Rusfag magasin 2011 - Helsedirektoratet

Rus og folkehelse43helsebehov rettferdig med ressursbegrensninger?Alle spørsmålene har sentral plass i en diskusjonom folkehelse som tar opp fordeling av denneog omfordeling av sosiale goder og utjevning avforskjeller.Daniels tilskriver helse en særskilt moralskbetydning da den er med på å bestemme vårteffektive mulighetsrom. Hvis vi er forpliktet utfra en tanke om sosial rettferdighet til å gi allelike muligheter har vi også en sosial forpliktelsetil å innrette våre institusjoner og tiltak slik atde fremmer og ivaretar dette mulighetsrommet.En bedret folkehelse forutsetter derfor en merrettferdig fordeling av sosiale helsedeterminanter.I forlengelsen av John Rawls kan vi med andreord si at rettferdighet er bra for helsen. Spørsmåletblir naturligvis om hvilke helseforskjeller vimed rimelighet kan akseptere dersom de sosialehelsedeterminantene er rettferdig fordelt. Ellermotsatt kan vi si at helseforskjeller er urettferdigenår de skyldes en urettferdig fordeling av de sosialefaktorene som påvirker folkehelsen og densfordeling.Hva så når ikke alle kan få innfridd sine legitimehelsekrav grunnet begrensede ressurser?Strekker rettferdighetsprinsippene seg langt noktil å løse uenigheten mellom de med legitimehelsekrav i en slik situasjon? Generelle rettferdighetsprinsipperkan bare i en begrenset gradgi støtte når det gjelder å finne svar på tvister avdenne typen. Denne støtten må i følge Danielssuppleres med en konkret og rimelig deliberativprosess hvis vi skal komme frem til rimelige oglegitime prioriteringer mellom ulike helsebehovnår det ikke er tilstrekkelig med ressurser til åtilfredsstille samtlige behov. Men å lene seg påen rimelig prosess for å avgjøre prioriteringerog begrensninger i tildeling av ressurser innebærerikke at denne prosessen erstatter vidererettferdighetsforpliktelser som det å ivareta denenkeltes mulighetsrom eller en rimelig fordelig avsosiale goder. Snarere er det slik at den deliberativeprosessen er begrenset av disse forpliktelsene.Hvorvidt den deliberative prosessen reelt settlar seg begrense av disse forpliktene er en annetspørsmål. Den realpolitiske virkeligheten er oftemer tro til næringsinteressene enn til abstrakterettferdighetsprinsipper. Balansepunktet mellomen pragmatisk næringspolitikk og en troverdig ogrettferdig fordelingspolitikk er vanskelig å finne.Også, og kanskje spesielt, innenfor helseområdet.Helsedirektøren fremhever i en kronikk 14.november 2008, på Helsedirektoratets hjemmesider,de store utfordringene Norge står overfor nårdet gjelder å skape sosiale forhold som gir likemuligheter for god helse. De sosiale faktorenesom er med på å skape og redusere helseforskjelleri Norge trenger større oppmerksomhet;troverdigheten står på spill. For å skape en godog rettferdig folkehelse her til lands er det i følgeHelsedirektøren avgjørende at vi legger til rettefor like muligheter for «læring og fysisk, sosial ogfølelsesmessig utvikling i oppvekst og skole» og atvi «bekjemper de økende økonomiske forskjellene».Hvordan denne økonomiske, sosiale og kulturelleomfordelingen rent faktisk skal skje, er detpolitikernes oppgave å beslutte. Men som fagfolkinnenfor rusfeltet er det vår plikt å fremheveforhold som kan være med å påvirke folkehelseni den ene eller andre retningen. Hva innebærerdet å legge til rette for like muligheter for læringog fysisk, sosial og følelsesmessig utvikling ioppvekst og skole sett fra rusfeltets side? Hvilketype tanker, tiltak og tilnærminger rommerdette spørsmålet når det artikuleres fra rusfeltet?Hvilke faghegemonisk fremkalte blindflekker måvi kvitte oss med for å gi folkehelsen best muligevilkår? Hvilke av folkehelsens tonearter er vi døvefor?«Alle barn burde få en banjo ved fødselen», saforfatteren Tor Åge Bringsværd i et foredrag for tiår siden. 5 Han ville gi alle tilgangen til et instrument,og muligheten til å utvikle sin musikalitet.Musikaliteten rommer klangene i hvert enkeltmenneske, og skaper rammer og muligheter isamspillet mellom oss mennesker. Musikalitetenog årvåkenheten for hvem jeg er, i møtet medden andre, er forebygging – og folkehelse. Musikken,kulturen vi omgir oss med – og inngår somen del av – og det sosiale samspillet er grunnleggendeelementer i et folkehelseperspektiv. Kirkenhar for flere generasjoner siden innført 4-årsbo-5 I Jens Qvortrup og Ola Stafseng (red.): Barn mellom børs ogkatedral, Abstrakt forlag AS 2002›››