Rusfag magasin 2011 - Helsedirektoratet

4 Rus og folkehelse›››FAKTAHovedtrekk i folkehelseloven:»»Ansvaret for folkehelsearbeid leggestil kommunen som helhet fremfor tilkommunens helsetjeneste. Kommunenskal i folkehelsearbeidet bruke allesektorer for å fremme folkehelse.»»Kommunenes ansvar for å ha oversiktover helsetilstand og påvirkningsfaktorerblir konkretisert. Målet er å få ettydelig bilde av de lokale helseutfordringenei den enkelte kommune.»»Statlige helsemyndigheter og fylkeskommuneneskal gjøre opplysningerom helsetilstand og påvirkningsfaktorertilgjengelig og gi støtte til kommunene.»»Oversikten over folkehelseutfordringerskal danne grunnlag for arbeidet medplanstrategier. En drøfting av kommunens/fylketshelseutfordringer børinngå i lokal/regional planstrategi.»»Kommunen fastsetter mål og strategierfor folkehelsearbeidet som er egnetfor å møte kommunens egne folkehelseutfordringer.Mål og strategier skalforankres i planprosessene etter planogbygningsloven.»»Kommunene skal i verksette nødvendigetiltak for å møte lokale utfordringer.hvordan vil vi ha det? Kommunene må altsåskaffe seg oversikt over blant annet russituasjonen,poengterer Stigen.– Dette kan gjøres ved hjelp av undersøkelsersom allerede er i bruk i noen kommuner; f.ekstilbyr Ungdata lokale ungdomsundersøkelser tilkommunene, og KoRus-Vest har utviklet HKH- Hurtig Kartlegging og Handling. I tillegg finnesogså mye informasjon å hente hos sykehusene,som blant annet registrerer skader og ulykker.Skader som skjer fredagsskveld og lørdagskveld,henger i stor grad sammen med alkohol og andrerusmidler. Dette er styringsdata som kan brukes iutarbeidelsen av kommunens rusmiddelpolitiskehandlingsplan.– Kan kommunene forvente noen hjelp frastaten til å innhente data til sine undersøkelser?– Ja. Statlige myndigheter får plikt til å støttekommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringeneblant egne innbyggere. Folkehelselovenskal følges opp med en gjennomføringsplansom blir utarbeidet i samarbeid med andreberørte departementer. Kommuner og fylkeskommunerskal få tilgang til data fra sentrale helseregistreog andre statistikk-kilder som grunnlag foren oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer.Fylkeskommunene skal også tilgjengeliggjøredata, for eksempel om frafall i videregående skole.Selv om videregående skole er fylkeskommunensansvar, så påvirkes trolig andelen som ikke fullførervideregående skole av oppvekstmiljøet i kommunen.Kommunen har dessuten stor interesseav å unngå frafall, da det i stor grad er kommunensom bærer konsekvensene av at ungdom ikkefullfører videregående skole.– Betyr den nye folkehelseloven at nettoppRusmiddelpolitisk handlingsplan blir et endaviktigere styringsverktøy?– Ja, det mener jeg bestemt. Etter alkohollovens§ 1-7d skal kommunene utarbeide alkoholpolitiskehandlingsplaner. Det rusforebyggendearbeidet i kommunene er av avgjørende betydningfor å nå nasjonale mål om reduksjon av sosialeog helsemessige skader ved rusmiddelbruk.Kommunens regulering av salgs- og skjenkebestemmelseneer et av de viktigste virkemidlenefor å begrense alkoholrelaterte skader. Vårt håper at folkehelseloven skal gi de sosiale og helsemessigehensynene økt vekt på bekostning av denæringsmessige hensynene, ved behandling avkommunens alkoholpolitikk.– Undersøkelser av kommunenes forvaltningav alkoholloven viser at utviklingen har gått i retningav en betydelig liberalisering av alkoholpolitikkenlokalt. For å få til en reduksjon i skader måkontroll og sanksjoner intensiveres. Det betyr atkommunene må være konsekvente når det skjerbrudd på retningslinjene. Fra Helsedirektoratetsside tilbyr vi gjennom KoRus’ene en fornyet satsingpå Ansvarlig Vertskap. Programmet har sommål å heve kunnskapsnivået i skjenkenæringen,styrke samarbeidet mellom kommune, politi ogbransje, og å styrke kommunenes kontroll medat regelverket for salg og skjenking etterleves. Deter viktig å forankre dette programmet i kommunensRusmiddelpolitiske Handlingsplan, viser enevaluering SIRUS har foretatt. J

Rus og folkehelse5Ungdom og folkehelse:Ungdomsundersøkelserom styrke og sårbarhetKoRus - Stavanger har gjort ungdomsundersøkelser for 15 kommuneri Rogaland, deriblant Klepp kommune. Resultatene derifra er viktigeindikatorer om levekår og folkehelse blant ungdom.av: marit vasshus, korus - stavanger– Hele 80 prosent avelevene har besvart undersøkelsen,sier sosiologInger Eide Robertson,ved KoRus - Stavanger.Det foreligger positivetall med hensyn til foreldreinvolvering,vennskapog livssituasjon for detstore flertallet av elever.Dette er viktige indikatorer på god folkehelse,ifølge sosiologen.Robertson forteller at Klepp også tidligere hargjennomført ungdomsundersøkelser i 2002 og2005. Hensikten er å få en oversikt over sider vedungdommens hverdagsliv, deres holdninger ogerfaringer, slik at kommunen kan tilrettelegge forgode oppvekstvilkår. Undersøkelsen er et samarbeidsprosjektmellom Klepp kommune ved SLT– koordinator og Kompetansesenter rus – regionvest, Stavanger (KoRus – Stavanger). Verktøyetsom brukes er UNGDATA, et nytt nettbasert konseptsom sluttføres med en rapport.viktige beskyttende faktorer for ungdom medekstra sårbarhet overfor negative sider ved livet.ForeldreinvolveringIfølge sosiolog Inger Eide Robertson viser rapporteringenfra elevene at det store flertallet avungdomsskoleelever i Klepp har et godt forholdtil sine foreldre og venner, preget av stor gradav tillit. På spørsmål om hvor fornøyd ungdommeneer med sine foreldre svarer 75 prosent atde er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» medsine foreldre/foresatte. I forhold til foreldre har vividere sett på tillitsforhold, involvering og foreldreskjennskap til barnas venner og deres familie.Klepp-ungdommenes svar skiller seg ikke ut iforhold til «rogalandssnittet».Figur 2.0 Forhold til foreldre (N=651)›››Undersøkelsen tar for seg enkelt elementerved kleppungdommens levekår. Ungdommenebesvarer spørsmål vedrørende foreldreinvolvering,vennerelasjoner, skoletrivsel, organiserteog uorganiserte fritidsaktiviteter, tidsbruk ogmatvaner. Dette er indikatorer som anses somvesentlige for folkehelsen. Disse kan representere

6 Rus og folkehelse›››Illustrasjonsfoto

8 Rus og folkehelse›››Atferdsproblemer er belyst blant annet gjennomspørsmål om skolekonflikter, skoleskulk ogmobbing. Få elever en involvert i skolekonflikter,3 prosent jenter og 6 prosent gutter opplyser at dehar vært involvert i skolekonflikt seks ganger ellermer siste året. Skoleskulk er lite utbredt, 8 prosentgutter og 4 prosent jenter har skulket seks gangereller mer siste året.Når det gjelder mobbing opplever 9 prosentat de opplever dette en gang i måneden eller mer,6 prosent opplever dette hver 14.dag eller oftere.Mobbing er mer vanlig på 8.klassetrinn enn blantde på høyere trinn. På spørsmål om ungdommenselv deltar i mobbing, svarer 91 prosent «aldri»eller «nesten aldri». Det er flere gutten enn jentersom plager andre. 67 prosent av jentene oppgir atde aldri plager/mobber andre, mens 46 prosentgutter svarer det samme.I forhold til å være utsatt for vold, svarer 19prosent gutter og 9 prosent jenter at de har blittutsatt for trusler om vold. 17 prosent gutter og 5prosent jenter har fått sår eller skade på grunn avvold uten å trenge legebehandling. 6 prosent gutterog under 1 prosent jenter har blitt skadet pågrunn av vold slik at det krevde legebehandling.Mental helseKleppungdommen føler seg trygge i nærmiljøet,er fornøyde med venner og foreldre, og trives påskolen. Vi finner likevel at en del ungdommersliter med depressivt stemningsleie, og søvnvansker.Flere jenter enn gutter opplever dette, flestblant de eldste. Det viser seg særlig i spørsmåletom det å bekymre seg mye om ting, om det å følealt som et slit, hvor henholdsvis 46 prosent og 47prosent av 10. klassinger oppgir dette.Det er dobbelt så mange jenter som guttersom oppgir at de er «veldig mye plaget» eller«ganske mye plaget» av å bekymre seg for ting, 49prosent jenter og 26 prosent gutter.og skoleskulk er tydelig, ved at de som skulkerskolen også har «omfattende» helseplager, når ensammenlikner dem med andre.Rusbruk81 prosent av kleppungdommen har aldri røykt.Svært mange blant dem i alderen 13- 16 år harliten eller ingen erfaring med alkohol. 74 prosentoppga at de aldri eller få ganger har prøvdalkohol. Gruppen som oppgir å bruke alkoholjevnt 1-3 ganger i måneden, eller ukentlig, erpå 11 prosent. De fleste av disse er på 10.klassetrinn. Andelen elever som oppgir å bruke alkoholukentlig, hvilket regnes som svært bekymringsfullt,er 2 prosent. De fleste av disse går på10.klasse trinnet.Vi finner generelt at bruk av alkohol økersannsynligheten for å være involvert i en del andrehandlinger som kan forsterke og utvide videreproblemutvikling. Eksempel på det kan væreutagerende og antisosial atferd, skolekonflikter,skoleskulk og lovbrudd.– Samlet sett er totalinntrykket av rapporteringenfra ungdommen at de har gode oppvekstvilkår.Det er det en mindre gruppe som vil trengeoppmerksomhet og støtte for å håndtere livet førproblemer vokser ut av forebyggingsperspektivet,og dette er kommunen opptatt av å gjøre noemed, understreker sosiolog Inger Eide Robertson,KoRus - Stavanger. JDet å være plaget av depressivt stemningsleiekan ha sammenheng med å utsettes for trusler,utfrysing og plaging av jevnaldrende på skolen ogi fritiden. Sammenhengen mellom mental helse

Rus og folkehelse9Ungdom og psykisk helsei fokus i KleppNærmere 80 prosent av Kleppungdommen får god støtte fra foreldrene sine,og jevnlig bruk av alkohol er halvert siden 2002. Det er god informasjon. Jeger opptatt av ungdom i risiko, og vi har noen ungdommer som må gis ekstrahåndsrekning for å forebygge helserisiko, sier en engasjert SLT koordinatorUlf Ludvigsen i Klepp kommune.av : marit vasshus, korus - stavangerKlepp kommune gjennomførte i 2010 ungdomsundersøkelsefor 806 elever i 8-10 klasse, avdisse har 81 prosent svart på spørreskjemaet.De fleste unge har god foreldrestøtte– Generelt klarer ungdom i Klepp seg bra, det erbetydelig reduksjon i alkoholforbruket, konstatererLudvigsen. Antall unge som bruker alkoholukentlig og 1-3 ganger i måneden, har en nedgangfra 16 prosent i 2002 til 9 prosent i fjor. Deter nesten en halvering, og veldig gode tall å fåbekreftet. Elevene svarer også at de har god kontaktmed sine foreldre, og at de har minst en vennsom de kan snakke fortrolig med. Dette er viktigeindikatorer for god folkehelse blant ungdom.Elevene deltar på mange fellesskapsaktiviteter,noe som også gir god folkehelse. Sammenliknetmed 2005 får ungdom i dag mer foreldrestøtte.Dessuten kjenner foreldrene bedre vennene tilbarna sine, og foreldrene setter klarere grenser.Ungdom evaluerer sine egne foreldre mer positivti forhold til kontakt, oppfølging og grenser nåenn i 2005, understreker Ulf Ludvigsen.Noen trenger spesifikk hjelp– Vi har ca 15 - 20 elever som drikker ukentlig,de utgjør ca 2 prosent av de 651 elevene sombesvarte undersøkelsen i fjor. Kommunen vil fåmye med dem å gjøre i fremtiden. Derfor må vihandle nå, sier en engasjert SLT-koordinator UlfLudvigsen i Klepp kommune.Undersøkelsen viserogså høye tall på eleversom svarer at de er myebekymret. Halvpartenav jentene og en fjerdedelav guttene oppgir atde er veldig mye, ellerganske mye plaget avbekymringer. I tilleggoppgir 30 prosent avjentene og 16 prosent av guttene at de føler segulykkelige, trist, deprimert. Videre oppgir 20prosent av jentene og 16 prosent av guttene at deer mye eller ganske mye plaget med tanker om enhåpløs fremtid.Undersøkelsen indikerer at ungdommene ernedstemte, men det betyr ikke at de har problemersom ville gi en klinisk diagnose, understrekerLudvigsen. Han sier videre at når så mange ungdommersier at de ofte er veldig bekymret, så kandet være en risikofaktor for dem. De kan utviklevidere problemer som kan føre til tapt utdanningog tapt arbeid.Generelt viser internasjonale tall i befolkningenat 6 prosent av ungdom i alderen 13- 19 år erdeprimert og at en tredjedel av disse vil forsøkeå ta sitt eget liv. Norske tall fra Nasjonalt kunnskapssenterfor helsetjenesten antyder at ca 10prosent unge har så store psykiske vansker at devil trenge profesjonell hjelpMange er plaget, men de fleste av disse vil›››

10 Rus og folkehelse›››klare seg bra, gjerne fordi de har god støtte fraforeldre og venner, i tillegg kan de ha gode egneressurser. Noen ganger gjør også positive tilfeldigheterog ressurser i omverdenen og egen utviklingat de klarer seg godt likevel. Vi er allikevelbekymret for at det også blant disse finnes sterktplagede ungdom, og at mange av disse vil trengeprofesjonell hjelp. Vi må tilnærme oss disse vedøkt oppmerksomhet med fokus på inkluderendevenner, fritidsmiljø, satse på mobbeprogram,helsesøsteroppfølging, gruppetilbud og andrestøttetiltak, sier Ludvigsen.Kommunens toppledelse er engasjert– I Klepp er styringsgruppa for SLT også styringsgruppefor Ungdataundersøkelsen. I Klepp bestårdenne av toppskiktet i kommunens ledelse:ordfører, rådmann, tre politikere som er ledere avskole/ barnehage, helse og omsorg og kultur ogteknisk sektor; tre kommunalsjefer samt lensmann.Det er en topptung gruppe, erkjennerLudvigsen. Vi har et mål om å få i gang diskusjonerog bevisstgjøring. Politikerne har gjennomkommunens overordnede handlingsplan for2011- 2014 vedtatt at kommunestyret i desember2010 bestilte en sak knyttet til resultater fra Ungdataundersøkelsennår det gjelder psykisk helse.Kommunestyret har en bestilling fra 2011:«Hva kan gjøres for å bedre ungdoms psykiskehelse?» Målet er at ungdom opplever at psykiskhelse forbedres i 2012.SamarbeidFunn i undersøkelsen tyder på at noen ungdommersignaliserer at de har fått det vanskeligere ilivene sine, med flere og sammensatte problemerog økt livsbelastning. Skole- dropout er også enindikator på dette.– Vi skal særlig ha oppmerksomhet på atnoen jenter med vansker kan være mer innadvendte,mens gutters problemer kan være synligegjennom deres atferd. Når vi vet at en fjerdedelopplever at de sliter med bekymringstanker, måvi tenke over hva vi kan gjøre. Høyt skoleskulk oghøyt alkoholforbruk kombinert med atferdsvansker,kan være tungt å bære. Kommunen arbeiderfor å styrke innsatsen overfor skolevegring og harsøkt prosjektmidler til dette.Klepp kommune har siden 1996 arrangert«Barn og unges kommunemøter» (BUK) to gangeri året. Høsten 2010 ble ungdomsundersøkelsensatt på dagsorden. Deltakerne ble veldig opptattav hva kan skole, lærere og medelever gjøre for åinkludere elever som føler ensomhet og utstøting.Kommunen skal utarbeide en ny plan for psykiskhelse. Fagfolkene som jobber med barn og unge iKlepp kommune skal mobiliseres i samarbeid ogtiltak for å favne disse ungdommene som utsettesfor mobbing, som drikker ukentlig, som har litenforeldrestøtte og som strever med skolemestring.Overvåker helse og levekårFylkeskommunen har nedsatt kompetansegrupperfor en ny regional folkehelseplan. Regionaltsamarbeid etter ungdomsundersøkelsen vil væreett av flere tema. Vi vil drive erfaringsutvekslingmed de øvrige kommunene i Rogaland. Vi vilvurdere hvordan vi kan oppnå mediefokus påungdom og helse, og vurdere felles kunnskapsløftmellom kommuner. - Det er et stort kunnskapsgrunnlagfor Rogaland med Ungdata - tallene.Her er et potensial for handling, med ringvirkningerfra barnehage til eldre i et langsiktig perspektiv.Derfor er vi parat til å mobilisere og handle nåi en tidlig fase. Vi vil bruke ressurser på å oppdageog gi tidlig hjelp. Vi vil at ungdom skal lære og fågod kompetanse på å ta vare på seg selv og klareseg i livet, understreker Ulf Ludvigsen, SLT - koordinatori Klepp kommune. JKontaktpersoner:Klepp kommune:ulf.ludvigsen@klepp.kommune.noKompetansenter rus, region vest Stavanger ved RogalandA-senter:inger.eide.robertson@ras.rl.noRapport 4/ 2011:Ung i Klepp 2010. Styrke og sårbarhet.Inger Eide Robertson, KoRus - Stavanger.

Rus og folkehelse11Salg- og skjenketider somverktøy i folkehelsearbeidetKommunal alkoholpolitikk som et virkemiddel i folkehelsearbeidet kan møtehindringer. Det viser eksempelet fra Tromsø kommune som belyses i denneartikkelen.av: tone Øiern pÅ oppdrag fra korus - nordRusmiddelpolitisk handlingsplan for Tromsøkommune 2008 – 2012 ble vedtatt i 2008. Ett avtiltakene var å stenge alkoholsalget i dagligvareforretningerto timer tidligere. I 2010 trakk kommunestyreti Tromsø vedtaket tilbake, stikk i stridmed sin egen plan. Hva hadde skjedd og hvorfor?Eva Sigrid Braaten ledet kommunens arbeidfram mot den ruspolitiske handlingsplanen. Nåer hun doktorgradstipendiat ved Institutt forsosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanleggingved Universitetet i Tromsø, der hun blant annetforsker på kommunal alkoholpolitikk. Undersøkelserhun nå gjør i fire kommuner, kan illustreresmed førstehånds erfaringer fra planarbeidet iTromsø og den turbulente debatten om «angrevedtaket»to år etter.Flertall for restriksjonerArbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplantok et halvt år. Det var ikke mye som skilte denfra en vanlig planprosess i en hvilken som helstnorsk kommune. En prosjektgruppe samarbeidetmed de berørte enhetene i kommunen og medeksterne fagmiljøer. Dessuten fikk den innspillfra en referansegruppe bestående av blant andrepolitiet og brukerorganisasjoner på rusfeltet.Alkoholkonsumet i bykommunen ble utredet.Tromsøværingene og reisende til byen sto i 2006for om lag to liter mer konsumert alkohol perhode enn landsgjennomsnittet. Planen gjordegrundig rede for forskning om sammenhengenmellom forbruk og skader (totalforbrukmodellen)og foreslo tiltak for å begrense tilgjengelighetenslik at totalforbruket kunne senkes med 10prosent. Målet var «å sikre innbyggerne i Tromsøkommune trygge omgivelser, der de ikke hindres isin livsutfoldelse eller utsettes for skade som følgeav egen eller andres bruk av alkohol eller andrerusmidler». Det ble foreslått å stenge alkoholsalgi dagligvareforretninger klokka 19.00 på hverdagerog klokka 17.00 på dager før søn- og helligdager,og å stenge skjenkekranene på utesteder entime tidligere i helgene for å redusere omfangetav voldstilfeller i byen.Et høringsmøte ga innspill til planutkastet ogdet ble referert i lokale medier. I mediedebattensom fulgte, var mange bekymret over utelivsvoldog ungdomsfyll. Da kommunestyret skullebehandle planen, gikk flertallet inn for endatidligere stenging av ølsalget i butikk (18.oo påhverdager og klokka 16.oo på lørdager). Skjenketidenei «Nordens Paris» ønsket flertallet derimotå beholde.Flertall mot restriksjonerEtt år etter at planen ble vedtatt, opplyste dentromsøbaserte ølfabrikkanten Mack til media atden hadde solgt 5,4 prosent mindre øl i Tromsenn det foregående året, mens Vinmonopoletsalkoholsalg hadde økt noe mer enn året før. Mackmente at det hadde sammenheng med vedtakene,og ønsket å vri etterspørselen tilbake til øl,gjerne det lokalt produserte. Dette ble begrunnelsenfor et benkeforslag om å gå tilbake til åtillate butikkene å selge alkohol to timer senere.Administrasjonen rakk ikke å utrede saken før›››

12 Rus og folkehelse›››den ble lagt fram til behandling. Tross dette,valgte kommunestyret å ta opp saken på ny og ettverrpolitisk sikret flertall for reverseringen.Hva mener «folk flest»?Eva Sigrid Braaten fulgte debatten fra tilskuerplassog har analysert bidragene. Hun observererat da politikerflertallet var tilhengere av merrestriktive salgstider, brukte de kunnskapsbaserteargumenter. Da de stemte for det motsatte, varargumentene mer personlige og erfaringsbaserteog den påståtte salgsvridningen til ulempe forMack sto sentralt. Opposisjonen kom mer til ordeog viste til at folk flest ble frustrerte over butikkkøer,og til prinsippet om individets frihet ogansvar for egne handlinger.– Det var vanskelig for politikerne å forsvare atde skulle bestemme når og hvor borgerne kunnekjøpe seg alkohol, sier Braaten.Mange politikere – særlig de unge – var opptattav å skape allianser med velgerne på grunnlagav en merkesak som dette, uten å ha noe godtgrunnlag for å vite hva «folk flest» mener omalkoholrestriksjoner.Hun viser til at flere undersøkelser tyder påat befolkningen ikke nødvendigvis er så liberalesom politikerne i denne debatten så ut til å tro.For eksempel er flertallet av befolkningen forat alkoholserveringen skal ta slutt klokka to omnatta.Sikre legitimitetNorske kommuner er forpliktet til å utarbeidealkoholpolitiske retningslinjer hvert fjerde år ogHelsedirektoratet ønsker at planene skal værehelhetlige og integrerte i form av en rusmiddelpolitiskhandlingsplan. I Tromsø ble mandatetfor å utarbeide rusmiddelpolitisk plan gitt avrådmannen.– Det kan virke som at planen var en «pliktøvelse»for kommunen. Hadde Tromsø kommuneunngått at politikerne angret seg hvis planenhadde hatt et klarere lokalpolitisk mandat ogpolitikerne følte mer eierskap til den?– I noen kommuner utarbeides slike planermed mer politikerinvolvering, men vi fulgte enrasjonell modell der det er et klart skille mellomutrednings- og beslutningsfasen. Etter den skalikke administrasjonen ha kontakt med politikerneunderveis i utredningen, men være uavhengig.Alle interesser skal involveres på slutten,i egne høringer. Hvis politikerne blir for myeinvolvert i utredningsfasen, kan de føle seg bundettil forarbeidet til saken. Da vil de miste sittrom for uavhengige politiske beslutninger, basertpå prinsipper og verdier. Dette er en idealtypiskmodell for kommunal planlegging der en forventerat fag kan formidles til politikere og vice versa.Men eksempelet med Tromsøs reversering viserat fag og politikk ikke møttes på noen god måte.– Hvorfor ikke?– Jeg tror nøkkelen til forståelsen av dette erpolitiker-rollen og forskjellen mellom en administrativog en politisk logikk. For fagpersonen iadministrasjonen skal fagkunnskapen og forholdetmellom mål og midler være i fokus. For politikerener andre hensyn også viktige, for eksempellegitimitet og oppslutning for de tiltakene somkommunen vurderer å sette i verk. På alkoholfeltetser det noen ganger ut til at lokalpolitikerehar større vansker med å målbære prinsipper ogverdier når de kommer på tvers av lokale næringsinteresser.Upopulært– I dette tilfellet valgte lokalpolitikere glatt ålegge vekk sin egen rusmiddelpolitiske plan: Erslike planer dårlige verktøy i folkehelse-arbeidet?Manglet den folkelig og politisk forankring?– Totalforbruksmodellen er god vitenskap,men lar seg vanskelig bruke politisk. AlkoholforskerenRobin Room har sagt at “Popular approachesare ineffective. Effective approaches arepolitically impossible». Å redusere tilgjengelighetenav alkohol for å redusere alkoholrelaterteskader er sjelden politisk populært. Room menerat det er to årsaker til dette. For det første skadereffektive strategier økonomiske interesser. Fordet andre kommer de i konflikt med dominerendeverdier og ideologier, det vil si de mest populæresvarene folk har på spørsmål om hva som erproblemet med alkohol, og hva som er løsningenpå problemet. Lokale ruspolitiske debatter har en

Rus og folkehelse13Foto: Marius Hansenannen logikk enn den som føres i direktorater oghelsemyndigheter.– Tyder dine undersøkelser på at salgs- ogskjenkebestemmelser som verktøy i folkehelsearbeidetburde bestemmes nasjonalt?– Det er nok ikke noe enkelt svar på detteheller. Noen av politikerne som jeg har intervjuetopplever at det er så belastende å stå foren restriktiv politisk linje lokalt at det ville værtbedre om salgs- og skjenkepolitikken ble bestemtnasjonalt. De har blant annet opplevd å bli skjeltut i lokalbutikken og hengt ut i avisene som noensom vil ødelegge for det lokale næringslivet ogturismen i kommunen. Det vitner om lite alkoholpolitiskhandlingsrom og lite folkehelsefokusblant flertallet av politikerne i norske kommuner.På den annen side er den lokale sjølråderetten etviktig lokaldemokratisk prinsipp. Men slik det er idag – og med tanke på de siste 30 årenes liberaliseringi den lokale alkoholpolitikken – er det litentvil om at det er en diskrepans mellom den lokalepolitikken og forskningen på feltet. Det betyrat for de som ønsker en mer forskningsbasertalkoholpolitikk med utgangspunkt i å forbedrefolkehelsen, er muligens ikke lokal sjølråderett pådette feltet det mest fruktbare. J

14 Rus og folkehelseOffensiv i Telemark:Planforankring sikrerlangsiktig folkehelsearbeid«Resultater gjennom samhandling» er målet for aktørene som har inngått enavtale om partnerskap om folkehelsearbeid i Telemark. Kompetansesenterrus- region sør(KoRus -Sør) er blant de som inngår i partnerskapet.Kompetansesenteret kan bidra med mye, blant annet er analyse av dataom rusmiddelsituasjonen i kommunene sentralt i tiden fremover, sierfolkehelsekoordinator i Telemark, Anne Karin Andersen.av: hilde evensen holm, korus - sØr– Samhandlingsreformen der den nye folkehelselovener et viktig virkemiddel, forplikterkommunene til å arbeide for et sektorovergripendefolkehelsearbeid. Tidligere var folkehelsearbeidetkun helsesektorens ansvar. For å settedet på spissen kan vi si at rådmannen nå blir«Folkehelsesjefen» i kommunen. Rådmannenvil trenge samarbeidspartnere både innad i egenkommune og eksternt i planarbeidet. Vi vet atdet vil være et stort behov for tilgang til analyserog data om folkehelseutfordringer i kommunen.Rusmiddelproblematikk er et slikt område. Her erkompetansesenteret viktig og jeg tror det blir storetterspørsel fra kommunene om bistand til gjennomføringav undersøkelser og analyse av data,sier Anne Karin Andersen.Hun koordinerer folkehelsearbeidet i regi avTelemark Fylkeskommune. Blant tiltaksområdenede siste årene er helsefremmende barnehagerog skoler med ernæring, fysisk aktivitet, helsefremmendearbeidsplasser, rus/snus og psykiskhelse, aktive seniorer, friskliv og helsefremmendearbeidsplasser.Fylkeskommunen har en lovpålagt rolle forå samordne innsats i det sektorovergripendefolkehelsearbeidet på fylkesnivå og i forhold tilkommunene.Gjennom å bygge allianser og inngå partnerskaplegges det vekt på å støtte kommunene i detfolkehelsearbeidet de gjør.Kompetanse og nettverkPartnerskapet som KoRus Sør er en del av i Telemarkbenevner hun som «En skattekiste» av kompetanseog nettverk. Blant de som er med i tilleggtil kompetansesenteret ved Borgestadklinikken erFylkesmannen, NAV, Sykehuset Telemark, Høgskoleni Telemark, NHO og LO. KS er også i god dialogmed partnerskapet, opplyser Andersen.Målene for partnerskapsavtalen i Telemark erblant annet å øke innsatsen på feltet ved å foreneressurser og gi handlekraft til utviklingsarbeidetsom skal gjøres i kommunene. Målsettinga stillerkrav til partnerne om å ta ansvar, ha ressurser,autoritet, kompetanse og nettverk. Folkehelsearbeideter sektorovergripende og krever tverrfagliginnsats, heter det i partnerskapsavtalen.Kompetansesenteret har forpliktet seg tilå bidra med bistand til utvikling av helhetligrusmiddelpolitiske handlingsplaner og utarbeidelseav datagrunnlag blant annet via UNGDATA.Videre er to av kompetansesenterets forebyggendeprogrammer løftet fram som mulige tiltakfor barnehage og skole. Samtaleverktøyet Moti-

Rus og folkehelse15verende Intervju er nedfelt som en metode somtilbys i forhold til den delen av partnerskapet somhandler om «Friskliv».Kompetansesenteret er for tiden også opptattav å øke fokus på problematikk rundt rusmiddelvanerog helse hos den eldre delen av befolkningen,og har i partnerskapssammenheng løftetfram behov for forebyggende og helsefremmendeinnsats her.Økt behov for data– Det å tilby datagrunnlag i form av helseoversikterog helsepåvirknings- faktorer er en av de viktigsterollene fylkeskommunen har i sin bistandtil kommunene. Her er samarbeid med kompetansesenterrus viktig for å kunne bidra medekspertkompetanse for å gjøre data tilgjengeligog understøtte kommunen, mener Andersen.Hun sier Folkehelseinstituttet skal bidramed årlige rapporter til kommunene om fylketshelsetilstand, de vil utarbeide et «fylkesbarometer».Tall i forhold til eksempelvis alkoholforbruki befolkningen vil bli synliggjort i barometeret.Andersen sier hun håper kompetansesenteretkan bistå kommunene med å gå bak tallene, gjøreanalyser og videre undersøkelser som hjelperkommunene i det planarbeidet de må gjøre.– Alt folkehelsearbeid må forankres i planer.De rusmiddelpolitiske handlingsplanene er et eksempel.Skal vi få til et langsiktig folkehelsearbeidmå vi få til planforankring som forplikter bådepolitikere og administrasjon, mener Andersen.TelemarksmodellenEt av de helsefremmende tiltakene i fylket medsolid forankring er «Telemarksmodellen». Denidentifiserer helsefremmende tiltak på en helhetligmåte fra barnehage til videregående skole,og har sitt utspring i målsetting i folkehelseprogrammetom å ha barn og unges situasjon somsitt viktigste arbeidsområde.Tiltakene i Telemarksmodellen startet i 2006og er en unik satsing for Telemark. Modellen harfått oppmerksomhet også utenfor fylket og harblitt løftet fram som et virksomt eksempel påforankring av folkehelsearbeid i barnehage- ogskolesektoren.Målsetting for Telemarksmodellen er «oppnåsunn livsstil og god helse for alle barn i barnehagerog i skoler ved å tilrettelegge for et fysiskog psykososialt miljø som fremmer helse, trivselog læring. På den måten kan vi på sikt forebyggemer og reparere mindre».Suksessfaktorer i satsingen har blant annetvært å oppnå samstemmig oppslutning fra fleresentrale aktører som utdanningsdirektøren,fylkesskolesjefen og kommuner ved skole/barnehageledere.Ressursmiljøer i frivillig og privatsektor er også inkludert og kan tilføre skole ogbarnehagene verdifulle impulser og drahjelp. Enviktig strategi for å lykkes med helsefremmendearbeid i barnehager og skoler har vært å øke tilgjenglighetenav faktorer som fremmer helse. Detdreier seg om tid og fasiliteter for allsidig fysiskaktivitet, tilbud om sunn mat og drikke, og å harådgivertjenester tilgjengelig. I forhold til innsats›››

16 Rus og folkehelse”– Folks helse er blant samfunnetsviktigste ressurser. Derfor må vi tenkehelse i alt vi gjør.›››mot eksempelvis bruk av tobakk og snus for deeldste elevene, har det vært fokus på å gjøre «varene»mindre tilgjengelig og det har vært fokus påå formidle gode eksempler, tips og erfaringer somer gjort.Tiltak om rusI den andre delen av planperioden for Telemarksmodellenble det besluttet å forsterke arbeidetmed psykisk helse og tobakksforebygging. Detble også besluttet å vende seg mot nye områder,deriblant rusforebygging. I den forbindelseer rusforebyggende program fra KoRus - Sørinkludert i et tipshefte om tilbud til barnehagerog skoler som fremmer helse, trivsel og læring.Heftet formidles fra folkehelseprogrammet til allekommuner i fylket.I heftet presenterer Kompetansesenteret prosjektet«Barn i Rusfamilier» som retter seg motansatte i barnehage, skole, barnevern og helsestasjoner.Hensikten med dette programmet er åøke kompetansen om risikoutsatte barn og setteinn tidlig hjelp. Filmen og metoden «Den nødvendigesamtalen» presenteres også. Med i hefteter også skole- og familieprogrammet «Kjærlighetog Grenser « som retter seg mot barn/unge i 6.-7.klasse og deres familier. Dette programmet harsom mål å forebygge unges bruk av tobakk, alkoholog narkotika og programmet har videre sommål å styrke familiene.Helse i alt vi gjør– Folkehelsearbeid kan defineres som samfunnetstotale innsats for å opprettholde, bedre ogfremme befolkningens helse gjennom å styrkefaktorer som bidrar til bedre helse og svekke faktorersom medfører helserisiko. Det handler altsåbåde om helsefremmende arbeid og forebyggendetiltak. Det er nok glidende overganger mellomtidlig intervensjon, forebygging og folkehelseperspektivet,sier Anne Karin Andersen.– For meg handler helsefremmende tiltak omå «gjødsle» de tiltak vi ønsker mer av og forebyggendetiltak om å «luke bort» det vi ikke ser somhensiktsmessig og vil endre, sier folkehelsekoordinatorenvidere. Hun siterer helse – og omsorgsministerAnne Grete Strøm Eriksen som da hun lafram samhandlingsreformen i april i år påpekte«Folks helse er blant samfunnets viktigste ressurser.Derfor må vi tenke helse i alt vi gjør.»– I fylkeskommunen vil vi fortsette å ta ethelhetsgrep om utviklingen av folkehelsesatsingeni fylket. Vi ønsker å være en arenaskaperfor kommunene og er glad for blant andre å hamed kompetansesenteret for rusproblematikksom samarbeidspartner i tiden fremover, sierfolkehelsekoordinator i Telemark, Anne KarinAndersen. J

Rus og folkehelse17– Folkehelse er mer ennkropp, det er sjel og sosialtfellesskap!Dette sier en meget engasjert samfunnsmedisiner Per Fugelli, ved Medisinskfakultet, Universitetet i Oslo. - Å bare fokusere på kropp, er en vesentlig mangelnår vi skal rette innsatser mot folkehelsen, mener Fugelli.av marit vasshus, korus - stavanger– Det er oppmuntrende og løfterikt med dennye Folkehelseloven. Den tar konsekvensen avat helse ikke er et individuelt prosjekt. Folkehelseopplysninger gjerne rettet mot den enkelte.Det er en form for skinnhellighet i forhold tilHelsedirektoratet som avsender, hevder Fuggeli.- Det er viktig å minne om at vi er myndigeenkeltmennesker som prøver å ta kloke valg ogansvar for egen livsstil, sykdom og psyke, menersamfunnsmedisineren.Politikk kan bygge eller rive ned helsePer Fugelli er svært opptatt av at vi har tilhørighettil en flokk med andre mennesker.›››– Menneskene er en del av en sum av mange iet samfunn, som fordeler mulighet for helse ogsykdom. Folkehelse handler om hvordan flokkenvi tilhører kan bygge eller rive ned helse, siersamfunnsmedisineren Per Fugelli. Vi kunne likegjerne kalle det politikk, tilføyer han.– Vi har haugevis med informasjon om hvasom bygger helse og om hva som truer helsenvår. Forskning dokumenterer at fattigdom og sykdomer det som gjør at du dør tidligere. Folk somer bosatt øst i Oslo, dør når de er 68 år gamle, desom bor i Oslo Vest dør når de er 80 år gamle. Deter 12 års forskjell i levetid! Det skjer i Norge.To store norske undersøkelser er gjort om folkehelse,den ene har jeg selv vært med å designe oggjennomføre: «Helse på norsk», sier han videre.– Her gjennomførte vi intervju hjemme hosfolk, om god helse slik folk ser det. Hva leggerfolk selv i begrepet god helse? - Noe av det viktigeinformantene sier, er at selvsagt har vi en kroppog den har betydning for helsa. Men kroppenmå ikke få monopol på helsetekningen! Vi erikke bare kropp. Fokus på kropp og kosthold - åadvare mot rus og røyk er greit, men det er bareen bit av folks helse, understreker Fugelli.Sjelen og selvrespekten– Kroppen er bare en «emballasje», en contai-

18 Rus og folkehelse›››ner – inni kroppen bor sjelen – den virker påhelsa: stolthet og skam, trygghet og frykt, håp ogavmakt spiller ekstremt mye inn. Vi må ikke laoss lure av kroppsfokuset. Folk i intervjuene vigjorde sier: «God helse i dag er å oppleve verdighet,selvrespekt, å bli sett og anerkjent av andre.Det er deres klare svar. Verdighet er mye viktigereenn Omega 3. Et annet godt vitamin for god helseer handlingsrom i eget liv- frihet til det som girverdighet for deg. Det å slippe å føle avmakt erbetydningsfylt for god helse. Menneskene måoppleve tilhørighet, være nær noen som bryr segom dem. Man kan ikke skape fellesskap og tilhørigheti eget liv alene.– Hvilke forhold i samfunnet skaper helse?spør professor Per Fugelli. Skole, flokken ogmenneskene i nærmiljøet, er hans svar. Hvilkenbetydning har møtene med folk i forhold til deresverdighet og tilhørighet? Helse vår blir «fellesskapt», kvaliteten i fellesskapene blir avgjørendefor folkehelse, mener han.Tre «legemidler» for folkehelsenLegen foreskriver tre effektfulle «legemidler» forat folk skal få god helse i Norge i dag:1. Bygg og styrk mangfoldssamfunnet. Toleranseog likeverd, oppdra oss selv til glede vedmangfold, genuint likeverd uansett funksjonog evne.2. Bekjemp fattigdom. 80 000 barn i Norge i dagopplever fattigdom3. Skap trygghet. Trygghet er utrolig viktig forfolks helse.Fugelli utfyller hva han tenker om dette. - Åskape trygghet er også et samfunnsprosjekt. Hvagir en grunnmur for trygghet for livsvilkår: å haarbeid, å forsørge seg selv, trygt nærmiljø. Detsiste inkluderer også distriktspolitikk. Det er åherje med folks helse, hvis man ikke vet om deter liv laga der man bor; hvis skolen eller fergeforbindelsenlegges ned, og tryggheten for bosettingsettes i fare, hevder han.Glede fremfor forsakelsePer Fugelli fremhever videre at det har foregåttmye helseopplysning og helseforebygging i Norgesiste 10 år, men man har kanskje fjernet blikketfra disse forholdene og gått over i en «skrekk oggru»- tenkning. Helseopplyning har vært pekefingermot det farlige, noe som fører til helsestrevog forsakelse. Myndighetene har gjort helse til ettrist prosjekt! hevder samfunnsmedisineren PerFugelli og intoduserer begrepet «Gladhelse». Hanmener vi må vri helseoppfatningen fra risiko,fare og strev til å skape og bygge helse. Hva erhelsekildene? Fugelli sier han tror lite på positivtenkning som mantra, men at vi heller leter etterkildene til helse, som gir helse via glede. Gladhelsekilderkan være ulike ting for hver enkelt. Mengladhelse nummer en er at mennesket er menneskersglede. Mennesker du er glad i og som erglad i deg. Mennesker er menneskers helse- nærvær,samvær, lek, kjærlighet, understreker Fugelli.– Naturen er en annen kilde til gladhelse.Vi ernaturbarn i dette landet. I «Helse på norsk» - studienopplever folk at naturen er rik på helsekilde.De likner på Arne Næss, liker å høre til i naturen,være en del av skaperverket. En informant sier at«på fjellet møter jeg Gud», en annen: «i naturener jeg i kirken», en tredje sier: « i naturen er jeg endel av det store spelet».God samvittighet– En annen rik kilde til gladhelse og god helse ergod samvittighet. Å ha en trygg følelse av at maner skikkelig mot andre, skikkelig mot naturen. Enviktig helsekilde er det å ha en trygg følelse av åvære «et gagns menneske» for andre enn seg selv.Det er nesten umulig å føle god helse hvis man erutidig mot andre, hvis man bryter god folkeskikk.– Andre viktige ting er hvile, lek, gjøre ingenting,versus kravene og målene om effektivitet. Ågodta hverandre som vi er, ikke som glansbilder,for da blir man alltid skuffet! Hvis du vil ha godhelse som varer lenge, må du spare litt på deg selv,minner Per Fugelli om. Dette er gladhelse. Trivseler viktig for folkehelsen. Trivsel kan oppveie for«sunn livsstil». For å trives må du være fornøydmed nok, fremfor å være kravstor og ha høyeforventninger til utseende, hvordan man har dethjemme, jobbprestasjoner osv, sier Fugelli.– Kravstorheten med for høye forventningerforekommer både i toppidrett, moteindustri,

”– Kraftfullfolkehelse kreverpolitisk mot også ifagmiljøproduksjonsliv. Vi prøver å innbille oss at normaltilstandener å være i toppform, ha et perfekt samlivuten faenskap, kriser. En glansbildekropp utenskjevheter, et plagefritt liv uten smerte, uten følelseav tomhet og mening. Hvis vi lurer oss til at normaltilstandener en idealtilstand, da er du en avviker,da har du trøbbel, slår sosialmedisineren fast.Bli sett og godtatt som den du erMen alt dette har relevans for forebygging av rus,påpeker samfunnsmedisineren Per Fugelli. Hvisvi klarer å lage en folkehelsepolitikk som fremelskerverdighet og mangfold. I folkehelseundersøkelsenhar befolkningen svart på hva er viktigfor deg: svaret er å bli sett og godtatt som den duer. Å bli sett og anerkjent som det mennesket duer. Å påføre andre tap, å føle seg utilstrekkeligfordi du ikke er som meg, hva gjør det med folk?Det som er viktig er verdighet og handlingsromi eget liv, å være trofast mot deg selv er viktig forgod helse, mener Fugelli.– Vi vet at en tredjedel av ungdom faller ut avvideregående skole, du hører ikke til i kameratflokken.Det skaper behov for flukt, bedøvelse ogrus. Folkene vi intervjuet om folkehelse, snakketom tilhørighet. Arbeid gir muligheter, følelsenav å være godtatt i flokken som den du er, detvil forebygge rusproblemer. Raskere, høyere ogsterkere samfunn, gir et sorteringssamfunn, derde som faller utenfor velger bedøvelse, og flukt irus, sier han engasjert.Lytt til hjertet– «Helse på norsk» – undersøkelsen er basertpå kvalitativ metode. Man spurte 80 personer:hvis du skulle gi et helseråd til ditt barn som skalvare livet ut, hva ville du si? Det beste helserådeter av eksistensiell karakter- det retter seg motmennesket som åndsvesen – at man skal væreseg selv. Lytt til hjertet, vær trofast mot deg selv.Rus og folkehelseMangfoldssamfunnet må gi mennesker mulighettil å være seg selv, vi må ikke ha for trange romog kreve at: «du må bli som oss». Det løfterike erat folkehelse løftes frem, slik at individuell helsemed eget ansvar, tones ned, og at folkehelsen ifellesskapet løftes frem.Per Fugelli er redd for at Helsedirektoratet velgeren nøytral linje; han mener kraftfullt folkehelsearbeider politisk, og begrunner dette på følgendemåte:– Vi må bekjempe fattigdom, vi må gi stoppmeldingtil Frp som tar helsa fra folk ved å kasteskam på muslimer, hevder han. Vi må få arbeidsplasserog tilgang til arbeid. Vi må motarbeide atbare flinke og sterke mennesker får jobbe, mensde andre må ut av arbeidslivet.– Kraftfull folkehelse krever politisk mot ogsåi fagmiljø, minner Per Fugelli om. Nå snakkerman om ufarlige ting som kosthold og trimløyper.Det som skjer i Stortinget er avgjørende forfolkehelsen: bekjemp fattigdom, arbeid motrasisme, arbeide for et raust og romslig arbeidslivsom ikke støter folk ut. Vi må ha et samfunn somforebygger at flere går inn i rus. Folk må erfare atde er nyttige for andre, at det er bruk for dem. Vitrenger sosialt felleskap, der mennesket er mennesketsglede.– Arbeid har en kraftfull innflytelse på folkshelse og arbeidsmiljø er en refleks av kvalitet ellermanglende kvalitet ved ledelse. Camille Paglia,en italiensk forfatter sier det slik: Vi må godta vårsmerte, forandre det vi kan og le av resten! Endel av den gode helsen handler om å leve medutilstrekkelighet, krenkelse, lære å tåle det til enviss grad, men ikke bare godta en vanskelig sjef.Det vil alltid være noe faenskap igjen, som vi fårakseptere.– Helsebegrepet kommer av «hel» og undersøkelsen«Helse i Norge» viser at helsen er en verdii hele livet: i forhold til kropp, sjel og sosialt liv. Vimå ikke tenke helse bit for bit, som ulike organer,men hele mennesket. Helheten er hele det menneskeligeprosjektet, avslutter sosialmedisinerenPer Fugelli ved Universitetet i Oslo, Medisinskfakultet, Institutt for helse og samfunn, med entusiasmeog et varmt smil til farvel. J19

20 Rus og folkehelseMini-intervensjon mothøyt alkoholforbrukMellom 80.000 og 150.000 nordmenn har et helt klart risikoforbruk av alkohol,viser anslag fra SIRUS (Statens Institutt for Rusmiddelforskning).Selv med små reduksjoner i forbruket vil folkehelsegevinsten av rutinemessigmini-intervensjon være enorm, all den tid majoriteten av den voksne norskebefolkning drikker alkohol. Det sier seniorrådgiver Silje Camilla Wangberg vedKoRus – Nordav: carina kaljord, korus - nord– Det er viktig at alle får en anledning til å få kartlagtsitt alkoholforbruk og snakke om det, og fåtilbud om støtte til å kutte ned om det er ønskelig- på samme måte som med annen endringav helseatferd som røyking, kosthold og fysiskaktivitet, mener Wangberg.Bruk av screeningsverktøy med oppfølgningssamtaleinnenfor rammene for en vanlighelsekonsultasjon på mellom 5 til 60 minutter,ofte hos fastlegen, har på norsk både blitt kalten mini-intervensjon og omtalt med det viderebegrepet tidlig intervensjon. De aller kortestekalles for en minimal intervensjon, noe som istørre grad blir brukt i forhold til røyking. Antalletsamtaler innenfor en mini-intervensjon er somregel fra 1 til 4.- Har mini-intervensjoner effekt?- Gjennomsnittlig effekt ett år etter mini-intervensjoni forhold til alkoholbruk hos menn var enreduksjon på 57 gram alkohol i uka (altså omtrent6 enheter mindre), og for kvinner en reduksjonpå 10 gram (ca én alkoholenhet). Det er konklusjonenefra en systematisk litteraturgjennomgangav 22 randomiserte kontrollerte studier iførstelinjesettinger av mini-intervensjoner (briefinterventions)fra en gruppe i Cochrane-samarbeidet.Også i norske studier har man funnet støttefor å ta i bruk mini-intervensjoner for å redusererisikobruk av alkohol. Deltagerne i miniintervensjonsgruppenfra Tromsøundersøkelsenhadde signifikant redusert alkoholinntak ogsåetter 9 år.En kraftig økning i publiserte artikler på effektenav mini-intervensjoner, både på generellesykehusavdelinger og på legekontoret kom påmidten av 80-tallet. Seinere har dette arbeidetblitt utvidet til blant annet arbeidsliv, selvhjelpvia Internett, skoler og akuttmottak. Verdenshelseorganisasjon (WHO) har hatt et stort oglangvarig samarbeidsprosjekt, fra 1982 til 2006,for hvordan man i førstelinjetjenesten bestkan oppdage og håndtere alkoholbruk. WHOprosjekteter nå fulgt opp med et EU-prosjekt(Primary Health European Project on Alcohol)som har som målsetting å få implementert brukav minimal intervensjon i alle EU-land (www.phepa.net).Første fase av WHO-prosjektet var å utvikleet godt screeningsverktøy. Resultatet av dette blethe Alcohol Use Disorders Identification Test.AUDIT finnes i norsk versjon og blir anbefaltbrukt av Helsedirektoratet. Den oppfølgningsmetodensom har best støtte er motiverendesamtale, MI.

Rus og folkehelse21kartlagt alkoholbruk som en del aven generell livsstilskartlegging, ogblir tilbudt oppfølgning. Det kanogså være fornuftig at alle som blirinnlagt på sykehus for alkoholforgiftningblir fulgt opp systematisk.Ikke minst er det ønskelig at pleieogomsorgspersonell gjennomførermini-intervensjoner ved mistankeom nedsatt livskvalitet hos eldre pågrunn av alkoholbruk.– Men dersom denne metoden har effekt, hvorforbrukes den ikke mer?– Til tross for store mengder forskningslitteraturbåde om behovet for mini-intervensjonerog effekten av den, er ikke metoden tatt i bruk iønskelig omfang. Dette har generert en god delforskning på implementering av metoden, også iNorge. De viktigste barrierene ser ut til å være:»»Mangel på organisatorisk støtte, strukturer ogressurser»»For høyt arbeidspress»»Utrygghet i forhold til å diskutere alkoholbrukbåde individuelt og i forhold til rollen/omgivelsene»»Holdninger i forhold til alkoholmisbruk»»Manglende både reell og opplevd kompetanse– På hvilken måte kan KoRus’ene bidra til å høynebruken av mini-intervensjoner?– Ved kompetansesentre rus jobber vi for å økekunnskapen om helseeffekter av alkoholbrukbåde hos helsepersonell og i befolkningen generelt,sier Wangberg.– Vi håper dette kan bidra til en tilsvarendeholdningsendring i forhold til alkoholbruk somi forhold til røyking. Vi jobber også med å økekunnskapen om, og ikke minst den opplevdekompetansen i, bruk av AUDIT og MI. Gjennomet eget opplæringsprogram for jordmødre,helsesøstre og leger, håper vi at alle gravide skalfå anledning til å samtale om alkoholbruk såtidlig som mulig i svangerskapet. Men vi ønskerogså at alle som kommer til generelle helsekontrollerhos fastlege eller bedriftshelsetjeneste får–Hvordan tenker dere det er lurt å jobbe for å økebevisstheten om effekten av mini-intervensjoner?– Det er flere tiltak som er aktuelle:»»Informasjons- og holdningskampanjer i forholdtil alkoholbruk»»Mer undervisning om klientorientert kommunikasjongenerelt og om MI spesielt i grunnutdanningenefor helsepersonell»»Kurs i relevante kartleggingsverktøy som AU-DIT og TWEAK»»Spesialiseringstellende kurs for helsepersonellog tilbud om veiledning i motiverendesamtale»»Retningslinjer i forhold til når en skal brukemini-intervensjoner i ulike settinger»»Bedre rutiner for bedre tverrfaglig samhandlinginnen kommunen, for eksempel at jordmorscreener alle gravide, og at både jordmorog fastlegen har mulighet til å henvise forvidere oppfølgningssamtaler hos kommunepsykolog»»Mer utredning av kostnadsbehov og optimalefinansieringsordninger for økt bruk av miniintervensjoner»»Mer forskning og utvikling trengs i forhold til åta i bruk Internett-baserte intervensjoner– Kompetansesentrene innen rus har nå etspesielt fokus på å tilby opplæring i motiverendesamtale. Videre tilbyr vi i samarbeid med andreetater et eget opplæringsprogram for kartleggingog oppfølgning av gravide og småbarnsforeldrei forhold til rus, psykisk helse og vold, sier Wangberg.J

22 Rus og folkehelseRusmisbruk:Arbeidslivets siste tabu?Bård Erling Ofstad, hovedverneombud og leder for AKAN-komiteen i Siemensdivisjon olje og gass, mener vi har en lang vei å gå for å skape mer åpenhetrundt rusproblemer i arbeidslivet.av: torunn varmdal, korus - midt-norge– I vår divisjon på 700 ansatte går det år ogdag mellom hver gang vi får en bekymringsmeldingom rusmisbruk på arbeidsplassen. Detteer jo bra, fordi det viser at rusmisbruk er et liteproblem hos oss. Samtidig har vi hatt noenenkeltstående tilfeller, og i disse tilfellene kommerbekymringsmeldingen først når det har gåttveldig langt, sier Ofstad.Ofstad har jobbet med forebygging av rusmisbruki Siemens siden 1992. Han opplever at deter vanskelig å komme inn med hjelpetiltak nårbekymringsmeldingene kommer sent. Da er risikoenhøy for at den aktuelle medarbeider må gåfra sin stilling. Ofstad har inntrykk av at Siemensikke er alene om å oppleve dette.– Ansatte kvier seg for å «sladre» på sine kolleger,forteller han.Ofstad forklarer dette med at vi er redde forå tråkke inn i en annens privatsfære. Alkohol ogandre rusmidler betraktes som den enkeltes privatsak,og mange opplever det derfor som vanskeligå vite når vi bør melde fra om en mistanke.– De fleste tenker at så lenge vedkommendeskjøtter jobben sin, så er det hans eller hennesprivatsak om det drikkes alkohol hver kveld.Derfor mener Ofstad at eget forhold til rusmidlerer et av arbeidslivets siste tabu.– I et kollegium blir vi godt kjent med hverandre,og ofte kan vi oppleve at samtalen rundtlunsjbordet omhandler ganske så private ting,som for eksempel politisk tilhørighet eller problemeri familien. Men eget alkoholbruk er fortsattet tabuområde. Dette snakkes det ikke om, annetenn i spøkefulle vendinger på fredags ettermiddagom at «nå skal det bli godt med et glass vin ikveld», sier han.Viktig å komme tidlig innSamtidig vet vi at det er mange som har eller eri ferd med å utvikle et problematisk forhold tilrusmidler.– Å komme tidlig inn er avgjørende, menerOfstad. Det betyr at vi må jobbe langs flere ulikeakser. Det ene er å arbeide for mer åpenhetomkring tematikken, og å sørge for gode rutinerog systemer for å hjelpe de som har problemer ien tidlig fase. Det andre er å tenke forebyggende.Dette handler for eksempel om å løfte problemstillingenopp på organisasjonsnivå. Han fortellerat Siemens har en intern rusmiddelpolitikk. Denneomhandler for eksempel alkoholbruk på sosialetilstelninger i bedriftens regi, som julebordog lignende. Den tar også for seg utfordringerknyttet til den delen av de ansatte som reiser myei inn- og utland. Erfaringer tilsier at selgere ogandre som reiser mye i utlandet ofte møter en alkoholkultursom er annerledes enn vår, noe somkan være en utfordring. – En egen rusmiddelpolitikker et godt verktøy for å arbeide forebyggende,sier Ofstad, samtidig som selve utarbeidelsen aven slik politikk er en gylden anledning til å få satttemaet på dagsorden og skape diskusjoner ogrefleksjoner blant de ansatte. Siemens vurderernå også å benytte Balance, som er en nettbasertselvtest av egne alkoholvaner utviklet av AKAN.

Rus og folkehelse23Alor-Midt: Nettverk om arbeidsliv og rusBård Erling Ofstad deltar i Alor-Midt, et nettverkfor bedrifter i Trondheimsregionen medfokus på arbeidsliv og rus. Nettverket drives avKompetansesenter rus Midt-Norge i samarbeidmed Raskere tilbake-teamet ved Lade behandlingssenter.Her møtes ledere, HMS- personell,AKAN-kontakter, bedriftshelsetjenester og andresom har interesse av problemstillingen for å lære,diskutere og reflektere sammen. Ofstad sier atnoe av det mest verdifulle med nettverket er åhøre om andres erfaringer og historier.– AKAN-arbeid kan være et ensomt arbeidi det daglige, og det er godt å møte andre somarbeider med de samme problemstillingene.Nettverket er basert på at alle er bidragsytere, ogikke passive tilhørere. Det gjør at vi lærer mye avhverandre, og får større trygghet i den jobben vigjør, sier Ofstad.Han trekker også frem møter med tidligeremisbrukere og med ulike deler av behandlingsapparatetsom verdifullt.– Mange av oss som jobber med rusproblematikki arbeidslivet har i utgangspunktetbegrenset kompetanse om rusmidler og om ulikebehandlingstilbud. Her møter vi fagfolk somhar førstehåndskunnskap om disse tingene, ogsom er tilgjengelig for spørsmål og diskusjoner.Vi diskuterer også etiske og moralske spørsmål.Jeg husker spesielt godt et møte hvor vi sammenmed en psykolog fra Lade behandlingssenter diskuterte«hva er avhengighet?» Å kunne ta et stegtilbake og se på problematikken fra et overordnetperspektiv, er en luksus vi kanskje for sjeldentillater oss i det daglige, men jeg er overbevist omat det fører til at jeg kan gjøre en bedre jobb somhovedverneombud og AKAN-kontakt.Ofstad liker veldig godt at det er deltakerne selvsom setter dagsorden i nettverket.– Ved slutten av hver samling får vi kommemed innspill på hvilke tema vi ønsker å ta oppfremover. Dette gjør at vi føler mer eierskap tilnettverket, og at de temaene som kommer følesrelevante for oss deltakere. Personlig kunne jegtenke meg å lære mer om sammenhengen mellompsykisk helse og rusmidler. Et annet temasom interesserer meg, er overforbruk eller avhengighetav legemidler, samt av illegale rusmidler.Dette er områder jeg kjenner for dårlig til i dag,men som jeg vil spille inn som aktuelle tema fornettverket, avslutter Ofstad.›››

24 Rus og folkehelse”– Arbeidslivet er en viktig arenafor forebygging og behandling avhelseskadelig bruk av alkohol ogandre rusmidler›››Alor-nettverketAlor-nettverket ble startet i 2006. Nettverket harogså blitt evaluert av IRIS, og rapporten fra 2010gir gode skussmål til tiltaket.Den midtnorske «knoppskytingen» av Alornettverket;Alor-Midt, har eksistert siden våren2009. I Trondheim drives nettverket av Kompetansesenterrus – Midt-Norge i samarbeid medLade Behandlingssenter, Blå Kors. ProsjektlederIngunn Flakne Solberg ved KoRus Midt-Norgeforteller at det er nettverksmøter to ganger i året,og tema for møtene er basert på deltakernesønsker og behov. Så langt har det vært seks nettverksmøter,og over 30 ulike bedrifter har deltatt.Mange er blitt faste deltakere som kommer påhver samling, men det er et viktig prinsipp fornettverket at man skal kunne delta etter behovog ønske, og ikke nødvendigvis på hvert enkeltmøte. Så langt har de overordnede tema for møtenevært:»»Rus og arbeidsliv, erfaringer og utfordringer»»Ruspolitikk og forebygging på arbeidsplassen»»Rusmidler og behandlingstilbud»»Hvem hjelper hvem? – ulike perspektiver pårusbehandling»»Hvordan få en rusmisbruker til å innse sittproblem? – hvordan nærmer vi oss hverandreom vanskelige tema på en god måte?»»Å leve eller jobbe med en rusavhengig –fornuft og følelserNettverket skal være nyttig, sier Solberg, og detorganiseres på en måte som gjør det mulig fordeltakerne å komme med problemstillingersom de vil ha diskutert med andre i tilsvarendeeller lignende rolle i en annen bedrift/arbeidssted.Nå arbeider vi for å nå enda flere bedrifteri Sør-Trøndelag. Arbeidslivet er en viktig arenafor forebygging og behandling av helseskadeligbruk av alkohol og andre rusmidler. Forskningviser at alkoholbruken særlig inngår i bedrifterskultur i forbindelse med seminarer, teambuilding,reisevirksomhet og sosiale sammenkomsterav ulikt slag. Kostnader relatert til alkoholbruki arbeidslivet er vanskelig å tallfeste, men ble avGjeldsvik beregnet til 11,5 mrd kroner i 2004,hvorav kortidsfraværet er en stor utgiftspost.– Alor-Midt er et virkemiddel i tidlig intervensjonoverfor den voksne del av befolkningen. Deter ønskelig at arbeidstakere får tidlig hjelp medsine rusproblemer. Bevisste ledere, AKAN-kontakterog HMS-ansatte kan være viktige støttespillerefor at dette skjer, sier Solberg.Kontaktinformasjon:Ingunn Flakne Solberg, KoRus Midt-NorgeTlf: 73 86 29 07E-post: ingunn.solberg@rus-midt.no

Rus og folkehelse25Optimal student– om kunsten å få studenter til å drikke mindreMyten om det glade studentlivet lever i beste velgående. Mange tenker at dette ertiden for å frigjøre seg helt og feste og more seg så mye man kan. Mange studenterlever da også myten fullt ut i praksis, slik mange har gjort før dem, med myealkohol og sosialt samvær. Er da studentfylla egentlig noe å bekymre seg over? Hardet ikke alltid vært slik at studenter drikker litt mer, men at dette begrenser seg tilen kort overgangsfase i livet? Og har ikke dette også sine positive sider?av: hilde dahl, korus - midt-norgeDet er ikke forsket mye på studenter ogderes forhold til rus, heller ikke på hvordan dettearter seg i overgangen til arbeidsliv og en merforpliktende hverdag. Men vi vet at studenterdrikker stadig mer, og at det er den episodiskedrikkingen som øker mest. Faktisk er det slik atde aller fleste studenter drikker, kun fire prosentoppgir å ikke ha drukket alkohol i løpet av sisteår 1 . Alkohol er derfor det rusmidlet det knyttesstørst helserisiko til, også blant studenter. Desiste 10 årene har forbruket blant studenter øktmed drøye 25 %, og mest øker det hos kvinneligestudenter. Undersøkelser viser dessuten atforbruket ellers i samfunnet øker med høyereutdanning og inntektsnivå. Det er på sin plass åspørre om ikke drikkevanene fra studentlivet tilen viss grad følger med videre i livet.Pilotprosjekt i Midt-NorgeOptimal student er navnet på et midtnorskpilotprosjekt som består av en brief interventioni form av et elektronisk selvscoringsverktøy rettetmot studenter. Prosjektet er et samarbeid mellomHelsedirektoratet, Kompetansesenter RusMidt-Norge, og AlexIT AB i Sverige. Det svenskeverktøyet er oversatt til norsk og klart til bruk fornorske studenter. NTNU og HiNT er med som1 Tefre E.M, Amundsen A, Nordlund S, Lund K.E: Studenter ogrusmidler. SIRUS rapport 4/2007, Oslo 2007.prøvearena, og i løpetav november vil fleretusen studenter vedde to studiestedenefå intervensjonen tilsendtpå e-post. Det erogså satset en del påvirkemidler for å gjøreprosjektet kjent blantstudentene, ved brukav reklamebyrå i utformingen av markedsføringenfor å best nå målgruppen. Et viktig momenthar vært humor i formidlingen av budskapet; viønsker å bidra til at studentene får en optimalstudietid, med tanke på helse, sosialt liv og studieprogresjon,uten at de føler seg umyndiggjort.Tiltaket skal være et positivt bidrag, og ikke et›››

26 Rus og folkehelse›››Illustrasjonsfoto

Rus og folkehelse27”– Målet bør være å gjøre studenter tilfornuftige alkoholnytere, ikke grenseløsealkoholbrukerebegrensende inngrep. Studentene skal dessutenføle at dette er noe de kan ha et eierforhold til,et verktøy de selv kan bruke i eget arbeid med åskape et godt studentmiljø.Studenter er fremtidens arbeidstakere ogledere i arbeidslivet. Og de er fremtidens foreldre.Det er derfor av stor samfunnsmessig betydning,i et folkehelseperspektiv, at det satses på tiltakrettet mot studentene. Likevel satses det i dag litepå denne gruppen, i alle fall på nasjonalt nivå.Det er mye opp til den enkelte studenthelsetjeneste,eller tilsvarende, å sørge for helsefremmendetiltak ved det enkelte studiested. Og herer forskjellene store. Alkohol er dessuten et littupopulært tema å rette fokus mot, det blir lettoppfattet som moraliserende og oppdragersknår man setter det på dagsorden. Det hørerdet private til, og er noe mange gleder seg over.Men at alkoholen også representerer positivesider ved studenttilværelsen 2 bør ikke hindretiltak som kan bidra til å gi alkohol en forsvarligplass i kultur og samfunn, student eller ei. Forselv om man legger den liberale godviljen til, eralkoholrelaterte sykdommer og skader samfunnetsstørste rusmiddelproblem. Målet bør være ågjøre studenter til fornuftige alkoholnytere, ikkegrenseløse alkoholbrukere.Hva er det som virker?Det har vært en del forskning på kortvarige intervensjoner(brief interventions), og konklusjoneneer positive. Slike intervensjoner virker på to måter:1) ved å få folk til å tenke annerledes omkringeget alkoholforbruk slik at de kan vurdere enendring, og 2) ved å gi dem som velger endring2 Rimstad S.L, Selbekk A.S, Robertson I.E: Fadderuken ogalkohol – unntakstilstand eller etablering av nye alkoholvaner?Rapport 2/2011, Rogaland A-senter, Korus VestStavanger; 2011.nødvendige råd og strategier til å gjennomføre enendring. Intervenerende forebyggingsmetoderreduserer alkoholforbruket blant studentene,det viser både erfaring og forskning 3 . Effekten erstørst dersom metoden inneholder en personligtilbakemelding (personalized feedback), og det eringen signifikant forskjell på de elektroniske metodeneog intervensjoner ansikt-til-ansikt. Dettegjør elektroniske intervensjoner til et foretrukketalternativ på universelt nivå, ettersom kostnadeneved slike verktøy er svært lave. Effekten erdessuten større ved elektronisk formidling ennved formidling pr brev. Slike intervensjoner fyllerdessuten et gap mellom tradisjonelle forebyggingstiltakog behandling, og er således verdifulleverktøy for folkehelsearbeidet 4 . Med goderesultater fra så mange land kan man slå fast atintervenerende metoder er kommet for å bli.Sverige har tatt konsekvensen av dette. Underfaglig ledelse av professor Preben Bendtsen vedLinköping universitet har de utviklet et elektroniskselvskåringsverktøy 5 som er rettet motstudenter under høyere utdannelse. Studentenefår en e-post tilsendt med informasjon, og enlenke til selve spørreskjemaet. Lenken inneholderet engangspassord, med krypteringsnøkkel, somsikrer studentens anonymitet. Etter å ha fullførtog levert skjemaet, får studenten en person-3 Ekman D.S, Andersson A, Nilsen P, Johansson A.L, Bendtsen P:The effectiveness of electronic screening and brief interventionfor risky drinking in Swedish university students. 2010.Kypri K, Hallett J, Howat P, McManus A, Maycock B, Bowe S,Horton N.J: Randomized Controlled Trial of Proactive Web-Based Alkohol Screening and Brief Intervention for UniversityStudents. JAMA, American Medical Association, 2009.Marlatt G.A, Baer J.S, Kivlahan D.R, Dimeff L.A, Larimer M.E,Quigley L.A, Somers J.M, Williams E: Screening and BriefIntervention for High-Risk College Student Drinkers. Journalof Consulting and Clinical Psychology, 1998.4 Babor T, Higgins-Biddle J: Brief Intervention. Worlds HealthOrganization, 2001.5 www.livsstilsportal.se ved AlexIT AB.›››

28 Rus og folkehelse›››”– Alkoholbrukbør være etårlig tema vedstudiestedenelig tilbakemelding på skjermen og på e-post.Denne inneholder generelle råd, en vurderingav studentens risikonivå og en sammenligningmed de andre studentenes alkoholforbruk. Detteintervensjonstiltaket brukes i dag ved 21 av 26studenthelsetjenester i Sverige, og når ca 100000 studenter årlig. Svarprosenten har vært påmellom 30 % og 44 %, og frafallsstudier viserat slike intervensjoner i stor grad når de somdrikker mye. Oppfølgingsstudier viser reduksjoni alkoholbruk, særlig når det gjelder episodiskdrikking 6 . Effekten avtar derimot noe over tid,hvilket er en god grunn til å gjenta intervensjonen.Studier vil etter hvert også kunne vise osshvilken effekt slike intervensjoner har for helestudentmiljøene, når intervensjonen har vært ibruk over lengre tid.Noen faktorer er viktige for at en intervensjonskal bli vellykket. Intervensjonen skaper ennødvendig refleksjon blant studentene gjennomden personlige delen av tilbakemeldingen, formange blir dette en tankevekker. I tillegg bidrartilbakemeldingen til mer korrekt kunnskap omalkohol og skadevirkninger, dette er nødvendigfor å kunne ta bevisste valg omkring egen drikkeatferd.En annen viktig variabel er sammenligningenmed andre studenter. Kanskje nårman risikodrikkerne gjennom at de innser at dedrikker mer enn de fleste i sin aldersgruppe. Despesifikke kjennetegnene ved studenter som harstørst utbytte av slike intervensjoner er ennå ikkefullt ut avdekket, effekten er kun dokumentertgjennom studier av større grupper.Alkoholbruk bør være et årlig tema vedstudiestedenePilotprosjektet i Midt-Norge er i startfasen, såen fullgod evaluering må komme senere. Meninteressen fra studiestedene har vært god; deønsker slike tiltak velkommen. Ikke bare innebærerdet lovende resultater hos studentene, det girog prevalensdata som et studiested kan bruke ivurderingen av egne tiltak og innsatser. Det størsteengasjementet har likevel kommet fra studentenesegne lag og organisasjoner. De ønsker etstørre fokus på drikkekulturen i eget miljø, og enramme som dette kan diskuteres innenfor. Medet verktøy som Optimal student vil man kunnesørge for at alkoholbruk er et årlig tema, og atkunnskapen om skadevirkninger og rådene forhvordan man kan ha et fornuftig drikkemønsterblir et diskusjonstema blant studentene. På denmåten kan intervensjonen få effekt utover derespondentene den når.Det er ingen grunn til å tro at andre studiestederi landet vil ha mindre entusiasme. Deter dessuten andre arenaer og målgrupper hvorsamme verktøy kan være gunstig i bruk 7 . Selvfølgeliger ikke elektroniske intervensjoner tilstrekkeligalene, man skal fremdeles tenke bredde itilbudene. Men kanskje kan dette føre oss nærmerekunsten å få studenter til å drikke mindre,og med mer fornuft.6 Ekman D, Andersson A, Nilsen P, Johansson A L, Bendtsen P:The effectiveness of electronic screening and brief interventionfor risky drinking in Swedish university students. (ennåikke utgitt)Kypri K, Hallett J, Howat P, McManus A, Maycock B, Bowe S,Horton N.J: Randomized Controlled Trial of Proactive Web-Based Alkohol Screening and Brief Intervention for UniversityStudents. JAMA, American Medical Association, 2009.7 Nilsen P, Aalto M, Bendtsen P, Seppa K: Effectiveness ofstrategies to implement brief alcohol intervention in primaryhealthcare. Scandinavian Journal of Primary HealthCare, 2006.

Rus og folkehelse29Feltarbeid om studentliv og alkoholkultur i Stavanger:Er studiestarten enunntakstilstand pregetav alkohol og fyll?Tusener av studenter strømmer hver høst til universitetene og gjør sineførste møter med andre studenter og universitetslivet. En fersk rapport fraFadderuka 2010 viser at destruktiv drikking ikke er så åpenbar. Feltstudietutført av Kompetansesenter rus - Stavanger avliver mytene, og faddersjefenved Universitetet i Stavanger er ikke overrasket.av: marit vasshus, korus - stavangerVi er ikke overrasket over KoRus - Stavangersin konklusjon, vi visste at det ikke var så galtsom folk tror. Vi er glade for at kompetansesenteretnå har dokumentert at fadderukekulturenikke er preget av beruselse. Engasjement og fellesdeltakelse preger debuten. Rapporten viser atalkoholen virker som sosial lim, mens destruktivdrikking ikke er så åpenbar. Folk tror mer pådokumentasjon på papir enn hva andre fortellerdem, sier Eli Fjær, Leder for Fadder 2011 vedUniversitetet i Stavanger.Jeg opplever ikke at studentenes livsstil er pregetav alkohol. Jeg har aldri opplevd drikkepress,etter fem år med universitetsstudier, og føler atalkohol ikke har stort fokus. Fadderuka skal inspireretil å bli kjent - det som skjer resten av åretpåvirker studentlivet, sier Eli Fjær.UndersøkelseKoRus - Stavanger initierte i 2010 i samarbeidmed Studentorganisasjonen( STOR), og Studentsamskipnaden(SIS) en kvalitativ undersøkelse avstudentkultur og alkohol. Hvilken betydning alkoholhar i overgangen til voksenliv som student?På hvilken måte preger alkohol livsstilen til studenter,og bidrar Fadderuken til å forsterke dette?Mytene tilsier at Fadderuken på universitetene erpreget av mye studentfyll, og at de derfor stengerute studenter som ikke bruker alkohol. Dette erLeder for Fadder 2011 Eli Fjær (25) ikke enig i.Fadderuka skal inspirere til å bli kjent - detsom skjer resten av året påvirker studentlivet, sierEli som i to år har vært med i Fadderuvalget vedUniversitetet i Stavanger.Aktiviteter viktigere enn alkoholFjær sier at prosessen med KoRus - Stavanger harøkt bevisstgjøringen for de som planlegger Fadderukamed tanke på å inkludere flere i alkoholfriearrangement.- Fadderuka har to formål: detene er at studentene skal blir kjent med hverandrefor å øke trivsel, sosialt felleskap og integreringresten av året, gjennom felles aktiviteterunder Fadderuka. Det andre er at studentene skalbli mer kjent med campus og få informasjon frade 60 ulike studentorganisasjonene våre og hvade kan tilby av fysiske og politiske aktiviteter restenav året. Det er jo etter Fadderuka at studentlivetvirkelig begynner, understreker hun.Under Fadderuka 2011 forbedret vi organiseringenav festivalområdet. Vi plasserte informasjonstilbudenefra studentorganisasjonene sen-›››

30 Rus og folkehelse›››tralt sammen med to serveringstelt,slik at det skulle være lettere åskaffe seg informasjon om hvilkeaktiviteter studentene kan delta pågjennom hele studieåret. I fjor lådisse mindre tilgjengelige utenforområdet, og dermed ble det kanskjelettere å velge servering fremforaktivitetsinformasjon.– Det er stor forskjell på å deltaeller ikke delta på Fadderuka, iforhold til å sosialt felleskap for å blikjent med andre medstudenter. Jeghar prøvd begge deler. De som jeg var på gruppemed under Fadderuka i Stavanger ved utdanningsstart,har jeg fortsatt etter over to år, myesosialt felleskap med.Faddersjef 2011 Eli Fjærvil gjøre en forskjell fornye studenter, så de får engod velkomst og en godstart på studenttilværelsen.Færre dagerStudentene har tatt grep for å redusere alkoholbrukenved å korte ned Fadderuka. I 2008 vartearrangementet i fjorten dager, men si 2011 pågikkdette kun i seks dager.– Allerede da jeg ble med på Fadderuka 2010ville vi ha flere differensierte aktiviteter å velgei under Fadderuka. Det er jo kjedelig å bare hakonserter og alkoholservering. Etter prosessenmed KoRus - Stavanger om undersøkelsen, samtatikler i Studentavisa SMIS og andre kanaler omat fokus var for mye på alkohol, ville vi bevise atFadderuka rommer andre ting enn alkohol ogfyll, sier Fjær.– Under Fadderuka 2011, laget vi også tilbudfor internasjonale studenter som er vant meden annen drikkekultur. Og vi laget nye tilbud forstudenter med barn som ikke kan delta på aktiviteterog konserter på kveldstid. Studenter medbarn fikk tilbud om å delta på Jernaldergården,som er bygget som en modell fra denne tidsepoken.Her fikk de lage brød, være med dyr og deltai skattejakt. Både internasjonale studenter og studentermed barn fikk lære mer om norsk historie,og studenter med barn fikk tilrettelagt omvisningpå Arkeologisk museum. Vi har i tillegg jobbet forå inkludere internasjonale studenter bedre inn ifaddergrupper, og det har vi til en viss grad lykkesmed. Vi plasserte dem i grupper som tilhørte studieprogrammetder er tatt inn på,sammen med norske studenter ogfaddere, understreker Eli Fjær.Bevisstgjøring og mer fysiskaktivitetEn bevisstgjøring i forhold til aktivitetskulturfremfor alkoholkultur,førte til at vi valgte å fokusere merpå fysisk aktivitet, og vi laget derforet bredere tilbud i 2011. Alle nyestudenter fikk under Fadderukatilbud om teambuilding gjennomfemkamp, trillebårløp og volleyballturneringer,helikopterturer i fire dager, motbakkeløpog hinderløyper. Folk mingler og har det artig.Vi ser ikke på fadderuka som ekstremt pregetav alkohol. Bildet av Fadderuka i et livsstils- ogalkoholkulturbilde nyanseres. Å ta en øl av og tiler ikke nødvendigvis en livsstil, det er viktigeremed sosiale bekjentskap og aktiviteter utenomhelgene, understreker Eli Fjær.– Vi har justert profilen og mener at vi harlykkes i å inkludere mer de gruppene som har føltseg utenfor. Aktiviteter for studenter med barn,og internasjonale studenter har bidratt til atdisse er mer inkludert enn før. Målet om å skapesosiale fellskap gjennom Fadderuka som ritualei overgangen til en annen livsfase som student,er bedret og viser et mer nyansert bilde menerLeder for Fadder 2011 Eli Fjær. Hun har bidratttil en viktig innsats, og med en bachelor i sosialantropologiog som tredjeårsstudent i reiselivsledelse,står hun godt rustet til å møte kultur – oglivstilsfenomener i ulike formater. JLitteratur:Rapport 2/ 20011. «Fadderuken og alkohol – unntakstilstandeller etablering av nye alkoholvaner?» Silje LillRimstad, Anne Schanche Selbekk, Inger Eide Robertson.Kompetansesenter rus, region vest Stavanger vedRogaland A-senter.

Rus og folkehelse31– Vi gjorde riktige tingi FadderukaViktigste forskjell fra Fadderuka 2011 i forhold til tidligere år, var at vihadde ny kunnskap etter prosessen med prosjektrapporten. Noen myter omarrangementet var avlivet. Vi møtte motstand både i aviser og fra ansattesom mente at alkohol hadde for stort fokus i Fadderuka, sier tidligere leder forstudentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger, Daniel Haug Nystad.av marit vasshus, korus - stavanger– STOR (Studentorganisasjonen) mente derimotat det ikke var så problematisk, og det bekrefterundersøkelsen fra KoRuS - Stavanger. Rapportenla vekt på at alkohol ikke i hovedfokus under Fadderuka2010. Undersøkelsen ga oss litt selvtillitpå at vi hadde gjort noe rett, vi hadde ikke hatt enuheldig fokus på alkoholservering blant studentene,fremhever Haug Nystad.– Samarbeidet med KoRuS - Stavanger, bidrotil bevissthet om alkoholservering, og at oppleggetrundt arrangementet var helhetlig. At deter en trygg og ordentlig ramme rundt det. Atarrangementet ikke signaliserer en ukelang fest,men hadde mange alternative aktiviteter utoverservering av alkohol. Og at reglene om serveringpraktiseres strengt. Vi er overrasket over atstudentene som selv ikke brukte alkohol fantarrangementet tilfredsstillende. Det er viktig atFadderuka fungerer like godt for både de somdrikker og de som ikke drikker alkohol. Vi greidedet i rimelig grad, viser undersøkelsen.– Vi sørget i 2010 for at studentorganisasjonenesine infostands ble samlet på ett lite områdeti et stort telt i «Fadderlandsbyen». Derfor var deogså mer synlige som et alternativ til alkoholservering.Det var smart satt opp, og det var et viktigsignal om at fokus er på det sosiale og på aktiviteter,understreker Haug Nystad.– Når det er sagt, vet vi imidlertid at kvinneligestudenter drikker dobbelt så mye i dag som for10 år siden. Vi må ikke skyve dette under teppet.Studentene vil ikke være helt ærlige på dennekunnskapen. For noen studenter kan denne festperiodenbli for lang. Vi må være bevisste på det,og ta hensyn til det. Alkoholfokus er dempet ned,det finnes valgmuligheter, samtidig som studentpolitikkenmå ta problemet på alvor. Nivået påalkoholkonsumet er bekymringsfullt. Studieneer viktigst, student aktiviteter kommer på andreplass,og alkohol kommer bakerst i prioriteringen.Når vi har 8500 studenter må vi ha en høy bevissthetpå dette, avslutter Daniel Haug Nystad. JGeografiske forskjellerKan drikkekulturen være svært ulik ved Universitetsmiljøeneher i landet? I følge sosiolog Inger EideRobertson ved KoRus –Stavanger kan det være tilfelleav flere årsaker. Det kan handle om hvor studentenekommer fra, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.Videre spiller alderssammensetningen i studentgruppenen rolle. Hvilke tradisjoner Universitetethar for eksempel i forbindelse med oppstart av nyttstudieår virker inn, og det er også slik at drikkekulturenikke er lik over hele landet.

32 Rus og folkehelseAlkoholproblematikkinn i Frisklivssentralenei OpplandKoRus-Øst har startet et pilotsamarbeid med frisklivssentralene i Oppland.Målsettingen er å øke kunnskap om rus, rusrelatert problematikk og særligoppfølging av risikofullt alkoholforbruk.av: knut arne gravingen, korus - ØstI den nye veilederen for kommunale frisklivssentraler(IS-1896) står det at disse bør ta oppalkohol som et helseadferdsområde på lik linjemed fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. For åøke kunnskapen om alkohol vil alle ansatte vedsentralene få opplæring i egnet samtalemetodikk.Det er første gang alkohol er systematisert someget tema på frisklivssentraleneKoRus-Øst har denne høsten satt i gang etopplæringsløp for 15 frisklivssentraler i Oppland,og i Hedmark med en interkommunal frisklivssentralbestående av tre kommuner. Tilbudetbestår av en introduksjon til rusrelaterte temaer/risikofylt alkoholbruk og kurs i motiverendesamtale (MI). – I etterkant tenker vi å etablerenettverk med oppfølging / veiledning, sier spesialrådgiverved KoRus-Øst, Kari Källvik.Forebygging og behandlingFrisklivssentralene har som oppgave å endrefolks helseatferd knyttet til fysisk aktivitet, kostholdog tobakk. Disse tre elementene har lengevært basisen i dette tilbudet. – Det nye som vi ermed på å prøve ut, er å få alkoholforbruk medpå listen over tiltak vi kan bistå med, sier fagkoordinatorfor frisklivssentralene i Oppland,Roger Vestrum. Tobakk, fysisk aktivitet, kostholdog alkoholforbruk har stor påvirkning på folkshelse. – Deltagere ved sentralene blir henvist for åslutte å røyke, komme i fysisk aktivitet eller endrekostholdet. Mangle plager og sykdommer kanforebygges og behandles ved å bli mer aktiv, spisesunnere og slutte å røyke. Et høyt alkoholforbrukhører også med under begrepet ugunstig helseatferdog er en stor folkehelseutfordring. Detteer jo snakk om en helhetlig tilnærming, Vestrum.Motiverende samtale har alltid vært den sentraleoppfølgingsmetoden hos oss. Vi også kjent medbegrepet «alt henger sammen med alt». Å kommei gang med fysisk aktivitet kan videre føre til båderøykeslutt og nedgang i alkoholforbruk. Meddette som bakgrunn er det naturlig at frisklivssentraleneer en lokal aktør også i det alkoholforebyggendearbeidet.Enkel kartlegging– De som kommer til oss har som regel fått enhenvisning av sin fastlege. Men altfor sjeldenopplever vi at legen sier noe om alkoholbruk nårde sender folk til oss. Vi håper jo at legene i fremtidenvil ta i bruk AUDIT. Da blir det enklere foross å finne rette aktiviteten for den som kommer,sier Vestrum.På frisklivssentralene starter man nå oppmed nye kartleggingsskjemaer. – Tidligere er detkartlagt flere områder som bl.a. røyking, kostholdfysisk aktivitet. De nye skjemaene vil også inneholdeen kort kartlegging av alkoholvaner. Skje-

Rus og folkehelse33Folkehelse er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennomå svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Sammen medfrisklivssentraler, kartlegging, tidlig intervensjon og mange andre tiltak, vil den enkelte få det bedre, håperRoger Vestrum og Kari Källvik.maene er tilpasset Frisklivssentralene, og noenav de alkoholrelaterte spørsmålene er hentet fraAUDIT, sier Källvik.– De nye kartleggingsskjemaene er et minstefelles multiplum av hva som må til for at vi skalkunne screene dem på området. Dette er anbefalingerfra helsemyndighetene sin side, men ikkeet krav. Det er ikke snakk om mange spørsmål iskjemaene. Er man henvist til en frisklivssentralpå grunn av kosthold, bør man også ta seg tid til åsvare på noen spørsmål om røyking, alkohol ellerfysisk aktivitet i tillegg, sier Vestrum.– Kommer det frem noe av betydning fra detteskjemaet, har jo det betydning for den enkelteshelse. Da er det naturlig å gi dem rom for ådiskutere det også. Bare det at de har kartlagt segselv vil jo få en betydning og at de tar kontaktigjen seinere. Vi ser at veldig mange tar kontakt iløpet av ett år. Det er viktig å stille spørsmålene,og noen klarer jo å endre på seg selv, ta ansvar forseg selv og gjøre noe med det, sier Vestrum.– Fremover blir det viktig å sette oss sammenog finne ut helt konkret hva sentralene skal gjørenår de oppdager en med høyt alkoholforbruk. Daer det lettere å spørre om alkoholvaner når manogså vet hvor man kan henvise personen videretil eventuell behandling, sier Källvik.Den moderate alkoholbruker er en utfordringi et folkehelseperspektiv. Det er da helt normaltat du tar opp spørsmål som du vet har påvirkningpå høyt blodtrykk og mange andre områder. – Atman tar det opp til diskusjon er kanskje det somskal til i første omgang, og kanskje klarer å løseproblemet i frisklivssentralen. Er problemet foromfattende må man ha noen kommunikasjonslinjeri kommunene for hvordan man skal bringedette videre, forteller Vestrum.Alkohol med i frisklivssatsningenHvorvidt alkohol skal være en del av frisklivssatsningenhar lenge vært et tema. Til nå har detbare vært snakk om å motivere folk til å slutte årøyke, spise sunnere og komme i mer aktivitet. –Alkohol inn i frisklivssentralene har på en måteblitt litt motarbeidet. Dette skyldes nok i stor gradusikkerheten rundt hva man da begir seg ut på.Argumentet mot å ha med alkohol har vært atrusbehandling er det andre aktører som tar segav, forteller Vestrum.Tidlig Intervensjon også en del av friskliv– Et viktig poeng med sentralenes tilbud er at detikke er snakk om rusbehandling, men det å identifisereog avdekke et mulig alkoholproblem. Det›››

34 Rus og folkehelse›››Illustrasjonsfotoer jo ofte slik at de som har høyt blodtrykk og etovervektsproblem også drikker mye. Det er dettesom er viktig å få frem. Med tanke på tidlig intervensjoner vi også litt på hugget for å få frisklivssentralenetil å kartlegge alkoholforbruk, slik at vikan begynne å hjelpe før problemet har rukket åutvikle seg, sier spesialkonsulent ved KoRus-Øst,Kari Källvik.– I oppdragsbrevet til KoRus-Øst står at områdersom særlig skal vektlegges er styrke og videreutviklekompetanse og kvalitet i det kommunalerusarbeidet gjennom planforankring, langsiktighetog folkehelseperspektivet. Vi har et ansvar forå få kompetansen ut, og det er i dette KoRus-Østkan bidra med å styrke frisklivsarbeidet. Slik setter vi heldige som har såpass mange frisklivssentraleri vårt område, legger hun til.Vanskelig å snakke om alkohol«Alle» drikker og det er kanskje derfor det er såvanskelig å ta opp dette som problemtema. Alkoholspørsmålkan være litt kilent og ha en klar linkopp mot psykisk helse. – Med alkohol er det slikat om du ikke drikker så er du litt utenfor. Drikkerdu veldig mye er du også utenfor. Du skal drikkeakkurat passe og da er det helt topp, fortellerKällvik. Selve alkoholen byr bokstavelig talt pånoe for alle.– Til og med flere leger innrømmer at deter vanskeligere å snakke om alkohol enn kost-

Rus og folkehelse”– Med alkohol er det slik at om duikke drikker så er du litt utenfor. Drikkerdu veldig mye er du også utenfor.35hold, røyking og overvekt. Det som er enklestå forklare er sammenhengen mellom kostholdog overvekt, sier Källvik. Hun har selv jobbet påsosialmedisinsk poliklinikk i mange år. Like veddenne avdelingen lå sykehuset. – Av og til fikk jegforespørsel om jeg kunne komme over og spørrefolk om hvor mye dem drakk. Sykehusansattevar tydeligvis redde for hva som skulle komme.Dette forsterker jo bare det vi vet, at alkohol er littprivat, forteller hun.Økt kompetanse på høyt forbrukFrisklivsveiledere får nå mer kompetanse pårisikofullt alkoholbruk. De lærer blant annet omhvordan de skal spørre om forbruket. Med denye kartleggingsskjemaene som blir brukt vil defå screenet folk. – Selv om de ikke er henvist pågrunn av et høyt alkoholforbruk, kan det hendeat dette blir oppdaget der, og kan tas med inn isamtalen som et hvilket som helst annet område,forteller Vestrum.– Man må jo se på hva som er årsaken tilalkoholforbruket. Det kan være underliggendeårsaker som gjør at det er vanskelig å komme igang med andre aktiviteter. Det er ikke alltid atman selv oppfatter sitt forbruk av alkohol somproblematisk. Heller ikke menneskene rundt kanse at det er noe problem. Men din helse, kroppendin sier fra at dette er ikke bra for deg og reagererpå sin måte. Dette er på mange måter det enestesymptomet, sier Källvik.I frisklivssentralene er det først og fremst samtaleoppfølgingog individuelle samtaler gjennomen periode på tre måneder som er selve opplegget.Ut fra samtalen ser man på hvilke tiltak somskal settes i gang. Det kan enten være røykeslutt,kosthold, alkohol eller fysisk aktivitet. – Vi jobbersammen med personen selv for å stake ut en kurssom er overkommelig for vedkommende. Dettekan f. eks være å bli med i en aktivitetsgruppepå frisklivssentralen, få tips om bassenggrupper,eller få enkle tips som å gå tur sammen mednaboen. Ofte er det lite som skal til, sier Vestrum.– Når det gjelder alkohol, har vi foreløpig ikkebygget opp noe system for dette, men vi har samtalerog oppfølging av disse, legger han til.Motiverende Intervju– Drikker du noen glass flere kvelder i uka og haret høyt blodtrykk, og kanskje litt overvekt, ellerusunt kosthold, vil kroppen ha mye igjen for åkutte ned på alkoholforbruket. Da kan du klaredette med en lett veiledning eller intervensjonpå det. Det er i dette perspektivet MotiverendeIntervju (M.I) skal bidra, sier Vestrum.– MI skal få klienten til å se at det er mulig åendre seg til det positive. – De som kommer tilfrisklivssentralene er vanlige mennesker. Det ersjelden mennesker med store komplekse problemer.Mange har godt av å komme i nye relasjoner,snakke med andre og ha glede i andre sosialearenaer, sier Källvik. JFAKTAFrisklivssentraler:»»En frisklivssentral er et kommunaltkompetansesenter for veiledning ogoppfølging primært innenfor helseatferdsområdenefysisk aktivitet, kostholdog tobakk.»»Frisklivssentralen har et strukturerthenvisnings- og oppfølgingssystem forpersoner med behov for å endre helseatferd.Sentralen kan i tillegg fungeresom en ressurs og et kontaktpunkt for åendre helsefremmende tiltak.»»I Oppland er det 26 kommuner, og pr idag er det 21 frisklivssentraler.»»Frisklivstilbud er: individ- og grupperettedetiltak for å fremme god helseatferdog for å sikre sosiale fellesskap.

36 Rus og folkehelseFolkehelse i et globaltperspektiv – er det mulig?En samtale mellom vernepleier Mohamed Ali Duale ved Tøyen DPS ogsosialantropolog Espen Freng ved KoRus – Oslo.av: espen freng, korus - osloMillioner av individer er på flukt fra sult,krig og tørke i Somalia, et land som siden begynnelsenav 1990-tallet har vært i borgerkrig. Denislamistiske Al-Shabaab-militsen kontrollererstore deler av landet, og driver mange menneskerut fra sin kjente og trygge tilværelse. Det finnesingen regjering i Somali og landet har et totaltkollaps i helsevesenet. Millioner av menneskerlider, og en kan undre seg over om begrep som«Folkehelse» har noen form for betydning fordisse skjebnene.Basert på nysgjerrighet og håp om gode svarpå undringen om innholdet i begrepet «Folkehelse»,samt søken etter eksistensen av en universellforståelse av folk og helse, kontaktet jeg min tidligerekollega og venn Mohamed Ali Duale. Mohameder utdannet vernepleier og jobber ved TeamTraumatiserte Flyktninger ved Tøyen DPS. Hanskombinasjon av å ha en vestlig helsefaglig utdannelse,flyktningbakgrunn og kulturell forståelseog kunnskap om Somalia, gjorde at jeg håpet hankunne kaste litt lys over begrepet «Folkehelse» i etglobalt perspektiv. Samtalen mellom Mohamedog meg rundt dette tema presenteres her for deg,og du kan selv konkludere om hans perspektiverhar muliggjort en felles global forståelse av begrepet«Folkehelse». Har begrepet en felles forståelsei et globalt perspektiv?Hva tenker du når du hører begrepet «Folkehelse»?Eksisterer det et slikt samlebegrep i Somalia?Nei, en slik fellesbetegnelse knyttet opp mot folkog helse eksisterer ikke. Det første jeg tenker er atvi må dele den somaliske verden inn i to tidsfaser,før og etter/under borgerkrigen. Eller for å si detpå en annen måte, før og etter landet hadde enregjering som styrte landet. Da Somalia hadde enregjering var det helsestasjoner og gratis helsevesen.Selv om vi ikke benyttet begrepet folkehelse,hadde vi mer eller mindre samme rettigheter.Hele folket var inkludert. Borgerkrigen endret altav både økonomiske systemer og infrastruktur,og helsevesenet kollapset totalt. I dag eksistererdet ingen felles rettigheter eller ivaretakelse avmennesker som trenger helsehjelp.Men hva slags helserettigheter har mennesker sombor i Somalia?Når det ikke finnes en sentralregjering, er det familiensom overtar forpliktelsene. Det finnes fortsattprivate sykehus, men langt fra alle har økonomitil å benytte seg av dette. Altså er det ikkelike helserettigheter for statsborgere av Somaliafordi det forutsetter tilgjengelige, økonomiskeressurser. Verken den vanlige gjennomsnittspersoneneller nomader i Somalia har lovfestethelserettigheter. Resultatet er da at nødvendigmedisinsk behandling ofte uteblir. Hvilken formfor behandling den lidende får avhenger ikkebare av tro, men også av økonomisk kapasitet.Når langt fra alle har økonomisk mulighet til åbetale de private sykehusene for medisinsk hjelp,oppstår det en naturlig skjevhet blant menneskenei Somalia. I tillegg kan det jo hende at flerepersoner i samme familie trenger medisinskhjelp, og hva da? Dette kan koste en familie alt de

Rus og folkehelse37›››Illustrasjonsfoto

38 Rus og folkehelseMohamed Ali Duale ved Tøyen DPS og sosialantropolog Espen Freng ved KoRus – Oslo.›››eier og har av eiendom og penger. Slik jeg ser detskaper mangelen på felles rett til helsehjelp ubalansemellom både individer, familier og klaner iSomalia. Begrepet folkehelse har med andre ordingen mening per i dag i Somalia.Hva med begrepet «folk», forstås det på sammemåte i Somalia som i Norge?Altså, «folket» i Norge er jo alle personene sombor her, eller statsborgere. Slik felles forståelseav begrepet eksister ikke i Somalia. Somaliereer i større grad påvirket av tilhørighet innenforegen familie eller klan, samtidig som alle har desamme «rettigheter» innenfor dette klansystemet.Men begrepet «folk» inkluderer absolutt ikkealle mennesker som bor i Somalia. Slik jeg ser detmister «folk» sin globale og felles forståelse nårdet knyttes opp til land uten kollektiv styring, enregjering. Det er ikke som før da vi hadde regjeringhvor alle hadde like rettigheter.Hva med begrepet «helse»?Skal vi se. Veldig vanskelig spørsmål, men begrepet«helse» har vi jo i vårt språk også. Hovedforskjellener kanskje at vi ikke skiller i like stor gradmellom psykisk og somatisk helse. Når en personblir psykisk syk kan forklaringen ofte knyttes tilmagi eller annen form for besettelse. På dennemåten er det ikke helsen som er problemet, menmagien, det onde øyet eller lignende. Symptomeneer de samme, men forklaringen forskjellig. Åfjerne det negative kan ikke da nødvendigvis gjøresmedisinsk, men på andre tradisjonelle måter.I Norge rettes fingeren mot personens helsestatusnår det er noen form for somatisk lidelse, mensdet retter seg oftere mot andre krefter i land somSomalia. Dette betyr ikke at vi mangler kunnskapom somatisk sykdom, men knytter lidelsen opptil andre årsaksforklaringer, ikke nødvendigviscelleforandringer, svulster, osv. Symptomene kanvære de samme som i vesten, men skillet går vedforklaringen og begrepsbruken en knytter oppmot personens lidelse.Du har vært i Norge i 19 år, tatt utdannelse innenhelse, og har en god jobb innen psykisk helse. Gjørdu deg noen tanker rundt den «norske» forståelsenav begrepet «helse», og deretter «folkehelse»?Hva tenker du om at i Norge har innbyggerne enmengde rettigheter knyttet opp mot helse?Igjen et vanskelig spørsmål. Tror ikke folket iNorge reflekterer så mye over de rettigheter defaktisk har i dette landet. Det tas mye for gitt, ogslik skal det jo være. Men i forhold til for eksem-

Rus og folkehelse39”– Å ha enfelles forståelse forbegrepet folkehelse,er absolutt noefolket i Somaliaønskerpel Somalia er dette et vanskelig spørsmål. Alt harjo falt fra hverandre i Somalia, og slike rettigheterinnen helse er fraværende, det er et fremmedord.De som bor der har på mange måter ingen folkerettigheterslik en har i Norge. Når for eksempelflyktninger kommer fra Somalia til Norge, har entil og med rett til helsehjelp før en får innvilgetoppholdstillatelsen. Helsemessig er det ekstremtstore forskjeller mellom landene. Her er dettrygge rammer uansett sivil status eller genetisktilhørighet, noe som er meget forskjellig i forholdtil hva det kollektive samfunnet uten regjeringi Somalia kan tilby. Vi er veldig heldige i Norgesom har disse rettighetene, og det er bra at vi tardisse rettigheter for gitt. Å hjelpe hverandre er detbeste vi kan gjøre. Det å ha et system som ivaretardenne hjelpen er det beste som finnes, men detburde være en global selvfølgelighet.Samtidig er det viktig for meg å påpeke at iSomalia, når noen kommer fra et annet land, ergjestfriheten ekstremt stor. Vi deler alt vi har ogivaretar hverandre etter beste evne. Krigen sompågår i Somalia representerer kun grusomheter,noe som frarøver oss mye. Deriblant rett til likhelsehjelp. Å kunne ta helsehjelp for gitt og haen felles forståelse for begrepet folkehelse, erabsolutt noe folket i Somalia ønsker. Situasjoneni landet, mangelen på regjering, krig og sultkatastrofenvanskeliggjør dette. Det viktigste i dager at folket i Somalia, moralsk sett, ønsker detsamme helsesystem som tas for gitt i andre delerav verden.Så ut fra ditt perspektiv, har begrepet «folkehelse»en global felles betydning?Uavhengig av hvorfor en person lider, ønsker joalle å hjelpe. Om denne hjelpen kan bli en rettighetpå linje med «folkehelse» avhenger av denpolitiske situasjonen i landet. Fra mitt perspektivtror jeg at alle ønsker rettigheter til helsehjelp,men landes situasjon avgjør om krig og annet ertil hinder for at dette virkeliggjøres.Selve betydningen av begrepet kan også varieremellom individer og kulturer. For eksempelnår en person med muslimsk tro blir syk, er dethans egen skjebne som har forårsaket dette. Deter Gud som har bestemt det. Selv om personengår til sykehuset for behandling og blir frisk, erdet fortsatt Guds vilje. Blir du ikke frisk, er ogsådette Guds vilje. I Norge, eller i vesten generelt, erperspektivet at sykehuset, legen eller medisinenhar bidratt til resultatet av den sykes skjebne.Forståelsen av begrepet «folkehelse» kan slik jegser det enten knyttes opp til kvaliteten på denbehandling du får, eller til skjebne gitt av Gud.Så din konklusjon, med noen enkle ord er» hva»?Begrepet «folkehelse» og forståelsen av innholdetavhenger totalt av den situasjon menneskeneog landet befinner seg i. Det er så store forskjelleri forhold til eksistensen og tilgjengligheten avhelsehjelp, at en felles forståelse er umulig. Enfungerende regjering vil kunne endre på dette. J

40 Rus og folkehelseAlle burde få en banjoved fødselen– folkehelsens polyfoni«Alle bør kjenne på at de er en del av en villet nasjonal satsning»(helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, konferanse i Oslo 18. oktober 2011) 1av: berit bareksten, espen endresen og arne klyve, korus - bergenFagmiljøene skal bidra til et samfunn somfremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller.Det er det nye hovedoppdraget tilde regionale kompetansesentre innen rusfeltet.I Samhandlingsreformen som trer i kraft 2012skal oppmerksomheten rettes mot forebyggingog folke helse gjennom blant annet ny Lov omfolkehelsearbeid. Nå skal det arbeides med langtidshorisont, målrettet og kunnskapsbasert forå motvirke uhelse i befolkningen og for å reduserelivsstils sykdommer. Innsatser av universellkarakter skal prioriteres fordi de når majoriteten idet sivile samfunn. Tenkningen er fornuftig. Noencentimeter positiv bevegelse for det store flertall,vil gi store uttellinger. Eksempelvis at mangevoksne drikker litt mindre alkohol, at voksne ogbarn er litt mer fysisk aktive og spiser smartere.Nå tåles ikke lenger det individuelle skjønnet, viskal bruke beste kunnskap på en effektiv måte, sahelsedirektøren på den samme konferansen. Mener ikke det individuelle skjønnet, intuisjonen, densunne fornuften sammen med den erfarte kunnskapenogså en del av kunnskapsgrunnlaget?Politikere og oppdragsgivere stiller et høyst rimeligkrav om at det skal være solid faglig beleggfor det arbeidet som anbefales og utføres. Folkehelsearbeidetimpliserer svært mange fagfelt ien samordnet tenkning der naturvitenskapelige,1 Innledning ved konferanse for alle de regionale kompetansesentreneinnen rus m.fl., Oslo. 18. oktober 2011samfunnsvitenskapelige og kulturfaglige innsikterhekter seg i hverandre. På dette området sompå de fleste andre er det nødvendig å være radikali betydningen gå til røttene for moderne uhelse.Her er det at sosiologien og samfunnsmedisinengir sine grundige bidrag og som også så tydeligfanges opp i Regjeringens strategi for forebygging«Fellesskap, trygghet, utjevning» (2009) hvor vikan lese:«Høy grad av økonomisk og sosialutjevning er verdifullt av flere grunner.Det bidrar til samhold i befolkningen ogtil stabilitet i samfunnsutviklingen. Detreduserer risikoen for at enkeltpersoner oggrupper marginaliseres og ekskluderes. Deter klare sammenhenger mellom økonomiskog sosial ulikhet, fattigdom, helseproblemerog kriminalitet.»I boken «Ulikhetens pris» av de to britiskesamfunnsmedisinerne, Richard Wilkinson ogKate Pickett får vi overbevisende dokumentasjonpå sammenhengen mellom økonomisk ulikhetog sosiale problemer. I samfunn der den økonomiskeeliten løper fra de mest ubemidlede kandet avleses mer kriminalitet, narkotikamisbruk,fedme, fysisk og psykisk uhelse. Hundrevis avstudier viser at økonomisk og sosial ulikhet erselve roten til kriminalitet, rusproblemer, uhelse,svakere sosial mobilitet og ungdomsproblemer

Rus og folkehelse41osv. Ulikhet gir svekket samfunnskvalitet og utrygghet foralle. Vi vet at samfunn med små forskjeller gir mindre kriminalitet,uttaler politidirektør Øystein Mæland i august2011. 12Hvordan har så utviklingen vært i Norge de siste tjueårene? Det store flertall har aldri hatt det så godt materieltsamtidig som et betydelig mindretall er i ferd medå bli hektet av. Vi kåres av FN om igjen og om igjen tilverdens beste land å bo i. Men forskjellsnorge viser segstadig tydeligere frem. Gjennom 1980-tallet tjente de 400rikeste i Norge 26 gjennomsnittsinntekter i året. Gjennom2000-tallet tjente de 178 gjennomsnittsinntekter. 3Ligningsprotokollene som nylig er fremlagt viser i allsin tydelighet at de styrtrike blir enda rikere. De sistetjue årene har vært en gullalder for Norges superrike.Under den rødgrønne regjeringen har antall milliardæreri Norge blitt doblet. Norge er faktisk det landet etterItalia der forskjellene mellom folk øker mest, selv om«Fordelingsmeldingen»(St. meld. 30, 2010/11) viser noenpositive tendenser.Den gunstige økonomien i Norge, med svært lavarbeidsledighet, betyr at relativt få føler seg økonomiskutsatt. De underprivilegerte utgjør minoriteten i velferdsstaten,som det brede lag av befolkningen ikke lengerdeler vilkår med. Middelklassen står i fare for å få et annetog mindre solidarisk forhold til de vanskeligstilte. Ulikhetsvekker solidariteten og sammenhengskraften. Detsosiale limet tørker opp og skrekkscenarioet er en «amerikanisering»av det norske samfunnet. Slike strukturelleproblemer som så sterkt bidrar til uhelse kan verken informeres,«terapieres» eller medisineres bort. De må løsesgjennom en villet politisk styring.12 Sagt i forhåndsannonsering til boklansering av “Ulikhetens pris”,30. august 2011.3 Manifest analyse 2011›››

42 Rus og folkehelse”– Derfor kan det være på sin plasså stille spørsmålet om hvilken moralskforpliktelse vi har til å reduserehelseforskjellene i forskjellsnorge›››Hvordan skal vi som fagfolk bidra til at denneviktige kunnskapen ikke kamufleres og at ogsåsamfunnsmessige dimensjoner som makt ogavmakt blir en del av samtalen? Eller skal vi nøyeoss med å finslipe metoder og late som at bedresamhandling er løsningen? Steinar Westin, professori sosialmedisin ved NTNU sier:«Jeg tror ikke det er samordningenmellom etater som er hovedproblemet. Vileger ser på nært hold hvordan de markedsøkonomiskegrepene, omstillingene ograsjonaliseringene i arbeidslivet spinnerfolk ut i velferdsnettet som en gigantisksentrifuge. Det er på tide å tenke lengre ennå flikke på problemet, ved å få tilbake ensamfunnsøkonomisk tankegang i stedet forden rådende markedsliberalisme». 4Kanskje det er samfunnsmedisinerne, samfunnspsykologeneog sosiologene vi skal lyttemest på fremover?Da WHOs bredt tverrfaglige sammensatteKommisjonen om sosiale helsedeterminanterfremla sin rapport i 2008 fremsatte de redusertehelseforskjeller som et etisk imperativ, noe visom enkelt- og verdenssamfunn er pliktige til ågjøre noe med. Spørsmålet om helse knyttes nært4 Portrettintervju i Klassekampen 12. august 2006:til sosial rettferdighet: «Social injustice is killingpeople on a grand scale». Med vilje til endring kandet globale gapet i helseforskjeller i følge kommisjonenminskes og nær lukkes i løpet av engenerasjon. Om det ikke bare var for…Som fagperson kan en stille seg tvilende tilom den politiske viljen til å bringe ytterpunktenei helsespriket tilstrekkelig nær hverandre er tilstede, selv i en nasjonal kontekst. Kunnskapenom hva som må til for å redusere forskjelleneer og har vært tilgjengelige i lang tid. Politiskefyndsetninger som at «alle har rett til å oppnåsitt helsepotensial» har vært med oss sideninnstiftelsen av FN. Men den krevde strukturellekursendringen og de sosiale og økonomiske omfordelingenevil med nødvendighet gå på bekostningav de personlige interessene til store delerav velgermassen. Det politiske motet til å trosseperson- og næringsinteresser vil garantert stillespå prøve om beslutningene skal bli noe annetenn svevestøv for folkehelsen.Derfor kan det være på sin plass å stillespørsmålet om hvilken moralsk forpliktelse vi hartil å redusere helseforskjellene i forskjellsnorge.Dette grunnleggende spørsmålet kan brytes tilandre grunnleggende spørsmål, slik den amerikanskefilosofen Norman Daniels gjør i sin «JustHealth – meeting health needs fairly»: Har helseen særskilt moralsk betydning? Når er helseforskjellerurettferdige? Og hvordan håndterer vi

Rus og folkehelse43helsebehov rettferdig med ressursbegrensninger?Alle spørsmålene har sentral plass i en diskusjonom folkehelse som tar opp fordeling av denneog omfordeling av sosiale goder og utjevning avforskjeller.Daniels tilskriver helse en særskilt moralskbetydning da den er med på å bestemme vårteffektive mulighetsrom. Hvis vi er forpliktet utfra en tanke om sosial rettferdighet til å gi allelike muligheter har vi også en sosial forpliktelsetil å innrette våre institusjoner og tiltak slik atde fremmer og ivaretar dette mulighetsrommet.En bedret folkehelse forutsetter derfor en merrettferdig fordeling av sosiale helsedeterminanter.I forlengelsen av John Rawls kan vi med andreord si at rettferdighet er bra for helsen. Spørsmåletblir naturligvis om hvilke helseforskjeller vimed rimelighet kan akseptere dersom de sosialehelsedeterminantene er rettferdig fordelt. Ellermotsatt kan vi si at helseforskjeller er urettferdigenår de skyldes en urettferdig fordeling av de sosialefaktorene som påvirker folkehelsen og densfordeling.Hva så når ikke alle kan få innfridd sine legitimehelsekrav grunnet begrensede ressurser?Strekker rettferdighetsprinsippene seg langt noktil å løse uenigheten mellom de med legitimehelsekrav i en slik situasjon? Generelle rettferdighetsprinsipperkan bare i en begrenset gradgi støtte når det gjelder å finne svar på tvister avdenne typen. Denne støtten må i følge Danielssuppleres med en konkret og rimelig deliberativprosess hvis vi skal komme frem til rimelige oglegitime prioriteringer mellom ulike helsebehovnår det ikke er tilstrekkelig med ressurser til åtilfredsstille samtlige behov. Men å lene seg påen rimelig prosess for å avgjøre prioriteringerog begrensninger i tildeling av ressurser innebærerikke at denne prosessen erstatter vidererettferdighetsforpliktelser som det å ivareta denenkeltes mulighetsrom eller en rimelig fordelig avsosiale goder. Snarere er det slik at den deliberativeprosessen er begrenset av disse forpliktelsene.Hvorvidt den deliberative prosessen reelt settlar seg begrense av disse forpliktene er en annetspørsmål. Den realpolitiske virkeligheten er oftemer tro til næringsinteressene enn til abstrakterettferdighetsprinsipper. Balansepunktet mellomen pragmatisk næringspolitikk og en troverdig ogrettferdig fordelingspolitikk er vanskelig å finne.Også, og kanskje spesielt, innenfor helseområdet.Helsedirektøren fremhever i en kronikk 14.november 2008, på Helsedirektoratets hjemmesider,de store utfordringene Norge står overfor nårdet gjelder å skape sosiale forhold som gir likemuligheter for god helse. De sosiale faktorenesom er med på å skape og redusere helseforskjelleri Norge trenger større oppmerksomhet;troverdigheten står på spill. For å skape en godog rettferdig folkehelse her til lands er det i følgeHelsedirektøren avgjørende at vi legger til rettefor like muligheter for «læring og fysisk, sosial ogfølelsesmessig utvikling i oppvekst og skole» og atvi «bekjemper de økende økonomiske forskjellene».Hvordan denne økonomiske, sosiale og kulturelleomfordelingen rent faktisk skal skje, er detpolitikernes oppgave å beslutte. Men som fagfolkinnenfor rusfeltet er det vår plikt å fremheveforhold som kan være med å påvirke folkehelseni den ene eller andre retningen. Hva innebærerdet å legge til rette for like muligheter for læringog fysisk, sosial og følelsesmessig utvikling ioppvekst og skole sett fra rusfeltets side? Hvilketype tanker, tiltak og tilnærminger rommerdette spørsmålet når det artikuleres fra rusfeltet?Hvilke faghegemonisk fremkalte blindflekker måvi kvitte oss med for å gi folkehelsen best muligevilkår? Hvilke av folkehelsens tonearter er vi døvefor?«Alle barn burde få en banjo ved fødselen», saforfatteren Tor Åge Bringsværd i et foredrag for tiår siden. 5 Han ville gi alle tilgangen til et instrument,og muligheten til å utvikle sin musikalitet.Musikaliteten rommer klangene i hvert enkeltmenneske, og skaper rammer og muligheter isamspillet mellom oss mennesker. Musikalitetenog årvåkenheten for hvem jeg er, i møtet medden andre, er forebygging – og folkehelse. Musikken,kulturen vi omgir oss med – og inngår somen del av – og det sosiale samspillet er grunnleggendeelementer i et folkehelseperspektiv. Kirkenhar for flere generasjoner siden innført 4-årsbo-5 I Jens Qvortrup og Ola Stafseng (red.): Barn mellom børs ogkatedral, Abstrakt forlag AS 2002›››

44 Rus og folkehelse›››ken. Kanskje landets helsestasjoner skal stå forutdelingen av 2-årstrommen? Eller hva med enbanjo til hver, ved alle landets barselenheter?Det å helt tidlig i livet, og videre i livsløpet, skaperytme, lyd og musikk – i samspill med verdenomkring gjør oss bedre rustet til livets svingninger.Musikkterapeutisk forskning fra de par, tresiste tiårene har vist oss dette. Musikk virker fysiskog psykisk på kroppene våre, kan forebygge,lindre og gjøre folk friskere. Helt fersk forskningpå korsang, viser sangens betydning for pustog puls, blodtrykk og uttrykksevne. Kulturfagligmetodikk, eller innfallsvinkler i forebygging ogbehandling viser at det virker. I løpet av de siste tiårene, spesielt, er det blitt et omfattende fokus påforbindelsene mellom kultur og helse. 6Begrepet ’kultur’ kommer av det latiskenavnet ’colere’ som betyr å bearbeide, dyrke,pleie, dekorere og/eller forfine. Sammenhengenemellom kulturens bearbeiding og pleie – og dehelsefaglige forebyggingsstrategiene og behandlingsmetodeneer mange, historisk og i praksisfelteti dag. Ved Norges Musikkhøgskole finnesdet er eget Senter for musikk og helse, og forskerederfra har i en årrekke nå praktisert og forsket påsammenhengene mellom musikk og helse. Ogsåved Musikkterapiutdanningen ved Griegakademiet,Universitetet i Bergen, vil fokuset rettesmer mot forebygging og behandling på rusfeltet itiden framover. Musikksatsninger på rusfeltet eri startgropen, og foreløpige rapporter fra pilotprosjektetved Avrusningsenheten ved AkershusUniversitetssykehus lover godt. Professor GroTrondalen skriver i en oppsummerende artikkelpå Musikkhøgskolens hjemmesider:«På bakgrunn av musikkterapeutiskpraksis og forskning – både fra rusfeltet –og tilstøtende praksisfelt, peker klienter påpositive erfaringer med musikkterapi gjennomord som opplevelse av mening, sammenheng,sosial samhandling, tilhørighetog gjensidighet. Andre erfaringer er knyttettil mestringsopplevelser, kompetanse, egen6 “Hva vet vi om kulturdeltakelse og helse?” Skjei Knudtsenm. fl., Tidsskrift for Den Norske Lægeforening nr. 24, 2005 og“Kulturelle virkemidler i behandling og folkehelsearbeid” SkjeiKnudtsen m. fl., Tidsskrift for Den Norske Lægeforening nr.24, 2005.deltakelse, styrket selvbilde (identitet),vitalitet og kreativitet, motivasjon og håp.Forskningslitteraturen viser også at det ersammenheng mellom kulturdeltakelse,kulturopplevelse og helse - og at grupper ibefolkningen kan ha positiv effekt av øktkulturell aktivitet. Samtidig er det et uttaltbehov for flerfaglig forsking på individ,gruppe og befolkningsnivå.».I forebyggingsprosjektet «Rusforebygging ifredstid» vektlegger vi de sidene ved det rusforebyggendearbeidet som ikke har så mye å gjøremed rus – direkte. Her står flere sider ved folkehelsensentralt (samfunnsstrukturer, familieendringer,ideologi, utviklingen av empati og sosialkompetanse gjennom fokus på skjønnlitteraturen,tidsopplevelser og overgangsproblematikk).Alle er de forhold ved hverdagslivene til folk somspiller inn for hvordan livene leves, og hvorvidtlivet oppleves som meningsfullt, godt og utviklende.Dimensjonene virker inn på hver enkeltshelse – og videre på folkehelsen i det større kollektivet.Idédugnaden i Målselv kommune i 2005konkluderte; «folkehelse er alt det som gjør at vivil bo her».«Rusforebygging i fredstid» drives i samarbeidmed Bergen kommune, i tre bydeler. I hver avbydelene er det en barnehage, en barneskole ogen ungdomsskole med. Vi fra Kompetansesenterrus, region Vest – Bergen treffer personalet vedhver enkelt barnehage/skole og foreldrene, jevnliggjennom tre år. Det langsiktige perspektivetgjør at det blir dannet gode forbindelseslinjermellom forebyggere og fagfolk i skolene, og ineste omgang mellom skolene, foreldrene ogmellom foreldrene og ungene deres. Tidlig inne,allerede i barnehagene, har overrasket mange istarten av prosjektet, men etter hvert som budskapeter mer folkehelse, og mindre spesifikt rus,blir det forståelig for langt de fleste.Ord som livskvalitet og -glede er en del avbildet. Dette kan heldigvis ikke settes på formel,og heller ikke straffes dersom Knut i Trysileller Ingeborg i Tana ikke lykkes med å kjenneglede over livet, eller (gjennomgående) kvaliteti hverdagene? Mening derimot, er et menings-

Rus og folkehelse45bærende begrep, makt likeså. Det følger implikasjonermed å lovfeste ansvar og delaktighet foregen hverdag og helsevalg. Og videre: Bidra tilat den enkelte finner løsninger i fellesskap medandre eller styrke folks evner og muligheter for ådefinere sine egne problemer ut fra egen situasjon(empowerment). Og Samhandlingsreformensom er overbygningen i helsebyggverket og denhøye himmelen over de nye lovene skal væreretningsgivende for kommunene. Det er kommunenesom skal få alle pengene som trengs for åforebygge og sørge for frisklivssentra og helsekostpå Rema, mens bibliotekene legges ned i den enelille kommunen etter den andre. Dette er til å blisvimmel av. Rådmenn, hold dere fast i roret ellerhentehåret; her kommer løsningene og mulighetenepå løpende (tønne)bånd. Gode intensjoner,ja det er det ingen tvil om. Men kaster styresmakteneblår i øynene til dem som trenger en personligassistent eller som vil verne seg mot 37 ulikepleiere på et par måneder hjem til seg? Og i bestefall; er lovverk og nye krav om helseovervåkningen hån mot dyktige fagfolk som strekker seg langtfor pasientene sine – hver dag?Det alle beste med Folkehelseloven er at forebyggingblir mye viktigere å drive med. Endeligfår landets forebyggere et løft og mange velmenteklapp på skulderen; det vi driver med nytter. JLitteraturliste:Daniels, N. 2008. Just Health –Meeting Health NeedsFairly. New York: Cambridge University PressEk-Stenmo, Margrethe 2011. Kor og helse, http://www.adressa.no/meninger/article1706736.eceForst, R. 2007. Das Recht auf Rechtferdigung. Frankfurt:Suhrkamp VerlagHabermas, J. 1996. Die Einbeziehung des Andern.Frankfurt: Suhrkamp VerlagLarsen, B.I. 2008. helsedirektoratet.no/fagnytt/kronikker/sosial_rettferdighet___et_sp_rsm_l_om_liv_og_d_d_285154Nussbaum, M.C og Sen, A.1993. The Quality of Life.Oxford:Claredon Press.Pogge, T.W. 2002. World Poverty and Human Rights:Cosmopolitan Responsibilities and Reforms. Cambridge:BlackwellRawls, J. 1971. A Theory of Justice. Cambridge,MA:Harvard University PressRawls, J. 1993. Political Liberalism. New York: ColumbiaUniversity PressSen, A. 1992. Inequality Reexamined. New York, OxfordUniversity PressSkjei Knudtsen, Margunn m. fl. 2005. «Hva vet vi omkulturdeltakelse og helse?», Tidsskrift for DenNorske Lægeforening nr. 24, 2005Skjei Knudtsen, Margunn m. fl. 2005. og «Kulturellevirkemidler i behandling og folkehelsearbeid» Tidsskriftfor Den Norske Lægeforening nr. 24, 2005.Scanlon, T.M. 1998. What Do We Owe to Each Other?Cambridge, MA: Belknap Press of Harvard UniversityPressTrondalen, Gro 2011. “Musikkterapi i rusbehandling»,http://www.nmh.no/Senter_for_musikk_og_helse/musikkterapi_i_rusbehandlingQvortrup, Jens og Stafseng, Ola (red.) 2002. Barn mellombørs og katedral, Abstrakt forlag ASWilkinson R. & Pickett K. (2011). Ulikhetens pris. Oslo.Res Publica.World Health Organization. 2008. Commission onSocial Determinants of Health. Closing the Gap in aGeneration. Geneva: World Health OrganizationRawls, J. 2001. Justice as Fairness: A Restatement. ed.Erin Kelly. Cambridge, MA: Harvard University Press

46 Nytt fra kompetansesenterneVidereutdanning medfokus på samhandlingI alt 20 studenter fra helse- og sosialsektoren i kommunene startet i septemberpå landets første videreutdanning med fokus på samhandling. «Samhandlingi praksis» heter studiet, som er et samarbeid mellom Høgskolen i Narvik ogKoRus - Nord.av: carina kaljord, korus - nordMålet med studiet er å gi studentene nødvendigekunnskaper og ferdigheter med å lede ogkoordinere sammensatte tjenester i kommuner,og mellom kommuner og institusjoner, der brukerperspektiverivaretas.– Fra årsskiftet vil både ny Folkehelselov og nyHelse- og omsorgslov tre i kraft, og lovendringenevil få stor betydning for kommunene spesielt, sierØystein Gravrok ved KoRus - Nord, som også haren bistilling ved Høgskolen i Narvik. Gravrok harsammen med førstelektor Wivi-Ann Tingvoll vedhøgskolen utviklet studietilbudet.– Noe av grunnen til KoRus - Nord sitt engasjement,er fokuset på kommunal samhandlinggenerelt og muligheten til å løfte frem gode samhandlingseksemplerfra rusfeltet, sier Gravrok.Gjennom Samhandlingsreformen vil kommunenefå et påtrykk om å etablere blant annettverrfaglige team som skal arbeide for et bedrehelhetlig tilbud for ulike brukergrupper.– Helsetjenestene til brukergrupper har gjennomgåttog kommer fortsatt til å gjennomgåstore endringer, samtidig som kompleksiteten iarbeidsoppgavene til de ansatte vil øke. Nye behandlingsrutiner,mer poliklinisk behandling ogkortere liggetid på sykehus og institusjoner førertil nye utfordringer og stiller store kompetansekravtil den kommunale helse og sosialtjenesten,forklarer Tingvoll.Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon(KS)holdt innlegg under åpningenav det nye studiet, og er svært positiv:Dette er det første videreutdanningstilbudetsom retter seg direkte inn mot samhandlingmellom helsetjenestenivåene, sier prosjektlederSigrid Aksum i KS.Det er svært viktig med kompetansehevingi kommunene når det gjelder utfordringer somSamhandlingsreformen medfører for de kommunaltansatte, og KS er derfor veldig glad for atdette tilbudet finnes, sier Askum.Studietilbudet er delt i tre bolker: En introduksjonsdelmed overordnet teori om samhandlingog planlegging. Hva samordning og planlegginger, samt hvorfor det er viktig å koordinere innenhelse og sosialområdet vil bli belyst. Del to av videreutdanningenhar fokus på samordning innadi kommuner, og mellom kommuner og institusjoner.Hvordan koordinere og planlegge mellommange virksomheter er et sentralt tema, samt utformingav helhetlige strategier for folkehelsearbeidetog forebygging av helseproblemer. Dentredje delen av videreutdanningen omhandlerkoordinering av tiltak overfor brukere/pasienter.Her blir koordinatorrollen og ulike praksisverktøy- som for eksempel individuell plan - et tema. J

Nytt fra kompetansesenterne47FAKTASamhandling i praksis:»»15 studiepoengs videreutdanningstilbud»»Målgruppen er helse- og sosialarbeiderei kommunene, Nav-ansatte ogansatte i spesialisthelsetjenesten»»Videreutdanningens hovedmål er å gistudentene nødvendige kunnskaper ogferdigheter i arbeid med koordineringav sammensatte tjenester på overordnetog utøvende nivå.»»Regjeringen ønsker gjennom «Samhandlingsreformen»at kommuneneskal etablere flere tverrfaglige team somskal kunne gi pasienter med kroniskelidelser som demens, KOLS, diabetes ogrus et «helhetlig» tilbud.

48 Nytt fra kompetansesenterneTidlig intervensjon i Kragerø:Vil forebygge mer ogreparere mindreTelemarkskommunen Kragerø har samarbeidet med KoRus- Sør om å høynede ansattes kompetanse for tidlig hjelp til risikoutsatte barn.av: hilde e. holm, korus - sØr– Vi har en plikt til å gripe inn når det er bekymringrundt et barn. Dette er jeg svært tydeligpå overfor de som jobber i de 9 barnehagene vihar her i Kragerø, sier barnehagesjef MargaretMedhus. Sammen med barnevernsleder RuneTorp Olsen og miljøterapeut i barnevernet, LindaSolli Voss, deler hun erfaringer om tverretatlig ogtverrfaglig samarbeid rundt barn og familier somhar det vanskelig.Kommunen har hatt to store satsinger; «Semeg» i samarbeid med Høgskolen i Telemark, og«Barn i Rusfamilier» i samarbeid med Kompetansesenterrus- region sør, Borgestadklinikken.- Det har vært et bevisst fokus på tidlig intervensjonog barnehagenes viktige rolle i forholdtil dette de siste årene. Vi har kurset ansatte, vihar nedfelt dette i resultatmål, vi har utarbeidetprosedyreperm og vi holder temaet «varmt» vedjevnlig å ha dette oppe i våre refleksjonsgrupper ibarnehagene, sier Medhus.– Barnehagene er en utrolig viktig arena forforebyggende arbeid, understreker barnevernslederRune Torp Olsen.Det er bortimot full barnehagedekning i kommunenslik at de aller fleste barn går i barnehagefra de er små. I Kragerø er ansatte i barnehagenekurset gjennom «Barn i Rusfamilier» i forhold tiltegn og symptomer når et barn har det vanskelig,og det har vært kurs om taushetsplikten. Men deter også satset fra barnevernets side på forebygging,ved at miljøterapeut Linda Solli Voss brukernoe av sin stilling til å jobbe forebyggende. Huner eksempelvis med på foreldremøter i barnehageneog snakker om barnevern, samspill mellombarn og voksne og andre relevante tema.– Vi er med på å senke terskelen til å ta kontaktmed oss og be om hjelp på denne måten,mener Torp Olsen og sier at 25 % av henvendelsenetil barnevernet kommer fra foreldrene selv.De har også merket en økning i bekymringsmeldingerfra barnehagene etter tidlig intervensjonssatsningende siste årene. I 2008 var det firemeldinger fra barnehagene, og i 2010 var det 9meldinger, forteller han.– Barnevernet samarbeider tettere med barnehagenenå, vi er mer tilgjengelige slik at denenkelte kan ta kontakt, diskutere en bekymringog be om råd. Det gir også trygghet om en mågå til det skritt som barnehageansatt og meldeen sak til oss. Vi er også nøye med å minne omplikten til å formidle observasjonene som ergrunnlag for en bekymring og at det ikke er melder,men barnevernet, som skal undersøke sakenog gjøre en konklusjon, understreker Rune TorpOlsen.«Barn i Rusfamilier- prosjektet» i Kragerø blegjennomført i 2010. Rundt 20 ansatte fra barnehager,helsestasjon, skoler og barnevern varsammen med på kurssamlinger i regi av kompetansesenteretved Borgestadklinikken. I ettertidhar kommunen selv arrangert inspirasjonsdagerog plandager for alle ansatte i disse etatene, slikat kunnskapen ble spredd.

Nytt fra kompetansesenterne49Et av fokusområdene i Barn i Rusfamilierprosjekteter betydningen av å ta opp en bekymringrundt et barn med foreldrene. Det å ha fokuspå barnet og barnets trivsel og utvikling er sentralt,og ikke om barnets vansker eventuelt kanskyldes rusproblemer hos en eller begge voksne.Implementeringen skjer via prosedyrepermensom er utarbeidet og et jevnlig fokus påproblematikken. Alle møter med styrerne i barnehagenehar for eksempel dette som fokus, sierbarnehagesjefen.- Vi har kunnskapen, de gode rutinene ogtverretatlig samarbeid på plass. Nå er det denenkelte fagperson i barnehager, skoler og helsestasjonsom må ta utfordringen og pliktene iforhold til å se barnet som har det vanskelig, taopp bekymringen, så vi sammen kan gripe tidliginn og være med å forebygge, sier barnevernslederRune Torp Olsen i Kragerø.FAKTABarn i rusfamilier:»»Et tidlig intervensjonsprosjekt fraKoRus - Sør, Borgestadklinikken»»Målgruppe: Ansatte i barnehager,barne skoler, helsestasjon, PP-tjenestenog barnevernet.»»Målsetting: Heve kompetansen om tidligidentifikasjon og tidlig intervensjonblant ansatte som kommer i kontaktmed risikoutsatte barn og unge.»»Disse kommunene deltar i 2012:Sauherad, Lardal, Lier, Hemsedal ogBydel Sagene i Oslo»»Mer informasjon:www.borgestadklinikken.nowww.facebook.com/barnirusfamilier

Nytt fra kompetansesenterne51EU- Prosjektrettet mot ungeKoRus - Oslo har vært involvert i et EU-prosjektsom heter Correlation II, og vi ferdigstiller i dissedager en manual om oppsøkende arbeid og tidligintervensjon. Correlation II er et europeisk nettverksom jobber for sosial inkludering og bedrehelse for marginaliserte grupper som rusmisbrukere,sex arbeidere, illegale migranter, og ungemennesker i risiko. Korus-Oslo har ledet delprosjektetrettet mot unge, «Outreach and EarlyIntervention», der en gruppe bestående av representanterfra 13 land har testet ut ulike strategieri forhold til å kunne nå utsatt ungdom tidligere ien ruskarrière. Vi vet at mange ungdom begynnerå ruse seg i nærområdet, og først senere dukkeropp i de åpne rusmiljøene når rusbruken har fåttfeste. Det gjøres mye godt forbyggende arbeid,men erfaring har vist at det kan glippe for gruppen16-23 år med et skjult misbruk. Prosjektethar sett på ulike strategier for å kunne nå disse.Blant annet er 120 ungdom i syv land intervjueti fokus grupper. I det oppsøkende arbeidet harøkt systematikk og langvarige tilnærminger motmiljøer ført til positive resultater, samt ansettelseav personer med flerkulturell kompetanse. Andreelementer som har vært brukt er motiverendeintervju og ung-til-ung formidling (peer-education).Se http://correlation-net.org/ for mer informasjon.Ansvarlig for prosjektet erAnniken Sand”– Svarene sålangt tyder påat rusbruk påasylmottak i Norgeer meget vanligOm rusbrukpå asylmottakKoRus - Oslo, ved Espen Freng, har i samarbeidmed kriminolog Simen Lund gjennomført firerusrelaterte gruppeintervjuer på forskjellige asylmottak.Informasjonen fra disse samtalene, samtsvarene fra en omfattende spørreundersøkelserettet mot ansatte på mottakene, vil snart befinneseg mellom to permer. Etter planen vil det foreliggeen rapport fra prosjektet innen utgangen av2011.Svarene så langt tyder på at rusbruk på asylmottaki Norge er meget vanlig, samt at det ikke foreliggernoen form for felles forståelse av hvordandette kan forebygges. Det kommer også tydeligfrem fra undersøkelsen at det per i dag ikke ernoen uttalte felles tiltak blant mottakene for hvasom skal gjøres når illegal rusbruk oppdages.

52 Nytt fra kompetansesenterneAKAN Prisen tilKoRus – StavangerAkan- prisen 2011 for godt forebyggende arbeidgår til KoRus – Stavanger ved Rogaland A-Senter.Kompetansesenteret etablerte i 2006 ALOR- nettverketsom er et bredt nettverk for ansatte somjobber med å forebygge rusproblemer i ulike bedrifter.Nettverket inspirerer deltakerne og gir økttrygghet i rollen til å jobbe med rusforebygging iegen bedrift. Her får bedriftshelsetjenester, HMS- personell, personalledere og AKAN- kontaktermer kunnskap og støtte til å håndtere ansattemed rusproblemer, samt stimulans til å utvikleruspolitikk på arbeidsplassen. Nettverket somtiltak er spredd til andre deler av landet.Kommiteen bak prisen mener nettverkstilbudethar et stort potensial og høy påvirkningskraftfor å fylle målet om å forebygge rus- og avhengighetsproblemeri arbeidslivet.Prisutdelingen går for første gang ikke til enbedrift på grunn av internt, men eksternt rettetrusforebyggende arbeid.”– Nettverketinspirererdeltakerne og girøkt trygghet i rollentil å jobbe medrusforebygging iegen bedrift

Nytt fra kompetansesenterne53Ny studie fra Bergensklinikkene:Høy forekomst av ADHDhos rusmiddelavhengigeav: hilde e. holm, korus - sØrStiftelsen Bergensklinikkene og SykehusetØstfold har deltatt i en internasjonal studiefor å kartlegge forekomst av AD/HD blant pasienteri rusfeltet ved hjelp av screeningsinstrumentetASRS ( symptomsjekkliste for AD/HD selvrapporteringsskalafor voksne) og diagnoseinstrumentetCAADID. Studiet er et første forsøk på å få framvalide og sammenlignbare tall som kan si noeom forekomst av AD/HD blant rusmiddelavhengigesom er til behandling i Norge, og senere i enrekke andre land. 385 pasienter deltok i studien.De ble delt inn i tre hovedkategorier: De men kunalkoholavhengighet, de med kun stoff/medikamentavhengighetog de med kombinasjonsdiagnose.Undersøkelsen viser at omkring halvpartenav pasienten hadde en skår på screeningen somkan indikere AD/HD. Det var høyest forekomst ipasientgruppen som hadde sentralstimulerendestoffersom hovedrusmiddel og lavest skår ipasientgruppen som hadde alkohol som hovedrusmiddel.Neste fase i prosjektet er å teste sensitivitetenog spesifisiteten av ASRS, sett opp moten grundigere diagnoseutredning. Sannsynligvisfanger testen opp en del såkalte falske positive,som egentlig ikke har AD/HD, og spørsmålet erda hva som er forklaringen.Om AD/HD er så omfattende som ASRSresultatene antyder bør det ha implikasjoner forbehandlingen av denne gruppen i norsk helsevesen.I et forebyggende perspektiv kan et effektivtapparat med tidlig identifisering og intervensjoni barne- og ungdomsårene i stor grad hindreen rusmiddelkarriere for unge mennesker. Etgodt psykososialt program i kombinasjon medadekvat medikamentell behandling kan væredet som skal til for å hindre utvikling av rusavhengighet.For rusmiddelavhengige med AD/HDsom allerede befinner seg i helsesystemet børdet være gode muligheter for å bli fanget opp ogtilbudt nødvendig helsehjelp.Fokus for videre arbeid er nå å få en oversiktover hvor mange med kombinasjonslidelsen rusmiddelavhengighetog AD/HD som mottar hjelp.På bakgrunn av funn i studien er det grunn til åtro at det er en stor gruppe rusmiddelavhengigesom ikke er identifisert, går det fram av en artikkelsom blant andre forskningssjef Arvid Skutleved Bergensklinikkene står bak. Den står på trykki Tidsskrift for norsk psykologforening september2011. «Forekomst av AD/HD hos rusmiddelavhengige.»

54 Nytt fra kompetansesenterne

REGIONALE KOMPETANSESENTRE RUS:Kompetansesenter rus – Nord-Norge (KoRus - Nord)Nordland-Troms-FinmarkNasjonalt spissområde: «Rusforebyggende arbeidmed skolen som basisarena»Adresse: KoRus-Nord, Postboks 385, 8505 NarvikTelefon: 76 96 65 00 - Telefax: 76 96 68 79E-post: post@korusnord.nowww.korusnord.noKompetansesenter rus- Midt-Norge (KoRus - Midt-Norge)Nord-og Sør Trøndelag-Møre og RomsdalNasjonalt spissområde: «Rusproblematikk knyttet tilungdom og unge voksne med vekt på tidlig intervensjon»Adresse. KoRus Midt-Norge,Postboks 654, Sentrum, 7406 TrondheimTelefon: 73 86 29 00 - Telefaks: 73 86 29 01E post: britt.ivarson@rus-midt.nowww.rus-midt.no/korusKompetansesenter rus – region vest Bergen (KoRus - Bergen)Hordaland- Sogn og FjordaneNasjonale spissområder: «Kjønn og Rus»og « Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid»Adresse: BergensklinikkenePostboks 287, 5804 Bergen SentrumTelefon: 55 90 86 00E post: bergensklinikkene@bergensklinikkene.nowww.bergensklinikkene.noTrondheimNarvikKompetansesenter rus – region vest Stavanger (KoRus - Stavanger)RogalandNasjonale spissområder:«Arbeidsliv og Rus»«Rusproblemer i familier med barn»Adresse: Rogaland A- SenterPostboks 5001 Dusavik,4084 StavangerTelefon: 51 72 90 00 - Telefax: 51 72 90 60www.rogaland-asenter.noKompetansesenter rus – region sør (KoRus - Sør)Aust-og Vest Agder- Telemark-Vestfold- BuskerudNasjonale spissområder: «Gravide rusmiddelmisbrukereog familier med små barn»Adresse: Borgestadklinikken, Postboks 1, Sentrum, 3701 SkienTelefon: 35 90 47 00 - Telefax: 35 90 47 01E post: info@borgestadklinikken.nowww.borgestadklinikken.noBergenStavangerISSN 1891-2249HamarOsloSkienKompetansesenter rus – Oslo (KoRus - Oslo)Nasjonale spissområder: «Oppsøkende sosialt arbeid»«Etniske minoriteter og rus»Adresse: Oslo Kommune Rusmiddeletaten,Postboks 7104,St Olavs Plass, 0130 OsloTelefon: 02180E post: postmottak@rme.oslo.kommune.nowww.rusmiddeletaten.oslo.kommune.no/kompetansesenteretKompetansenter rus – region øst (KoRus - Øst)Akershus- Østfold-Hedmark-OpplandNasjonale spissområder: «Rus og psykisk helse»og «Pengespill og problematisk spilleatferd»Adresse: Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern - Avdeling forRusrelatert Psykiatri og AvhengighetKoRus – Øst, Postboks 104, 2312 BrumunddalTelefon: 62 58 15 68 - Telefax: 62 58 15 69E post: kompetansesenteret@sykehuset-innlandet.nowww.rus-ost.no