Les hele rapporten"Ungdom og rusmidler i Stord ... - KoRus Bergen

erik iversen og randi Vartdal knoffUngdom og rUsmidleri stord kommUne 2009en undersøkelse i stord kommune ombruk av rusmidler i 8. og 10. klasse,og 2. klasse i videregående skole.© Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen 2010

Stiftelsen Bergensklinikkene er en selveiende, livssynsnøytral og ideell stiftelse for mestringav rusproblemer gjennom behandling, forebygging, undervisning, kompetanseutvikling,forskning og dokumentasjon.Bergensklinikkene er det største senteret for integrert og spesialisert rus- ogavhengighetskompetanse i Norge med Klinisk Avdeling som gjennomfører årlig 3000utrednings- og behandlingsopphold innenfor Helse Vest RHF sitt ”sørge for” ansvar,Kompetansesenter Rus Region Vest, Bergen med årlige oppdrag fra Helsedirektoratet ikommuner og regioner, samt Forsknings- og dokumentasjonsavdeling med oppdrag tilstatlige og kommunale organer.Visjon:Mestring av rusproblemerhelse livsstil avhengighetStrategiske mål: Tilgjengelige og brukervennlige tjenester Spesialisert, differensiert og integrert behandling Kompetanse-, forsknings- og utviklingsarbeid Informasjon, kommunikasjon og omdømmeEffektiv organisering, drift og kontinuerlig forbedringsarbeidVerdigrunnlag og kunnskapssyn:Alle mennesker er unike og verdifulle med individuelle, kulturelle ogsamfunnsmessige behov og ressurser Samhandlende medarbeidere og nyskapende miljøer Kunnskapsbasert og løsningsorientert virksomhetSTIFTELSEN BERGENSKLINIKKENEpost@bergensklinikkene.noVestre Torggaten 11, 5015 Bergen; Tlf. 55 90 86 00Nyheter om behandling, forskning, forebygging: www.bergensklinikkene.nowww.rushjelp.noISBN 978-82-8224-018-5ISBN 978-82-8224-018-5

FORORDStiftelsen Bergensklinikkene har våren (i ungdomsskolen) og høsten (i videregåendeskole) 2009 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer i Stord kommune. Detble gjort tilsvarende undersøkelser i Stord kommune i 2004 og 2007. Denne rapportengir resultater fra undersøkelsen i Stord kommune i 2009, med en del sammenlikningermed de tidligere undersøkelsene. Videregående skole var ikke med på undersøkelsen i2004.Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet mai/juni 2009 på ungdomsskolen, og inovember 2009 på videregående. Undersøkelsene i 2004 og 2007 ble gjennomført iapril. Elevene på videregående i 2009-undersøkelsen er altså nesten et år yngre enn detsom var tilfelle i 2007-undersøkelsen. Ungdommens rusvaner endres som kjent med øktalder, og det må derfor tas hensyn til aldersforskjellen når man tolker forskjeller fra2007 når det gjelder videregående skole. For elevene på ungdomstrinnene er ikke detteet like stort problem, men forskjellen fra april (2004 og 2007) til slutten avmai/begynnelsen av juni (2009) innebærer at ungdomsskoleelevene i 2009-undersøkelsen til forskjell fra i 2004 og 2007 hadde passert 1. mai, 16. mai og 17. mai,anledninger hvor erfaringsmessig mange unge debuterer med alkohol.I tillegg til selve rusatferden har vi sett på noen forhold som kan ha sammenheng medrusmiddelbruk, som foreldrenes holdninger, og regler for atferd, venners atferd, ogdeltakelse i fritidsaktiviteter.Vi vil takke alle ungdommene som har deltatt i undersøkelsen. Det tok én klassetime åbesvare skjemaet, og det har vært arbeidet meget bra med spørsmålene. Vi vil ogsåtakke Stord kommune, og de enkelte skoler med rektorer og lærere som har hattansvaret for den praktiske gjennomføringen.Bergen, 8. mars 2010,Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff2

INNLEDNINGDenne undersøkelsen omfatter tre aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år), 10. klassinger(15-16 år), og 2. klasse i videregående skole (17-18 år). Lokale forebyggende tiltak børalltid ta utgangspunkt i lokale forhold og lokale trender. I tidligere undersøkelser har visett mange fellestrekk mellom skoler, bydeler og kommuner, men også mangeforskjeller. Man skal altså være forsiktig med å anvende generelle nasjonale tall ellergjennomsnitt for flere kommuner eller bydeler for å forstå mer lokale rusmiddelforhold.De fleste er nok opptatt av selve rusmiddelbruken: Hvor mye og hvor ofte ungdommenruser seg og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape enøkt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing. Utgangspunktetfor forebyggende arbeid bør være at vi har et best mulig bilde av både årsaker til rusing,andre forhold som har sammenheng med rusing, og selve rusmiddelbruken. Da er detmulig å tilpasse de forebyggende mål og virkemidler på en bedre måte. Mye avevalueringsforskningen på forebyggende rusmiddelarbeid viser at det er vanskelig åoppnå positive effekter gjennom de tradisjonelle tilnærmingene med vekt påinformasjon om rusmidler og skadevirkninger. En viktig forutsetning er derfor åbegynne med en grundig avdekking av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger ognormer ungdommen har til rusmiddelbruk, se på arenaene for rusing, og påfritidssituasjonen. En analyse av forholdet mellom disse rammebetingelsene ogrusmiddelvanene kan være med å gi de forebyggende tiltak en viss retning.På hvilke måter sosiale normer, forventninger til rusmidler og holdninger til rusing børarbeides med i det rusforebyggende arbeidet er sentrale spørsmål. Denne undersøkelsentar opp flere forhold, som handler både om ungdommens rusmiddelvaner, og om densosiale rammen hjemmet skaper for de unges rusmiddelbruk. Undersøkelsen tar oppfølgende problemstillinger:• Hva er debutalder for alkohol?• Hva er situasjonen når det gjelder ungdommens rusmiddelvaner?• Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hvabetyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk?• Hva er situasjonen når det gjelder bruk av motorkjøretøy og rusing?• Hvordan er ungdommens atferd når det gjelder spill?3

METODE OG GJENNOMFØRINGHvem deltok i undersøkelsen?To ungdomsskoler samt videregående skole i Stord kommune deltok i undersøkelsen,kun elever fra 8., 10. klasse og 2. klasse videregående ble bedt om å besvare skjemaet.Det var totalt 791 elever på de tre klassetrinnene, og på gjennomføringsdagen var 693elever til stede (87,6%, 98 fraværende). Skjema ble besvart av 690 elever, slik av vi haren reell svarprosent på 99,6%. Av disse var 33% fra 8. klasse, 34% fra 10. klasse og33% fra 2. klasse videregående. Kjønnsfordelingen blant dem som svarte var 55% gutterog 45% jenter.FramgangsmåteUngdommene besvarte et spørreskjema i løpet av en skoletime. Spørsmålene handletom rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger ihjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. Defleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og harvist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det erspørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. Degir dermed et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser.I resultatene vil som oftest den prosentvise fordelingen for både jenter og gutter på detre klassetrinnene bli vist. I noen tilfeller viser vi sammenhenger på tvers avaldersgruppene. Vi starter med å presentere rusmiddelsituasjonen, både når det gjelderalkohol, nikotin og illegale rusmidler.4

RESULTATERHvor ofte brukes alkohol?I 8. klasse svarte i 2009 73 prosent av jentene og 75 prosent av guttene (se figur 1a og b)at de aldri har brukt alkohol. Både blant jentene og guttene var det to prosent som haddebrukt alkohol månedlig eller oftere. Det var noe flere i 2009 enn i 2007 som aldri haddebrukt eller bare smakt, og noe færre blant guttene som hadde brukt ofte.Figur 1a. Kor ofte drikk du alkohol? 2004-07-09Jenter80706050403020100Kvar veke1-3ggr.pr.mndAv og tilSmaktAldri8. jenter 20048. jenter 20078. jenter 200910. jenter 200410. jenter 200710. jenter 2009Vgs jenter 2007Vgs jenter 2009Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010Figur 1b. Kor ofte drikk du alkohol? 2004-07-09Gutar80706050403020100Kvar veke1-3ggr.pr.mndAv og tilSmaktAldri8. gutar 20048. gutar 20078. gutar 200910. gutar 200410. gutar 200710. gutar 2009Vgs gutar 2007Vgs gutar 2009Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010I 10. klasse var det 44% av jentene og 49% av guttene som svarte ”aldri” på det sammespørsmålet, ganske likt 2007, som den gang var en klar økning fra 2004 (29% av jenteneog 40% av guttene). Fjorten prosent av jentene og 9 prosent av guttene oppga brukmånedlig eller oftere i 2009, som er en forbedring i forhold til 2007. Det er også ennedgang for begge kjønn i forhold til situasjonen i 2004 (20% av jentene og 12% avguttene). På videregående var det i 2007 bare 6% av jentene og 14% av guttene som5

ikke hadde brukt alkohol, mens disse tallene var 14% og 32% i 2009. I 2009 brukte 45%av jentene og 33% av guttene alkohol månedlig eller oftere (47% jenter og 50% gutter i2007). Det er altså særlig en positiv endring for guttene i videregående, men den måtolkes på bakgrunn av at videregåendeelevene var eldre i 2007-undersøkelsen.De vanligste alkoholtypeneFigurene 2a til 5 viser frekvensen av bruk av forskjellige alkoholtyper, og mengden avøl og rusvbrus/cider ved siste dru\ikkeanledning, fordelt på kjønn og klasse.Rusbrus/cider er fremdeles litt vanligere å drikke enn pils blant ungdommene både i 8.og i 10. klasse (figur 2a og 3a). Det er litt vanligere for gutter enn for jenter på 10.klassetrinn å drikke vin oftere enn en gang i måneden (figur 4). På 10. trinnet er bildetellers ganske likt for gutter og jenter. Blant elevene på videregående er pils det vanligsteblant de som drikker jevnlig. Forholdsvis få foretrekker vin, mens 20% av jentene og14% av guttene drikker brennevin oftere enn en gang i måneden(figur 4 og 5).1009080706050403020100Figur 2a. Kor ofte drikk du pils elleranna sterkt øl?8. jenter 8. gutar 10. jenter 10. gutar Vgs jenter Vgs gutarKvar veke2-3 ggr pr. mnd.1 g. pr. mnd.SjeldnareAldriStiftelsen Bergensklinikkene,, 20106

Figur 2b. Kor mykje drukke siste gong øl –Jenter Stord 20091008060408. klasse10. klasse2. kl. vidareg.200AldriMindre enn 1 flEi flaskeEin halvliter2 flaskerCa 1 literCa 1 1/2 literCa 2 literCa 2 1/2 literCa 3 literMeir enn 3 literStiftelsen Bergensklinikkene,, 2010Figur 2c. Kor mykje drukke siste gong øl –Gutar Stord 20091008060408. klasse10. klasse2. kl. vidareg.200AldriMindre enn 1 flEi flaskeEin halvliter2 flaskerCa 1 literCa 1 1/2 literCa 2 literCa 2 1/2 literCa 3 literMeir enn 3 literStiftelsen Bergensklinikkene,, 2010Figur 2b og 2c viser mengde øl drukket siste gang for henholdsvis jenter og gutter, ogviser blant annet at nesten ingen i 8. klasse hadde drukket mer enn en boks (1½ litereller mer) siste gang, og at ganske mange i 2. klasse videregående (36% av guttene og19% av jentene hadde drukket mye øl, 2 liter elle mer, siste gang.7

Figur 3. Kor ofte drikk du rusbrus/cider?90807060504030201008. jenter 8. gutar 10. jenter 10. gutar Vgs jenter Vgs gutarKvar veke2-3 ggrpr. mnd.1 g. pr. mnd.SjeldnareAldriStiftelsen Bergensklinikkene,, 2010Figur 3b. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider –Jenter Stord 20091008060408. klasse10. klasse2. kl. vidareg.200AldriMindre enn 1 flskeEi flaske2 flasker3 flasker4 - 5 flasker6 - 9 flasker10 flasker eller meirStiftelsen Bergensklinikkene,, 20108

Figur 3c. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider –Gutar Stord 20091008060408. klasse10. klasse2. kl. vidareg.200AldriMindre enn 1 flskeEi flaske2 flasker3 flasker4 - 5 flasker6 - 9 flasker10 flasker eller meirStiftelsen Bergensklinikkene,, 2010Figur 3b og 3c viser mengde rusbrus/cider drukket siste gang. Noen få av begge kjønn i8. klasse har drukket mye siste gang (3-5 flasker). Femten prosent av jentene i 10. klasseog 31% av jentene i 2. videregående hadde drukket 4-5 flasker eller mer sist gang, ogdet samme gjaldt 14% av guttene i 10. klasse, og 18% av guttene i 2. videregående.Figur 4. Kor ofte drikk du vin?10090807060504030201008. jenter 8. gutar 10. jenter 10. gutar Vgs jenter Vgs gutarKvar veke2-3 ggr pr. mnd.1 g. pr. mnd.SjeldnareAldriStiftelsen Bergensklinikkene,, 20109

Figur 5. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent?10090807060504030201008. jenter 8. gutar 10. jenter 10. gutar Vgs jenter Vgs gutarKvar veke2-3 ggr pr. mnd.1 g. pr. mnd.SjeldnareAldriStiftelsen Bergensklinikkene,, 2010Debutalder – alkoholbruk (pils og rusbrus/cider)Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel de var da de drakk som så mye som minsten standard alkoholenhet (her én flaske øl eller rusbrus/cider, ett glass vin, eller endrink brennevin). Dette er en måte å spørre på som tilsvarer en offisiell definisjon avdebutalder for alkoholbruk. Debuttallene for to klassetrinn er ikke direktesammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativtfærre) som har debutert i denne gruppen naturligvis er yngre. Mange i de eldrealdersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttallfor de eldste viser det riktigste bildet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 10.klassinger, og 2. klasse videregående, fordi disse gruppene gir oss den størstealdersmessige spredningen (NB! dette er altså ikke sammenlignbart medgjennomsnittstall for debutalder som inkluderer yngre eller eldre aldersgrupper).Figurene 6a og b gir en oversikt over de gruppene som allerede har debutert medalkohol for henholdsvis gutter og jenter, og hvor stor prosent av disse som har debutertpå de ulike alderstrinnene.10

ProsentFigur 6a.Debutalder alkohol for 10. klassingar2009 (for dei 54/44% som har debutert)100908070605040302010010 11 12 13 14 15 16 17AlderjentergutarStiftelsen Bergensklinikkene, 2010Den gjennomsnittlige debutalderen i 10. klasse er for jenter 14,2 år og for gutter 14,0 år.Dette er en liten økning for begge kjønn i forhold til 2007 (fra 14,1 år for jenter og fra13,7 år for gutter). Gjennomsnitt for 2. videregående er for jenter er 14,7 år (15,4 år i2007) og for gutter uendret 15 år.Figur 6b. Debutalder alkohol for 2. klasse vgs2009 (for dei 85/66% som har debutert)Prosent100908070605040302010010 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20AlderjentergutarStiftelsen Bergensklinikkene, 2010Tydelig berusetSå skal vi se på beruselse, som kanskje er det mest sentrale temaet når det gjelderungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: ”Dersom du tenkjer spesielt på11

dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevinat du tydeleg har kjent deg rusa?”.Figur 7a viser at 91% av jentene og 92% av guttene i 8. klasse ikke hadde vært tydeligberuset siste 6 måneder (og dermed mest sannsynlig ikke i det hele tatt). I 2007 vartallet for jentene det samme, mens tallet for guttene var 93%, og i 2004 var tilsvarendetall 94% av jentene og 89% av guttene i 8. klasse. Når det gjelder 10. klasse, er andelenjenter 60%, og andelen gutter 69%, som ikke har vært tydelig beruset siste seksmåneder. Tilsvarende tall i 2007 var 64% for jentene og 68% for guttene, og i 2004 60%og 70%. Noen få prosent av jentene (i underkant av 2%) og ingen av guttene på 8.klassetrinnet oppga å ha vært tydelig beruset mer enn 4 ganger siste seks måneder. I2004 hadde 4,5% av guttene vært tydelig beruset så ofte. Det er en klar økning fra 8. til10. klasse i andelene som har vært beruset mellom én og ti ganger, og denne økningener noe større for jentene. Det er små endringer fra år til år i tallene for 10. trinnet, selvom vi ser en tendens til at en lavere andel av både gutter og jenter hadde vært tydeligberuset mer enn 4 ganger siste seks måneder i 2009. Det er slik at jenter rent fysiologisktåler mindre alkohol enn gutter, og derfor vil jenter som drikker samme mengde somgutter oppleve å bli mer beruset.Figur 7a. Tydeleg rusa siste 6 månaderUngdomsskulen 2004 – 2007 – 200910090807060504030201008. jenter 048. jenter 078. jenter 098. gutar 048. gutar 078. gutar 0910. jenter 0410. jenter 0710. jenter 0910. gutar 0410. gutar 0710. gutar 09Meir enn 105 - 10 ggr2 - 4 ggr1 gongIngenStiftelsen Bergensklinikkene, 2010I andre klasse videregående var det 26% av jentene (mot 19% i 2007) og 44% avguttene (mot 27% I 2009) som oppga ikke å ha vært tydelig ruset siste 6 måneder.Førtito prosent av både jentene og guttene på videregående hadde vært tydelig berusetmer enn fire ganger i 2007, og dette tallet var det samme for jentene i 2009, mens forguttene var andelen som hadde vært så ofte tydelig beruset gått ned til 28%, se figur 7b.Større andel av jentene i 2. klasse videregående hadde vært så beruset mer enn 10ganger i 2009 enn i 2007, på tross av at de var eldre i 2007.12

Figur 7b. Tydeleg rusa siste 6 månaderVidaregåande skule 2007 – 200950454035302520151050Meir enn 105 - 10 ggr2 - 4 ggr1 gongIngen2.vgs jenter 072.vgs jenter 092.vgs gutar 072.vgs gutar 09Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010Vi stilte også spørsmål om hvem de var sammen med første gangen de følte seg tydeligberuset. Som i de tidligere undersøkelsene fant vi at for begge kjønn foregikk detteoftest sammen med venner på samme alder, og også med eldre venner eller søsken. Detvar en større andel jenter enn gutter på videregående som hadde vært sammen med eldrevenner ved rusdebuten, jenter 23% vs. gutter 10%. Det var også en liten kjønnsforskjellved at en noe større andel gutter hadde vært alene ved første rusopplevelse (3% mot0%).Tabell 1: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %)Stord 2009 (N=685); (tal for 2007 i parentes)8.kl 10.kl Vidaregåandegutar jenter gutar jenter gutar jenterKrangel 0 (2) 3 (3) 4 (7) 9 (13) 12 (25) 26 (33)Slagsmål 1 (1) 1 (0) 7 (6) 4 (6) 12 (14) 5 (5)Skade på klede/verdigjenstandar 0 (1) 1 (1) 4 (1) 7 (5) 9 (17) 23 (9)Mist pengar/verdisaker 0 (1) 1 (1) 3 (4) 3 (8) 6 (11) 19 (15)Problem i høve politi 0 (2) 2 (0) 5 (2) 2 (3) 7 (8) 7 (5)Problem i høve foreldre 0 (1) 2 (2) 4 (7) 10 (15) 8 (11) 17 (10)Problem i høve vener 1 (1) 0 (1) 1 (2) 8 (7) 5 (8) 24 (14)Utsett for ulykke/skader 0 (1) 0 (0) 3 (0) 4 (1) 7 (5) 6 (4)Samleie utan prevensjon 0 (1) 2 (0) 3 (5) 3 (6) 11 (7) 22 (15)Ufrivillig/angra sex 0 (2) 1 (1) 3 (1) 2 (5) 4 (7) 14 (9)Anna 1 (2) 2 (1) 2 (2) 4 (1) 3 (5) 12 (7)I tabell 1 viser vi andel gutter og jenter på de forskjellige klassetrinnene som haropplevd å komme i forskjellige typer vansker fordi de hadde drukket for mye alkohol.På videregående er det en tendens at en mindre andel av guttene har opplevd slikevansker i 2009 enn i 2007, mens en større andel av jentene har gjort det. Dette passermed at det i 2009 var en mindre andel av guttene på 2. trinn videregående som haddevært tydelig beruset oftere enn fire ganger siste seks måneder.13

Når det gjelder de fleste av forholdene, bortsett fra slagsmål og ulykke/skader, er det entendens at jenter i større grad enn gutter opplever å komme i vansker. Dette kan hasammenheng med biologiske kjønnsforskjeller, som at jenter gjennomsnittlig blir merberuset enn gutter av samme mengde alkohol, og også at de gjennomsnittlig forbrenneralkoholen saktere enn gutter, som betyr at samme mengde gir større og lengre virkningfor jenter.Røyking og snusDet er få dagligrøykere på 8. klassetrinnet (under to prosent av jentene og ingen avguttene – se figur 8). Blant jentene i åttende er 92% ikkerøykere – og dette gjelder 99%av guttene i 8. klasse. I 2007 var tilsvarende tall henholdsvis 97 og 96% .Figur 8. Frekvens røyking 2007 - 200910090807060504030201008. jenter '078. jenter '098. gutar '078. gutar '0910. jenter '0710. jenter '0910. gutar '0710. gutar '09Vgs jenter '07Vgs jenter '09Vgs gutar '07Vgs gutar '09Kvar dagKvar vekeSjeldnareIkkjeStiftelsen Bergensklinikkene,, 2007For 10. klassingene ser vi en motsatt tendens fra 2007: For jentene er 85% ikke-røykerei 2009 (83% i 2007). Blant guttene var 83% ikke-røykende i 2009 (89% i 2007 og 93% i2004). Når det gjelder dagligrøykere er andelen blant guttene stabil på 10% fra 2007 til2009, mens den for jentene er gått ned fra 12 til fem prosent.På 2. videregående var andelen ikke-røykere 79% blant jentene og 75% blant guttene.Andelen dagligrøykere her var 4% (ned fra 9%) for jenter og 12% (13% i 2007) forgutter.Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 2005 for 8. klassegutter og jenter 1%; for 10. klasse gutter 9% og for jenter 10%. Femten prosent av ungei alderen 16-24 år røykte daglig i 2008 (Helsedirektoratet, avd. tobakk, 2009).14

Selv om snusing har vært et guttefenomen, ser vi dagligsnusing nå forekommer blantjenter både på 10. og 2. videregåendetrinnet. Så godt som ingen suser ukentlig på 8.trinnet. Andelen jenter i 2. videregående som snuser daglig er i 2009 oppe i 18%, ogguttene i 17%, se figur 9.Figur 9. Frekvens snusbruk 200910090807060504030201008. jenter 8. gutar 10. jenter 10. gutar Vgs jenter Vgs gutarKvar dagKvar vekeSjeldnareIkkjeStiftelsen Bergensklinikkene,, 2010Andre rusmidlerUngdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer andre rusmidler.Spørsmålsformuleringen er om ”dei nokon gong har brukt”, etterfulgt av spørsmål ombruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For noen av de få som oppgir å ha brukt slikestoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgirmer jevnlig bruk (mer enn tre ganger).Tabell 2: Ikkje brukt følgjande rusmiddel (vist i %)Stord 2009 (N=668-671)8.kl 10.kl Vidaregåandegutar jenter gutar jenter gutar jenterRoande eller søvnfremjande medisin* 96 91 94 96 96 92Sterk smertedempande medisin* 86 86 88 88 85 77Anabole steroider 100 99 97 100 99 100Sniffing 97 95 91 98 97 93Cannabis (hasj/marijuana) 99 98 91 95 88 91* De aller fleste som oppga bruk av slike medisiner hadde fått dem på resept eller av foreldreneSom tidligere, er det av de illegale rusmidlene cannabis som er blitt utprøvd av flest, nåca. seks prosent av ungdommene. Fremdeles er det under to prosent som sier å ha bruktcannabis mer enn tre ganger. Det er også en liten andel av ungdommen som har bruktandre illegale rusmidler i noen form. For hvert av stoffene sniffestoffer, legemidler somkan gi ruseffekt (noen typer angstdempende og smertestillende uten på resept fra lege),amfetamin, ecstasy, heroin og kokain, er det under en prosent som svarer at de har bruktmer enn tre ganger. I kontrast sa 24% av elevene i 2 klasse videregående at de hadde15

litt tilbudt cannabis, og 33% at de trodde de kunne få fatt i cannabis på 2-3 dager (sefigur 10 og 11).Figur 10. Vorte tilbode cannabis8.klasse 10.klasse 2. vgs3028,2252021,6151058,294,510,90JenterGutarStiftelsen Bergensklinikkene,, 2010Figur 11. Tilgong cannabis(Klare å skaffe på 2-3 dagar)8.klasse 10.klasse 2. vgs4035302524,335,429,231,9201512,715,51050JenterGutarStiftelsen Bergensklinikkene,, 201016

Vi vil i det følgende se på noen faktorer som kan ha sammenheng med ungdommenesalkoholforbruk.FritidsaktiviteterFritidsaktiviteter er et sentralt virkemiddel i kulturelt ungdomsarbeid. Syttiåtte prosentav ungdommene deltok på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, 25%oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner (22% i 2007). Bådeblant jenter og gutter var det en noe større andel blant de som ikke var med i lag somofte hadde vært tydelig beruset siste seks måneder, og for jenter en mindre andel somikke hadde vært beruset, se figur 12.Figur 12. Rusing og fritid8070605040302010Meir enn 105-10 ggr.2-4 ggr.Ein gongIngen gonger0Jenter ikkjemedJenter med ilagGutar ikkjemedGutar med ilagStiftelsen Bergensklinikkene,, 2010De fritidsaktivitetene flest oppga å ta del i var idrettslag (44%), treningsstudio/aerobics(10%), kulturskole (10%), musikklag (9%) og fritidsklubb (begge 7%). Tretten prosentoppga å delta på andre aktiviteter enn de som var nevnt i skjema. De tiltakene som flestsyntes var viktige var treningsstudio (51%) og idrettshall (51%), treningsanlegg ute(46%), helsestasjon for ungdom (39%), ungdomskafé (38%), ungdomshus (35%),øvingslokaler rock/dans/etc (31%) og fritidsklubb (30%).SkoletrivselUndersøkelsen tar også opp spørsmål om skoletrivsel. Også i 2009 viser det seg at dealler fleste, 88% av ungdommene, trives godt eller veldig godt på skolen. Det er ikkekjønnsforskjeller eller aldersforskjeller. Det er heller ingen klar sammenheng mellomskoletrivsel og alkoholbruk.17

Holdninger og regler hjemmeSom sist spurte vi ungdommene om hva de opplevde at foreldrene hadde av regler ogpraksis hjemme for alkoholbruk, og for avtaler om når de unge skal være hjemme omkvelden. I figur 13 ser vi hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når detgjelder å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste oppleveri større grad faste regler, og jentene opplever i noe større grad faste regler enn detguttene har. Naturlig nok er de største forskjellene mellom ungdomsskoleelever og depå videregående. Det er en tendens blant elevene på ungdomsskolen til at det var noestørre andeler enn i 2007 som oppga at de kunne komme hjem som de ville, og noelavere andel på videregående.Figur 13. Har du avtalte tider du må vere heimeom kvelden? 20096050403020108.kl.jenter8.kl.gutar10.kl.jenter10.kl.gutarVgs jenterVgs gutar0Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tidStiftelsen Bergensklinikkene, 201018

Figur 14. Kva reglar har dei heime om dittforhold til alkohol? 200780706050403020108.kl.jenter8.kl.gutar10.kl.jenter10.kl.gutarVgs jenterVgs gutar0Ikkje brukIkkje før18Ikkje før16Kjem anpåSom eg vil Veit ikkjeStiftelsen Bergensklinikkene, 2007Når det gjelder foreldreregler for unges bruk av alkohol er det fra 90 til 91 prosent avelevene på ungdomsskolen som opplever at foreldrenes regler sier at alkohol ikke skalbrukes, eller ikke brukes før fylte 18 år – se figur 14. På videregående ser vi en littstørre andel enn på ungdomsskolen som opplever at de kan gjøre som de vil, eller at”det kommer an på hvordan den unge oppfører seg”. Dette må sees på bakgrunn at endel av elevene i 2. videregående er eldre enn 18 år.Mer enn tre fjerdedeler av ungdommene i 8 klasse sa at de ønsker at foreldrene haddestrenge regler (ikke bruk, eller ikke før fylte 18 år) for unges bruk av alkohol.Tilsvarende gjaldt over 60% av tiendeklassingene, og nesten førti prosent av elevene påandre trinn videregående (se figur 15).Figur 15. Kva reglar ønskjer du foreldre/føresette skal ha om din alkoholbruk?6050403020108.kl.jenter8.kl.gutar10.kl.jenter10.kl.gutarVgs jenterVgs gutar0Ikkje brukIkkje før18Ikkje før16Kjem anpåSom eg vil Veit ikkjeStiftelsen Bergensklinikkene, 201019

Figur 16a. Får du alkohol av foreldra dine?8.klasse 20091009080706050403020100Ved spesiellehøveTil søndagsmiddagenDrikke heimeHa med påfestAldri jenterAldri gutarAvogTil jenterAvogTil gutarOfte jenterOfte gutarStiftelsen Bergensklinikkene, 2010Figurene 16a til 16c viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder åkunne få alkohol ved forskjellige anledninger. Bortsett fra ”ved spesielle høve” for 10.klassingene, er det jevnt mellom 90 og 100 prosent som sier at de aldri får alkoholhjemme blant ungdomsskoleelevene, nærmt 100% for 8. klasse.Figur 16b. Får du alkohol av foreldra dine?10.klasse 20091009080706050403020100Ved spesiellehøveTil søndagsmiddagenDrikke heimeHa med påfestAldri jenterAldri gutarAvogTil jenterAvogTil gutarOfte jenterOfte gutarStiftelsen Bergensklinikkene, 201020

Figur 16c. Får du alkohol av foreldra dine?2.kl. vid.g skule 20091009080706050403020100Ved spesiellehøveTil søndagsmiddagenDrikke heimeHa med påfestAldri jenterAldri gutarAvogTil jenterAvogTil gutarOfte jenterOfte gutarStiftelsen Bergensklinikkene, 2010Bildet endrer seg noe når vi ser på 2. trinn videregående, og må igjen sees på bakgrunnav at en del her er over 18 år. Sett slik er det positivt at så mange foreldre er restriktivemed å gi ungdom alkohol. Det er klart mer restriktiv praksis blant foreldre til elever iandre videregående i 2009 enn det vi så i 2007.De neste figurene (figur 17-18) viser klart sammenhengen mellom foreldresignaler ogunges rusatferd.Figur 17. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etterreglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden. 20091009080706050403032,357,674,8 76,165,75051,480Kjem når vilNokre gongerAlltid avtaleAlltid fast tid20100JenterGutterStiftelsen Bergensklinikkene,, 2010I figur 17 viser vi sammenhengen mellom faste hjemmetider og å ha vært beruset avalkohol siste seks måneder. Som vi også så i 2007 er det de med de ”slappeste” reglene21

som har minst andel som ikke har vært beruset, og dermed størst andel som har værtberuset. At en noe større andel jenter med ”alltid avtale” enn med ”alltid fast tid” ikkehar vært beruset, kan skyldes at fast tid kan være en foreldresanksjon overfor unge somhar brutt regler her.Figur 18. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa,etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol. 200910090807060504030201007666,8408,7Jenter2079,574,915,4 14,8Gutar16,7Ingen brukIkkje før 18Ikkje før 16Kjem an påSom eg vilStiftelsen Bergensklinikkene,, 2010Vi ser også i figur 18 at de som oppgir de strengeste foreldrereglene for de ungesalkoholbruk har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder.I figur 19 viser vi sammenhengen mellom tro på at en kan klare å la være å drikke idrikkesituasjoner når en på forhånd har bestemt seg for ikke å drikke, og rusatferd.Forskjellen på de med høy tro på egen mestring og de med lav tro er svært tydelig. Blantde med lav tro er det mye lavere andel som aldri har vært tydelig beruset, og høyereandel som ofte har vært tydelig beruset siste 6 måneder.Figur 19. Prosent tydeleg rusa aldri eller ofte,etter tru om å meistre å ikkje drikke når ein ikkje ynskjer ådrikke.100908070605040302010090,565,533,529,711,82,2Låg tru Middels tru Høg truAldri tydelegrusaTydeleg rusameir enn 5gongerStiftelsen Bergensklinikkene,, 201022

Rusing og bruk av motorkjøretøyDet var og stilt spørsmål om bruk av motorkjøretøy i påvirket tilstand. Figur 20 viserholdninger til å kjøre motorkjøretøy når man har drukket alkohol, og figur 21 viserholdninger til å være passasjer i motorkjøretøy når sjåføren har drukket alkohol.Figur 20. Det er greitt å køyre når ein hardrukke alkohol1009080706050403020100Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinigUngd.skulenjenterUngd.skulengutarVGS. jenterVGS. gutarStiftelsen Bergensklinikkene, 2010Figur 21. Det er greitt å sitje på nårsjåføren har drukke alkohol1009080706050403020100Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinigUngd.skulenjenterUngd.skulengutarVGS. jenterVGS. gutarStiftelsen Bergensklinikkene, 2010Det er tydelige holdninger blant begge kjønn på både ungdomsskolen og videregåendeskole mot å kombinere motorkjøretøy og alkohol. Likevel er det klare indikasjoner på atkjøring i påvirket tilstand ikke er helt uvanlig: Figur 22 viser ganske store andeler ungesom svarte at de kjenner ungdommer som har kjørt når de er i ruset tilstand. Her ernøkkelordet "ruset" og ikke som i de foregående spørsmålene "har drukke alkohol".23

Førtifire prosent av elevene i ungdomsskolen oppga at de kjente ungdommer som haddekjørt motorkjøretøy i ruset tilstand, på videregående gjaldt dette 86% (82% av gutteneog hele 93% av jentene). På dette spørsmålet vil selvsagt en del referere til de sammepersonene når de oppgir at de kjenner noen. Likevel er det så stor andel som oppgir åkjenne til kjøring i påvirket tilstand at dette indikerer at her er et område som bør bli tattpå alvor lokalt.Figur 22. Kjenner ungdommar som harkøyrd når drukke100908070Ungd.skulenjenter6050Ungd.skulengutar40VGS. jenter3020VGS. gutar100janeiStiftelsen Bergensklinikkene, 2010SpillingEn del spørsmål handlet om spillatferd og konsekvenser av spilling. Figurene 23 og 24viser henholdsvis daglig mengde av dataspill og hyppighet av pengespill. Figurene 25og 26 viser henholdsvis andelene som oppga at de hadde fått problem på skolen som åmiste timer eller dager, eller fått dårligere resultat (karakterer) på grunn avspilleaktivitet, og som oppga at de hadde skulket på grunn av spilling.Figur 23. Tid brukt på dataspel pr. dag50403020Ungd.skulenjenterUngd.skulengutarVGS.jenterVGS.gutar100ikkje speltsiste mndav og tilmindreenn 1 time1 - 2 t 3 - 4 t meir enn4 tStiftelsen Bergensklinikkene, 201024

Figur 24. Kor ofte pengespel807060504030Ungd.skulenjenterUngd.skulengutarVGS. jenterVGS. gutar20100spelarikkjesjeldan 1 g i mnd 2-3 g imnd1 el fl ggr ivekadaglegStiftelsen Bergensklinikkene, 2010Det er mye større og hyppigere spilleaktivitet blant gutter enn blant jenter, og klartstørre andel jenter som aldri spiller. Gutter på ungdomsskolen spiller omtrent like myesom gutter på videregående.Kjønnsforskjellene på spillemengde gir også utslag i andelene som har opplevd problempå skolen grunnet spill. Figur 25 viser andelene som har mistet timer eller dager ellerfått lavere karakter på grunn av spill, og figur 26 viser andelene som har vært for trøtt tilå gå på skolen og skulket på grunn av spill. Mellom 5 og 10 prosent av jentene, ogmellom 10 og 20 prosent av guttene hadde opplevd slike problemer.Figur 25. Problem skule grunna spel1009080706050403020100ja nei veit ikkje/hugsar ikkjeUngd.skulenjenterUngd.skulengutarVGS. jenterVGS. gutarStiftelsen Bergensklinikkene, 201025

Figur 26. Skulka skule grunna spel1009080706050403020100ja nei veit ikkje/hugsar ikkjeUngd.skulenjenterUngd.skulengutarVGS. jenterVGS. gutarStiftelsen Bergensklinikkene, 2010Tabell 3 viser hvor stor andel av ungdommene som er enige i forskjellige påstander. Deter svært tydelig at de fleste unge er opptatt av at foreldre bør være forbilder, og at de børfølge med i hva de unge foretar seg. I motsetning til myten ser vi også at flere ungemener at de lytter mer til foreldrene enn til jevnaldrende, enn de som mener motsatt. Ogforeldre bør kunne hente unge når de har vært på fest.Tabell 3. Prosent som er einige i følgjande påstandar:Foreldre bør på ingen måte drikke alkohol i borna sitt nærvær 43Foreldre kan drikke litt, men ikkje drikke seg tydeleg rusa i borna sittnærvær87Foreldre er viktige førebilete for borna sine, også når det gjeldalkoholbruk87Det er flaut for borna når foreldra deira er fulle 86Foreldre er ofte naive og uvitande om borna sine rusmiddelvanar 80Mange ungdomar overnattar heller hos andre fordi dei er redde for åvise seg rusa84Foreldre og andre bør følgje meir med i forhold til "heime-aleinefestar"og liknande64Eg lyttar meir til foreldra mine enn til jamnaldringar når det gjeldrusmiddelbruk64Eg lyttar meir til jamnaldringar enn til foreldra mine når det gjeldrusmiddelbruk39Foreldre bør kunne hente oss når vi har vore på fest 7826

AVSLUTNINGDenne undersøkelsen gir et bilde av tre alderstrinn unge, hvor mange har valgt å ikkebruke rusmidler: Fremdeles er det relativt få som røyker, og ganske små endringer fra2007. Tallene for alkoholbruk er også ganske stabile, og viser, sammenliknet med andrevestlandskommuner, at en relativt stor del på Stord sjeldent eller aldri drikker, ogrelativt få drikker ofte og mye. Dette er også tilfelle sammenliknet med Bergen i 2008,på tross av at Bergenstallene har vist en ganske jevn positiv utvikling fra 1999. Når detgjelder andre rusmidler er også brukstallene små for Stord kommune.Når dette er sagt, må vi også denne gangen påpeke at det er noen som viser høyrusatferd. Tjue prosent av jentene i 2.klasse videregående hadde vært tydelig beruset avalkohol mer enn ti ganger siste seks måneder, en klar økning fra 2007 selv om de varnesten ett år yngre da undersøkelsen ble gjort. Det er også ca. seks prosent som oppgir åha prøvd cannabis, men under to prosent har gjort dette mer enn tre ganger.Vi fant heller ikke denne gangen noen klar sammenheng mellom rusing og skoletrivsel.Det var en tydelig sammenheng slik at det blant de som ikke var med i fritidsaktiviteter(forening, lag , fritidsklubb) var en større andel som hadde vært tydelig beruset sisteseks måneder, og en mindre andel som ikke hadde vært beruset.Det er stadig klare sammenhenger mellom rusing og regler i hjemmet for bruk avalkohol, regler for når de unge skal være hjemme om kvelden, og hva de unge oppfatterat foreldrene mener om unges alkoholbruk.Fra før av vet vi at det er sammenheng mellom rusing og andre faktorer. Hyppig rusinghenger klart sammen med positive alkoholforventninger, med svake subjektive normer iforhold til rusing, og med en overdreven oppfatning av hvor vanlig det er å ruse seg.Det var en svært stor andel av de unge som sa at de kjente noen som hadde kjørtmotorkjøretøy i påvirket tilstand, noe som bør føre til tiltak lokalt.Femten til tjue prosent av guttene hadde opplevd problem på skolen grunnet spill.Likevel, alkoholen er fremdeles vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, ogrepresenterer den aller største utfordringen for oss. Et mest mulig nøyaktigrusmiddelbilde og en nøktern vurdering er meget viktig når forebyggende tiltak skalplanlegges. Alkohol- og narkotikabruk blant ungdom skal på ingen måte bagatelliseres.Men det er lite konstruktivt å basere forebyggende tiltak utelukkende på avisoverskrifterog dramatiske krisebeskrivelser.Sammenhengene mellom rusing og andre forhold peker som tidligere i noen retningernår det gjelder fortsatte forbyggende innsatser:• Bevisstgjøre foreldre når det gjelder signaleffekten av deres holdninger ogatferd, og de rammer de setter for de unges atferd• Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbrukblant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger av rusmidler• Gi fritidstilbud som er interessante for ungdommen generelt, og de som fallerutenfor ”normaltilbudene” spesielt• Finne tiltak som kan redusere kjøring i påvirket tilstand.27

ISBN 978-82-8224-018-5