Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i ... - KoRus Bergen

Solveig StorbækkenSTIFTELSEN BERGENSKLINIKKENERAPPORT2009Barns omsorgssituasjonog foreldres behovi rusmiddelbehandling

Heftets tittel:Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandlingForfatter:Solveig StorbækkenISBN 978-82-8224-016-1Stiftelsen BergensklinikkeneKompetansesenter rus - region vest BergenVestre Torggate 11, 5804 Bergen.Tlf 55 90 86 00/34Område: Hordaland, Sogn og Fjordane.Hjemmeside: www.bergensklinikkene.noSpisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid»Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet.Layout: Camilla Holcroft

ForordKompetansesenteret Rus Region Vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, har i 2009 hatt flerepågående satsinger innen tidlig intervensjon. Innsatsen barn av rusmiddelavhengige foreldreinngår i vår pågående satsing i forhold til pårørendearbeid. Prosjektet er styrket med midler fraHelsedirektoratet, og følger av nasjonal veileder IS 1742 «fra bekymring til handling – en veilederom tidlig intervensjon på rusområdet».Kompetansesenteret har arbeidet med innsatsområdet barn av rusmiddelavhengige foreldre –foreldre som har pasientstatus ved rusmiddelinstitusjoner i vår region. I prosjektet inngårkompetanseutvikling overfor helsepersonell ved kurs/konferanser/ seminarvirksomhet. Deter igangsatt veiledningsgrupper, og det arbeides med iverksetting av rutiner og prosedyrer forå kunne bistå foreldre og styrke innsatsen overfor barna.Etter hvert finnes det mye kunnskap om målgruppen barn og unge av foreldre med psykisk sykdomog /eller rusavhengighet. Samlet sett vises imidlertid at tilbudet er tilfeldig og uforutsigbart ogat det foreligger store mangler i oppfølging av barna. Behandlingsinstitusjoner for rusmiddelavhengigehar generelt hatt liten tradisjon for systematisk å registrere pasientenes omsorgsstatus,hvordan situasjonen til barna er under behandlingsforløpet, samt det å aktivt gi støtte tilaktuelle pasienter i deres foreldresituasjon for å ivareta barnas behov.Kompetansesenteret har nå gjennomført en undersøkelse for å fremskaffe kunnskap om hvordanbarnas omsorgssituasjon er der foreldrene har et rusmiddelproblem, hvor mange foreldre ibehandling som har omsorg eller ansvar for sine barn, og hvilke behov foreldre med rusproblemhar i forhold til barna.Fra 1. januar 2010 iverksettes endringer i helsepersonelloven. Helsepersonell får da et lovpålagtansvar for å bidra til å ivareta behov for informasjon og nødvendig oppfølging av mindreårigebarn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdomeller skade som følge av forelderens tilstand. For å bistå arbeidet etableres det barneansvarligeinnenfor ulike avdelinger. Helsepersonell utfordres til samtaler med pasienter som har barn,– en oppmerksomhet som både vil omhandle den voksnes forhold til barna, og samtale omkringbarnas behov for oppfølging og ivaretakelse.Undersøkelsen som her er gjennomført har et utvalg på 86 foreldre som er i behandling for sittrusproblem. Ut fra materialet har halvparten av pasientene ikke ansvar for barn. Nærmere entredjedel av pasientene har daglig omsorg for barn, og samlet har nesten halvparten i utvalgethelt eller delt ansvar for barna. Undersøkelsen peker på samtaleområder og satsingsområdersom et bidrag og en støtte til arbeidet med barn som pårørende.Bergen, november 2009Vibeke JohannessenProsjektsjefKompetansesenteret Rus Region Vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene2009 © stiftelsen bergensklinikkene | Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling1

InnholdHovedfunn, 4Bakgrunn, 5Kartlegging av barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandlingBarn i familier med rusproblematikkPerspektiv på barn og foreldreskap i rusbehandlingForeldre i rusbehandlingFormålet med undersøkelsenMålgruppeMetode, 7Innhenting av dataRekruttering av pasienterUndersøkelsens begrensningerResultater, 8UtvalgetForeldrestatusBarnas situasjonHjelpebehov i foreldrerollenForeldrenes egne utsagn om hjelpebehov i foreldrerollenOppsummerende betraktninger, 16Barnas situasjonForeldrenes situasjon og behovAvslutning og anbefalinger, 18Referanser, 202009 © stiftelsen bergensklinikkene | Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling3

HovedfunnInformantene i undersøkelsen er 86 foreldre som er i behandling for sitt rusmiddelproblem,32 mødre og 53 fedre (En forelder har ikke oppgitt kjønn).Barnas situasjonForeldrene i behandling rapporterer at de til sammen har 101 barn under 18 år. Disse barnalever i ulike omsorgssituasjoner som kan innbefatte forelder i behandling, annen forelder,eller andre omsorgspersoner.49% av barna oppgis å bo sammen med mor, 22% bor sammen med både mor og far,19% bor i fosterhjem, mens 10% bor sammen med far.43% av barna rapporteres å ha kontakt med hjelpeapparatet. 15% av barna har psykiskevansker i følge foreldrene, mens 10% av barna oppgis å ha eller å utredes for ADHD.Pasientenes foreldresituasjon31% av foreldrene i behandling rapporterer å bo sammen med sine barn på heltid, mens16% rapporterer at de bor sammen med barna på deltid. 47% av foreldrene i rusmiddelbehandlinghar dermed daglig eller deltids omsorgsansvar for sine barn.Av hjelpebehov i foreldrerollen er det først og fremst behov for å snakke om bekymringerknyttet til barna, og bedre økonomisk støtte foreldrene oppgir.Ca 50% av mødrene i behandling har den daglige omsorgen for sine mindreårige barn.Halvparten av disse mødrene har omsorgen alene.24% av fedrene i behandling har den daglige omsorgen for sine barn, og i 22% av tilfellenehar de omsorgen sammen med mor.Ca 30% av foreldrene oppgir at de har behov for råd og veiledning i oppfølging av barnet.Det samme gjelder hjelp til å informere barna om egen situasjon, hjelp til å samarbeide medden andre forelderen, samt behov for å bearbeide egen oppveksthistorie.Mødrene oppgir hjelpebehov på flere områder enn det fedrene gjør.Foreldrene som ikke har den daglige omsorgen for sine barn, oppgir i større grad at de harhjelpebehov på flere områder enn det foreldre med daglig omsorg oppgir.4

BakgrunnBarns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandlingHvordan blir barns situasjon ivaretatt når foreldre får behandling for sin rusproblematikk?Bor barna sammen med forelder som er i rusbehandling, eller har de fortrinnsvis andre omsorgspersoneri det daglige? Hvordan vurderer foreldrene barnas fysiske og psykiske helse, og fårde hjelp fra det offentlige på bakgrunn av eventuell bekymring for barnas situasjon? Og hvatrenger foreldrene selv for å kunne utøve foreldrerollen på best mulig måte uavhengig om dehar den daglige omsorgen for barna eller ikke? Undersøkelsen som denne rapporten bygger på,har hatt som mål å fremskaffe en bredere kunnskap om disse spørsmålene. Flere studier pekerpå at vi mangler systematisk kunnskap om barns situasjon når foreldrene er i behandling forsitt rusmiddelproblem. Vi mangler også kunnskap om hvilke behov foreldrene har i sin rolle.Kompetansesenteret ved Stiftelsen Bergensklinikkene har derfor ønsket å gjøre en kartleggingsom kan gi svar på noen av disse spørsmålene..Barn i familier med rusproblematikkEtter hvert har vi mye kunnskap om barns behov i de første leveår, og hva som fremmer oghemmer en god utvikling med hensyn til både kognitiv utvikling og psykisk helse (Ainsworth,Bell, Stayten 1991, DeGangi, Poisson, Sickel 1995, Moe 2007). Barn av rusmiddelavhengigeforeldre er en spesielt sårbar gruppe, og problematisk rusmiddelbruk kan opptre over fleregenerasjoner. En utfordring vi har sett over tid, er å oppdage disse barna, og gi dem adekvat hjelp(Solbakken & Lauritzen 2006, Storm Mowatt Haugland 2006). Samtidig understrekes det i nyereforskning at rusproblematikk alene ikke kan forklare økt risiko for problem hos barn. Det er ifamilier der det blir opphoping av problemer som for eksempel med både rus, vold, psykiskeproblem og økonomiske problem, at barna gjerne utvikler store problemer (Storm MowattHaugland 2004). Mange barn klarer seg bra gjennom livet på tross av foreldrenes problematiskerusbruk. Undersøkelser viser blant annet at familiens nettverk, familiesamspillet, foreldreneshelse og egenskaper ved barnet innvirker på om barna får egne problemer i oppveksten ellersenere i livet (Storm Mowatt Haugland 2004).Kjønnsaspektet ser ut til å spille inn hos barn av foreldre med en rusproblematikk. Guttertenderer til å bli mer negativt påvirket av mors rusmiddelproblemer under graviditeten, og tilå vise mer aggressiv og opposisjonell atferd enn det jenter gjør. Jenter viser mer sensitivitetoverfor de sosiale konsekvensene av foreldrenes rusproblemer, og de synes å internalisere ogsomatisere problemer i større grad enn guttene. Foreldrenes kjønn synes å spille inn ved at farsrusproblemer assosieres med eksternaliserende problemer hos barna, mens mors rusproblemerassosieres sterkt med depresjon og angst (Mohaupt & Duckert 2009).I Europa anslås det at det er mellom 4,5–7,7 millioner barn under 15 år med rusmiddelavhengigeforeldre (Klein 2003). I Norge har Sirus anslått at ca. 200 000 barn har foreldre som har en rusmiddelproblematikk(Sirus 2008). I Norge vokser 75% av alle barn opp med to foreldre. Ca 3% avbarnebefolkningen får årlig tiltak gjennom barnevernet, og ca 4% av alle barn i region vest fårhjelp fra psykisk helsevern (Statistisk sentralbyrå 2009).Perspektiv på barn og foreldreskap i rusbehandlingKonfliktene mellom barnets beste og de voksnes ønske om å mestre omsorgsrollen kan væreomfattende i familier med rusproblematikk. Samtidig er avveiningene om barnets behov fortrygghet på den ene siden og kontinuitet i livet på den andre, komplekse problemstillinger.Barn har rett til å ha kontakt med sine foreldre, og ofte vil det også være en forutsetning foropplevelsen av sammenheng i barnets liv. Foreldre plikter å gi sine barn trygge omsorgsrammerog tilknytning, og det er barnas behov som bestemmer om det er foreldrene eller andre omsorgspersonersom kan ivareta disse.2009 © stiftelsen bergensklinikkene | Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling5

Tall fra det nasjonale klientkartleggingssystemet for rusmiddelavhengige for 2007, viser at 12 %av pasientene bodde sammen med barn under 18 år på det tidspunkt de ble registrert i behandling(Iversen, Lauritzen, Skretting, & Skutle 2008). Ingen andre type data knyttet til foreldrestatus,barnas omsorgssituasjon osv ble registrert i dette klientkartleggingssystemet. Samtidig viseren studie at 58% av narkotikaavhengige over 31 år i behandling har barn (Lauritzen 1997). Dennestudien viser i tillegg at mer enn 50% av pasientene selv hadde foreldre med alvorlige rusproblemer.Behandlingsinstitusjoner for rusmiddelavhengige har generelt liten tradisjon for systematiskå registrere pasientenes foreldrestatus, og hvordan situasjonen til barna er under behandlingsforløpet.Det samme gjelder med hensyn til aktivt å gi støtte til aktuelle pasienter i deres foreldresituasjonfor å ivareta barnas behov. Det eksisterer derfor ingen fyllestgjørende oversikt overhvor stor andel av pasientgruppen innenfor rusbehandlingen i Norge som har barn, samt hvordanderes omsorgsstatus er.Det er gjort flere kunnskapsoppsummeringer om målgruppen barn og unge av foreldre medpsykisk sykdom og /eller rusavhengighet. Samlet sett viser disse at tilbudet er tilfeldig oguforutsigbart, og at det foreligger store mangler i oppfølging av disse barna (Solbakken, Lauritzen2005). I Rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet blir dette også understreket; Direktoratetanbefaler at aktuelle tjenester etablerer rutiner/prosedyrer som tar sikte på å fange opp omaktuelle tjenestemottakere har barn, hvordan barnas situasjon er, og sikrer at nødvendigoppfølging er igangsatt eller tar initiativ til at det igangsettes (IS-5/2006). Fra 2010 blir det enlovpålagt oppgave for behandlingsinstanser innen rusfeltet å opprette barneansvarlige som skalfremme og koordinere oppfølging av mindreårige barn når foreldrene er i behandling (Ot.prp.nr.84 2008-2009).Foreldre i rusmiddelbehandlingDet finnes få studier som gir rusavhengige foreldre en selvstendig stemme om egne behov knyttettil foreldrerollen. Kunnskap på området bygger i stor grad på hjelpeapparatets vurderinger (Bancroftet al 2003). Forskningen som èr gjort, handler først og fremst om mødres foreldreskap. Om fedresforeldreskap finnes det ytterst få vitenskaplige studier (Anderssson, Arvidsson, Rasmusson,Trulsson 2006). I rusbehandlingen kan en lett glemme at menn og kvinner som ikke lever sammenmed sine barn, likevel er foreldre med relasjoner til barna. Disse relasjonene trenger også oppmerksomhet,utredning og bearbeiding på linje med familier hvor barna lever sammen med sine foreldre.Det er derfor behov for mer forskning om hva rusavhengige mødre og fedre selv opplever at dehar behov for, og hvordan disse behovene best kan møtes uavhengig av om de har den dagligeomsorgen for sine barn eller ikke.Formålet med undersøkelsenFormålet med denne undersøkelsen er å fremskaffe en bredere forståelse av situasjonen forpasienter som er foreldre og deres barn. Barn av rusmiddelavhengige foreldre er en gruppe somdet er utilstrekkelig kunnskap om, og som det er satset for lite på å hjelpe. Vi ville derfor kartleggepasienter i rusmiddelinstitusjonene i regionen med hensyn til foreldrestatus, fremskaffekunnskap om omsorgssituasjonen for mindreårige barn blant pasientene, samt behov dennepasientgruppen selv uttrykker at de har med hensyn til å fungere best mulig som foreldre.Sammen med det som finnes av forskningsbasert kunnskap på området vil en slik kartleggingkunne legge føringer for videre tiltaksutvikling for målgruppen.MålgruppeMålgruppen for undersøkelsen var foreldre som er i behandling for sin rusmiddelavhengighet vedrusinstitusjoner i Hordaland. Undersøkelsen innbefattet foreldre til barn både over og under 18år, men hovedfokuset var foreldre med barn under 18 år.6

MetodeInnhenting av dataUndersøkelsen er godkjent av Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste (NSD) og regional komité formedisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).Det ble utviklet et standardisert spørreskjema som omfattet spørsmål om foreldrenes sivilstatus,foreldres informasjon om barnas omsorgssituasjon, foreldrenes kontakt med barna, barnaspsykiske/fysiske helse slik foreldrene vurderer det, barnas kontakt med hjelpeapparatet i følgeforeldrene, og foreldrenes egne behov i foreldrerollen. Spørreskjemaet ga også anledning forinformantene til å selv si noe om hva som eventuelt kan hjelpe dem til å fungere enda bedre somforeldre.Undersøkelsen var frivillig og ble gjennomført over to tilfeldig valgte perioder à en uke i løpet av2009. Aktuelle rusinstitusjoner i regionen ble forspurt om å delta i prosjektet. Floen-kollektivet,Kalfaret Behandlingssenter og Stiftelsen Bergensklinikkene samtykket til deltakelse, men ut fraulike begrunnelser er kun pasienter fra Stiftelsen Bergensklinikkene representert i undersøkelsen.Dataene er derfor basert på fire ulike avdelinger i Stiftelsen Bergensklinikkene, hvorbåde døgnklinikker, polikliniske tjenester og LAR er representert.Rekruttering av pasienterAlle foreldre som var i behandling ved Stiftelsen Bergensklinikkene i de gitte perioder, bleinformert om undersøkelsen og forespurt om å delta.Aktuelle pasienter fikk muntlig og skriftlig informasjon om prosjektet, og de fikk mulighet tilå ta opp aktuelle tema fra undersøkelsen med behandler i etterkant. For å få et bilde av foreldresituasjonenhos ulike pasientgrupper knyttet til behandlingstype, ble behandlingssted registrert.Det ble innhentet informert samtykke fra pasientene, og det ble også presisert at det å reservereseg fra å delta i prosjektet ikke ville ha betydning for videre behandlingstilbud.Undersøkelsens begrensningerDenne undersøkelsen har et målrettet utvalg, og det er derfor ikke mulig å generalisere resultatenefor å beskrive situasjonen til en større populasjon av foreldre som har en rusproblematikk.En av tre inviterte institusjoner deltok i undersøkelsen. De to andre institusjonene oppga somgrunn for å ikke delta, at de på de gjeldende tidspunkt ikke hadde pasienter som det var aktueltå spørre, eller at det passet dårlig med hensyn til tid.Å være forelder og rusavhengig, kan medføre skam og skyldfølelse over å ikke utøve foreldrerollenpå en god nok måte. Dette kan innebære at foreldrene som har besvart spørreskjemaet,underrapporterer bekymringer knyttet til barnas fysiske og psykiske helse.Ikke alle foreldre som var pasienter på de gjeldende tidspunkt for undersøkelsen i StiftelsenBergensklinikkene, besvarte spørreskjemaet. Vi vet ikke om den gruppen foreldre som takket neitil deltakelse, skiller seg ut med hensyn til foreldrestatus, hvordan barnas situasjon er, og hjelpebehovsom foreldre.Denne undersøkelsen bygger på perspektivet «å ha barn», og ikke «å være barn». Dette innebærerat det er foreldrenes informasjon og deres opplevelse av barna som kommer frem. Dermed har viingen informasjon eller dokumentasjon om hvordan barna opplever sin situasjon, og i hvor storgrad foreldrenes beskrivelse stemmer med barnas oppfatning.Når utvalget blir delt inn i ulike underkategorier med hensyn til behandlingssted, foreldrenesomsorgsstatus mm, blir noen grupper så små at en ikke kan trekke noen konklusjoner ut fra tallene.2009 © stiftelsen bergensklinikkene | Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling7

ResultaterForeldrene86 pasienter i rusmiddelbehandling som samtidig er foreldre har besvart undersøkelsen, hvorav32 er mødre og 53 er fedre (En besvarelse mangler avkrysning for kjønn). Hovedvekten avforeldrene i undersøkelsen er mellom 41 og 50 år (45%). Et flertall av foreldrene er enslige ellerskilte (66%). Et stort flertall har vært rusavhengig i mer enn 9 år (76%). Kun et lite mindretallhar vært rusavhengig kortere enn 3 år (7%). Hovedrusmidlet til flertallet av foreldrene i utvalgeter alkohol (40%). For litt over 20% var benzodiazepiner hovedrusmiddel, mens opiater og sentralstimulerendemidler var hovedrusmiddel for noen færre. Svært få oppga cannabis som hovedrusmiddel.45% av foreldrene i utvalget var innlagt ved Hjellestadklinikken som er en døgnklinikk med toavdelinger for henholdsvis menn og kvinner med plasser for utredning eller behandling inntil6 mnd. 19% var pasienter ved Skutevikenklinikken som tilbyr døgnbasert avrusnings- ogabstinensbehandling til både kvinner og menn. 31% av utvalget fikk poliklinisk rusmiddelbehandling,og 5% var tilknyttet Avdeling for Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR).Nesten halvparten av mødrene i utvalget var i behandling ved Hjellestadklinikken, mens dettegjaldt for ca 40% av fedrene. 16% av mødrene og 21% av fedrene var i behandling ved Skuteviken.Vedrørende poliklinisk behandling og behandling i LAR, var det ingen vesentlige kjønnsforskjeller.Mødrene i utvalget er noe yngre enn fedrene, og har vært rusavhengige i noe kortere tid.BarnaPasientene i rusmiddelbehandling oppgir at de er foreldre til totalt 101 barn, omtrent like mangegutter som jenter. Aldersspredningen er fra under 1 år til 18 år, med en hovedvekt av barn igrunnskolealder. Disse barna lever i ulike omsorgssituasjoner som kan innbefatte forelder ibehandling, annen forelder, eller andre omsorgspersoner.49% av barna oppgis å bo sammen med mor, mens 10% bor sammen med far. 59% av barna bordermed sammen med èn forelder (kan være forelder i behandling, eller annen forelder). 22% avbarna bor sammen med både mor og far, og 19% bor i fosterhjem, hos slekt eller annet.barnas omsorgssituasjon50Prosent403020100Mor og far Mor Far Fosterhjem Slekt Annet8

403020105004030201035030Foreldrene i undersøkelsenOmsorgsstatusForeldrene i behandling har gjennomsnittlig 1,5 barn under 18 år. Kun et lite mindretall har flereProsentenn 4 barn.Mor og far Mor Far Fosterhjem Slekt Annet31% av foreldrene i behandling bor sammen med ett eller flere av barna på heltid. 16% av foreldrenei behandling har deltids omsorg. Dette innebærer at 47% av foreldrene som er i behandling,har omsorg for sine barn på hel- eller deltid. 29% har kun sporadisk kontakt uten faste avtalermed barna., mens 18 % har faste avtaler. 6% av foreldrene har ingen kontakt med sine barn.foreldrenes omsorgsstatusProsentMor og far Mor Far Fosterhjem Slekt Annet25201510535030252015108057006050403020700Heltid Deltid Faste avtaler Sporadisk IngenOmsorgsstatus og kjønn23 % av mødrene i behandling er alene om den daglige omsorgen for sine mindreårige barn.Like mange mødre har den daglige omsorgen sammen med far. Dette innebærer at 46% av mødrenei behandling har den daglige omsorgen for sine barn under 18 år. 31% er mødre til barn som bor iProsent KVINNE MANNfosterhjem, hos slekt eller annet, mens 23% er mødre til barn som bor sammen med sin far.24% av fedrene i behandling har den daglige omsorgen for sine barn, og i 22% av tilfellene har deomsorgen sammen med mor. 66% av fedrene i behandling er fedre til barn som bor alene sammenHeltid Deltid Faste avtaler Sporadisk Ingenmed sin mor, mens 10% er fedre til barn som bor i fosterhjem, hos slekt eller andre.80 10 Prosent KVINNE MANN605040302060105004030Prosentdaglig omsorg etter kjønnMor og far Mor Far Fosterhjem Slekt AnnetProsentPoliklinikk LAR Hjellestad SkutevikenMor og far Mor Far Fosterhjem Slekt Annet2009 © stiftelsen bergensklinikkene | Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling209

Heltid Deltid Faste avtaler Sporadisk IngenOmsorgsstatus og behandlingstiltak80Ved Hjellestadklinikken hadde 11% av foreldrene den daglige omsorgen for sine barn.Prosent KVINNE MANN22% hadde delt omsorg, 22% hadde faste avtaler, 34% sporadisk kontakt, og 11% hadde ingen70 kontakt med sine barn.605040302010Ved Skutevikenklinikken hadde 25% av foreldrene den daglige omsorgen for sine barn,17% hadde delt omsorg, 25% hadde faste avtaler, 25% hadde sporadisk kontakt, og 8% haddeingen kontakt med sine barn.Ved Poliklinikken hadde 56% av foreldrene den daglige omsorgen for sine barn, 12% hadde deltomsorg, 8% hadde faste avtaler, og 24% hadde sporadisk kontakt. Det var ingen foreldre i dennegruppen som ikke hadde kontakt med sine barn.0 Ved LAR hadde 25% av foreldrene den daglige omsorgen for sine barn, ingen hadde delt omsorg,Mor og far Mor Far Fosterhjem Slekt Annet25% hadde faste avtaler, og 50% hadde sporadisk kontakt. Det var ingen foreldre i denne gruppensom ikke hadde kontakt med sine barn.behandlingssted og foreldres omsorgsstatus60ProsentPoliklinikk LAR Hjellestad Skuteviken50403020100Heltid Deltid Faste avtaler Sporadisk IngenBarnas situasjon302520151050Barnas Prosent fysiske og psykiske helseI følge foreldrene har 15% av barna psykiske vansker. 10% av barna oppgis å ha eller å utredesfor ADHD, mens 5% av barna oppgis å ha fysiske problemer. Undersøkelsen viser ingen kjønnsforskjellermed hensyn til barnas psykiske eller fysiske vansker.Barnas kontakt med hjelpeapparatetForeldrene i undersøkelsen oppgir at 43% av alle barna har kontakt med hjelpeapparatet. Det erkun en liten andel av foreldrene som ikke kjenner til om barna har en slik kontakt. Barneverneter den hjelpeinstansen flest barn er i kontakt med, og 28% oppgis å ha en slik kontakt. I følgeforeldrene har 15% av barna kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien, 8% med pedagogiskpsykologiskBarneverntjeneste, Barn- og 8% og ungdomspsyk. med andre hjelpeinstanser PPT (Barneklinikken, Annet spesialpedagog, Ikke spesifisertNew Page, barnegruppe for pårørende). Mange av barna har kontakt med flere hjelpeinstansersamtidig, og for noen barn oppgis det ikke konkret hvilken hjelpeinstans som er inne (Se tabelløverst neste side).10

0Heltid Deltid Faste avtaler Sporadisk Ingenbarnas kontakt med hjelpeapparatet30Prosent2520151050Barnevern Barn- og ungdomspsyk. PPT Annet Ikke spesifisertNår vi ser på barnas kontakt med hjelpeapparatet opp mot foreldrenes omsorgsstatus, ser viingen forskjell i kontakthyppighet med hjelpeapparatet om barna bor sammen med forelder somer i rusmiddelbehandling, eller om de har andre daglige omsorgspersoner.Informasjon om foreldres behandling56% av foreldrene oppgir at barna er informert om at de er i behandling for sine rusproblemer,mens 37% oppgir at barna ikke er informert. Samtidig er ca 20 % av barna under skolealder, ogbarnas alder vil være med å regulere informasjonen om forelders behandlingssituasjon. En litenandel av foreldrene sier at de ikke kjenner til om barna er informert om deres behandling. Dettegjelder i hovedsak foreldre som ikke har kontakt med sine barn.Hjelpebehov i foreldrerollenGenereltNesten halvparten av foreldrene oppgir at de har behov for å snakke om bekymringer knyttet tilbarna. En stor andel sier også at de trenger bedre økonomisk støtte for å håndtere rollen som foreldre.Ca 30% oppgir at de har behov for råd og veiledning i oppfølging av barnet. 30% oppgir ogsåat de trenger hjelp til å informere barn om egen situasjon, hjelp til å samarbeide med den andreforelderen, samt behov for å bearbeide egen oppveksthistorie. Med hensyn til behov for hjelp til åbearbeide sorg/opplevelse av tap, samt hjelp til å ha samtaler sammen med barna, oppgir ca 20%disse behovene. Noen færre oppgir at de trenger hjelp til å gjennomføre samværssituasjonen påen god måte, det samme gjelder samarbeid med barnevernet. En liten andel av foreldrene sier atde trenger bedre støtte fra familie og nettverk, samt å opprette kontakt med hjelpeapparatet(Se tabell neste side).Behov ut fra kjønnMødrene i undersøkelsen oppgir i større grad behov for økonomisk støtte enn det fedrene gjør.Noen flere mødre enn fedre oppgir også at de har behov for hjelp til å informere barna om sinsituasjon, samt hjelp til å bearbeide sorg og opplevelse av tap. Fedre i undersøkelsen oppgir istørre grad enn mødre å ha behov for å snakke om bekymringer knyttet til barna, samt behovfor hjelp til å gjennomføre samvær.Vedrørende resterende behov, er det ingen vesentlige kjønnsforskjeller, men mødrene iundersøkelsen oppgir hjelpebehov på flere områder enn det fedrene gjør (Se tabell neste side).2009 © stiftelsen bergensklinikkene | Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling11

Behov hos foreldreneSnakke om bekymringerØkonomisk støtteBearbeide egen oppvekstBearbeide sorg/tapStøtte familie/nettverkGjennomføre samværssituasjonGjenopprette kontakt m/barnSamarbeid barnehjem/skoleSamarbeid med barnevernKontakte annet hjelpeapparatKontakt med barnevernInformere barn om situasjonSamarbeid m/andre forelderSamtaler m/partnerRåd/veiledningSamtaler m/barnAnnet0 Prosent 10 20 30 40 5012

Behov ut fra kjønnSnakke om bekymringerØkonomisk støtteBearbeide oppveksthistorieBearbeide sorg/tapStøtte familie/nettverkGjennomføre samværGjenopprette kontakt med barnSamarbeid barnehage/skoleKvinneMannSamarbeid med barnevernKontakte annet hjelpeapparatKontakt med barnevernInformere barn om situasjonSamarbeid m/andre forelderSamtaler m/partnerRåd/veiledningSamtaler m/barnAnnet0 Prosent 10 20 30 40 502009 © stiftelsen bergensklinikkene | Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling13

Foreldre uten daglig omsorgForeldrene som ikke har den daglige omsorgen for sine barn, oppgir i større grad hjelpebehov påflere områder enn det foreldre med daglig omsorg oppgir. 64% i denne gruppen oppgir eksempelvisbehov for å snakke om bekymringer knyttet til barna, mens dette gjelder for 38% av foreldremed daglig omsorg. Andre områder foreldre uten daglig omsorg i større grad oppgir, er hjelp tilå informere barna om sin situasjon, råd og veiledning i oppfølging av barna, hjelp til å bearbeidesorg/opplevelse av tap, og hjelp til å bearbeide egen oppveksthistorie.Foreldrenes egne utsagn om hjelpebehov i foreldrerollenSpørreskjemaet ga respondentene anledning til å selv skrive om hva som eventuelt kan hjelpedem til å fungere enda bedre som foreldre. 29 foreldre besvarte dette spørsmålet – 18 fedre og11 mødre. Fedrene er opptatt av å bli tryggere i farsrollen, og forbedre kontakten med barna.Eksempler på dette er følgende utsagn:Far med sporadisk kontakt med sine tre barn:Vise meg hva en farsfigur skal kunne – lære meg å være forelder.Far med sporadisk kontakt med sine to barn:…få bidra på barnas aktiviteter, skole, ferietid. Få følelsen av å være en ekte farsom barna kan stole på og føle seg trygg på.Far som har faste samværsavtaler med sitt ene barn:…rådgivning i hvordan forholde seg som forelder uten daglig omsorg.Far med delt omsorg for sine to barn:At jeg kan ha mest mulig kontakt med barna under behandling.Jeg vil gå minst mulig glipp av oppfølging av skolegang/barnehage.Far til to 2 barn han har daglig omsorg for:Ha gode samtaler til å bli bedre forelder og vise følelser overfor barna.Samtale om egen oppvekst.Både mødrene og fedrene er opptatt av at de må få kontroll over rusproblematikken for å kunnefungere som gode foreldre:Far med sporadisk kontakt med sitt ene barn:Bedre rusmestring. Oppfølging angående mine problemer, psykisk lidelse, angst etc.To fedre og to mødre:Slutte med rusTo mødre og en far:RusfrihetFar med faste samværsavtaler for sitt ene barn:Fortsette med hjelpetiltak som faste avtaler med lege, terapeut og ruskonsulent.Fortsette i rehabiliteringstiltak.Mor med ett barn som bor i fosterhjem:Fortsette behandling i rusinstitusjon.I et lengre tidsperspektiv slik at jeg kan kreve mer samvær på sikt.14

Mødrene er opptatt av å etablere gode rutiner i hverdagen, og avlastingstiltak.Enslig mor med daglig omsorg for to barn:At jeg får i gang tiltak som skulle vært i gang for lenge siden for å hjelpe ungenemed deres problemer. Når det er på plass kan jeg ta meg bedre tid til meg selv ogmine problem og dermed få det bedre. Hvis dette lar seg gjøre, tror jeg at jeg kan bli en bedremor og bedre i stand til å hjelpe ungene mine.Enslig mor med daglig omsorg for 1 barn:Bygge nettverk og rutiner som inneholder trygge rammer,som gjør hverdagene mer forutsigbare.Mor med daglig omsorg for 1 barn:Få mer orden på hverdagen, gode rutiner.Mor med daglig omsorg for 2 barn:Struktur i hverdagenMor med daglig omsorg for 2 barn:Avlastningshjem som fungererEnslig mor med daglig omsorg for 1 barn:Avlastning og tid til trening vil gi overskudd til barnet.Noen av foreldrene oppgir at de ønsker at barna skal få informasjon om rusavhengighet, psykiskevansker og behandlingen de er inne i. Flere oppgir også at de trenger bedre økonomi for å kunnebidra mer i forhold til barna.2009 © stiftelsen bergensklinikkene | Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling15

Oppsummerende betraktningerBarnas situasjon25% av alle barn i Norge bor sammen med kun en av foreldrene i følge statistisk sentralbyrå.I denne undersøkelsen går det frem at hele 59% av barna bor med kun en av sine foreldre. Dissebarna vokser dermed opp i familier med én forelder langt oftere enn det barn generelt gjør iNorge. Noe av forklaringen på dette, er sannsynligvis at mange av disse barna bor hos den avforeldrene som ikke har en rusproblematikk og at de gjennom det blir skjermet for den andreforelderens rusmiddelbruk. Samtidig oppgir 23% av mødrene i behandling at de er alene om dendaglige omsorgen for sine barn, mens dette gjelder for 2% av fedrene i behandling. Dette tilsier aten forholdsvis stor andel av barna som undersøkelsen rapporterer om, vokser opp sammen medkun en forelder som samtidig strever med en rusproblematikk.Fra forskning vet vi at det å vokse opp med en forelder kan være knyttet til sårbarhet på flereområder, og ny forskning peker på at barn av enslige foreldre generelt har tre ganger høyere risikofor å være fattige enn andre barn. Mange av barna som vokser opp med èn rusmiddelavhengigforelder, må en anta har en omsorgssituasjon som krever enda større grad av støtte og hjelp fraomgivelsene enn barn som vokser opp med èn forelder generelt.43% av barna til foreldrene i utvalget har kontakt med hjelpeapparatet, og for fleres del handlerdet om kontakt med flere instanser samtidig. 28% av barna i undersøkelsen får hjelpetiltak frabarnevernet, mot 3% i barnebefolkningen generelt.15% av barna i undersøkelsen mottar hjelpfra psykisk helsevern, mens tallene for Helse Vest viser at ca. 4% av alle barn i regionen mottaren slik hjelp. At en så høy andel av barna i undersøkelsen mottar hjelp for psykiske vansker,stemmer godt med kunnskapen vi har om lidelsestrykk og belastninger ved å vokse opp i en familiemed rusproblematikk. Samtidig kan tallene forstås som at disse barna faktisk blir sett og fåradekvat hjelp fra hjelpeapparatet.En stor prosentandel av barna som det er aktuelt for, er informert om at foreldrene er i rusbehandling.Dette skulle tilsi at foreldrene har innsikt i viktigheten av at barna får kunnskap om sin rusproblematikk,og dette gir mulighet for at barna får støtte i sin opplevelse av situasjonen.Foreldrenes situasjon og behovNesten halvparten av foreldrene i rusmiddelbehandling har enten daglig eller deltids omsorg forsine barn. Disse foreldrene rapporterer dermed å ha omsorgen for sine barn i langt større utstrekningenn tallene fra det nasjonale klientkartleggingssystemet innen tiltaksapparatet for rusmiddelavhengigefor 2007 viser (12%).Når far er pasient, er det mor som har den daglige omsorgen i 66% av tilfellene. Når mor er pasienthar 23% av fedrene den daglige omsorgen for barna. Når far har et rusproblem, er det dermedmor som i stor grad tar seg av barna. Når mor har et rusproblem, viser undersøkelsen at det ofteer det offentlige hjelpeapparatet som trer inn og gir barna nødvendige omsorgsrammer. Detteunderstøtter forskning som viser at fedre tenderer til å forlate mor når hun strever med hensyntil rus, mens mødre blir i forhold hvor det er far som har rusmiddelproblemer.76% av fedrene i rusmiddelbehandling har ikke den daglige omsorgen for sine barn, og så mangesom 48 % har kun sporadisk eller ingen kontakt med barna sine. Mange rusmiddelavhengigefedre blir dermed perifere, eller de forsvinner helt ut av barnas liv.En stor andel av foreldrene oppgir at de trenger økonomisk hjelp for å utøve sitt foreldreskap påen god måte, og for mødrenes del gjelder dette for 50%.16

Den sosioøkonomiske statusen i familiene kan ikke alene si noe om hvordan barnas omsorgssituasjoner, men er samtidig en indikator på at dette er familier som strever på flere områderenn med rusproblematikk, og at det er strukturelle faktorer som spiller inn i og forsterker deressituasjon på en negativ måte.Foreldre i undersøkelsen er opptatt av at foreldreskap krever fravær av rusproblematikk, ogser betydningen av barnas behov for trygge rammer og en forutsigbar hverdag. Samtidig melderforeldrene om hjelpebehov i foreldrerollen som både omfatter relasjonelle sider, samt aspekterved den praktiske utøvelsen av foreldrerollen. De trenger dermed hjelp til å omsette innsiktenom hva barna har behov for, samt bekymringene for hva de utsetter barna for, til handlinger somtjener barna på kort og lang sikt.30% av foreldrene oppgir at de har behov for å bearbeide egen oppveksthistorie. Dette kan seesi sammenheng med forskning som viser at en stor andel av rusmiddelavhengige selv har en oppveksthistoriemed rusmiddelproblematikk eller neglisjering. Egne relasjonserfaringer påvirkerhvordan vi sjøl greier å knytte oss an til våre barn, og er med på å etablere «indre arbeidsmodeller»av hvordan vi skal være foreldre. Slik vil det være aktuelt for foreldre i rusmiddelomsorgen medvanskelig oppvekstbakgrunn å arbeide med å utvikle evnen til å reflektere over eget foreldreskap,og hvordan indre arbeidsmodeller påvirker forståelsen av barnets uttrykk og behov.Foreldre uten daglig omsorg for sine barn er bekymret for barna, og tilkjennegir et hjelpebehovknyttet til muligheten å tematisere denne bekymringen. De oppgir også at de trenger hjelp tilå informere barna om sin situasjon, samt råd og veiledning i oppfølging av barna. Dette understrekerbetydningen av å fokusere på foreldrerolle uavhengig av om foreldrene har den dagligeomsorgen eller ikke.Fedrene oppgir hjelpebehov knyttet til å bli tryggere i farsrollen, og å forbedre kontakten medbarna. Fedre er nesten fraværende i forskningen om rusmiddelavhengige foreldre. I den gradforskningen i noen grad avspeiler holdninger og tenkning i virksomheter slik den utøves i møtemed rusavhengige foreldre, er det mor og mors rolle som understrekes og vektlegges når foreldreskapkommer på dagsorden. Rusmiddelavhengige menn får ikke samme oppmuntring i sinforeldrerolle som det mødrene får, og forsvinner dermed i større grad ut av barnenes liv(Trulsson 2003) Samtidig viser forskning hvor viktig kontakt med far er for barn når det gjelderpsykiske helse (Sarkadi 2008). Vår undersøkelse viser at rusmiddelavhengige fedre ønsker åinvolvere seg i sine barns liv, og å etablere seg som en positiv farsfigur.2009 © stiftelsen bergensklinikkene | Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling17

Avslutning og anbefalingerHelsedirektoratet understreker behovet for gode rutiner for å fange opp om aktuelle tjenestemottagereinnenfor rusbehandling har barn, og hvordan barnas situasjon er. Det understrekessamtidig at rusbehandlingen må sikre at nødvendig oppfølging er igangsatt, eller selv å tainitiativ til at det igangsettes. Ny lovgivning med barneansvarlige ved alle avdelinger innenforrusbehandling, har som mål å sikre at barnas situasjon blir ivaretatt når foreldre er i behandlingfor sine rusmiddelproblemer.Med utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen kan behandlingsapparatet for rusmiddelavhengigevære et egnet sted å tematisere foreldrerolle og barnas situasjon. Dette ut fra atpasientene selv rapporterer behov for hjelp i sin foreldrerolle, og at de har behov på ulike områderuavhengig om de er foreldre på heltid eller ikke. Å gi adekvat hjelp til disse pasientene også somforeldre, vil dermed kunne komme både foreldrene og barna til gode. Rusmiddelbehandlingenhar muligheter for å synliggjøre og avlaste barnas situasjon og hjelpebehov gjennom indirekteeller direkte støtte fra behandlingsstedenes side. Foreldrene i denne undersøkelsen melder ombehov knyttet til indirekte hjelp til barna gjennom å kunne ta opp bekymringer knyttet til barnassituasjon, samt råd og veiledning i egen foreldrerolle. De oppgir også behov knyttet til direktestøtte ved at barna blir inkludert i samtaler om foreldrenes situasjon og barnas egne hjelpebehov.Forutsetningene for å styrke innsatsen overfor barn og foreldrerolle, er at dette områdetblir prioritert og avklart på ledelsesnivå i organisasjonen. En må utvikle kompetanse, slik atbehandlingspersonell både oppfatter det som sin oppgave, og blir satt i stand til å gi en slik støtte.Behandlere trenger kompetanse til å samtale med pasienter om deres foreldrerolle, samt å retteoppmerksomheten på, og medvirke til at barnas situasjon er sikret på en god måte. Det kreverogså at samarbeidskompetanse med det kommunale hjelpeapparatet og andre aktuelle instanserfår prioritet.Undersøkelsen tegner et bilde av barn med rusmiddelavhengige foreldre i behandling, som engruppe med sårbarhet på flere områder. Under halvparten får hjelpetiltak fra det offentligehjelpeapparat, de vokser opp i hjem med èn forelder og med dårlig økonomi, og de trenger hjelpi forhold til sin psykiske helse. Ved å innarbeide gode registreringsrutiner, tematisere foreldrerollen,og evt. henvise barna til andre hjelpeinstanser, vil en kunne oppnå å nå frem til og hjelpebarn som har foreldre med en rusavhengighet. En vil videre kunne hjelpe foreldrene, og minskerisikoen for at rusmiddelmisbruket opprettholdes over generasjoner.Målet med å opprette barneansvarlige innenfor spesialisthelsetjenesten er å sikre at støtten tilbarna er kvalifisert, systematisk, forpliktende og koordinert. Forventningene er dermed høyemed hensyn til hva en slik lovendring skal føre til. Det er samtidig mange spørsmål som reiserseg i forhold til å innlemme barna i foreldrenes rusbehandling. Det individuelle barnets behovmå vurderes av både behandlingsinstans og foreldre, og barnets rolle i behandlingsforløpet måavklares. Målsettingen må alltid være at det er barnas behov som skal imøtekommes, og deresposisjon som skal styrkes når en velger å trekke dem direkte inn i behandlingen. En må videre tastilling til når det er gunstig å anbefale familiebehandling som inkluderer mindreårige barn,og ha kunnskaper om når dette ikke er hensiktsmessig.18

Ut fra undersøkelsen og overordnede mål for barneansvarlige, vurderer vi at følgende områderblir særlig viktige for de enkelte behandlingssteder for rusmiddelavhengige og deres barneansvarligeå ivareta fremover:• Sikre at barne- og familieperspektivet integreres i rusmiddelbehandlingen.• Sikre kartlegging og overordnet vurdering av barnets situasjon og behov for støtte.• Vurdere rusmiddelbrukens konsekvenser i hverdagen, samt foreldrekompetanse.• Vurdere behov for forsterket støtte for barna gjennom privat eller offentlig nettverk.• Planlegge innsats ut fra barnas og familiens behov. Vurdere samarbeid med,eventuelt henvisning til andre instanser.• Sikre sosioøkonomisk helhetsvurdering av familiene; i hvilken grad de har ressursertil å ivareta barnas sentrale behov.• Sikre at behandlingsinstansen innehar kunnskap om tilknytningsproblematikk.• Sikre at behandlingsinstansen behersker samtalemetodikk for å fremme sensitivitetog foreldres mentaliseringsevne med fokus på barnas behov.• Sikre at behandlingsinstansen innehar kunnskaper om vold og voldsproblematikk i familiene.• Sikre fokus på barnas ressurser og mestring.• Hjelpe foreldre uten daglig omsorg for sine barn til å tematisere rollen som foreldre– barnas behov for kontakt og informasjon, og foreldrenes behov i foreldrerollen.• Bistå fedre til å involvere seg i sine barns liv, og å etablere seg som en positiv farsfigur.2009 © stiftelsen bergensklinikkene | Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling19

Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profitt og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer,helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning.Stiftelsens formål:• Gi tilbud om behandling til rusmiddelavhengige og deres pårørende• Sørge for faglig utvikling av alle personalgrupper• Utvikle en nasjonal og internasjonal kompetanseorganisasjon for forebygging,tidlig intervensjon og behandling av rusmiddelskader• Legge forholdene til rette for faglig og organisatorisk utviklingsarbeidog forskning innen rusbehandling i et nært samarbeid med Universitetet i BergenStiftelsen Bergensklinikkene har avtale med Helse Vest RHF om drift av tverrfaglige spesialiserte utrednings- og behandlingstilbudtil rusmiddelavhengige og spilleavhengige under Lov om spesialisthelsetjenesten.Stiftelsen Bergensklinikkene er etablert som et regionalt og nasjonalt Kompetansesenter rus region vest Bergen på oppdragfra Helsedirektoratet.Kompetansesenter rus region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge. Kompetansesenterethar regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking avkompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med; råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar ogerfaringsutveksling, prosjektutvikling. Kompetansesenteret har nasjonalt ansvar for å utvikle kompetanse innen temaområdene«kjønn og rus» og «foreldrerollen i rusforebyggende arbeid».

Stiftelsen Bergensklinikkene,Vestre Torggate 11, 5015 Bergen, Norwaytlf: 55 90 86 00 | www.bergensklinikkene.noISBN 978–82–8224–016-1Utgivelsen av denne rapporten inngår som en del avKompetansesenterets oppdrag gitt fra Helsedirektoratet