GHB/GBL kartleggingsrapport 2010 - KoRus Bergen

GHBGBLKartleggingsrapporti Bergen og omegn2010Samarbeid mellom Utekontakten i Bergen, Bergen kommune og kompetansesenter rus – region vest Bergen

InnholdBakgrunn for kartleggingenKartleggingens målKartleggingsprosessen, metode og kilderFunn: GBL og GHB i Bergen og omegnskommunerFunn: Effekter og konsekvenser av GHB/GBL brukFunn: Respons og behov i tjenester og hjelpeapparatForslag til tiltaksplan2010 © KORUS VEST BERGEN – STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN | GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn1

BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGENStiftelsen Bergensklinikkene ved Kompetansesenteret rus region vest Bergen overvåkerrustrender i Bergen gjennom et eget «early warning system»; Føre Var. Føre Var har i storgrad rapportert stabile trender for GHB, men med en svak økning i 2004. Fra 2008 har FøreVar derimot registrert en stadig økende trend i bruk av GHB i Bergen. Et markert hovedfunnvår - høst 2009 var en ytterligere økning i bruk av GHB.For å følge opp funnene i fra Føre Var-rapportering relatert til GHB, inviterte Kompetansesenteretlokale instanser, som alle har rus som del av innsatsområdet, til et drøftingsmøtei oktober 2009. På bakgrunn av informasjon og bekymring som fremkom i møtet initierteKompetansesenteret en hurtig kartlegging om GHB/GBL bruk, og inviterte Bergen Kommuneved Utekontakten til å være samarbeidspartner. Til denne kartleggingen ble det avsatt femuker fra oppstart til rapportlevering. Informasjonsinnhenting ble foretatt av et HKH team -bestående av Kompetansesenteret i samarbeid med Utekontakten i Bergen kommune.Prosessen ble koordinert av en representant oppnevnt fra hvert tjenestested, og 11.februar 2010 hadde kartleggingsteamet oppstartmøte med planlegging og rollefordeling.KARTLEGGINGENS MÅLMålsettingen er å kartlegge bruk av GHB/GBL i Bergen og omegnskommuner medfokus på bruker-grupper, deres rusmønster og hvilken risiko de utsetter seg for.En vil også innhente informasjon om hvilke utfordringer tjenestene og behandlingsapparatetser ved økt misbruk av GHB/GBL i egen målgruppe.Nøkkeltemaer var følgende:- Ulike miljøer der GHB/GBL er introdusert som rusmiddel- Bruksmønstre og omfang- Tilgjengelighet og salg- Risiko og konsekvenser som følger av bruken- Hjelpeapparatets utfordringer knyttet til forebygging, tidlig intervensjonog behandling av GHB/GBL bruk.Kartleggingen avsluttes med en handlingsplan.KARTLEGGINGSPROSESSEN, METODE OG KILDERHurtig Kartlegging og Handling (HKH) er en analytisk tilnærming til sosialfaglige problemstillinger.HKH er utviklet fra en Rapid Assesment & Response (RAR) metode, et verktøyutviklet av Verdens Helseorganisasjons. Stiftelsen Bergensklinikkene har oversatt og tilpassetmodellen til norske forhold i samarbeid med Utekontakten i Bergen. Det er utarbeidet en manualfor opplæring i metoden (Mounteney og Leirvåg 2007).2

Kort gjennomgang av HKH-metoden:Ved å benytte eksisterende data i kombinasjon med nye undersøkelser kartlegger en i HKHidentifiserte problemområder parallelt med at opplysninger om ulike instansers nåværenderespons innhentes. Analyse gjennomføres ved metodetriangulering. Dette betyr at funnidentifiseres på grunnlag av gjentatte treff i ulike kildedata. Metodens pålitelighet ellervaliditet baserer seg nettopp på kombinasjonen av kvantitative og kvalitative metoderinnenfor samme kartlegging og muligheten det gir til å kryssjekke mulige funn. Målet meden HKH er ikke vitenskapelig perfeksjon, men god nok kunnskap til å kunne komme medkonkrete forslag til handling. Metodens styrke er hurtig belysning av ett eller flere problemområder,og følgelig mulighet for rask og hensiktsmessig innsats knyttet til håndtering avproblemet.Fig.1 HK&H prosessenBehov/forespørseletablere lokalreferansegruppeKartlegge problemetinnledende konsultasjon Utvikle prosjektplanAnalyse av «hull»Avsluttende konsultasjonSkrive HKH-rapportog handlingsplanKartlegge nåværenderesponsHKH-metoden er egnet for å kartlegge marginaliserte grupper, i særlig grad miljøer og arenaerder hjelpeapparatet normalt har lite innsyn. Utekontakten i Bergen kommune har opparbeidetseg gode erfaringer ved bruk av metoden gjennom syv foregående kartlegginger, alle underveiledning av Kompetansesenteret.1. Innledende møte & avsluttende konsultasjon: Instansene som deltok i GHB-møtet ioktober samtykket at opplysningene som fremkom der kan brukes inn i kartleggingen, ogdisse ligger mellom annet til grunn for kartleggingens målsetting og valg av nøkkeltema.Møtet i oktober erstatter slik Innledende konsultasjon som beskrives i HKH manualen.Avsluttende konsultasjon ble avholdt 10. mars 2010. Instansene som deltok i oktobermøtetsamt andre instanser deltok på Avsluttende konsultasjon, og de ble presentert forforeløpige funn fra kartleggingen. De fikk mulighet til å kommentere og eventuelt korrigerefunnene, samt diskutere forslag til handlingsplan.2. Intervjuer med ulike tjenester: Det er gjennomført 27 semistrukturerte telefonintervjuermed ulike instanser som: a) Har generell kunnskap om ungdomsmiljøet i sitt distrikt, foreksempel ved skoler, helsestasjoner, barnevern osv. og b) Har spesiell kunnskap omrus- og helsesituasjonen blant unge og voksne i sitt område, for eksempel sosialkontor,behandlingstjenester osv. Fokus var deres erfaring med og bekymring i forhold til GHBbruk.2010 © KORUS VEST BERGEN – STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN | GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn3

3. Gjennomgang av eksisterende data/statistikk fra ulike lokale og nasjonale kilder,inkludert innsamlet data som ligger til grunn for Føre Var -rapportering.4. Nøkkelinformantintervjuer: Det er gjennomført syv dybdeintervjuer med profesjonellesom har særlig kunnskap om og erfaring med ulike sider ved GHB bruk. Alle er knyttettil helse-, rus- og ordensfeltet.5. Fokusgrupper: Det er gjennomført tre fokusgrupper, to med behandlingsapparatetog ett med medlemmer av politietat.6. Brukerintervjuer: Det er gjennomført 11 dybdeintervjuer med brukere fra ulikebrukermiljøer.7. Os GHB-gruppe: Os dannet egen GHB gruppe høsten 2009 og tillot bruk av møtereferater(x5) som kilde i denne kartleggingen.Den juridiske situasjonen pr. mars 2010Rapporten omhandler bruk av både GHB og GBL som rusmidler. I denne konteksten synes detsom om betegnelsene GHB og GBL brukes tilnærmet synonymt av hjelpeapparatet og av delerav brukergruppen. Det er likevel av betydning å skille mellom substansene, særlig medtanke på lovgivning.GBL (gammabutyrolakton) er et industrielt produkt utviklet for effektiv rensing av kromsom en mellom annet finner i bilfelger. Middelet er også egnet til fjerning av grafitti. GBLbaseminner om sirup og er en stabil, men sterkt etsende kjemisk forbindelse. I Norge erinnførsel av GBL til industrielle formål lovlig, import er underlagt kontroll av Direktorat forklima og miljø, tidligere SFT. I praksis importeres GBL-base til Norge av ett firma, som selgervidere til industri, mekaniske verksteder og håndtverksbedrifter.GHB (gammahydroxybutyrat) har blant annet vært benyttet som anestesimiddel, men fremstillesi dag illegalt som rusmiddel. Det fremstilles av GBL-base i en relativt enkel prosess,der mellom annet kaustisk soda inngår. GHB kan opptre i væskeform eller som pulver. GHBi væskeform er en ustabil kjemisk forbindelse og stoffet skiller seg lett. Det kan medføre atulike sjikt i blandingen kan inneholde etsende stoffer og ulik styrke på stoffet.Privat import av GBL-base er forbudt. Ved gjennomgang av tolletatens statistikk fremkommerdet at de gjør overveiende beslag av GBL-base, ikke GHB. Ved smugling er det flest beslagi post. GBL-base er da bestilt av privatpersoner på nettet fra firmaer lokalisert i Nederland,Storbritannia og Polen (Sirus 2008) eller Tyskland (lokal informant). I Storbritannia så velsom i Tyskland, er GBL underlagt narkotikalovgivningen og omsetning innenlands er stoppet,men firmaene har beholdt eksportlisens.Det økte fokus på misbruk av GBL/GHB, som Føre Var-rapportene har bidratt til å avdekke,medførte at helseministeren har sendt forslag om å gjeninnta GBL på narkotikalisten tilhøring. Høringsresultatene vil ikke foreligge før denne kartleggingen er avsluttet.GHB/GBL i NorgeDet er få sikre data på bruk av GHB og/eller GBL nasjonalt. Da GHB er listet som narkotikum,og import, fremstilling og/eller salg rammes av straffeloven vil beslag bli registrert hosKripos. I følge Kripos har antall beslag og mengde GHB som er beslaglagt, steget fra 2007til 2009 (kripos.no).Når en etter analyse finner at beslaget i realiteten består av GBL, destrueres stoffet utenat det registreres. Dette medfører at politiet mangler data på det reelle omfanget av beslagknyttet til GBL- bruk nasjonalt. I Sirus sin siste studie om rusmiddelbruk blant unge fra 2008,4

er det heller ikke gjort noen beregning av GBL-bruk. Under en prosent av norske 15-20 åringeroppgir at de noen gang har prøvd GHB (Vedøy et. al. 2009). Svaret kan innbefatte GBL, mendette må sies å være usikkert.GHB eller GBL?Mens noen brukerinformanter gir uttrykk for å differensiere klart mellom bruken av GHBog GBL, har andre liten bevissthet om hva de inntar. GBL synes imidlertid å være mest tilgjengeligpå markedet, og er det de fleste oppgir at de foretrekker. I media, så vel som i hjelpeapparatet,benyttes imidlertid begrepet GHB mer eller mindre gjennomgående. I kartleggingen erdet ikke påvist noen statusforskjell mellom GBL og GHB i noen av brukermiljøene i Bergen.Denne holdningen skiller seg markant fra holdningene en finner internasjonalt, der brukerneforholder seg til GHB som «designerdop» med status, og GBL til en viss grad advares mot oghovedsakelig omtales som det råstoffet det er (www.bluelight.com).FUNN:GBL OG GHB I BERGEN OG OMEGNSKOMMUNERTilgangTolletatens beslag av GBL gjort i postforsendelse på personer med postadresse i Bergen ogomegn har økt de siste årene. I 2008, var det seks beslag på totalt 4,5 liter. I 2009 var det18 beslag på totalt 23.5 liter (Flesland and Mounteney 2009). Det er usikkert om de øktebeslagene viser en økning i forsøk fra privatpersoner på å importere GBL-base, eller omøkningen skyldes oppmerksomhet rundt misbruk av stoffet. Å avsløre GBL-base i postforsendelserer en utfordring, det finnes eksempelvis per i dag ikke hunder som er trent til åmarkere på GBL/GHB. Brukerinformanter oppgir at privatimport i mindre omfang forekommer,men at dette i løpet av 2009 er blitt vanskeligere, nettopp på grunn av økt kontroll medpostforsendelser.Også politiets antall beslag av GHB i Hordaland er doblet, fra 25 beslag i 2008 til 58 i 2009.Totalt var det 15.5 liter av GHB i 2009. I tillegg kommer beslag av GBL som ikke er med i statistikken.Kartleggingens informanter i politiet hevder at GBL er «mest brukt» og at de registrertebeslagene derfor bare gir en del av et samlet bilde. Dette støttes av informanter frabrukergruppen, så vel som behandlingsapparatet. En årsakssammenheng kan være at GBL erlettere å produsere enn GHB. En liter GBL-base tilsettes ganske enkelt ca. tre liter vann førdet når markedet. Pris kan også ha betydning. Der en får fire liter GBL per liter GBL-base, vilen bare kunne fremstille litt over halvparten, i overkant av to liter GHB, av samme mengdebase. I tillegg oppgis det av brukere at styrkeforholdet er slik at en får langt flere brukerdoserut av en liter utvannet GBL enn en får av tilsvarende mengde GHB. Selv om GHB er noehøyere priset enn GBL, 100 til 200 kr. dyrere pr. dl, påpeker flere at det er langt mer lønnsomtå selge utvannet GBL-base fremfor å produsere GHB for salg.Tilgangen på GBL-base for produksjon av rusmidler synes å være stabil. I motsetning til brukereav andre illegale rusmidler, oppgir brukere av GHB/GBL aldri at de har opplevd tomtlager hos selgerne. Det er indikasjoner i det innhentede kartleggingsmaterialet på at GBLbase(99.99 % ren gammabutyrolakton) kjøpes av ulike firmaer innenfor håndtverk /verksted/industri med formål om videresalg til produsent/selger av GHB/GBL. Dette ville i tilfellekunne forklare den jevne tilgangen det rapporteres om.2010 © KORUS VEST BERGEN – STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN | GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn5

SalgsarenaerIfølge informasjonen som fremkommer i kartleggingen, har ingen av de tradisjonelle og åpnerusarenaene i Bergen vært typiske salgsarenaer for verken GBL eller GHB. Salg forekom,men synes å være tilfeldig og ikke fra noen fast kilde. En selger oppgir at han for en tid tilbakeprøvde å selge i Nygårdsparken, men at det ikke var interesse for varen. Andre intervjuerstøtter dette. GBL/GHB kjøpes ikke på linje med hasj og piller hevdes det, det selges innennettverk og en må kjenne noen i disse nettverkene. Dette støttes ytterligere av at allebrukerne som ble intervjuet, oppgir at midlene er lett tilgjengelig for dem uavhengig avadresse- og kommunetilhørighet, «bare en telefon vekke».Et flertall oppgir at av GBL og GHB, er GBL lettest å skaffe og også det de foretrekker, fordidet er sterkt og billig. Det synes også som de fleste har faste forhandlere. Informanter ipolitiet og enkelte brukere, har som hypotese at produksjon og salg i realiteten tas hånd omav noen få personer, og at midlene hovedsakelig selges ut i deres eget nettverk og videreformidlesderfra. Andre brukere avviser «store fisker», og hevder at produksjonen er heltlokal og innenfor eget nettverk. Begge informantgrupper er imidlertid enige om at koblingentil salg av GBL/GHB og sentralstimulerende midler er tett. Brukere oppgir at den som skafferGBL/GHB vanligvis kan skaffe amfetamin, spesifikt nevnes metamfetamin. Nøkkelinformanti politiet sitt tilsvar til dette, er at i miljøer der en gjør beslag av amfetamin, også nå ser GHB/GBL.PrisBegge midlene prises ved salg til brukerne pr. desiliter eller pr. kork. En kork er en brukerdose,og tilsvarer mengden væske i en ordinær bruskork. Herfra kommer begrepet «å korke»,som betyr å innta GHB eller GBL ved å drikke det. Prisen informantene oppgir varierer mellom300-500 og 700-1000 kr, pr. dl GBL/GHB. Tilsvarende varierer prisen på en kork fra 50til 70-100 kr. GBL rapporteres som billigere enn GHB. Variasjoner i pris forklares med ulikstyrke, kvantumrabatt og ulikt kontaktnett, men innhentet materiale viser også lokalevariasjoner mellom ulike distrikter. I distrikter og bydeler der det er kjent at GBL/GHB harhatt og har et relativt stabilt brukermiljø, oppgir informantene generelt en lavere pris enn iandre distrikt, hvor bruken ikke synes like etablert. Prisnivået oppgis å være høyest i Bergensentrum.Holdningen til pris varierer i de ulike brukermiljøene. Noen omtaler prisen på GHB/GBL sombillig, andre omtaler samme pris som dyrt. Utgangsprisen er mellom 50 og 70 kr for en korkGBL. Det er en akseptabel pris om en sammenligner med alkohol - «en billig og god fylla»som en sporadisk bruker formulerte det. Sammenlignes prisen derimot med antall brukerdoserog virkningstid en oppnår med 1 gram heroin, som en betaler 600 kr. for, er imidlertidGBL et dyrt rusmiddel for en etablert opiatbruker.BrukstrenderFlere kilder har rapportert økning i bruk av GHB/GBL i Bergen det siste året. Fra 2008 harFøre Var registrert en stadig økende trend i bruk av GHB i Bergen (se fig 2).Det er hovedsaklig nøkkelinformanter fra risiko/etablert miljø som har rapportert dette.Et markert hovedfunn vår - høst 2009 var en ytterligere økning i bruk av GHB.6

Fig 2: Føre Var GHB-trender i Bergen fra 2002 til 2009.Basert på halvårlige rapporteringerFigur 5: anabole steroider og GHB / langtidstrenderaggregert differanse6050403020GHB100høst02vår03Inntaksmåterhøst03vår04høst04vår05høst05Noen brukerinformanter oppgir å ha hørt at GHB kan injiseres, men flertallet stiller segtvilende til dette. Samtlige informanter i kartleggingsmaterialet oppgir at vanlig inntaksmåteer å drikke, eller «korke», midlene. Å «korke» brukes synonymt med å «shotte».Middelet inntas raskt, alt på en gang. Årsaken er den ubehagelige smaken. Det er vanlig ådrikke eksempelvis appelsinjuice for å nøytralisere smaken. En kan også blande middelet iannen drikke.Styrken eller renheten på stoffet kan variere mye. Samtlige oppgir at å stole på leverandør erden viktigste sikkerhetsforanstalting en har for å kontrollere innhold og styrke. Ved inntakav GHB/GBL beskrives det at en tar en halvfull til en full kork, venter på virkning og så evt.fyller på med dose nummer to.Ulike miljøer og brukergrupperAlle brukerinformantene kom første gang i kontakt med GHB/GBL i sitt miljø for mindreenn to år siden. Dette sammenfaller med Føre Vars rapportering, som har vist en forholdsvisstabil trend for GHB frem til 2008, for så å rapportere om en økning i bruk og spredning inoen miljøer. I kartleggingen har ulike instanser, et utvalg av mellom annet politi/lensmenn,NAV, barnevernstjenester, videregående skoler, helsestasjoner for ungdom og ungdomskontakteri seks kommuner vært forspurt om de kjenner til bruk av GHB/GBL og hvordande i tilfelle vil karakterisere brukergruppen i sitt område.Opplysningene som er innhentet tyder på at bruken er geografisk spredt, og selv omoverlapping mellom miljøene ikke kan utelukkes, er bruken knyttet til relativt lokale ogavgrensede risikomiljøer: vennegjenger i ulike kommuner og bydeler i Bergen. Bruken avGHB/GBL pr. 2009 ser derfor i liten grad ut til å korrespondere med det den GHB-brukenhjelpeapparat og politi møtte i hip-hop- og housemiljøer rundt århundreskiftet, som varet mer urbant fenomen og var knyttet til bruk av ecstasy kombinert med GHB og hallusinogenerusmidler. Aldersgruppene av dagens brukere anslås å ligge mellom +/- 18 til ca. 35 år.Miljøene er i hovedsak etnisk norske, med en overvekt av gutter/menn. Noen helsesøstrerapporterer imidlertid en sterk bekymring for enkeltungdommer, jenter rundt 16-17 år,som de er i kontakt med.vår06høst06vår07høst07vår08høst08vår09HØST09Kilde: Føre Var, høst 20092010 © KORUS VEST BERGEN – STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN | GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn7

Det er ingen funn som tyder på at GHB/GBL er allment brukt i store ungdomsmiljøer. Omen sammenholder instansenes beskrivelse av GHB/GBL-brukere med brukerinformantenesbeskrivelse av eget miljø, kan det synes som om brukergruppene grovt deler seg i togrupperinger, med ulikt bruksmønster og ulik holdning til stoffet. I tillegg er det en tredjegruppering, etablerte opiatbrukere, der GHB/GBL synes å nylig være introdusert.AmfetaminbrukereDet kanskje største forbruket som rapporteres, er knyttet til grupperinger av unge voksnesom i utgangspunktet definerer seg selv, og/eller defineres av omgivelsene, som amfetaminbrukere.Brukere fra ulike miljøer innenfor samme gruppering, oppgir at GBL/GHB bleintrodusert som et supplerende rusmiddel en benyttet sporadisk i festsammenheng oftekombinert med amfetamin og/eller andre medikamenter. Det er en positiv holdning tilstoffet i miljøene, både på bakgrunn av egenskaper ved GBL som «partydop», og de fordeleren hevder GHB spesielt har for å justere amfetaminrusen til rett nivå og til å lindre abstinenser.Det hevdes også at økt tilgjengelighet på GHB/GBL har medført økt bruk generelt i miljøene,og at enkelte i økende grad nytter GHB daglig, alene eller kombinert med benzodiazepiner,som abstinensdemper og som sovemiddel. Samtidig rapporterer de samme brukerne om økttilgjengelighet og bruk av metamfetamin i eget miljø. Foruten at politiet oppgir å kjennegrupperingen, blant annet gjennom sin etterforskning av vinningskriminalitet, kan det væregrunn til å anta at personer fra disse miljøene representerer hovedtyngden av de GHB/GBLbrukerneNAV og rusbehandlingen beskriver å ha kontakt med.Andre brukereDen andre gruppen brukere består, som amfetaminbrukerne, av flere separate miljøer ellervennekretser. Det er glidende overganger mellom denne gruppen og gruppen som i kartleggingenbetegnes som amfetaminbrukere, men dette er miljøer der en finner de mer sporadiske,tilfeldige brukerne av GHB/GBL. Dette er gruppen som omtalt i media fremstår som såkaltefestbrukere. Det er ungdom og voksne som ukentlig eller sjeldnere benytter, hovedsakligGBL, ofte kombinert med alkohol, i helger og ferier, på private fester og på vei til utesteder.Dette er personer som i utgangspunktet har en risikofylt og eksperimenterende holdning tilillegale rusmidler som hasj og amfetamin/kokain. GHB/GBL er ikke et rusmiddel med statusi gruppen. Informanter omtaler GHB/GBL som «striledop» og «fattigmannsdop».Inntaket av GHB/GBL sies ofte å ikke være planlagt. Flere viser til at flasken dukker opp påen fest eller et vorspiel. Det ser ut til å være lite bevissthet i miljøene i forhold til hvilket stoffen inntar i sammenheng med alkohol. En av de intervjuede var genuint forbauset over atnoen kunne tro han ville ta noe som helst uten å ha drukket alkohol i forkant, samtidig somhan beskrev et jevnt bruk av amfetamin og GHB/GBL i helgesammenheng. Nettopp ukritiskbruk av GHB/GBL i kombinasjon med alkohol, og manglende kunnskap om kilde og dosering,kan være årsaken til overdoser i denne gruppen. Det som i hovedsak skiller de to gruppene,er at en høyere andel av disse brukerne fortsatt opprettholder en normaltilværelse meddeltakelse i familieliv og jobb/skole/studium, og at de i mindre grad er innblandet i vinningskriminalitet.Det kan tyde på at de generelt har liten kontakt med hjelpeapparatet. De syneså ha liten bekymring for egen rusmiddelbruk, samtidig som de rapporterer hyppigere omkjennskap til skremmende overdoser og/eller akutt sykehusinnleggelse som følge av GHB/GBL-overdoser i eget miljø, enn det amfetaminbrukerne gjør. De overdosene som beskrivesmottatt i sykehus, hvor pasienten reiser seg og går etter noen timer, kan innbefatte nettoppdenne gruppen.Det er også en mulig link fra denne brukergruppen til treningsmiljøer og bruk av anabolesteroider, ved at det fremkommer opplysninger herfra om at GHB sees som et fordelaktig8

våkner etter å ha vært i tung søvn, tilnærmet koma, under rusen. Ambulansetjenesten visertil samme erfaring, ved at de opplever at personer som våkner etter overdose ofte er aggressive.Informanter i behandlingsapparatet setter irritabilitet og agitasjon i forbindelse medavtenning og brå oppvåkning som en følge av stoffenes korte halveringstid.Kombinasjon med andre rusmidlerDet synes som om GHB/GBL-bruk starter som substitutt for andre rusmidler i alle miljøer.Ulike brukere viser til et bredt spekter av rusmidler de heller inntar enn GHB/GBL, dersomde er tilgjengelige, eksempelvis amfetamin, kokain, 2cb eller heroin. For enkelte er GHB/GBLpr. i dag det rusmiddelet de hyppigst benytter, men dette kan like gjerne ha sammenhengmed høy tilgjengelighet og lav pris, som med den enkeltes preferanse.At GHB/GBL gir en ruseffekt som dominerer eller demper den subjektive rusopplevelsen avandre rusmidler, går igjen som utsagn fra brukere. I amfetaminmiljøene som har rapporterttil kartleggingen, utnyttes effekten målrettet for å justere amfetaminrus til det «perfekte»nivå. Ut fra brukernes egne utsagn, så vel som rapportering fra ulike tjenester og behandlere,er det i amfetaminmiljøene en finner det mest stabile kombinasjonsbruket mellom GHB/GBL og andre rusmidler. Det er bevissthet blant etablerte rusbrukere om at GHB/GBL i kombinasjonmed dempende midler som benzodiazepiner og/eller opiater, er en risikoblanding.«Minus og minus gir ikke pluss når GHB er med», som en informant uttrykker det. Samtidigmener flere at de kan håndtere blandingen. GHB/GBL og benzodiazepiner kombineres da forå dempe abstinenser på amfetamin.I andre miljøer der GHB/GBL, så vel som amfetamin og kokain, er mer knyttet til festbruk,oppgir informanter derimot at å innta GHB/GBL sammen med amfetamin eller kokain erutelukket. «Det vil jo ødelegge den beste rusen», brukeren viser her til kokainrus. Samtidiger dette miljøer som gir inntrykk av lite kunnskap om ruseffekt kombinert med en ukritisk,utprøvende holdning. I så tilfelle er de særlig utsatt i et skadereduksjonsperspektiv. Dette erogså de miljøene som rapporterer at det er vanlig å kombinere GHB/GBL med alkohol, utenat det gis uttrykk for noen bevissthet om at kombinasjonen er potensielt farlig.GHB versus GBLBrukerne ser GHB og GBL som to separate rusmidler, med noen ulike egenskaper knyttet tileffekt og virkningstid. Flertallet oppgir at de foretrekker GBL, fordi rusen kommer rasktog sterkt. Det hevdes at rusvirkning etter inntak av GBL inntrer brått, etter maksimalt noenminutter, og at effekten avtar like brått etter ca. tre timer. Tilsvarende vil rusvirkning etterinntak av GHB, inntrer etter noe lengre tid og er mer glidende. Rusen beskrives også sommykere, mer dempet, og brukerne opplever at GHB sitter lenger i kroppen ved at effektenavtar mer gradvis enn effekten av GBL. Sammenliknet med GBL, hevdes det også at om enhar utviklet avhengighet, trenger en færre vedlikeholdsdoser med GHB gjennom dagen.I etablerte amfetaminmiljøer benytter en derfor primært GBL for å erstatte den sentralstimulerendeeffekten av amfetamin. GHB benyttes hyppigst til det som kan sammenliknesmed selvmedisinering, for å justere ned en voldsom amfetaminrus, eller for å dempeabstinenser, alternativt oppnå søvn etter langvarig amfetaminrus.I følge medisinere som har bidratt i kartleggingen, er det imidlertid ikke noen holdepunkterfor å vise til ulik effekt og/eller virkningstid mellom GHB og GBL. Om det er forskjell skal detderimot være logisk at GHB har hurtigere virkningskurve enn GBL da GBL først gjennomgårprosessen ved å omdannes til GHB i kroppen.Spørsmålet er ikke uten betydning å få avklart, da GBL er hyppigst brukt og samtlige, ogsåmindre erfarne brukere, beregner inntak etter etablerte oppfatninger om hvilken tid det tartil oppnådd effekt på GBL. Når brukerne beskriver inntak, oppgir de at ved GBL-inntak er det10

nok å vente noen minutter for å vurdere rusvirkning, før en tar neste dose. Ved GHB-inntakhevdes det derimot at en venter med neste dose i opptil en time, fordi forventet virkning vilkomme gradvis. For å ta vare på hverandre, oppgis det at brukerne vanligvis ikke inntarstoffet samtidig, men en og en, for å ha beredskap om noen går ufrivillig i overdose.Tabell1: Forskjell mellom GHB og GBL rapportert fra brukereGBLGHBSmak Kjemisk, oljete, svakere smak enn GHB. Salt. «Vondt å drikke.» «Tungen krymper.»Lukt ingen eller svak kjemisk lukt. ingen lukt.Utseende/konsistens Blankt og flytende. Kan også være seigt, som Blankt eller svak gulgrønn farge alt etter styrke, etsendeolje eller sirup og etsende når det er sterkt stoff. om væsken skiller seg, kan bli blakket når du rister det.Forventet rusvirkning Mellom 30 sek og 2 min etter inntak.saktere effekt enn GBL, mellom 30 min og 1 timesterkere enn GHB.etter inntak.Omsettes i kroppen Veldig raskt, minimum påfyll hver tredje time, Holder seg lenge i kroppen. To doser dagen er nokoftere ved toleranseutvikling.for å vedlikeholde, unngå abstinens.Dosering rask effekt. Rusen sterkt påvirket av dosering. Sikrere å dosere. Mer forutsigbar rus, kan planlegges.Vanskeligere å dosere rett.Tilgjengelighet Mest brukt, økt tilgjengelighet i flere nettverk. Har vært og er tilgjengelig innen flere nettverk.Overdose, eller «Å stemple ut»Ifølge informasjon fra AMK, begynte en å se en økning av overdoser knyttet til GHB/GBLbruki 2008. En hadde på det tidspunktet ikke egne registreringer av denne typen overdoser.De ble registrert enten som overdose på sentralstimulerende middel eller «annet». Fra 2009har en klarere data, 49 overdoser første halvår og 149 overdoser andre halvår. Tendensenviser en fortsatt stigning, med 38 registrerte overdoser i løpet av januar 2010. De flestetilkallinger får ambulansene på sen kveld og natt, særlig knyttet til helger. Den antatteårsaken til den komatøse tilstanden som betegner overdosen, er kombinasjon mellom GHBog/eller opiater/benzodiazepiner/alkohol.Også når det gjelder overdoseproblematikk, er det spørsmål som må avklares med tanke påforebyggingsstrategi og skadereduksjon. Medias og hjelpeapparatets fokus på overdoser erhyppig kommentert av brukerne i kartleggingen. Det synes å være liten overensstemmelsemellom det som kommuniseres ut og brukernes oppfatning av egen virkelighet. De overdosenesom beskrives i media, opplever brukerne jevnlig i eget miljø, uten at det skaper frykt ellerfår umiddelbare helsemessige konsekvenser for den som «stempler». Følgelig oppleverbrukerne omtalen av overdoser som hysteri og sterkt overdrevet.En årsak kan være at fokuset ensidig rettes mot GHB/GBL, og ikke mot kombinasjoner av rusder GHB/GBL inngår i en potent og risikofylt blanding. Selv omtaler brukerne den tilnærmetkomatøse tilstanden GBL/GHB kan frembringe, som «å stemple ut». I motsetning til den risikosom innholdet i overdosebegrepet viser til, med uopprettelig skade og/eller død som muligfølge, synes «å stemple ut» sitt begrepsinnhold å ligge nærmere «å kubbe», som en parallelltil å sovne i sofaen etter mye alkohol på en fest. Puls og respirasjonsfrekvens dempes og personenlar seg ikke vekke. Dette er forventet, og særlig amfetaminbrukerne oppgir dette som entil tider ønsket virkning av rusen. Kontrasten er stor til eksempelvis overdoser som følge avopiater. Overdose på opiater omtales som dramatisk i alle miljøer. For å sitere en informantfra et amfetaminmiljø, «Når noen stempler ut (på GBL/GHB) lar vi enten fyren ligge til hanhar stemplet ferdig, eller vi prøver å få liv i han med å slå. Å bli kjørt på sykehus? Vi ventersom regel med det. De fleste våkner av seg selv.» Faren for overgrep i forbindelse med atnoen «stempler ut» er imidlertid tilstede hos brukerne. Enkelte forteller om strategier der enavtaler å passe på hverandre om utstempling skulle skje. Ellers er det funn i materialet somtyder på at amfetaminbrukerne selv håndterer truende overdoser ved å benytte amfetaminsom motgift, når en person er i ferd med ufrivillig å stemple ut.2010 © KORUS VEST BERGEN – STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN | GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn11

Langtids konsekvenserDet er få kjente studier på somatiske langtidseffekter av GHB/GBL bruk knyttet tileksempelvis leverskader, elektrolyttforstyrrelser eller mekaniske etseskader i mage/tarm.Samtidig har tjenesteapparat og behandlingsapparat gjort erfaringer i forhold til negativelangtidseffekter av misbruket.Etter jevnt inntak av GHB/GBL over tid ,er søvnproblemer et gjennomgående problem forbrukerne. En del løser dette ved ytterligere inntak av GHB/GBL, med en komatøs søvntilstandsom mål. En overdose eller utstempling påvirker sentrale organer og gir sakte puls og pusteproblemer.Personer som utsetter seg for hyppige overdoser, øker ikke bare risiko for død,enten det skyldes pustestans eller brekninger som tetter luftveiene, men utsetter seg ogsåfor permanent hjerneskade som følge av oksygenbrist.Ved siden av toleranseutvikling, som medfører økt inntak hos den enkelte, beskriver hjelpeapparatutvikling av sosial angst og tilbaketrekking som et problem i forlengelsen avavhengighetsutvikling. Hovedvekten av brukerinformantene bagatelliserer imidlertid farenfor avhengighetsutvikling. Brukere som ikke lenger kontrollerer inntaket, omtales som«korkegjengen» av andre brukere. Betegnelsen er et sterkt nedsettende, og synes å brukesbevisst av enkelte, for å distansere sin egen bruk fra den bruken som har medført etavhengighetsproblem hos andre.FUNN:RESPONS OG UTFORDRINGERI TJENESTER OG HJELPEAPPARATDen tjenesterettede delen av kartleggingen baserer seg på informasjon fra utvalgte helse-,utdannings- og behandlingsetater i 5 ulike bydeler i Bergen, samt i 3 nabokommuner. I tillegghar det vært innhentet statistikk på beslag GHB/GBL fra ytterligere 2 kommuner. I kontaktmed de ulike tjenestene, ble det klart at det er mye rådvillhet i forhold til hvordan en skalhåndtere den relativt nye utfordringen som økt misbruk av GHB/GBL gir. Samtidig synes detå være et klart fokus på temaet i flere tjenester og etater.I kontakt med tjenestene kom det frem at kunnskapen om GHB/GBL bruk er ulikt distribuert,samtidig som flertallet uttrykte bekymring for utvikling i egen målgruppe. Oppdatert ogkvalitetssikret informasjon er etterspurt. Mye av den informasjonen som til nå er kommetfrem, er basert på medieoppslag om overdoseproblematikk. Både spesialisttjenestene og demer generelle instansene som skole og helsetiltak for ungdom, ønsker oppdatert informasjonfor å kunne inkludere forebyggende innsats mot GHB/GBL i eksisterende programmer.En overordnet og tverretatlig utfordring er knyttet til dokumentasjon og registreringsproblematikk.Dette synes både å henge sammen med sporingsproblemer og testgrunnlag.Midlene lar seg kun spore i urin i inntil 12 timer etter inntak, mens middelet forsvinner frablodomløpet etter et par timer.Ambulansetjenesten rapporterer at det ikke finnes noen motgift mot GHB/GBL, alene elleri kombinasjon med alkohol. Behandlingen er overvåking og væsketilførsel. Om GHB/GBL erinntatt sammen med eksempelvis opiater, vil en forsøksvis tilføre motgift mot dette. Det seessom problematisk at diagnosesystemene ikke fanger opp GHB/GBL. De fleste personer medGHB overdose forlater akuttmottaket straks de våkner, uten å ta imot tilbud om ytterligerehjelp.12

Fra politi og rettsapparat uttrykkes det at manglende lovgivning på området er et absoluttproblem. GBL og GHB misbrukes parallelt, men når beslag analyseres å inneholde GBL,må sakene frafalles. Samtidig er det politiets klare oppfatning at GBL brukes mest.Strafferammen for GHB er også relativ lav, på linje med Cannabis, så om misbruket sprer segtil nye grupper og nye miljøer, vil det kunne være en utfordring ressursmessig å prioritereetterforskning og/eller aksjoner mot GHB/GBL fremfor annen narkotikarelatert kriminalitet.Behandlingsinstitusjoner i psykisk helsevern har hatt kontakt med GHB/GBL gjennom pasienter iakutt psykose, som mest trolig har kombinert stoffet med metamfetamin og muligens anabolesteroider. De ser et behov for retningslinjer knyttet til akuttbehandling av pasienter der enmistenker inntak av GHB/GBL som del av symptombildet. Tilsvarende melder behandlingsapparatetinnenfor rus om behov for øket kompetanse knyttet til avrusning og behandlingav GHB/GBL, alene, eller i kombinasjon med andre rusmidler. Videre pekes det på at GHB/GBLhar en klar ulempe i forhold til målet om rusfrie institusjoner, ved at stoffene ikke gir utslagpå hurtigtester og i brukernes øyne derfor kan benyttes «risikofritt». Selve inntaket er ogsårelativt lett å tildekke, da en drikker midlene, og væsken lar seg maskere i eksempelvisen flaske vann eller brus. To behandlere belyser problemstillingen ved å referere til behandlingssamtalermed en pasient der det etter flere måneder kom frem at pasienten gjennomsamtalene jevnlig hadde inntatt GBL fra vannflasken han hadde med.Prosjekt GHB i Os kommune er de som pr. i dag har gjort seg mest erfaring med målrettedetiltak, ved å tilby tett oppfølging av ett identifisert brukermiljø for å begrense ny rekruttering tilmiljøet. Arbeidet er ikke avsluttet, men det synes som om en allerede har oppnådd resultater,gjennom tverretatlig samarbeid og tett individuell oppfølging.2010 © KORUS VEST BERGEN – STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN | GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn13

FORSLAG TIL TILTAKSPLANDenne tiltaksplanen er foreløpig, og basert på innspill fra tjenester som deltok påavsluttende konsultasjon 10. mars 2010. Stiftelsen Bergensklinikkene forkortes i tabelltil SBK, Utekontakten i Bergen forkortes til UK.OMRÅDE TILTAK ANSVARLIGInformasjon I forhold til media: SBK, UKNå frem med informasjon til voksne og tilhjelpeapparatet gjennom mediaSende rapporten til Statens legemiddelverktil høring «Oppføring av nye stoffer pånarkotikalisten».Presentere rapporten/funn i Rusfaglig forumFå ut mer spesifikk informasjon på nettsider,eks. forebygging.noSBK, UKSBK, UKSBKForebygging/ Russetiden – UK tar opp tema med politiets UKtidlig intervensjon ungdomsseksjonTilby kursing til ulike faggrupper (leger,helsesøstre, rådgivere i vid. skoler, etc.)Redigere informasjonsbrosjyre til brukereTa med informasjon i forebyggingsprogram/ To do or not to do / OppturFøre var – spørre spesielt om GBL/GHBi neste rapport (vår 2010)Ungdomsundersøkelsen – inkluderespørsmål om GHB/GBL i spørreskjemaOppdatere Kjentmenn om GHB/GBLSkolere fagfolk som jobber med pårørendeSBKUKUK/SBKSBKSBKSBKSBKBehandling Dele ut visittkort til brukere som har vært Helse Bergeninnlagt med overdoseGi førstehjelpsopplæring til brukereSette i gang kartleggingsprosjekt/spørsmåltil pasienter som legges inn i akuttmottakOversette og oppdatere EMCDDA sin GHB-rapportUK/StraxhusetHelse BergenSBK/SerafForeslå endringer i nasjonalt pasientregisterskjema SBK– inkludere spørsmål om GHB/GBLSette i gang kartleggingsprosjekt –nye pasientinnleggelserSBK14

Takk til alle samarbeidspartnere:• Bergen Kommune• Helse Bergen• Os kommune• Hordaland politidistrikt• Stiftelsen Bergensklinikkene• Tolletaten region vest• Mange flere…2010 © KORUS VEST BERGEN – STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN | GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn15

ReferanserFlesland, L & Mounteney, J (2009) Føre Var Rapport, Nov 2009. Bergensklinikkene.Kripos: www.politi.no https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/kripos/Vedlegg_580.pdfMounteney, J & Leirvåg, S (2007) Hurtig Kartlegging & Handling Manual.Stiftelsen Bergensklinikkene.Vedøy, Tord Finne & Astrid Skretting (2009) Ungdom og rusmidler.Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008.Folkehelseinstituttet: www.fhi.no Nasjonal kilde med faktainformasjon om GHB/GBL16

Heftets tittel:GHB/GBL rapportHKH TEAMMarit Grung – rapportskriver, teamleder Utekontakten i BergenJane Mounteney – veileder, teamleder Stiftelsen Bergensklinikkene kompetansesenter rus – region vest BergenLiv Flesland – Stiftelsen Bergensklinikkene kompetansesenter rus – region vest BergenSiv-Elin Leirvåg Carlsen – Stiftelsen Bergensklinikkene kompetansesenter rus – region vest BergenMerete Askvik-Jørgensen – Utekontakten i BergenMargrete Fredrikson – Utekontakten i BergenBergen, 18. mars 2010KOMPETANSESENTER RUSREGION VEST BERGENVestre Torggate 11, 5804 BergenTlf 55 90 86 00Område: Hordaland, Sogn og Fjordane.Hjemmeside: www.bergensklinikkene.noSpisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid»Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet.BERGEN KOMMUNEBYRÅDSAVDELING FORKULTUR, UTEKONTAKTEN NÆRING OG I BERGEN IDRETTStrømgt.10, 5008 BergenTlf. 55 56 86 00Vakttlf. 977 40 533utekontakten@bergen.kommune.nowww.bergen.kommune.no/utekontaktenLayout: Camilla Holcroft