Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i ... - KoRus Bergen

BakgrunnBarns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandlingHvordan blir barns situasjon ivaretatt når foreldre får behandling for sin rusproblematikk?Bor barna sammen med forelder som er i rusbehandling, eller har de fortrinnsvis andre omsorgspersoneri det daglige? Hvordan vurderer foreldrene barnas fysiske og psykiske helse, og fårde hjelp fra det offentlige på bakgrunn av eventuell bekymring for barnas situasjon? Og hvatrenger foreldrene selv for å kunne utøve foreldrerollen på best mulig måte uavhengig om dehar den daglige omsorgen for barna eller ikke? Undersøkelsen som denne rapporten bygger på,har hatt som mål å fremskaffe en bredere kunnskap om disse spørsmålene. Flere studier pekerpå at vi mangler systematisk kunnskap om barns situasjon når foreldrene er i behandling forsitt rusmiddelproblem. Vi mangler også kunnskap om hvilke behov foreldrene har i sin rolle.Kompetansesenteret ved Stiftelsen Bergensklinikkene har derfor ønsket å gjøre en kartleggingsom kan gi svar på noen av disse spørsmålene..Barn i familier med rusproblematikkEtter hvert har vi mye kunnskap om barns behov i de første leveår, og hva som fremmer oghemmer en god utvikling med hensyn til både kognitiv utvikling og psykisk helse (Ainsworth,Bell, Stayten 1991, DeGangi, Poisson, Sickel 1995, Moe 2007). Barn av rusmiddelavhengigeforeldre er en spesielt sårbar gruppe, og problematisk rusmiddelbruk kan opptre over fleregenerasjoner. En utfordring vi har sett over tid, er å oppdage disse barna, og gi dem adekvat hjelp(Solbakken & Lauritzen 2006, Storm Mowatt Haugland 2006). Samtidig understrekes det i nyereforskning at rusproblematikk alene ikke kan forklare økt risiko for problem hos barn. Det er ifamilier der det blir opphoping av problemer som for eksempel med både rus, vold, psykiskeproblem og økonomiske problem, at barna gjerne utvikler store problemer (Storm MowattHaugland 2004). Mange barn klarer seg bra gjennom livet på tross av foreldrenes problematiskerusbruk. Undersøkelser viser blant annet at familiens nettverk, familiesamspillet, foreldreneshelse og egenskaper ved barnet innvirker på om barna får egne problemer i oppveksten ellersenere i livet (Storm Mowatt Haugland 2004).Kjønnsaspektet ser ut til å spille inn hos barn av foreldre med en rusproblematikk. Guttertenderer til å bli mer negativt påvirket av mors rusmiddelproblemer under graviditeten, og tilå vise mer aggressiv og opposisjonell atferd enn det jenter gjør. Jenter viser mer sensitivitetoverfor de sosiale konsekvensene av foreldrenes rusproblemer, og de synes å internalisere ogsomatisere problemer i større grad enn guttene. Foreldrenes kjønn synes å spille inn ved at farsrusproblemer assosieres med eksternaliserende problemer hos barna, mens mors rusproblemerassosieres sterkt med depresjon og angst (Mohaupt & Duckert 2009).I Europa anslås det at det er mellom 4,5–7,7 millioner barn under 15 år med rusmiddelavhengigeforeldre (Klein 2003). I Norge har Sirus anslått at ca. 200 000 barn har foreldre som har en rusmiddelproblematikk(Sirus 2008). I Norge vokser 75% av alle barn opp med to foreldre. Ca 3% avbarnebefolkningen får årlig tiltak gjennom barnevernet, og ca 4% av alle barn i region vest fårhjelp fra psykisk helsevern (Statistisk sentralbyrå 2009).Perspektiv på barn og foreldreskap i rusbehandlingKonfliktene mellom barnets beste og de voksnes ønske om å mestre omsorgsrollen kan væreomfattende i familier med rusproblematikk. Samtidig er avveiningene om barnets behov fortrygghet på den ene siden og kontinuitet i livet på den andre, komplekse problemstillinger.Barn har rett til å ha kontakt med sine foreldre, og ofte vil det også være en forutsetning foropplevelsen av sammenheng i barnets liv. Foreldre plikter å gi sine barn trygge omsorgsrammerog tilknytning, og det er barnas behov som bestemmer om det er foreldrene eller andre omsorgspersonersom kan ivareta disse.2009 © stiftelsen bergensklinikkene | Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling5