Rusfag magasin 2011 - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

4 Rus og folkehelse›››FAKTAHovedtrekk i folkehelseloven:»»Ansvaret for folkehelsearbeid leggestil kommunen som helhet fremfor tilkommunens helsetjeneste. Kommunenskal i folkehelsearbeidet bruke allesektorer for å fremme folkehelse.»»Kommunenes ansvar for å ha oversiktover helsetilstand og påvirkningsfaktorerblir konkretisert. Målet er å få ettydelig bilde av de lokale helseutfordringenei den enkelte kommune.»»Statlige helsemyndigheter og fylkeskommuneneskal gjøre opplysningerom helsetilstand og påvirkningsfaktorertilgjengelig og gi støtte til kommunene.»»Oversikten over folkehelseutfordringerskal danne grunnlag for arbeidet medplanstrategier. En drøfting av kommunens/fylketshelseutfordringer børinngå i lokal/regional planstrategi.»»Kommunen fastsetter mål og strategierfor folkehelsearbeidet som er egnetfor å møte kommunens egne folkehelseutfordringer.Mål og strategier skalforankres i planprosessene etter planogbygningsloven.»»Kommunene skal i verksette nødvendigetiltak for å møte lokale utfordringer.hvordan vil vi ha det? Kommunene må altsåskaffe seg oversikt over blant annet russituasjonen,poengterer Stigen.– Dette kan gjøres ved hjelp av undersøkelsersom allerede er i bruk i noen kommuner; f.ekstilbyr Ungdata lokale ungdomsundersøkelser tilkommunene, og KoRus-Vest har utviklet HKH- Hurtig Kartlegging og Handling. I tillegg finnesogså mye informasjon å hente hos sykehusene,som blant annet registrerer skader og ulykker.Skader som skjer fredagsskveld og lørdagskveld,henger i stor grad sammen med alkohol og andrerusmidler. Dette er styringsdata som kan brukes iutarbeidelsen av kommunens rusmiddelpolitiskehandlingsplan.– Kan kommunene forvente noen hjelp frastaten til å innhente data til sine undersøkelser?– Ja. Statlige myndigheter får plikt til å støttekommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringeneblant egne innbyggere. Folkehelselovenskal følges opp med en gjennomføringsplansom blir utarbeidet i samarbeid med andreberørte departementer. Kommuner og fylkeskommunerskal få tilgang til data fra sentrale helseregistreog andre statistikk-kilder som grunnlag foren oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer.Fylkeskommunene skal også tilgjengeliggjøredata, for eksempel om frafall i videregående skole.Selv om videregående skole er fylkeskommunensansvar, så påvirkes trolig andelen som ikke fullførervideregående skole av oppvekstmiljøet i kommunen.Kommunen har dessuten stor interesseav å unngå frafall, da det i stor grad er kommunensom bærer konsekvensene av at ungdom ikkefullfører videregående skole.– Betyr den nye folkehelseloven at nettoppRusmiddelpolitisk handlingsplan blir et endaviktigere styringsverktøy?– Ja, det mener jeg bestemt. Etter alkohollovens§ 1-7d skal kommunene utarbeide alkoholpolitiskehandlingsplaner. Det rusforebyggendearbeidet i kommunene er av avgjørende betydningfor å nå nasjonale mål om reduksjon av sosialeog helsemessige skader ved rusmiddelbruk.Kommunens regulering av salgs- og skjenkebestemmelseneer et av de viktigste virkemidlenefor å begrense alkoholrelaterte skader. Vårt håper at folkehelseloven skal gi de sosiale og helsemessigehensynene økt vekt på bekostning av denæringsmessige hensynene, ved behandling avkommunens alkoholpolitikk.– Undersøkelser av kommunenes forvaltningav alkoholloven viser at utviklingen har gått i retningav en betydelig liberalisering av alkoholpolitikkenlokalt. For å få til en reduksjon i skader måkontroll og sanksjoner intensiveres. Det betyr atkommunene må være konsekvente når det skjerbrudd på retningslinjene. Fra <strong>Helsedirektoratet</strong>sside tilbyr vi gjennom KoRus’ene en fornyet satsingpå Ansvarlig Vertskap. Programmet har sommål å heve kunnskapsnivået i skjenkenæringen,styrke samarbeidet mellom kommune, politi ogbransje, og å styrke kommunenes kontroll medat regelverket for salg og skjenking etterleves. Deter viktig å forankre dette programmet i kommunensRusmiddelpolitiske Handlingsplan, viser enevaluering SIRUS har foretatt. J
Rus og folkehelse5Ungdom og folkehelse:Ungdomsundersøkelserom styrke og sårbarhetKoRus - Stavanger har gjort ungdomsundersøkelser for 15 kommuneri Rogaland, deriblant Klepp kommune. Resultatene derifra er viktigeindikatorer om levekår og folkehelse blant ungdom.av: marit vasshus, korus - stavanger– Hele 80 prosent avelevene har besvart undersøkelsen,sier sosiologInger Eide Robertson,ved KoRus - Stavanger.Det foreligger positivetall med hensyn til foreldreinvolvering,vennskapog livssituasjon for detstore flertallet av elever.Dette er viktige indikatorer på god folkehelse,ifølge sosiologen.Robertson forteller at Klepp også tidligere hargjennomført ungdomsundersøkelser i 2002 og2005. Hensikten er å få en oversikt over sider vedungdommens hverdagsliv, deres holdninger ogerfaringer, slik at kommunen kan tilrettelegge forgode oppvekstvilkår. Undersøkelsen er et samarbeidsprosjektmellom Klepp kommune ved SLT– koordinator og Kompetansesenter rus – regionvest, Stavanger (KoRus – Stavanger). Verktøyetsom brukes er UNGDATA, et nytt nettbasert konseptsom sluttføres med en rapport.viktige beskyttende faktorer for ungdom medekstra sårbarhet overfor negative sider ved livet.ForeldreinvolveringIfølge sosiolog Inger Eide Robertson viser rapporteringenfra elevene at det store flertallet avungdomsskoleelever i Klepp har et godt forholdtil sine foreldre og venner, preget av stor gradav tillit. På spørsmål om hvor fornøyd ungdommeneer med sine foreldre svarer 75 prosent atde er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» medsine foreldre/foresatte. I forhold til foreldre har vividere sett på tillitsforhold, involvering og foreldreskjennskap til barnas venner og deres familie.Klepp-ungdommenes svar skiller seg ikke ut iforhold til «rogalandssnittet».Figur 2.0 Forhold til foreldre (N=651)›››Undersøkelsen tar for seg enkelt elementerved kleppungdommens levekår. Ungdommenebesvarer spørsmål vedrørende foreldreinvolvering,vennerelasjoner, skoletrivsel, organiserteog uorganiserte fritidsaktiviteter, tidsbruk ogmatvaner. Dette er indikatorer som anses somvesentlige for folkehelsen. Disse kan representere
Page 6: 6 Rus og folkehelse›››Illustr
Page 9 and 10: Rus og folkehelse9Ungdom og psykisk
Page 11 and 12: Rus og folkehelse11Salg- og skjenke
Page 13 and 14: Rus og folkehelse13Foto: Marius Han
Page 15 and 16: Rus og folkehelse15verende Intervju
Page 17 and 18: Rus og folkehelse17- Folkehelse er
Page 19 and 20: ”- Kraftfullfolkehelse kreverpoli
Page 21 and 22: Rus og folkehelse21kartlagt alkohol
Page 23 and 24: Rus og folkehelse23Alor-Midt: Nettv
Page 25 and 26: Rus og folkehelse25Optimal student-
Page 27 and 28: Rus og folkehelse27”- Målet bør
Page 29 and 30: Rus og folkehelse29Feltarbeid om st
Page 31 and 32: Rus og folkehelse31- Vi gjorde rikt
Page 33 and 34: Rus og folkehelse33Folkehelse er sa
Page 35 and 36: Rus og folkehelse”- Med alkohol e
Page 37 and 38: Rus og folkehelse37›››Illustr
Page 39 and 40: Rus og folkehelse39”- Å ha enfel
Page 41 and 42: Rus og folkehelse41osv. Ulikhet gir
Page 43 and 44: Rus og folkehelse43helsebehov rettf
Page 45 and 46: Rus og folkehelse45bærende begrep,
Page 47 and 48: Nytt fra kompetansesenterne47FAKTAS
Page 49: Nytt fra kompetansesenterne49Et av
Page 52 and 53:
52 Nytt fra kompetansesenterneAKAN
Page 54:
54 Nytt fra kompetansesenterne
show all

Rusfag magasin 2011 - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?