Hurtig kartlegging og handling- Nasjonalt prosjekt ... - KoRus Bergen

Else Kristin Utne BergHurtig Kartlegging og HandlingNasjonalt prosjekt 2010/2011Utgitt av Kompetansesenter Rus – region vest BergenStiftelsen Bergensklinikkene

FORORDHKH er en metode som gjør det mulig å kartlegge, rapportere oglage forslag til handlingsplan på problemstillinger på samfunnsnivå. Medbakgrunn i lokale erfaringer fikk KoRus Vest Bergen i 2010 midler fraHelsedirektoratet for å etablere et nasjonalt prosjekt knyttet til opplæringi HKH-metoden. Karleggingsverktøyet har vært lokalt anvendt fra 2002 isamarbeid med Utekontakten i Bergen. Basert på 8 års erfaring med åutvikle metodikken var målsettingen å utvikle et nasjonalt nettverk avHKH-veiledere og å utføre 3-4 HKH-kartlegginger på landsbasis. HKH-teamfra de fire kommunene Bergen, Stavanger, Kristiansand og Drammen harsammen med sine respektive kompetansesentra; henholdsvis KoRus vestBergen, KoRus vest Stavanger og KoRus Sør, gjennomført en opplæringi HKH-metoden.Bergen, juni 2011Vibeke JohannessenvirksomhetssjefKompetansesenter Rus – region vest BergenStiftelsen Bergensklinikkene2 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/20111. InnledningKompetansesenter Rus (Korus) Vest Bergen v/Stiftelsen Bergensklinikkene har siden 2002 utvikletkartleggingsverktøyet Hurtig Kartlegging og Handling (HKH) i samarbeid med Utekontakten i Bergen.HKH er en metode som gjør det mulig å kartlegge, rapportere og lage forslag til handlingsplan påproblemstillinger på samfunnsnivå. HKH er særlig interessant i en tidlig intervensjonskontekst, ogKorus Vest Bergen mottok i 2010 midler fra Helsedirektoratet for å etablere et nasjonalt prosjekt knyttettil opplæring i HKH-metoden.Basert på 8 års erfaring med å utvikle metodikken var målsettingen å utvikle et nasjonalt nettverk avHKH-veiledere og å utføre 3-4 HKH-kartlegginger på landsbasis. HKH-team fra de fire kommuneneBergen, Stavanger, Kristiansand og Drammen har sammen med sine respektive kompetansesentra;henholdsvis Korus vest Bergen, Korus vest Stavanger og Korus Sør, gjennomført en opplæring i HKHmetoden.Parallelt med dette har kommunene gjennomført hver sin kartlegging under veiledning avsine respektive kompetansesentre.2. Tidlig intervensjon på rusfeltetTidlig intervensjon på rusfeltet er en prioritert satsing, jfr. Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet(St. prop. nr.1, 2007-2008). Tidlig intervensjon handler om å identifisere og håndtere et problem så tidligsom mulig slik at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats (Helsedirektoretet 2009).Denne innsatsen må sees opp mot Samhandlingsreformen (Stortingsmelding nr. 47 2008-2009) og forslagtil ny lov om folkehelse (St. Prop. 90L, 2010-2011). Samhandlingsreformens hovedidé er at det over tid måutvikles vesentlig bedre samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestens ulike aktører slik at tjenesteneblir bedre koordinerte og mindre fragmenterte. For å løse utfordringer knyttet til bl.a. økte livsstilsrelatertesykdommer er en styrking av forebyggingsarbeidet også sentralt i reformen.En kunnskapsbasert tilnærming som grunnlag for tidlig intervensjon på rusområdet poengteres irapporten Sentrale perspektiver – aktuelle målgrupper og arenaer (Helsedirektoratet, 2007). Her nevnesbehovet for ulike former for kunnskap hvor en systematisering av lokale og avgrensede erfaringer ogobservasjoner ses som del av et kontinuerlig samspill med andre kunnskapsformer som grunnlag foridentifisering av behov og muligheter (ibid: 19). HKH som kartleggingsmetode på samfunnsnivå i norskekommuner slik erfaringer beskrives både i denne rapporten og i andre erfaringsopppsummeringer(Mounteney og Berg, 2008, Bergen kommune, Utekontakten/Stiftelsen Bergensklinikkene 2007) viser atsamarbeid, samordning og og et felles kunnskapsgrunnlag for handling er sentrale elementer i det somtrekkes frem som særdeles nyttig ved bruk av metoden.Stiftelsen Bergensklinikkene rapport © 20113

3. Hurtig kartlegging og handling - HKHHKH bygger på en kartleggingsmetode utviklet av WHO (Verdens Helseorganisasjon) som kallesRapid Assessment & Response (RAR) og er på norsk oversatt til Hurtig Kartlegging og Handling (HKH).Historisk er RAR manualbasert og nært koblet til internasjonale utviklingsprosjekter/utviklingshjelp oget folkehelseperspektiv ved epidemier som hiv/aids og intravenøs rusmiddelbruk. Mens RAR primærtledes av vestlige konsulenter som flys inn, er HKH som metode oversatt og tilpasset for bruk av praktikereunder veiledning av forskere/kompetansemiljøer. HKH er en metode som gjør det mulig å innhenteinformasjon som gir rask oversikt over problemområder eller problemgrupper for så å legge til rette forog foreslå formåls-tjenlige intervensjoner og tiltak. Det er utarbeidet en manual for bruk av metoden(Mounteneyog Leirvåg, 2007).3.1. Kjenntegn ved HKH-metodenHKH-metoden brukes for å kartlegge ulike sosiale- og helsemessige problemområder slik som eksempelvisrusmiddelbruk, prostitusjon eller ungdom, fritid og kriminalitet innenfor en bestemt målgruppe. Medmålgruppe menes gruppen av personer som kartleggingen skal gi kunnskap om og som intervensjoneneretter seg mot, eksempelvis ungdommer i et bestemt lokalsamfunn eller kvinner som selger sex i enbestemt region. I en HKH-kartlegging brukes ulike metodiske tilnærminger; av de mest sentrale erdokument-/teksttanalyse, observasjon, intervjuer, fokusgrupper og spørreskjema (Mounteney og Leirvåg2007, Mounteney og Berg 2008).Følgende kulepunkt kan oppsummeres som vesentlige kjennetegn eller trekk ved bruk av HKH somkartleggingsmetode:• Brukes til å kartlegge selve problemområdet i tillegg til de ulike instansenes pågående innsats ift. problemet.• Bruker eksisterende data. Nye undersøkelser gjennomføres bare der dataene er mangelfulle.• Bruker metodetriangulering, det vil si kombinasjonen av ulike kvalitative og kvantitative metoder i sammeundersøkelsesopplegg. Kartleggingen fremskaffer en oversikt som er mer pålitelig på grunn av metodetrianguleringen.• Har en undersøkende tilnærming og konklusjonene formuleres på grunnlag av kryssjekking av ulike data fraflere kilder.• Sikrer god nok kunnskap til å kunne handle mer enn vitenskaplig perfeksjon. Validitet sikres gjennomkryssjekking av funn på tvers av ulike datakilder og metoder.• Identifiserer og styrker pågående lokal innsats.4 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

3.2. HKH-prosessenDet er ikke gitt noen absolutt nedre eller øvre grense når det gjelder tidsperspektivet mht. bruk av HKH,men hensikten med metoden er at den skal være rask, slik at tiltakene som foreslås er relevante ift.problemet som kartlegges. Veiledende er at det ikke bør gå vesentlig mer enn 6-8 måneder fra start i formav innledende konsultasjon til slutt i form av HKH-rapport og handlings-/tiltaksplan 1 .Kartlegge nåværendehåndteringBehov/forespørsel1 1 1 1 1Gjennomføre deninnledende konsultasjonenUtvikleprosjektplanAnalyse –finne “hull”Gjennomføre denavsluttende konsultasjonenSkrive rapportog handlingsplanEtablere styringsgruppeog/eller referansegruppeKartlegge problemet– generelt og lokaltForut for en HKH-kartlegging foreligger det gjerne et ønske hos en eller flere instanser om å få vite merom et problemområde. Dette handler både om et behov for mer kunnskap om selve problemet, men ogsåhvordan de ansvarlige sammen og hver for seg løser problemet slik det pr. i dag forstås. Hvordan ”matcher”problemet de løsninger man har lagt opp til? I hvilken grad er det behov for en styrket innsats, en mersamordnet innsats, eller ligger løsningen kanskje i at innsatsen spisses mer?Gjennom en innledende konsultasjon med bred deltakelse i form av representanter fra aktuelle lokaleinteressenter (offentlige etater, interesseorganisasjoner, frivillige lag og organisasjoner, næringsliv etc.)klargjøres problemet og hvordan dette arter seg nærmere, og et mer spisset fokus for kartleggingenfremtrer (nøkkeltemaer i kartleggingen). Etter at konsultasjonen er gjennomført, etableres en styringsgruppeog/eller referansegruppe som sikrer et lokalt eierskap til kartleggingen og aktuelle tiltak/intervensjoner som følge av denne.Etter en mer detaljert planleggingsfase skjer det en parallell kartlegging av både problemene og tiltakenesom er satt inn, altså hvordan disse forsøkes løst i dag. Gjennom telefonintervjuer eller mail kartleggesde ulike instansenes erfaring med problemet og det som gjøres for å løse dette, heri inngår også evt.framtidige planer (”mapping” av pågående innsats). Eksisterende informasjon i form av eksempelvisårsrapporter, nasjonale og lokale forskningsstudier, planverk etc. analyseres. Gjennom intervjuer med6-10 nøkkelinformanter (som hver for seg har ekspertkunnskap om temaet for kartleggingen), intervjuermed målgruppen (eksempelvis unge med rusproblemer), bruk av fokusgrupper etc. utforskes nøkkeltemaenefor kartleggingen både slik problemet framstår, men også den eksisterende responsen på problemet(problemhåndteringen). Analysen skjer parallelt og fortløpende gjennom kartleggingsprosessen for å finne”hull” mellom problemet og den pågående innsatsen og deretter i sluttfasen når alle data er samlet inn.Etter endelig analyse avholdes en avsluttende konsultasjon med de samme deltakerne som på innledendekonsultasjon. Her presenteres og diskuteres funn fra kartleggingen og mulige tiltak i en handlingsplan.Avsluttende konsultasjon gir også mulighet for å justere evt. hull. Endelig HKH-rapport beskriver prosess,metode og funn, men inneholder også anbefalinger og en konkret handlings- eller tiltaksplan.1 En litteraturgjennomgang av RAR-metodens bruk viser at myndighetene i Bishkek, Kyrgystan i samarbeid med FN/UNAIDS gjennomførte en 6-dagers kartleggingav risikoadferd knyttet til sprøytebruk og spredning av hiv blant intravenøse misbrukere.Stiftelsen Bergensklinikkene rapport © 20115

4. Det nasjonale HKH-prosjektet 2010/2011Med bakgrunn i erfaringer gjort med HKH-kartlegginger primært i Bergen (men også i Os og Kristiansand) ogen stadig økende interesse for metoden nasjonalt i form av gjentatte forespørsler fra kommuner til KorusVest Bergen om opplæring og veiledning i bruk av metoden, bevilget Helsedirektoratet i 2009 midler for åforsøke ut metoden nasjonalt.På bakgrunn av den registrerte interessen ble 3 kompetansesentra invitert til å delta i prosjektet. Totalthar ca. 20 deltakere fra 4 kommuner og 5 veiledere deltatt på opplæringen i HKH. Over en periode framars 2010 til april 2011 har veilederne og HKH-teamene hatt henholdsvis 7 og 5 dager med undervisningog erfaringsutveksling. Undervisningen har vært organisert slik at den dels har vært felles for veiledereog HKH-team, og dels vært adskilt. Gjennom en kombinasjon av ren undervisning og en rekke praktiskeøvelser har team og veileder fått en grundig innføring i sentrale tema som HKH-modellen og prosessen,de ulike metodene som er aktuelt å bruke, analyse av datamateriale og rapportskriving. I og med atteamene har gjort en egen kartlegging parallelt med opplæringen, har erfaringsutveksling underveis isamlingene stått sentralt.Korus Sør har utnyttet muligheten som ligger i at de har to kommuner i egen region som deltar i detnasjonale prosjektet ved at de har hatt felles samlinger med de to kommunene i tillegg til oppfølgingog veiledning separat.Samtidig som de fire kommunene har fått veiledning av sine respektive kompetansesentra underveis iprosessen med å gjøre egen kartlegging, har Korus Vest Bergen fulgt opp og veiledet veilederne ved deandre kompetansesentrene.I etterkant av hver samling har både veiledere og kartleggingsteam besvart et semistrukturert spørreskjemarundt en rekke relevante områder knyttet til både læringsutbytte og erfaringer gjort underveis,eksempelvis temavalg og relevans for samlingene, utfordringer og læringspunkt underveis, behov forstøtte/veiledning etc. Dette har gitt et godt grunnlag for å justere kurs underveis, samtidig som det gagode innspill til planlegging av fremtidige opplæringer.4.1. Tema og problemstillinger i de 4 HKH-kartleggingeneForut for første samling i mars 2010 ble de 4 kommunene bedt om å tenke ut en aktuell problemstillingsom de ønsket å undersøke nærmere gjennom en HKH-kartlegging, slik at undervisning og praktiskeøvelser kunne legges så tett opp til realiteten som mulig. Selv om ikke alle var helt bestemt på tema påførste samling, ble det relativt tidlig klart at tre av kommunene ønsket å kartlegge ungdoms bruk avcannabis, Bergen kommune hadde fått i oppdrag av Byrådet å kartlegge mannlig prostitusjon som leddi kommunens handlingsplan mot prostitusjon.Tabell på neste side oppsummerer de enkelte kartleggingene, samt målsetting, nøkkeltemaer og metodersom er brukt 2 .2 For en fullstendig oversikt over de enkelte kartleggingene henvises det til rapporter fra de fire kommunene, se litteraturliste.6 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

Kommuner Målsetting Nøkkeltema MetoderDrammen kommunev/UteteametUndersøke holdninger til ogbruk av cannabis blant ungdomi DrammenHvilken kunnskap har foreldre,ungdom og hjelpe apparat omcannbis?Hvilke holdninger hargjennomsnittsungdom iDrammen til bruk av cannabis?Dokumentanalyse eksisterendeinformasjon”Mapping” avpågående innsatsNøkkelinformantintervjuerMålgruppeintervjuerOmfang og tilgjengelighet avcannabis i Drammen.Hvordan skjer rekruttering tilcannabismiljøene og hva skaltil for å hindre nyrekruttering?FokusgrupperSpørreundersøkelseKristiansand kommunev/enhet for sosiale ogforebyggende tjenesterUndersøke situasjonen vedr.cannabis blant 17-18 åringer iKristiansandOmfang og bruk av cannabispå 2. trinn v.g. skolei Kristiansand.Hvilke tiltak fungerer, hvor erdet glipp i tiltakskjenden?Hvordan prioritere innsats forå redusere omfang av debut ogbruk?Identifikasjon av risikogrupper.Hva gjøres for å forebyggecannabisbruk og hvilkeforbedringer trenges?Dokumentanalyse eksisterendeinformasjon”Mapping” av pågående innsatsNøkkelinformantintervjuerMålgruppeintervjuerSpørreundersøkelseStavanger kommunev/UteseksjonenHasjbruk blant ungdom 12-15år. Omfang og tilgjengelighet,kjennetegn og tiltak.Innhente informasjon om hvasom kjenne-tegner ungdom ialderen 12-15 år som brukerhasj.Dokumentanalyse eksisterendeinformasjon”Mapping” av pågående innsatsKartlegge hvilke tiltak somiverksettes og se på hvoregnede og effektive tiltakene er.NøkkelinformantintervjuerMålgruppeintervjuerVurdere behov for nye tiltakeller andre intervensjoner.Nøkkeltemaer er skolefungering/dropout,familiesituasjon,venner/fritid, kontaktm. hjelpeapparat, psykiskhelse, kriminalitet, forhold tiltobakk og alkohol, boforhold,kjønn og etnisistet.Bergen kommunev/UtekontaktenMenn som selger seksuelletjenester i Bergen. Mennene,markedet og hjelpetilbudene.Målet er å beskrive miljøog arenaer hvor mannligprostitusjon forekommer,få økt kunnskap om menneneslivssituasjon og evt. behovfor tiltak. Nøkkeltemaer erprostitusjonshistorikk, helseog rusmiddelbruk, inntekt,nettverk og familie,organisering av sexsalg,kontakt med hjelpeapparat.Dokumentanalyse eksisterendeinformasjon”Mapping” av pågående innsatsNøkkelinformantintervjuerMålgruppeintervjuerOvervåkning av internettBruk av kulturformidlerStiftelsen Bergensklinikkene rapport © 20117

Som vi ser av tabellen på forrige side har alle de fire kartleggingsteamene brukt flere metoder i kartleggingene.Sentralt for alle har vært en gjennomgang og analyse av eksisterende informasjon, herunderogså aktuell forskning og litteratur. Videre er intervjuer av henholdsvis nøkkelinformanter og et utvalgav målgruppen sentralt. Mens to av teamene har gjennomført kvantitative spørreundersøkelser har ettav kartleggingsteamene overvåket internett samt tatt i bruk kulturformidler 3 til å gjennomføre intervjuermed et utvalg av informanter fra målgruppen som det var vanskelig for teamet å nå.Alle de fire kommunene avholdt i tillegg innledende og avsluttende konsultasjon hvor bl.a. fokusgrupperbrukes systematisk som metode for informasjonsinnhenting for å prioritere nøkkeltemaer i kartleggingenog tiltak i handlingsplan.4.2. Funn fra de fire kartleggingene i det nasjonale HKH-projektetPlasshensyn i denne rapporten gjør at det ikke er anledning til å yte full rettferdighet til funnene i de firekartleggingene som inngår i det nasjonale prosjektet. Det er derfor å anbefale å lese de fire kartleggingsrapportenei sin helhet.Tre av kartleggingene omhandler interessant nok samme tema, cannabis- eller hasjbruk. Selv om bådemålgrupper og nøkkeltemaer er ulike mellom de tre, og funnene slik sett ikke er sammenlignbare, er detlikevel interessant å sammenstille sentrale funn fra de tre kartleggingene og kort vurdere disse både mothverandre og opp mot nasjonale og internasjonale utviklingstrekk og tendenser.Hovedfunnene fra HKH-kartleggingene fra Stavanger, Kristiansand og Drammen vil bli presentert sist,etterfulgt av et kort avsnitt som setter de tre kartleggingene inn i en kontekst, mens funn fra Bergenkommune sin kartlegging om mannlig prostitusjon kort presenteres først, etterfulgt av et avsnitt somsetter funnene inn i en nasjonal kontekst.4.2.1. Funn fra BergenSom et ledd i Bergen kommune sin handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel 2009-2012 bleUtekontakten bedt om å kartlegge mannlig prostitusjon i Bergen. Målsettingen med kartleggingen var åfå økt kunnskap om mennenes livssituasjon og evt. hvilke behov de har for tiltak fra hjelpeapparatet.Det man ønsket å få vite mer om var prostitusjonshistorikk, helse og rusbruk, inntekt, nettverk og familie,organisering av sexsalg og kontakt med hjelpeapparatet. Følgende er hovedfunn fra HKH-kartleggingenom mannlig prostitusjon i Bergen:- Menn som selger sex i Bergen har ulik bakgrunn mht. nasjonalitet, alder og seksuell orientering- Egen seksuell orientering er underordnet hvem man selger sex til,og flere menn selger sex til andre menn enn til kvinner og par- Behov for inntekt er hovedmotivasjon for å selge sex, og flertallet av informantenei målgruppen vil slutte med salg av sex, men har ikke alternativer- Menn med tilknytning til rusmiljøer selger sex for å finansiere rusmidler- I rusmiljøet er salg av sex særlig skambelagt, ellers varierer åpenhetenom prostitusjonserfaringen i ulike miljøer- Rusmiddelbruken er høy i alle miljøer3 En kulturformidler er en person som har samme kulturelle bakgrunn som målgruppen og som snakker deres språk, samtidig som vedkommende kjennervertslandets kulturelle sammenhenger og snakker deres språk (Bergen kommune, Utekontakten 2011).8 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

- Utenlandske menn frykter at myndighetene skal avdekke prostitusjonen- Kundene er premissleverandøren i relasjonen mellom kjøper og selger,og kontaktetablering mellom dem skjer primært via nettet- Vold er ofte skjult, eller underkjennes av offeret- Prostitusjonen organiseres hovedsaklig av selger selv, men det finnes menn i prostitusjonsom tvinges til å selge seksuelle tjenester- Mennene tar ikke prostitusjonserfaringen opp med hjelpeapparatet og de benytter primærthelsetjenester med høy tilgjengelighet- Mannlig prostitusjon er lite synlig generelt, og det etablerte hjelpetilbud er ikke oppmerksommepå menn som selger seksuelle tjenesterTiltaksplanen som følger av kartleggingen har som mål å øke hjelpeapparatets kunnskap om mannligprostitusjon og også å øke hjelpeapparatets tilgjengelighet overfor målgruppen gjennom en rekkekonkrete tiltak. Samtidig er det et mål å informere målgruppen om eksisterende tilbud. Gjennomkampanjer rettet mot sexkunder og temasider på kommunens nettportal ønsker man å redusere ogforebygge kjøp av seksuelle tjenester. Videre skal det søkes prosjektmidler slik at man kan få oppsøkendetjenester med fokus på helse og menneskehandel.4.2.2. Menn som selger sexSammenlignet med temaet kvinner og salg av sex finnes det lite kunnskap om og kompetanse på mennsom selger sex. Slik sett bidrar HKH-kartleggingen med viktig kunnskap til et felt som er lite beskrevet.Funnene fra kartleggingen sammenfaller i stor grad med funn fra feltbeskrivelsen fra 2010 om gutter,menn og transepersoner som selger sex 4 . Rapporten, som også omhandler Bergen, viser at mannligprostitusjon er lite synlig for det lokale hjelpeapparatet, og at det er behov for mer kompetanse ogstørre fokus.4.2.3. Funn fra StavangerTema for kartleggingen i Stavanger var omfang/tilgjengelighet av hasjbruk blant 12-15 åringer hvorhasjbruk allerede er avdekket/kjent for foreldre og hjelpeapparat. Videre ønsket man å se hva somkjennetegnet gruppen i lys av levekår og sosiale faktorer, jfr. tabell 1 ovenfor, samt å kartlegge og vurderetiltak for gruppen.Følgende punkter oppsummerer hovedfunn fra kartleggingen i Stavanger:- Kartleggingen viser at tilgjengeligheten på hasj er god- Ingen etniske grupper peker seg ut når det gjelder bruk av hasj- Avtaler om kjøp/salg skjer gjerne pr. sms/telefon og det er primært unge som selver en del av rusmiljøet som selger videre til andre ungdommer- Venner og familie står primært for rekruttering inn i rusmiljøene og ungdommeneintroduseres ofte for rusmidler på barneverninstitusjoner- Jenter introduseres ofte via eldre menn og/eller kjærester4 ”Et usynlig marked” - utført av Pro Sentret på oppdrag av Helsedirektoratet i 2010.Stiftelsen Bergensklinikkene rapport © 20119

- Å ha noen i nettverket som røyker hasj øker risikoen for selv å begynne- Omfang av hasjbruk henger sammen med ungdommenes totale livssituasjon; skolefungering,familiesitusasjon, venner/fritid, psykisk helse, antisosial atferd etc.- Hjelpetiltakene som settes inn for målgruppen er sjelden begrunnet i bekymring for rusmiddelbruk- Hjelpeinstansene kjenner i liten grad til ungdommenes bruk av hasj, samtidig rapporterer informantenesom jobber med voksne rusavhengige at deres brukere ofte begynte sin ruskarriere i 12-13 årsalderen- Ungdommene holder egen rusmiddelbruk skjult eller underrapporterer denne i møtet med hjelpeinstansene- Hjelpeinstansene rapporterer at de mangler kompetanse på, og har lite fokus på rus overfor dennealdersgruppen- Det er få og dårlige tilbud og manglende rutiner ved avdekking av rusproblematikk for denne aldersgruppenBehov for nye eller andre intervensjoner i handlings- eller tiltaksplanen er vurdert etter Helsedirektoratets tresentrale elementer for å få til tidlig intervensjon i praksis; kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer,forståelse av egen rolle i forbindelse med å oppdage og intervenere og kjennskap til rutiner og prosedyrerpå eget arbeidssted og til det øvrige tjenesteapparatet (Helsedirektoratet 03/2010: 11). Etablering av entiltakskjede ved bekymring er handlingsplanens sentrale tiltak. Ut over dette er det konkrete forslag sombl.a. omhandler rutiner for registrering og oppfølging av skolefravær, kompetanse-hevende tiltak, utviklingav kartleggingsverktøy på individplan for å identifisere ungdom i risiko for å nevne de mest sentrale. Alletiltakene involverer samarbeidspartnere bredt.4.2.4. Funn fra KristiansandKristiansand sin kartlegging omhandler målgruppen som er, eller skulle vært, elever i 2. klasse påvideregående skole i Kristiansand. Funn fra denne kartleggingen ses i stor grad opp mot årlige rusvaneundersøkelserpå 10. klassetrinn. Tema er omfang og bruk av cannabis, identifisering av risikogrupper,vurdering av hvordan tiltak fungerer og prioritering av innsats både på tiltaks- og forebyggingssiden.Hovedfunn fra HKH-kartleggingen i Kristiansand:- Man anslår at nær 20% av 17-18 åringene har prøvd hasj, mens ca. 5% røyker jevnlig- En generell oppfatning blant informantene om en økning i cannabisbruk samsvarer ikke med lokale,nasjonale og internasjonale undersøkelser- Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom etnisk tilhørighet og cannabisbruk- De som røyker hasj drikker også oftere og mer alkohol enn de som ikke røyker hasj,og det ser ut til å være en sammenheng mellom hasjrøyking og bruk av tobakk- Over halvparten av de som har prøvd hasj debuterte i ungdomsskolealder, og de som debuterer tidlig falleroftere ut av skolen, er mer involvert i kriminalitet etc.- Overgangsfasene er en risikosituasjon, spesielt nevnes overgangen fra ungdomsskole til v.g. skoleog fra barnevern til NAV/sosialtjeneste- Cannabis er lett tilgjengelig, og man introduseres gjennom venner og bekjente- De som bruker hasj har i liten grad kunnskap om skadevirkninger10 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

- Det er en overrepresentasjon av cannabisbrukere blant ungdommer med ulike sosiale og psykiskebelastninger, og informanter forteller at de man jobber med debuterte i 12-13 årsalderen- Mens cannabisbruk hos gutter ser ut til å lede til kriminalitet, ser det ut til at jenterknytter seg til en enkelt person som gir dem stoff i bytte med sex- Hjelpeinstanser og andre voksne kommuniserer i liten grad sin bekymring om hasjbrukoverfor ungdommene, og det ser ut til å være behov for mer kompetanse om rus genereltog hasj spesielt slik at bruk kan avdekkes tidligere- Informantene rapporterer at det er behov for et lavterskel tilbud som tidlig kan identifisere og intervenere- Det er behov for bedre kjennskap til og kunnskap om hverandres tjenester og samhandlingog koordinering av hjelpetiltakHandlingsplanen til Kristiansand kommune har tiltak både på universelt, selektivt og indikativt nivå.Av universelle tiltak kan nevnes økt fokus på informasjon og undervisning samt strukturelle tiltak påskole-/klassenivå og i form av nettverksbygging og etablering av samarbeidsarenaer. På selektivt nivåknytter tiltakene seg først og fremst til kompetanseheving og da særlig ved å involvere flere ihasj-avvenningskurs. På indikativt nivå vil man inkludere spørsmål om rus og rusvaner i et individueltkartleggingsverktøy som brukes overfor risikoelever ved overgang ungdomsskole – v.g. skole og styrkehasjavvenningstilbudet. Handlingsplanen involverer flere kommunale instanser.4.2.5. Funn fra DrammenDrammen har undersøkt holdninger til, og bruk av cannabis blant ungdommer i kommunen. Sentralefokusområder er kunnskap, holdninger, omfang, tilgjengelighet, rekruttering og forebygging. I likhet medKristiansand har de i tillegg til kvalitative intervjuer gjennomført en spørreundersøkelse i videregåendeskole som vil kunne gi noen statistiske data. Følgende er en oppsummering av hovedfunn fra kartleggingen iDrammen:- Lærere, hjelpeapparat og ungdom vet generelt lite om cannabis og konsekvenser av bruk- Ungdom tar generelt avstand fra bruk av cannabis- Ungdom rapporterer at bruk av hasj er vanlig, men kartleggingen viser at få bruker det- Det er god tilgjengelighet på cannabis- 3. klasse v.g. skole: totalt oppgir 13,6% å ha prøvd hasj noen gang, mens 5,7% har brukt hasj de siste 3 mnd.- Idrett, forpliktelser, ambisjoner og fremtidsplaner ser ut til å være beskyttende faktorer- De som rapporterer å bruke hasj oppgir at de hadde en opplevelse av annerledeshet i barndommen;en følelse av å bli misforstått, sinne, frustrasjon, kjedsomhet- Det ser ut til å være to segregerte cannabisrøykende miljøer som er uavhengig av hverandre;det etnisk norske hvor en god sofa, musikk og film hører hjemme, mens minoritetsetniskeungdommer knytter cannabisrøyking til fysisk aktivitet og behovet for å finne på noe- Venner er inngangsporten, de sårbare ungdommene starter tidligere å røyke, og de som starterå røyke tidlig røyker mer enn de som starter seinere- Overganger er sårbareStiftelsen Bergensklinikkene rapport © 201111

- Det er behov for bedre informasjon om og et mer tilgjengelig hjelpeapparatet, særlig nevnes manglendeoppmerksomhet rundt rus og psykisk helse og en høy terskel inn til psykisk helse- Kommunikasjonen mellom tjenestene og kunnskap om hverandre er ikke god nokDrammen kommune sin handlingsplan er forankret i virksomheten til Senter for rusforebygging, meninvolverer også andre samarbeidspartnere. Sentrale tiltak er bl.a. informasjons- og kunnskapsspredningmot grupper som er identifisert som aktuelle gjennom kartleggingen, fokus på foreldre i det forebyggendearbeidet, målrettet oppsøkende arbeid mot aktuelle cannabismiljøer, nettverksbygging mot idrettsliv oghjelpetjenester, etablering av brukervennlige internettsider. Man ønsker også å se på muligheten forforenklede henvisningsrutiner og å styrke samarbeid mellom kommune, spesialisthelsetjeneste og skolene.4.2.6. Cannabis i Stavanger, Drammen og KristiansandBåde nasjonal og internasjonal forskning viser stabilitet og tildels nedgang i bruk av narkotika, og cannabiser blant de stoffene som viser størst nedgang (EMCDDA 2010, EPSAD 2007, SIRUS 2010). Det er ikkenoe i materialet fra HKH-kartleggingene om cannabis i de tre storbyene som tyder på at situasjonen herannerledes i Norge, tvert i mot bekrefter kartleggingene denne trenden.Kartleggingene i Stavanger, Drammen og Kristiansand bekrefter ellers funn fra andre kartlegginger ogforskning om at introduksjonen til rusmidler skjer via jevnalderfellesskapet, familiemedlemmer eller ibarneverninstitusjoner (Sandberg og Pedersen 2005, Utekontakten i Bergen 2008). Alle de tre kartleggingenefinner at det er en sårbar gruppe ungdom som særlig utsetter seg for skadevirkninger knyttet til cannabisbruk,sårbarheten knyttes til sosiale, pskykologiske og adferdsmessige faktorer. Kartleggingene både iKristiansand og Drammen problematiserer ellers det som gjerne kalles majoritetsmisforståelsen, altså atungdom har en oppfatning av at ”alle” røyker hasj, mens forskning og undersøkelser viser at det er etmindretall som faktisk gjør det. I kommunikasjon med ungdom er dette et viktig poeng å adressere.Ellers er det interessant å merke seg at bruk av cannabis underkommuniseres i møtet mellom ungdom oghjelpeapparatet og at kunnskap om skadevirkninger av cannabisrøyking ikke bare er mangelvare blant deungdommene som røyker, men også innefor hjelpeapparatet. Manglende kunnskap og kompetanse omhverandres tjenester og behov for sammensatte og koordinerte tjenester ut til brukerne ser også ut til åvære felles i de tre byene.4.3. Erfaringer fra det nasjonale HKH-prosjektetAlle de fire HKH-kartleggingene har vært gjennomført i nært samarbeid med samarbeidspartnere, slikat kartleggingene har vært forankret lokalt. Mens de tidligere samlingene i større grad bar preg av opplæringi og forståelse av HKH-prosessen, metoder, analyse og erfaring i bruk av kartleggingsverktøyet,var samlingen i november 2010 primært preget av en bredere erfaringsutveksling mellom team, veiledereog ansvarlige ved Korus Vest Bergen etter å ha deltatt i det nasjonale HKH-prosjektet. Utbytte ogerfaringer i deltakelsen i det nasjonale prosjektet utover en gjennomført kartlegging i form av funn,rapport og handlingsplan var også det sentrale temaet på siste samling i april 2011.Både de deltakende kommunene og veilederne fra kompetansesentrene melder tilbake at de ser HKH somet egnet og godt verktøy for systematisk å få god informasjon om sentrale utviklingstrekk på sosiale- ogsamfunnsmessige områder i kommunen. Særlig fremheves metodens fokus på lokal samhandling og fellesforståelse av både problemer og løsninger innenfor tidlig intervensjon.12 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

Deltakelse i det nasjonale HKH-prosjektet oppsummeres å ha gitt følgende utbytte:- Økt lokalt engasjement og samarbeid rundt både problemet/problemstillingen og aktuelle løsninger- Kompetanseheving, økt bevisstgjøring og refleksjon innad i teamet/på egen arbeidsplass rundt fagligeog metodiske spørsmål- Bruken av HKH-metoden har overføringsverdi – det er et metodisk og systematisk verktøy hvor mankan bruke deler av det på andre deler av virksomhet slik at kvaliteten på det generelle arbeidet blir bedre- Egen arbeidsplass framstår som mer attraktiv og kompetent innad i kommunen som følge av et systematiskog metodisk arbeid- De enkelte teammedlemmene rapporterer om økt kompetanse på metodiske og analytiske ferdigheterog skriftlig framstillingsevneKommunene rapporterer ellers om interesse for metoden både fra andre instanser i kommunen, men ogsåfra andre kommuner som de treffer gjennom ulike nettverk. Kompetansesentrene ønsker å kunne fortsetteå gi veiledning i HKH-metoden, og flere av dem er allerede i gang med undervisning og veiledning avnye kartleggingsteam i kommuner i egen region. De tilbakemelder at en fortsatt bruk av HKH vil kreveerfaringsutveksling eksempelvis gjennom et HKH-veiledernettverk hvor Korus Vest Bergen er sentralkoordinator.4.4. Nasjonal konferanseSom avslutning på det nasjonale HKH-prosjektet 2010/2011 ble det i april 2011 arrangert en nasjonalkonferanse hvor nærmere 50 deltakere fra ca. 10 kommuner deltok. Sentralt stod naturlig nok presentasjonenav de fire kartleggingene fra Drammen, Kristiansand, Stavanger og Bergen. Inkludert i dette var også enpresentasjon av erfaringene sett fra både et kompetansesenterperspektiv og refleksjoner rundt hvordanHKH er nyttig i praktisk politikkutforming. Erfaringene ved nærmere 10 års bruk av metoden i Norge bledokumentert gjennom bl.a. presentasjoner av tre ulike kartlegginger som hver på sin måte representerermetodens anvendelighet; dens hurtighet, å finne nye brukergrupper og å adressere et skjult problem 5 .Konferansen plasserte også HKH inn i en internasjonal kontekst. Som denne rapporten kort er inne påinnledningsvis, har HKH i Norge en historie forut for at den ble tatt i bruk i 2002. Samtidig lever RARvidere uavhengig av HHK i Norge. RAR benyttes fremdeles først og fremst i utviklingsland med et fokuspå hiv og intravenøst misbruk. Samtidig har myndighetene i Portugal som ledd i sin nasjonale russtrategitatt i bruk RAR og utviklet sin egen RAR-manual etter inspirasjon og opplæring/veiledning fra Korus VestBergen.5 For videre lesning anbefales henholdsvis ”GHB, GBL. Kartleggingsrapport i Bergen og omegn”, ”Ung tung rus” og ”Innendørs prostitusjon” – se litteraturliste.Stiftelsen Bergensklinikkene rapport © 201113

5. Noen betraktninger om HKH som metode etter nærmere10 års bruk i NorgeForut for det nasjonale prosjektet har det i en periode på nærmere 10 år vært gjennomført 10 HKHkartleggingeri Norge. Kartleggingene har dekket ulike helse- og sosialpolitiske områder, og selv omBergen kommune har vært sentral ved at de systematisk har brukt verktøyet, har også andre kommunerog instanser gjennomført HKH-kartlegginger etter opplæring fra og veiledning av Korus Vest Bergen.I tillegg er det gitt opplæring i metoden til ytterligere 5-6 kommuner og instanser med det formål ågjennomføre kartlegginger, men hvor kartleggingene helt eller delvis ikke har latt seg gjennomføre iform av fullført kartlegging med rapport og handlingsplan. Underveis og etter hver av de ti kartleggingeneer prosessen og erfaringene man har gjort seg dokumentert og oppsummert av Korus Vest Bergen.I dette nasjonale prosjekt har ytterligere fire kommet til, slik at man i dag har et bredt erfaringsgrunnlagfor bruk av metoden i Norge i form av 14 HKH-kartlegginger.5.1. EvalueringI 2007 ble det også gjennomført en intern evaluering av erfaringene med bruk av metoden etter de fireførste kartleggingene (Bergen kommune, Utekontakten/Stiftelsen Bergensklinikkene, 2007). Erfaringeneetter fem kartlegginger ble deretter oppsummert i en artikkel i European Journal of Social work(Mounteney og Berg, 2008). Disse viser bl.a. at :- Kartleggingene ga et evidensbasert grunnlag for handling- 1/3 av foreslåtte tiltak i handlingsplanen var på evalueringstidspunktet oppnådd, mens 1/3 var pågående- Kartleggingene hadde bedret samarbeidet og kommunikasjonen mellom ulike deler av hjelpeapparatet ogsamlet etatene om felles prioriteringene lokalt- Kartleggingene hadde tilført Utekontakten og de ansatte en faglig kompetanse som også hadde overføringsverditil andre deler av arbeidetSom vi ser av tilbakemeldingene fra veiledere og kartleggingsteam i det nasjonale prosjektet slik det erreferert i pkt. 4.3., er det stor grad av samsvar mellom evalueringen i 2007 og deres erfaringer.Samtidig som evalueringen fant at HKH-kartleggingene var nyttige ut fra rent faglige begrunnelser mht.lokale prioriteringer og implementering av praktisk politikk, pekte den også på noen sentrale strukturelleog organisasjonsmessige faktorer som var viktige for at en praktikerorientert tjeneste på kommunalt nivåskulle kunne gjennomføre kartlegginger av denne typen. Tre sentrale suksesskriterier var:- Veiledning fra kompetansemiljøer slik som eksempelvis kompetansesentre, (særlig knyttet til lederrollen,rollen som rapportskriver og i analysearbeidet)- Forankring av kartleggingen i organisasjonens ledelse- Intern prioritering mht. tids- og ressursbrukDet er ikke foretatt en systematisk gjennomgang eller evaluering av de kartleggingene som enten ikke blepåbegynt eller er fullført etter opplæring i metoden.14 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

5.2. HKH i en lokal og nasjonal kontekstFunn i en HKH vil antagelig primært være av lokal interesse. Ett unntak fra dette vil imidlertid væreat flere kommuner kartlegger samme tema eller problemområde, slik vi delvis har sett i det nasjonaleprosjektet. Selv om kartleggingene ikke er identiske hverken med hensyn til problemstillinger, målgruppereller metodisk design og slik sett ikke kan sammenlignes, kan kartlegginger med samme tema hjelpe tilmed å utvikle en bredere forståelse av et komplekst tema som cannabis i dette tilfellet.Det er også av nasjonal interesse når HKH benyttes for å utforske et relativt lite utforsket område sominnendørs prostitusjon (Kristiansand kommune 2008, Bergen kommune, Utekontakten 2006) og mannligprostitusjon (Bergen kommune, Utekontakten 2011). Likeledes vil det også kunne være av nasjonal interesseå kartlegge bruksmønster rundt et relativt nytt rusmiddel som GHB/GBL (Stiftelsen Bergensklinikkene/Bergen kommune, Utekontakten 2010). I disse tilfellene kan lokale studier fungere som pilotstudier somsetter søkelys på et problem som trenger nasjonalt fokus. En annen rolle, som ikke fullt ut er utforsket,er å bruke HKH til å evaluere hvilken betydning implementeringen av nasjonalt lov- og regelverk på lokaltnivå har, slik den todelte HKH-kartleggingen av prostitusjon og konsekvenser av sexkjøpsloven har gjort.Rett i etterkant av lanseringen av HKH-kartleggingen av unge med tilhørighet til tunge rusmiljøer iBergen sentrum (Bergen kommune, Utekontakten 2008) skjedde det et tragisk overdosedødsfall som fikkmye medieoppmerksomhet. I forlengelsen av dette ble kartleggingen særlig sentral fordi den haddeavdekket kritikkverdige forhold knyttet til rus innenfor barnevernet – dette handlet bl.a. om sårbare ungeuten tidligere ruserfaring som ble introdusert for rusmidler av andre ungdommer på barneverninstitusjonog ansatte som rapporterte at de manglet kompetanse på rus. I mediestormen som fulgte brukte BergensTidendes journalister kartleggingen som som bakteppe og et evidensbasert grunnlag for å kreve endringeri det statlige barnevernet, og både lokale, regionale og nasjonale politiske og administrative myndighetervar involvert (se referanser i litteraturliste). I etterkant av dette har fokuset på rus blitt styrket i form aven handlingsplan for rusarbeid hvor både rusbehandling og kompetanseheving hos ansatte er sentralt.Fylkesmannens tilsynsordning ble endret og ny rettighetsforskrift innen psykisk helsevern kom. I forlengelsenav dette er det naturlig også å nevne bakgrunnen for kartleggingen om unge med tilhørighet til detunge rusarenaene i Bergen sentrum. Gjennom Føre Var-systemet 6 ble det høsten 2007 meldt en bekymringknyttet til økende opiatbruk blant unge i Bergen (Stiftelsen Bergensklinikkene, 2007). Som en direktefølge av dette ble det besluttet å gjøre en HKH-kartlegging for å utforske temaet ytterligere for slik å fåen dypere og bredere forståelse av hva dette kunne dreie seg om og også komme med adekvate tiltak.Resultatet var kartleggingsrapporten om unge med tilknytning til det tunge rusmiljøet i Bergen sentrum.5.3. Kompetansesentrenes erfaring og rolleDe sju regionale Kompetansesentrene har som oppgave å bistå kommunene og spesialisthelsetjenesteni kompetanseutvikling innen rusfeltet, samtidig som de skal stimulere til fagutvikling i lokalt rusforebyggendearbeid. Gjennom prosjektet har tre kompetansesentre deltatt med 5 veiledere (Korus Øst, Korus VestStavanger og Korus Vest ved Bergen). I tillegg deltok en ansatt ved Korus Midt-Norge på første del avundervisningen for veiledere i mars 2010. Veiledernes erfaringer etter det nasjonale prosjektet er atHKH-metoden gir et godt kunnskapsgrunnlag for handling og at det øker den faglige bevisstgjøringen ogrefleksjonen samtidig som den gir nyttig kunnskap om relevante og kompliserte fagområder. Alle de trekompetansesentrene er i gang med nye HKH-kartlegginger innenfor sine respektive regioner, og uttrykkerat det vil være nødvendig med jevnlige samlinger hvor en utveksler erfaringer for å opprettholde kompetansenpå HKH og videreutvikle verktøyet.6 Rusovervåkingssystem utviklet av Stiftelsen Bergensklinikkene.Stiftelsen Bergensklinikkene rapport © 201115

5.4. HKH og meldeplikt til Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste (NSD)?Et sentralt tema i HKH-kartleggingene har vært hvorvidt kartleggingene medfører meldeplikt til NorskSamfunnvitenskaplig Datatjeneste. I det nasjonale proskjektet fikk Stavanger kommune godkjenning fraNSD til å foreta intervjuer med ungdom under 15 år under forutsetning av at evt. hjelpebehov som bleavdekket skulle følges opp med tiltak (Stavanger kommune, Uteseksjonen 2011).I etterkant av det nasjonale prosjektet – som ledd i en ny kartlegging om overdoser – har Bergenkommune v/Utekontakten vært i telefonisk kontakt med NSD og drøftet meldeplikt og godkjenning.Etter en gjennomgang av HKH-prosessen, datainnsamlingen og de ulike metodene som vanligvis brukesi en HKH er det NSD sin vurdering at bruk av metoden generelt ikke innebærer meldeplikt:- Intervjuer med målgruppen: Dette er personer i egen kontaktflate. Navn/initialer benyttes ikke, materialetsorteres på alder og kjønn.- Intervju nøkkelinformanter: En fagpersons kjennskap til tema eller felt basert på generell kunnskap og/ellersærlig innsikt. Ingen spørsmål om enkeltindivider.- ”Mapping” av pågående innsats: Spørreundersøkelse om tjenesteapparatet. Ingen spørsmål om enkeltindivider.- Innhenting og analyse av eksisterende informasjon, rapporter og statistikk er offentlige data som iutgangspunktet er bearbeidet av andre.Dette dreier seg om å triangulere funn fra egne miljøbeskrivelser, offentlige data og anonyme personintervjuersom er sortert på alder og kjønn. En slik sammenstilling etter metoden HKH kan gjennomføres utengodkjenning så sant en ikke benytter opplysninger som kan medføre at enkeltpersoner kan gjennkjennesi noen del av materialet.16 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

6. Oppsummering og anbefalingerAlle teamene i det nasjonale prosjektet har sluttført HKH- kartlegging med rapport og handlings-/tiltaksplaninnenfor en periode på ca. 6-8 måneder fra innledende konsultasjon til rapport forelå. Erfaringene,slik de er oppsummert i denne rapporten, viser at metoden oppleves som nyttig og interessant, ikke barefor de deltakende kartleggingsteamene, men også for lokale samarbeidspartnere. HKH vurderes som etegnet og godt verktøy for systematisk å få god informasjon om sentrale utviklingstrekk på sosiale- ogsamfunnsmessige områder i kommunen. Det rapporteres også at metoden har overføringsverdi slik atkvaliteten på det ordinære arbeidet blir bedre.På bakgrunn av dette foreslås følgende:- Nasjonal satsing på HKH 2011/2012 hvor nye kommuner inviteres til å delta sammen med eget kompetansesenter- Det etableres et veiledernettverk mellom de kompetansesentrene som har deltatt i det nasjonale prosjektet2010/2011 samt evt. nye deltakere, ledet av Stiftelsen Bergensklinikkene- Et utdrag av denne rapporten med vekt på metode, funn og erfaringer med HKH i en lokal kontekst oversettesengelsk og sendes det europeiske overvåkingsorganet EMCDDA (Europeisk overvåkingssenter for narkotika ognarkotikamisbruk) og det norske ”Focal point” – SIRUS- Det vurderes å bestille en ekstern evaluering av HKH-metoden med vekt på erfaringer og resultaterStiftelsen Bergensklinikkene rapport © 201117

LitteraturlisteBergen kommune, Utekontakten (1/2011): Menn som selger seksuelle tjenester.En kartleggingsrapport om mennene, markedet og hjelpetilbudene i Bergen.Bergen kommune, Utekontakten (2008): Unge med tilhørighet til tunge rusmiljøer i Bergen sentrum.Bergen kommune, Utekontakten (2006): Innendørs prostitusjon i Bergen.En kartleggingsrapport om kvinnenes bakgrunn, situasjon og behov, markedet,eksisterende tiltak og handlingsplan.Bergen kommune, Utekontakten/Stiftelsen Bergensklinikkene (2007):Evaluering av Hurtig Kartlegging og Handling.Drammen kommune Senter for rusforebygging, Uteteamet (2011):Drammensungdom og deres holdninger til bruk av cannabis.EMCDDA (2010): Narkotikasituasjonen i Europa. Årsrapport. Lisboa, 2010.EPSAD (2007): The 2007 EPSAD Report. Stockholm, 2009,Helsedirektoratet (03/2010): Fra bekymring til handling.En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet.Helse- og omsorgsdepartementet (2011): Lov om Folkehelsearbeid.Stortingsproposisjon 90L. 2010-2011.Kristiansand kommune (2008): Prostitusjon i Kristiansand.En kartleggingsrapport.Kristiansand kommune, Sosiale og forebyggende tjenester (2011): HKH-rapport 2011.Cannabis blant 17-18 åringer i Kristiansand.Mounteney, Jane og Leirvåg, Siv-Elin (2007): Manual HKH.Stiftelsen Bergensklinikkene.Mounteney, Jane og Berg, Else Kristin Utne (2008):”Youth, risk and rapid assessment: a new model for community social work assessment?”I European Journal of Social Work, 11:3, 221-236.Sandberg, Sveinung og Pedersen, Willy (2005):”Rett fra pikrommet med ransel på ryggen. Om ungdom som oppholdt seg på Plata.”NOVA Rapport 6/05.SIRUS (2010): Narkotikasituasjonen i Norge 2010. Årsrapport til EU’s narkotikaovervåkingsbyrå –EMCDDA. Oslo, 2010.Stavanger kommune, Uteseksjonen (2011): Hasjbruk blant ungdom.Hasjbruk blant ungdom 12-15 år. Omfang, kjennetegn og tiltak.18 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

Sosial- og Helsedirektoratet (2007): Tidlig intervensjon på rusfeltet.Sentrale perspektiver – aktuelle målgrupper og arenaer.Stiftelsen Bergensklinikkene/Bergen kommune, Utekontakten (2010): GHB, GBL.Kartleggingsrapport i Bergen og omegn.Stiftelsen Bergensklinikkene (2007): Føre Var-rapport høst 2007.Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009):Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid.Helse og omsorgsdepartementetInternettlinker:http://www.bt.no/meninger/leder/Barnevern-uten-styring-1917448.htmlhttp://www.bt.no/nyheter/lokalt/Skjerper-tilsyn-etter-dopavsloeringer-1938890.htmlhttp://www.bt.no/nyheter/lokalt/Roessland-slakter-Bufetat-1917075.htmlhttp://www.bt.no/meninger/kommentar/bjerkestrand/Rusens-rekruttskole-1781915.htmlStiftelsen Bergensklinikkene rapport © 201119

20 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011