Pårørende av rusmiddelavhengige - KoRus Bergen

Fokus på familie og pårørende rende tilrusmiddelavhengige- et teoretisk perspektivNina Andresen/Unni ØstremStiftelsen Bergensklinikkene15.11.-16.11.1216.11.121

Fra Århundrets kjærlighetssagaMärtaTikkanen, , svenskfinsk forfatterFørst føles fdet skjønthelt svimlende og ubegripeligskjøntat det tross alt også finnes de som serbak fasadensom vetog innserMen såsblir alltingbare verreSå kommer spørsmrsmålet:Hvorfor går g r du ikke?Utallige ganger har jeg værtvpå veihvis denne perioden ikke erden sisteda går g r jeghvis sjofelhetene går g r ut overbarnada går g r jeghvis han begynner å lyveogsåda går g r jegog legger han hånd hpåpmegnoensinneda går g r jegnår r barna bare ikke orkermerda bare måmjegOg alt skjeddeAllikevel gikk jeg ikkeHvorfor?3

Definisjon av begrepet pårørendeprendeAlle familiemedlemmer som berøres res av et annetfamiliemedlem sitt rusmiddelmisbrukPårørende rende vil ut fra dette kunne være vbåde b:partnereforeldresøskenskenvoksne barnmindreårige rige barntil rusmiddelavhengige pasienter.Jfr.pasientrettighetsloven.4

Forskning viser:For hver rusmiddelmisbruker blir i gjennomsnitt minsttre personer innen nær n r familie direkte berørt rt avvedkommende sin atferd og livsførsel. (Egil(Nordlie:Alkoholmisbruk – hvilke konsekvelser har det for familiemedlemmene.)Det anslås s at ca 100 000 mennesker i Norge har etproblematisk forhold tilalkohol eller narkotiske stoffer.(Statens institustt for rusmiddelforskning, 2008) m5

Det eksisterer et rusproblem når:nBruken av rusmidler virkerforstyrrende inn på pdeoppgaver og funksjoner somskal ivaretas i familienDe følelsesmessige fbåndbmellom mennesker belastesog forstyrres av en annensrusbruk6

Mange ubesvarte spørsmrsmål:Hvor skal jeg henvendemeg?Hvem kan jeg ha tillit til?Hvilke konsekvenser vil detha for meg, for familien?Hvem kan jeg dele dettemed?Hvorfor måtte det bli slik ivårt forhold, i vår familie?

Familiedynamikk

Nøkkelaspekter i familielivet sompåvirkes av rusproblemer Roller (eks. fordeling av(eks. fordeling av arb.oppg. . i hjemmet) Ritualer (høytider, bursdager) Rutiner (vil hun huske å hente meg?) Sosialt liv (økende isolasjon) Økonomi(alkohol, tap av jobb) Kommunikasjon Konfliktnivå Velleman (1993)9

Kjennetegn hos familier medrusproblemer Ikke konsekvent atferd(eks. oppdragelse/disiplin) Upredikerbar atferd(eks. barn måmtilpasse seg endr. i foreldreneshumør, stemning, atferd i drikkesyklus) Høyt konfliktnivåFor eksempel faser i en drikkesyklus:Før r drikking, beruselse, bakrus, edru tilstand10

Familien kjennetegnes ved Den rusavhengige i sentrum Taushet Isolasjon Benektning Roller byttes påptvers avgenerasjonsgrensene(Demperskam, skyld, smerte. Økerforvirring, manglende bekreftelse, sosialisolasjon. Bente Storn Mowatt Haugland, , 2008)11

Ulike måter mfor familiemedlemmer åtakle misbruket Beskytte Kontrollere Bebreide Ta over ansvar12

Toleranseøkning Den rusmiddelavhengige øker sin toleranse forrusmidler.Avhengigheten slår r dype røtter.r Familien øker sin toleranse for denrusmiddelavhengiges rusbruk og atferd.Kriser og bekymring blir normalitet.13

Myter: Skult misbruk betyr at problemet er lite Mistanke om misbruk betyr at problemet erstørre Erkjent misbruk betyr at problemer er størst14

Familien og alle hemmeligheteneTabubelagte tema i familien som er forfølelsesladde og knyttet til skyld, skam ogmindreverdighetsfølelse hemmeligholdes Sinnslidelse Selvmord Utroskap Arbeidsløshetshet Dårlige skoleprestasjoner- Vold/ overgrep- Kriminalitet- Seksuell legning- Fattigdom- Ruslidelser15

Pårørende rende og belastninger

Pårørendes rendes belastingerDen psykiske og somatiskehelsetilstanden svekkesDette er med å forringelivskvalitetenIsolasjon og tap av nettverkAngstLiten oppmerksomhet & tid tilegne behovFølelsen av alltid å være påpvakt – ikke kunne slappe avUtmattelseSkyld og skamfølelseUsikkerhet for framtidenKronisk sorg17

Pårørendes rendes erfaringer =Motstridende følelserfAngst, anspenthet, frykt, hjelpeløshet og bekymring for hvordan dette skal gågFølelse av skam og noen sliter med skyldfølelselelseEmpatisk sorg hvor en sørger smed den som er dårlig dog hans og hennes tapEgen sorg i relasjon til det man selv føler fat man har taptBlandede følelser: fSynes både bsynd påpog kan være virritertHvordan skal jeg forholde meg?Hva er personen og hva er sykdommen?18

Intervjuer med 18 foreldre til unge med misbruk av alkohol, hasj, amfetamin, ecstasyog heroin - en kvalitativ undersøkelse(Usher, Jackson & Brien, 2007)Gjennomgående tema:1. Ofte en lang innledende periode med mistro2. Flere forsøk på å kontrollere, begrense eller avverge de unges uønskedeatferd, for sist til å gi opp, og for noen bryte kontakten.3. Prøve å overleve konsekvensene ved den unges misbruk (involvering itrafikkuhell, volds-episoder, seksuelle overgrep, uønskede graviditeterdbarn, kriminell adferd eller fysiske/psykiske overgrep mot foreldre.4. Å leve med skyld og skam.5. Skadereduksjon (eks. vaksinasjon mot hepatitt, forhindre selvmord)6. Sorg over det barnet de har mistet. Det barnet som var, eller den voksnedet kunne ha blitt. Hjelpeløshet over ikke å kunne endre det.7. Å leve med skyld (over barnets misbruk, og hva man som foreldre kunne hagjort annerledes. Også skyldfølelse over å ønske barnet ”dit pepperengror”.

Utviklingsprosessen for pfor pårørenderendeBenektelseSkam/skyldfølelseSinne/raseriIsolasjonTotal opplevelse av avmaktErkjennelse >RehabiliteringNyorienteringReparasjonsfasenAkseptLandsforbund Mot Stoffmisbruk ”Hva skjer i familien?”.

En langsiktig prosessDet er viktig at også de som står r rundt den rusavhengige får f r hjelpIngen ønskerå skade sine nærmeste nmed sine problemer, menrusavhengighet og skadelig bruk av rusmidler belaster ogbekymrer de som står r rundt.Som oftest ønsker den rusavhengige at familien får f r støtte tte oghjelp underveis i prosessen. Det er ofte en langsiktig prosess åendre et rusmisbruk.22

Endringsmodellen

Tilbud til pårørenderende

Pårørende rende sin rolle:1. Pårørende rende som pasient2. Pårørende rende som del av rusmiddelbrukerens nettverk• Pårørende rende kan henvises til tverrfaglig spesialisert behandling på grunn av egnehelseproblem knyttet til rusmiddelmisbruk i nær familie, eller de kan ha behovfor råd og veiledning• Henvisninger av pårørende rende må vurderes på lik linje med andre henvisninger(hurra!)25

Rapport fra Institutt for samf.forskn. . (2007)”Tilbud til pårørende p rende av personer med rusmiddelproblemer”(oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet)Rapporten omfatter frivillig sektor og offentlige myndigheter påpkommunalt,regionalt og nasjonalt nivå i Norge.Målgruppen for de kartlagte tilbudene er personer i alle aldre, som m trengerhjelp til mestring av psykiske eller somatiske belastninger og lidelser i kraft avsin nære nrelasjon til noen med rusproblemer.Tilbud til pårørende p rende kan være vrådgivning, veiledning, behandling, støtte,tte,telefonkontakt, selvhjelp, litteratur, kurs/undervisning, individuelle duelle samtaler,parsamtaler, , familiesamtaler og gruppetilbud.Rapporten viser at det er stor variasjon i tilbudene.Sosial- og helsedirektoratet har som formål l at rapporten skal være vet ledd i enkunnskapsinnhenting, som skal danne grunnlaget for videre forskning påpdettefagfeltet.26

Korttidsbehandling basert på p”stress–strain – coping –supportsupport” modellen:Gi familie- medlemmer anledning til å snakke om sin situasjon / problemeneGi relevant informasjon om rusproblematikkUtforske hvordan familiemedlemmer reagerer påpderes pårørendes p rendes rusmisbrukUtforske og styrke sosial støttetteDiskutere og vurdere viderehenvisning til spesialisthjelp(Orford, Copello, Velleman, Templeton)27

To nøkkelfaktorern1. Mestring2. Sosial støttette28

Fra rapporten ”Alene sammen – om hjelpebehov til pårørende av rusmiddelavhengige.Stiftelsen Bergensklinikkene 2009.Ut fra hjelpebehovene og det pårørende opplever at de trenger for å ta i bruk uliketilbud, er det noen områder som peker seg ut som aktuelle å satse videre på fremover, ogsom Kompetansesenteret vil anbefale at det arbeides videre med å utvikle:Lavterskeltilbud for pårørende med mulighet for individuelle samtaler og viderehenvisningAktiv invitasjon til pårørende om deltakelse i tilbud når rusmiddelavhengig er ibehandlingGi tilbud som innbefatter både rusmiddelavhengig og pårørendeAnnonsere konkrete tilbud i presse og eventuelt gjennom arbeidslivsorganisasjonerOpprette spesifikke tilbud til mennUtarbeide hefte med opplysninger om tilbud til pårørende i regionenEvaluering av eksisterende og nyopprettede tilbud29