. – Dette må imidlertid 

morgendagens angripere læres opp 

til å klare selv. 

SKJEMATISK og presist fulgte 

Finjord opp med å beskrive hva som 

kjennetegner en spiller som er 

under press, hvilke ferdigheter som 

må til for å kunne håndtere dette 

presset, hvilke spillsituasjon det særlig 

kan være tale om og hvilke konsekvenser 

dette bør ha for hverdagstreningen. 

– Vi må trene unge spillere 

i disse pressituasjonene, ellers 

lærer de seg ikke til å holde hodet 

kaldt når situasjonene inntreffer. De 

må kort og godt øve på det de ikke 

liker. Den utrygge situasjonen må 

bli trygg, fastslo Finjord, og så bar 

det ut i den kalde Oslokvelden for å 

se på NTG-elever som skulle omgjøre 

teori til handling. 

VI FIKK SE et knippe eksempler på 

hvordan treningen kan organiseres 

med tanke på å øve opp førsteangripere 

i disse ferdighetene. – Vi må 

lære oss å bestemme over ballen, 

gjerne gjennom mange ballberøringer, 

påpekte Finjord. 

Kreves det tidlig pasning for å unngå 

press? Kan vi skaffe oss mer tid og 

rom ved å dra ei finte? Vil det være 

smart å skjerme? Hvor finnes det 

ledig rom? – Morgendagens spillere 

må øves opp til å inneha hensiktsmessige 

handlingsvalg og ferdigheter 

til å kunne handle ut i fra disse, 

oppsummerte Finjord. 

Foto: HALLVARD AAMLID 


En-touch eller minst tre touch, passivt forsvar 

Englands U16-landslagstrener 

John Allpress 

(bildet) hadde to 

workshops med fokus 

på tekniske ferdigheter 

på kunstgresset. 

I likhet med andre praktiske 

øvelser på seminaret hadde 

Allpress fokus på kombinasjonsspill, 

presise mottak, 

vendinger, hurtige taktomslag 

med ball og stadige utkikk 

etter rom å spille i. Flere av 

øvelsene varierte mellom 

raskt en-touchspill og spill der 

det ble krevd mange touch før 

pasningen kom. Dette ble tidvis 

utført med passivt forsvar, 

der forsvarsspiller skulle markere, 

men ikke komme i 

direkte kontakt. Pliktoppfyllende 

NTG-spillere gjorde 

fokus tydelig for oss tilskuere, 

og kanskje særlig for dem var 

øvelsene nyttige. Øvelsestreningen 

ble avsluttet med 

kombinasjonsspill mot mål. 


Av KJARTAN BAY 


Vågnes påpeika at det er ytterst få 

som faktisk blir toppspelarar. 

Likevel har mange klubbar ein svært 

sterk fokusering på nettopp dette – å 

utvikla spelarar til toppfotballen – 

med dei negative konsekvensene i 

forhold til fråfall det ofte har. For at 

ein klubb skal leva vidare treng han 

ikkje bare spelarar. Like viktig er det 

å få folk inn i andre funksjonar. Og 

GØY: Indre motivasjon og fokus på fotballens 

egenverdi – at det er gøy, er viktig for å hindre 

fråfallet, mener Reidar Vågnes.. 



– Korleis hindre fråfallet? 

Med sin store ballast frå eit langt fotballiv i klubbar som Molde og Aalesund, kombinert 

med mange år i læraryrket er Reidar Vågnes ein sjeldan kapasitet på feltet ungdomsfotball. 

Gjennom to påfølgande workshops kartla den påtroppande Molde-trenaren først 

sentrale problemstillingar knytta til dette, og då særskilt fråfallsproblematikken og eventuelle 

grunnar til denne. Seinare gjekk han inn på moglege strategiar for å å løyse problemet. 

Med hjelp frå eit aktivt, erfarent og kunnskapsrikt panel blei begge seansane både 

interessante og lærerike. 

då er det essensielt å ta vare på den 

kompetansen som finnest i spelarane 

som ikkje når toppen. Mange 

unge spelarar i dag har det å bli god 

som hovedmotivasjon. Når du då 

møter motbakken har du lett for å 

hoppa av fotballtoget for godt. 

Derfor bør ein jobba for å fremja 

den indre motivasjonen for spelet, å 

spela fotball først og fremst fordi det 

er moro. Fotballens eigenverdi bør i 

større grad stå i fokus, og då blir 

vektlegging av og fokus på mestring 

svært viktig. Vågnes trekte 

fram Aalesund, og korleis 

dei der hadde jobba for å 

ukvikla ein «frivillighetskultur» 

rundt klubben. 

Denne er avhengig av at 

ein klarar å rekruttera folk 

frå nærmiljøet og, på sikt, 

frå ungdomsfotballen. 

EI UNDERSØKING om 

ungdom slår fast at det er 

eit klart sprik mellom 

«ungdomstendensen» og 

tilbudet fotballen gir. 

Fokuset på prestasjon går 

ned, medan ein ynskjer å 

vera meir uavhengig og i 

mindre grad ynskjer å 

underlegga seg autoritetar. 

Klubbane tilbyr veldig ofte 

det motsatte av dette. 

Konsekvensen blir fråfall. 

For å snu trenden må ein 

endra fokus i klubbane og 

i større grad tilpassa seg 

endringane i samfunnet. 

UTFORDRINGAR for utforminga 

av ein «bærekraftig» ungdomsfotball 

blei diskutert. Stikkord var differensiering, 

individualisering og 

fleksibilitet. Blant mange kloke ord 

var blant anna setningen; 

«Nøkkelen til suksess handlar om 

kor flinke me er til å diffensiera». 

Eit aktivt og fagleg solid panel med 

blant anna Terje Skarsfjord og Per 

Brogeland la fram sine meiningar og 

erfaringar rundt temaet. Det er viktig 

å gi alle, både dei gode og dei 

mindre gode, tilbod tilpassa sine 

forutsetnader og ambisjonar. 

Vidare blei det diskutert kva trenarrolle 

som burde etterstrebast. Det er 

viktig å involvera ungdommen, ta 

dei på alvor og gi dei ansvar. 

Mestring, ikkje prestasjon, må vera 

fokus i treningssituasjonen. Trygghet 

og mestring gir trivsel, og utan 

trivsel blir det heller ikkje kvalitet. 

Men, med flytsonemodellen på netthinna, 

det må ikkje bli «for harmonisk». 

Krav og konkurranse høyrer 

med, det gjeld bare å finna den rette 

balansen, og å laga fornuftige og forståelege 

retningslinjer. 

I STARTEN på foredraget la Vågnes 

fram ein transparent med eit avisklipp 

av ein 54-åring som stadig 

spela fotball i divisjonssystemet. 

Denne blei tatt fram igjen mot slutten 

og. Klarar me å produsera fleire 

som han, har me nådd langt, avslutta 

Vågnes. 

Kvifor trenarkoordinator? 

Av KJARTAN BAY 


Dei seinare åra har klubbane byrja å 

ta den organisatoriske delen av drifta 

meir seriøst, og i den forbindelse 

er trenarkoordinatoren sentral. 

Harry Hansen er dagleg leiar i 

nyopprykka Fredrikstad. Gjennom 

ein firedelt workshop-seanse leia 

han eit forum med trenarkoordinatorrolla 

i klubbane som tema. 

Kva oppgåver skal klubbane løysa? 

Stikkord her var tilbod, differensiering, 

planlegging, tilknytning til 

lokalsamfunnet, og ideologi. I FFK 

var ein bevisst si rolle i lokalsamfunnet, 

og spelarane hadde kontraktfesta 

at dei skulle stilla opp i og for 

nærmiljøet. 

Vidare kom det sentrale spørsmålet 

om kva som er TK si oppgåve. 

Utarbeiding eller eventuelt oppfølging 

av ein eksisterande sportsleg 

plan blei nevnt av fleire som essensielt. 

Vidare er det viktig å etablera eit 

trenarforum. Dette styrker banda 

mellom lag og trenarar og virker i 

tillegg kvalitetssikrande. 

Ellers kom Hansen, stadig gjennom 

diskusjon og debatt, inn på kva 

eigenskaper TK bør ha. Ønsker ein 

ein trenar eller ein organisator? 

– Vi har fått 

folk til å 

smile 

– Vi har klart å gjøre noe 

med det. Vi har fått alle til 

å smile i Ålesund, og vi har 

gjort det med fotball, som 

virkemiddel. 



Ivar Morten 

Normark 

har også 

klart det 

igjen. Bare 

noen dager 

etter et surt 

nedrykk på 

overtid, 

møter han 

Cupfinaleseminaret, 

mer entusiastisk 

og optimistisk enn noensinne. 

– Vi har skapt oss et felles verdigrunnlag 

med lokalsamfunnet, som nøysomme, 

arbeidssomme og en klubb 

med egen identitet, sa Normark og 

gikk gjennom strategien for en interessert 

forsamling. 

Det handler om prioriterte adferdsmål, 

om bygging av team, talentutvikling, 

treningskultur og Aalesunds bruk av 

semiproff-modellen. 

Om det siste sa Normark: – Det er fordummende 

å bare være fotballspiller. 

Lurt å gjøre noe annet ved siden av, og 

at vi har folk i arbeid rundt omkring i 

nærområdet øker tilskuertallet. 

– Vi skal framstå som positive, engasjerte 

og entusiastiske, sa Normark og 

forklarte nærmere hva som prioriteres 

og hvorfor adferdsmål er så viktig for 

jobben som gjøres i Aafk. 

– Trivsel og humør er viktig. Vi vil 

skape et klima der det er gode vektsvilkår, 

sa Normark og presenterte ei betydelig 

og gjennomtenkt smørbrødliste 

av viktige momenter. 

– Respekt for tid er overordnet. Tida 

kommer aldri tilbake. Det gjelder å 

være forberedt, ikke forvente noe. Vi 

har en filosofi hvor vi prøver å la en 

hver overraskelse bli en positiv en, bygd 

på et postivt menneskesyn der 

utgangspunktet er at vi skal forsterke 

det som er bra og gi mye ros. 

Ingen som hørte på kunne tro det var 

en nedrykkstrener som snakket. 

Normark - fotballens Peer Gynt – er 

klar til i ta Aafk opp igjen. 



Branns fotballgymnas: 

Utfordring på nivået over 

I Bergen kan de beste 15-19 åringene gå i ordinære klasser på videregående skole – samtidig som de 

frigjøres til formiddagstrening hver dag i SK Brann. Dette er mulig siden de bruker 4 år på løpet i stedet 

for 3. Med dette tilbudet vil sportsklubben utvikle flere fysisk gjennomtrente, teknisk og taktisk 

rollekompetente – og ikke minst selvbevisste - seniorspillere. Drømmen er å bli ledende i Norge på 

spillerutvikling. 



Robert Hauge (spillereutvikler) og 

Per-Ove Ludvigsen (sportssjef) 

holdt under Cupfinaleseminaret en 

økt der de orienterte om hvordan 

SK Brann organiserer sitt videregående 

fotballskoletilbud. De lar 

Danielsen vgs skjøtte fagene, mens 

klubben tar seg av treningen 08.30 

til 10.30 hver dag. Det betyr at de 

beste elevene kan hospitere på A- 

laget, som også trener på dette tidspunktet. 

Det som kreves 

– Målsettingen bak opplegget er tredelt, 

påpeker Hauge: 

1. Skape spillere gode nok for 

Branns A-lag. 

2. Tilby de unge en kamparena i 

2. divisjon. 

3. Styrke Hordalandsfotballen på 

nivået under med spillere – 

som siden kan hentes tilbake til 

Brann hvis de slår til. 

Hauge og Ludvigsen mener at det er 

en klar styrke for opplegget at kontakten 

med Tippeligaens krav hele 

tiden er nærværende. 

SELV OM BRANN har sine klare 

motiver, mener man at tilbudet er 

noe alle tjener på, og elevene trenger 

da heller ikke å spille for Brann 

når de går på skolen. 

40 utvalgte atleter 

Systemet har til en hver tid 40 elever. 

Av disse er ca. 20 Brann-spillere. 

Hvert år tar man inn 8-10 guttespillere. 

De suppleres med 1-2 nye 

andre året. Skolepengene er lave og 

går til hall-leie. Økonomi skal ikke 

hindre noen. 

Ved utplukking av elever stiller man 

krav til: 

• Utviklingsmuligheter («for 

eksempel - kan du bli stopper?») 

• Fotballferdigheter («enklest å 

EGEN AVL: Branns Helge Haugen, her i kamp med Rosenborgs Dagfinn Enerly, er en av de unge spillerne Brann 

har fått fram de siste år. 


vurdere med ball») 

• Skolekarakterer («skal ha minst 

4 i snitt») 

• Personlighet («tørre å ha ambisjoner, 

men samtidig være 

ydmyk») 

BRANN-TRENERNE legger vekt på 

at man må bruke tid på å utvikle 

spillerne. Man må øve mye. Jobbe 

strukturert og bygge en pyramide 

som spisser personlighet og teknikk. 

Det understrekes at dagens toppfotball 

krever atleter. Du greier deg 

ikke uten god fysikk. 

Nivået over 

Hauge sier de spiller mye fotball. 

Oppvarmingen benyttes til å drille 

teknikk. Når de «setter sammen roller» 

er fokus på å utvikle sterke 

sider. Sentrale emner terpes i en 

måned av gangen. To ettermiddagsøkter 

i uken avsettes til fysikken. 

– Guttene møter trenere som har 

NFFs trener II- eller III-kurs. Men 

de skal ikke stoppes av for mye teori. 

Hos oss vil vi først og fremst møte 

dem med et enormt engasjement! 

EN BÆREBJELKE i spillerutviklingen 

er at de beste skal spille på nivået 

over. Gode smågutter skal trene og 

spille kamper med gutter. På junior 

elitelaget spiller de beste 15-16 

åringene. I snitt starter rekruttlaget 

med 6-7 juniorer i hver kamp. 16 av 

juniorene har vært innom. Gode 

juniorer skal spille i 2.divisjon senior 

eller gjerne i Tippeligaen. 

Ludvigsen må innrømme at målsettingen 

ikke helt har holdt når A- 

laget har slåss med ryggen mot nedrykk. 

Bare 2 juniorer har fått til 

sammen 5 forsøk i år. Men likevel 

har modellen gitt uttelling mener 

man: 

– Våre juniorer kommer med på A- 

lagsbildet når de tilfører noe! På 

årets bilde finner du 12 spillere som 

kommer fra skoletilbudet vårt. Stort 

sett får vi opp 1-2 spillere hvert år. 

Og vi produserer gode spillere til 

lokale 1.- og 2. divisjonslag. 


Teknikktrening er hjerneprogrammering 



– Det er ikke med beina du 

lærer teknikk! Teknikk har 

med tolking av informasjon 

og lagring av gode bilder – 

gode forsøk - i hjernen å 

gjøre. Det er nervesystemet 

og hjernen som styrer 

beina! 

Roger Gustafsson forbinder jeg med 

IFK Göteborgs storhetstid. Flate 

firere, lange pasninger i bakrom og 

noen få, fysiske spisser og løpssterke 

sentrale midtbanespillere i et ekstremt 

gjerrig kontringsspill. Ellers 

ligge bak og være 1., 2. og 3. forsvarere. 

IFK lærte meg soneforsvar 

lenge før jeg hadde hørt ordet. 


Men nå sitter jeg i auditorium A og 

ser sportssjefen i IFK gå langsomt 

fram og tilbake. Ta gode pauser. 

- Du skal skaffe deg gode idealbilder. 

De skal du lagre. Forsterke 

dem og lagre dem. Da er det nemlig 

de bildene du henter fram og kopierer 

når du får utfordringen. 

Hvis du ikke tenker sånn, vil du bare 

fortsette å lagre dårlige forsøk og 

gjenta dem når du er i situasjonene. 

– Det er viktig at de første bildene 

du får tak i er gode. At du har en rull 

gode bilder liggende på toppen. At 

du har lagret de gode bildene/forsøkene 

for seg. 

– Teknikktrening er mental. Du må 

tenke positivt. Hjernen henter de 

bildene den blir bedt om. Jo flere 

positive bilder du har, jo større sjanse 

har du for å lykkes. Og erkjennelsen 

av hvordan dette fungerer, 

åpner også for å trene utenom trening! 

For eksempel kan du hente 

fram gode bilder like før du sovner. 

ROGER GUSTAFSSON 

BJØRN HANSEN fra RBK har fulgt 

hvert ord fra gøteborgeren. Han 

supplerer med nikk og kommentarer 

når svensken hevder at teknikk, 

det kan man lære seg hele livet. 

Hansen forteller at Gøran Sørloth i 

godt voksen alder lærte seg utsidemottak 

via gode bilder av Gary 

Lineker. 

ELLERS ER det ikke noe hokus 

pokus, sier Gustafsson. I IFK følger 

man opp et moment i 2-3 uker. 

Blander drill og spill med betingelser 

der momentet lettere oppstår. 

Øver til det sitter. Tenker på de gode 

utførelsene. Bildene. 

PÅ BENKERADENE smiler folk. 

Kanskje det er så enkelt. Vi lagrer 

minnet. 

Årsmøtet i NFT: 

Teddy Moen overtar for Cato Holm 

Teddy Moen overtar for Cato Holm og blir både administrativ og valgt leder av Norsk Fotball-trenerforening. Det ble den 

eneste endringen på styresida etter et raskt og effektivt gjennomført årsmøte som avslutning på Cupfinaleseminaret. 



Det må sies at oppmøtet var heller 

labert, og at tidspunktet; på tampen 

av ei helg med intenst faglig program 

kanskje ikke er det beste for et 

årsmøte. 

Men likevel: Det er en godt gående 

forening som går inn i 2004. Pr. 8. 

november hadde NFT 1281 medlemmer, 

og i løpet av året har det 

vært en netto medlemsøkning. 

2003 HAR VÆRT et aktivt år for 

NFT, med en svært vellykket studietur 

til Manchester- og Liverpoolområdet 

på tampen av 2002 som 

den største enkeltstående nysatsingen. 

70 trenere deltok, og dette er et 

tiltak som er kommet for å bli. 

Cupfinalesminaret er en annen pillar, 

og i løpet av året har NFT også 

fått mye oppmerksomhet i media 

gjennom en rekke av de konfliktsakene 

som har versert mellom klubber 

og trenere i norsk toppfotball 

gjennom året. Styret konkluderer 

med at NFT er kommet styrketut av 

disse sakene. 

ØKONOMISK ga 2003 et overskudd 

på drøyt kr 50.000,-. Dette 

var noe mindre enn budsjettert, 

men skyldes blant annet aktivering 

av tap på noen større fordringer. 

Årsmøtet vedtok et budsjett for 

2004 med en omsetning på drøyt 

1,5 millioner kroner og et overskudd 

på kr 120.000,-. 

ÅRSMØTET vedtok ellers noen 

vedtektsendringer, først og fremst 

knyttet til det å bli enda tydeligere 

på foreningens formål i forhold til å 

styrke trenerutdanningen og treneryrkets 

stilling på linje med tilsvarende 

utdanninger og yrker i offentlig 

og privat virksomhet. 

STYRET 2004: F.v.: Marius Gisvold (varamedlem), Dag Opjordsmoen 

(varamedlem), Lena Tyriberget (styremedl.), Teddy Moen (leder), Terje 

Skarsfjord (styremedl.) og Rolf Teigen (tiltaksleder). Nestleder Karl Johan 

Haavaag var ikke til stede. 

Alle foto: IVAR THORESEN 

TAKKET AV: 

Leder Cato 

Holm 

DIRIGENT: 

Joar Hoff 

TAKKET AV: 

Juridisk rådgiver 

Aasmund 

Sandland 

TAKKET AV: 

Redaktør 

Kjetil 

Elvebakken 

ÆRESMED- 

LEM: Anders 

Fægri 

LEDER 

VALGKOMITÉ: 

Roald Bruun- 

Hanssen 


– Idiotisk å velge 

bort 12-åringer 

– Jeg synes norsk fotball har jobbet feil i 15 

år. Landslagets resultater bekrefter det. Vi er 

akterutseilt teknisk og på individuelle ferdigheter. 

Og for meg blir det helt idiotisk når 

talentene skal velges ut som 12-åringer, sier 

TV3-kommentator og tidligere Nardo-trener 

Roar Stokke. 



Roar Stokke dro i gang debatten 

i Adresseavisa tidligere i høst 

etter at Trøndelag Fotballkrets 

startet med uttak til sonesamlinger 

for 12-åringer. 

Det ble en eksplosjon av en 

debatt, og i løpet av 14 dager 

hadde kretsen stoppet tiltaket. 

– Jeg reagerte både som fotballtrener 

og far, sier Stokke, som 

var nær ved å trene Nardo opp i 

Eliteserien både i 1993 og 1994, 

og har bred spiller- og trenerbakgrunn. 

– Jeg er imponert over den som 

kan se hvilke 12-åringer som 

blir gode eller ikke om noen år. 

Konsekvensen ved å velge ut 

spillere så tidlig er at vi mister 

mange flere enn vi vinner. 

– Vi har nok av bevis på norske 

toppspillere som først er blitt 

gode på et senere tidspunkt. Stig 

Inge Bjørnebye er bare ett 

eksempel. Det er vanskeligere å 

finne eksempler på toppspillere 

blant de som var stjerner som 

12-åringer, sier Roar Stokke. 

– Og når slike tiltak blir tredd 

ned over oss, er det fristende å 

spørre hvem som er til for 

hvem; er fotballen til for ungene 

eller er det resultatkåte 

voksne som bruker fotballen til 

å hevde seg sjøl? 

– Vi trenger en annen filosofi. Se 

på danskene. Det er sammenlignbart. 

De er ikke mange flere 

enn oss. Rammebetingelsene er 

ganske like. Men de har en helt 

annen tilnærming og filosofi, og 

kom seg til EM i kraft av å ha et 

eget spill. 

SOM FAR reagerer Stokke på 

utviklinga i retning av en barnefotball 

så gjennomoragnisert, så 

full av langpasninger og resultatorientering 

at gleden helt forsvinner. 

– Det er drepende for utviklinga 

av talentene og teknikken. Jeg 

har sett så mange skrekkeksempler 

på trenere og foreldre som 

helt har misforstått hva det 

handler om. 

– Ungene etterspør ikke seier, 

men gleden ved å spille, av å 

skape noe sammen med andre. 

Derfor vil Stokke ha løkkefotballen 

tilbake, og bruke ressurser på 

det heller enn på talentsamlinger 

for 12-åringer. 

– Det finnes mange trenere og 

foreldre som gjør en kjempejobb, 

men dessverre finnes det 

også eksempler på det motsatte, 

sier Stokke og mener både NFF 

og kretsene bør legge store ressurser 

i å utvikle gode barne- og 

ungdomstrenere. 

– Få engasjert tidligere toppspillere 

med medmenneskelige ferdigheter. 

La dem reise rundt til 

klubbene og fortelle hva det 

dreier seg om. Ikke mange egner 

seg bedre til å lære unger å score 

mål enn Petter Belsvik, som har 

scoret hundrevis av dem på høyeste 

nivå. 

– Det å trene unger må få høyere 

status. Vi må omdisponere ressursene 

og bruke dem på ungene 

i stedet for å betale 100.000,- og 

en leasingbil til 3. divisjonstrenere. 

ROAR STOKKE er glad for at 

han tok debatten i hjemfylket. 

Den vil komme flere steder. 

– Hovedpoenget mitt var å oppfordre 

klubber, trenere, foreldre 

og ungene sjøl til å tenke 

over om det var slik de ville ha 

det. Til å ha en bevisst holdning 

til hva vi bør gjøre for at flest 

mulig kan ha det mest mulig 

moro lengst mulig med fotball. 

KRITISK: TV3-kommentator og fotballtrener Roar Stokke ønsker leken tilbake i 

norsk fotball, og er kritisk til rekrutteringspolitikken. 

Foto: TV3 

– Vi har et bra system 

– Vi har et bra system for spillerutvikling både i Trøndelag 

Fotballkrets og i Norge. Debatten er satt på spissen, sier KA 

Jan-Roar Saltvik i Trøndelag Fotballkrets. 

– Det har aldri vært tenkt 

slik at spillere som ikke 

kom med på sonelag for 

12-åringer ikke kunne 

komme med senere. 

– Hadde det vært slik 

ville vi gjort en kjempefeil, 

sier Saltvik. 

– Også for oss handler 

det om å skape glede og 

motivasjon og holde 

fokus på fotballen som 

egenaktivitet. Vi vil ta 

vare på og utvikle enkeltspillere, 

og det var også 

hensikten med tiltaket 

for 12-åringene. 

NÅR DET likevel ble 

revesert som følge av den 

heftige debatten i 

Trøndelag skyldes det i 

følge Saltvik at kretsen på 

grunn av støyen som ble 

skapt vil legge det på is 

for å få fokus på riktige 

ting. 

– Husk at sonesamlingene 

bare er en liten flik av 

den spillerpåvirkninga 

som skal gjøres. 

Strukturen med soner 

over hele kretsen inn mot 

klubbene gjør at vi har 

rimelig god oversikt over 

spillere over tid, og det 

gir oss gode påvirkningsmuligheter, 

sier Saltvik. 

HAN SYNES debatten i 

Trøndelag sporet litt av. 

– De sterkeste kritikerne 

er oogså de som har 

minst takhøyde for 

andres argumenter. De er 

radikale og konservative 

på en gang, mener 

Saltvik. 


FOTBALLtreneren • nr. 6 • 2003 

29

Tromsø junior 

I vinterperioden gjennomfører juniorlaget til Tromsø Idrettslag (TIL) treningene inne i Skarphallen. 

Stor pågang fra andre lag, og med kun en storhall i Nord-Norges største by, sier det seg selv at 

antall treninger med tilgang til hel bane blir få. Når man samtidig skal aktivisere en gruppe på 

rundt 15-20 spillere på halv bane medfører dette at plassen må utnyttes maksimalt. Vil poengtere 

at dette ikke er en oppspillvariant, men en øvelse som aktiviserer mange spillere samtidig som 

den setter krav til teknisk utførelse. 

Bevegelse – Pasninger – Avslutninger 

Ved gjennomføring vil øvelsen aktivisere 

minimum 5 spillere + keeper. Spillerne roterer 

på hvilke posisjoner de er i. 

Ballstasjon ved Spiller 1. Spiller 2 (fra-mot 

løp) blir spilt opp av Spiller 1, som legger igjen 

(en berøring) til Spiller 3. Spiller 1 og 2 avanser 

fremover for senere å avslutte angrepet. 

Spiller 3 (maks to berøringer) slår langpasning 

til Spiller 4, som legger igjen (en berøring) 

til Spiller 5. Spiller 5 (maks to berøringer) 

slår gjennombrudd til Spiller 4, som har 

gjort et bue-løp og legger inn foran mål (maks 

to berøringer). Spiller 1 og 2 avslutter mot 

mål. 

MOMENTER: 

• Bevegelse uten ball. 

• Teknisk utførelse av lang- og kortpasninger, 

legge igjen, slå i rom. 

• Retningsbestemte mottak (evt. ved innlegg, 

lang-kortpasning). 

• Innleggsutførelse. 

• Avslutningsutførelse. 

VARIANTER: 

• Øvelsen utvides enkelt ved at man lager en ny 

ballstasjon ved Spiller 3, og kjører samme 

variant på motsatt side. 

• Man kan også sette inn forsvarsspillere for å 

øke antall spillere som er i aktivitet. 

Stein Berg-Johansen spiller 

ballen videre og utfordrer 

Bodø/Glimt-trener 

ØYSTEIN GÅRE 

til å presentere sin favorittøvelse 

i neste nummer av 

Fotballtreneren. 

Stein Berg-Johansen Trener Tromsø IL junior 


KJEMPETILBUD! 

Jakke 

med NFT-logo 

÷50% 

Nå kr 599,- 

inkl. logo 

Før kr 1.199,- 

Alle bestillinger gjøres direkte til: 

Sportsprofil Norge AS 

Tlf.: 38 07 91 20 • Telefaks: 38 07 91 21 

E-post: kai@sportsprofil.no 

www.sportsprofil.no 


B-blad 

Returadresse: 

NFT 

Postboks 8069 Vågsbygd 

4675 Kristiansand

CUPFINALESEMINARET er - trenerforeningen.net

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?