Rusfag magasin 2011 - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

44 Rus og folkehelse›››ken. Kanskje landets helsestasjoner skal stå forutdelingen av 2-årstrommen? Eller hva med enbanjo til hver, ved alle landets barselenheter?Det å helt tidlig i livet, og videre i livsløpet, skaperytme, lyd og musikk – i samspill med verdenomkring gjør oss bedre rustet til livets svingninger.Musikkterapeutisk forskning fra de par, tresiste tiårene har vist oss dette. Musikk virker fysiskog psykisk på kroppene våre, kan forebygge,lindre og gjøre folk friskere. Helt fersk forskningpå korsang, viser sangens betydning for pustog puls, blodtrykk og uttrykksevne. Kulturfagligmetodikk, eller innfallsvinkler i forebygging ogbehandling viser at det virker. I løpet av de siste tiårene, spesielt, er det blitt et omfattende fokus påforbindelsene mellom kultur og helse. 6Begrepet ’kultur’ kommer av det latiskenavnet ’colere’ som betyr å bearbeide, dyrke,pleie, dekorere og/eller forfine. Sammenhengenemellom kulturens bearbeiding og pleie – og dehelsefaglige forebyggingsstrategiene og behandlingsmetodeneer mange, historisk og i praksisfelteti dag. Ved Norges Musikkhøgskole finnesdet er eget Senter for musikk og helse, og forskerederfra har i en årrekke nå praktisert og forsket påsammenhengene mellom musikk og helse. Ogsåved Musikkterapiutdanningen ved Griegakademiet,Universitetet i Bergen, vil fokuset rettesmer mot forebygging og behandling på rusfeltet itiden framover. Musikksatsninger på rusfeltet eri startgropen, og foreløpige rapporter fra pilotprosjektetved Avrusningsenheten ved AkershusUniversitetssykehus lover godt. Professor GroTrondalen skriver i en oppsummerende artikkelpå Musikkhøgskolens hjemmesider:«På bakgrunn av musikkterapeutiskpraksis og forskning – både fra rusfeltet –og tilstøtende praksisfelt, peker klienter påpositive erfaringer med musikkterapi gjennomord som opplevelse av mening, sammenheng,sosial samhandling, tilhørighetog gjensidighet. Andre erfaringer er knyttettil mestringsopplevelser, kompetanse, egen6 “Hva vet vi om kulturdeltakelse og helse?” Skjei Knudtsenm. fl., Tidsskrift for Den Norske Lægeforening nr. 24, 2005 og“Kulturelle virkemidler i behandling og folkehelsearbeid” SkjeiKnudtsen m. fl., Tidsskrift for Den Norske Lægeforening nr.24, 2005.deltakelse, styrket selvbilde (identitet),vitalitet og kreativitet, motivasjon og håp.Forskningslitteraturen viser også at det ersammenheng mellom kulturdeltakelse,kulturopplevelse og helse - og at grupper ibefolkningen kan ha positiv effekt av øktkulturell aktivitet. Samtidig er det et uttaltbehov for flerfaglig forsking på individ,gruppe og befolkningsnivå.».I forebyggingsprosjektet «Rusforebygging ifredstid» vektlegger vi de sidene ved det rusforebyggendearbeidet som ikke har så mye å gjøremed rus – direkte. Her står flere sider ved folkehelsensentralt (samfunnsstrukturer, familieendringer,ideologi, utviklingen av empati og sosialkompetanse gjennom fokus på skjønnlitteraturen,tidsopplevelser og overgangsproblematikk).Alle er de forhold ved hverdagslivene til folk somspiller inn for hvordan livene leves, og hvorvidtlivet oppleves som meningsfullt, godt og utviklende.Dimensjonene virker inn på hver enkeltshelse – og videre på folkehelsen i det større kollektivet.Idédugnaden i Målselv kommune i 2005konkluderte; «folkehelse er alt det som gjør at vivil bo her».«Rusforebygging i fredstid» drives i samarbeidmed Bergen kommune, i tre bydeler. I hver avbydelene er det en barnehage, en barneskole ogen ungdomsskole med. Vi fra Kompetansesenterrus, region Vest – Bergen treffer personalet vedhver enkelt barnehage/skole og foreldrene, jevnliggjennom tre år. Det langsiktige perspektivetgjør at det blir dannet gode forbindelseslinjermellom forebyggere og fagfolk i skolene, og ineste omgang mellom skolene, foreldrene ogmellom foreldrene og ungene deres. Tidlig inne,allerede i barnehagene, har overrasket mange istarten av prosjektet, men etter hvert som budskapeter mer folkehelse, og mindre spesifikt rus,blir det forståelig for langt de fleste.Ord som livskvalitet og -glede er en del avbildet. Dette kan heldigvis ikke settes på formel,og heller ikke straffes dersom Knut i Trysileller Ingeborg i Tana ikke lykkes med å kjenneglede over livet, eller (gjennomgående) kvaliteti hverdagene? Mening derimot, er et menings-
Rus og folkehelse45bærende begrep, makt likeså. Det følger implikasjonermed å lovfeste ansvar og delaktighet foregen hverdag og helsevalg. Og videre: Bidra tilat den enkelte finner løsninger i fellesskap medandre eller styrke folks evner og muligheter for ådefinere sine egne problemer ut fra egen situasjon(empowerment). Og Samhandlingsreformensom er overbygningen i helsebyggverket og denhøye himmelen over de nye lovene skal væreretningsgivende for kommunene. Det er kommunenesom skal få alle pengene som trengs for åforebygge og sørge for frisklivssentra og helsekostpå Rema, mens bibliotekene legges ned i den enelille kommunen etter den andre. Dette er til å blisvimmel av. Rådmenn, hold dere fast i roret ellerhentehåret; her kommer løsningene og mulighetenepå løpende (tønne)bånd. Gode intensjoner,ja det er det ingen tvil om. Men kaster styresmakteneblår i øynene til dem som trenger en personligassistent eller som vil verne seg mot 37 ulikepleiere på et par måneder hjem til seg? Og i bestefall; er lovverk og nye krav om helseovervåkningen hån mot dyktige fagfolk som strekker seg langtfor pasientene sine – hver dag?Det alle beste med Folkehelseloven er at forebyggingblir mye viktigere å drive med. Endeligfår landets forebyggere et løft og mange velmenteklapp på skulderen; det vi driver med nytter. JLitteraturliste:Daniels, N. 2008. Just Health –Meeting Health NeedsFairly. New York: Cambridge University PressEk-Stenmo, Margrethe 2011. Kor og helse, http://www.adressa.no/meninger/article1706736.eceForst, R. 2007. Das Recht auf Rechtferdigung. Frankfurt:Suhrkamp VerlagHabermas, J. 1996. Die Einbeziehung des Andern.Frankfurt: Suhrkamp VerlagLarsen, B.I. 2008. helsedirektoratet.no/fagnytt/kronikker/sosial_rettferdighet___et_sp_rsm_l_om_liv_og_d_d_285154Nussbaum, M.C og Sen, A.1993. The Quality of Life.Oxford:Claredon Press.Pogge, T.W. 2002. World Poverty and Human Rights:Cosmopolitan Responsibilities and Reforms. Cambridge:BlackwellRawls, J. 1971. A Theory of Justice. Cambridge,MA:Harvard University PressRawls, J. 1993. Political Liberalism. New York: ColumbiaUniversity PressSen, A. 1992. Inequality Reexamined. New York, OxfordUniversity PressSkjei Knudtsen, Margunn m. fl. 2005. «Hva vet vi omkulturdeltakelse og helse?», Tidsskrift for DenNorske Lægeforening nr. 24, 2005Skjei Knudtsen, Margunn m. fl. 2005. og «Kulturellevirkemidler i behandling og folkehelsearbeid» Tidsskriftfor Den Norske Lægeforening nr. 24, 2005.Scanlon, T.M. 1998. What Do We Owe to Each Other?Cambridge, MA: Belknap Press of Harvard UniversityPressTrondalen, Gro 2011. “Musikkterapi i rusbehandling»,http://www.nmh.no/Senter_for_musikk_og_helse/musikkterapi_i_rusbehandlingQvortrup, Jens og Stafseng, Ola (red.) 2002. Barn mellombørs og katedral, Abstrakt forlag ASWilkinson R. & Pickett K. (2011). Ulikhetens pris. Oslo.Res Publica.World Health Organization. 2008. Commission onSocial Determinants of Health. Closing the Gap in aGeneration. Geneva: World Health OrganizationRawls, J. 2001. Justice as Fairness: A Restatement. ed.Erin Kelly. Cambridge, MA: Harvard University Press
Page 4 and 5: 4 Rus og folkehelse›››FAKTAHo
Page 6: 6 Rus og folkehelse›››Illustr
Page 9 and 10: Rus og folkehelse9Ungdom og psykisk
Page 11 and 12: Rus og folkehelse11Salg- og skjenke
Page 13 and 14: Rus og folkehelse13Foto: Marius Han
Page 15 and 16: Rus og folkehelse15verende Intervju
Page 17 and 18: Rus og folkehelse17- Folkehelse er
Page 19 and 20: ”- Kraftfullfolkehelse kreverpoli
Page 21 and 22: Rus og folkehelse21kartlagt alkohol
Page 23 and 24: Rus og folkehelse23Alor-Midt: Nettv
Page 25 and 26: Rus og folkehelse25Optimal student-
Page 27 and 28: Rus og folkehelse27”- Målet bør
Page 29 and 30: Rus og folkehelse29Feltarbeid om st
Page 31 and 32: Rus og folkehelse31- Vi gjorde rikt
Page 33 and 34: Rus og folkehelse33Folkehelse er sa
Page 35 and 36: Rus og folkehelse”- Med alkohol e
Page 37 and 38: Rus og folkehelse37›››Illustr
Page 39 and 40: Rus og folkehelse39”- Å ha enfel
Page 41 and 42: Rus og folkehelse41osv. Ulikhet gir
Page 43: Rus og folkehelse43helsebehov rettf
Page 47 and 48: Nytt fra kompetansesenterne47FAKTAS
Page 49: Nytt fra kompetansesenterne49Et av
Page 52 and 53: 52 Nytt fra kompetansesenterneAKAN
Page 54: 54 Nytt fra kompetansesenterne

Rusfag magasin 2011 - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?