Rusfag magasin 2011 - Helsedirektoratet

Rus og folkehelse15verende Intervju er nedfelt som en metode somtilbys i forhold til den delen av partnerskapet somhandler om «Friskliv».Kompetansesenteret er for tiden også opptattav å øke fokus på problematikk rundt rusmiddelvanerog helse hos den eldre delen av befolkningen,og har i partnerskapssammenheng løftetfram behov for forebyggende og helsefremmendeinnsats her.Økt behov for data– Det å tilby datagrunnlag i form av helseoversikterog helsepåvirknings- faktorer er en av de viktigsterollene fylkeskommunen har i sin bistandtil kommunene. Her er samarbeid med kompetansesenterrus viktig for å kunne bidra medekspertkompetanse for å gjøre data tilgjengeligog understøtte kommunen, mener Andersen.Hun sier Folkehelseinstituttet skal bidramed årlige rapporter til kommunene om fylketshelsetilstand, de vil utarbeide et «fylkesbarometer».Tall i forhold til eksempelvis alkoholforbruki befolkningen vil bli synliggjort i barometeret.Andersen sier hun håper kompetansesenteretkan bistå kommunene med å gå bak tallene, gjøreanalyser og videre undersøkelser som hjelperkommunene i det planarbeidet de må gjøre.– Alt folkehelsearbeid må forankres i planer.De rusmiddelpolitiske handlingsplanene er et eksempel.Skal vi få til et langsiktig folkehelsearbeidmå vi få til planforankring som forplikter bådepolitikere og administrasjon, mener Andersen.TelemarksmodellenEt av de helsefremmende tiltakene i fylket medsolid forankring er «Telemarksmodellen». Denidentifiserer helsefremmende tiltak på en helhetligmåte fra barnehage til videregående skole,og har sitt utspring i målsetting i folkehelseprogrammetom å ha barn og unges situasjon somsitt viktigste arbeidsområde.Tiltakene i Telemarksmodellen startet i 2006og er en unik satsing for Telemark. Modellen harfått oppmerksomhet også utenfor fylket og harblitt løftet fram som et virksomt eksempel påforankring av folkehelsearbeid i barnehage- ogskolesektoren.Målsetting for Telemarksmodellen er «oppnåsunn livsstil og god helse for alle barn i barnehagerog i skoler ved å tilrettelegge for et fysiskog psykososialt miljø som fremmer helse, trivselog læring. På den måten kan vi på sikt forebyggemer og reparere mindre».Suksessfaktorer i satsingen har blant annetvært å oppnå samstemmig oppslutning fra fleresentrale aktører som utdanningsdirektøren,fylkesskolesjefen og kommuner ved skole/barnehageledere.Ressursmiljøer i frivillig og privatsektor er også inkludert og kan tilføre skole ogbarnehagene verdifulle impulser og drahjelp. Enviktig strategi for å lykkes med helsefremmendearbeid i barnehager og skoler har vært å øke tilgjenglighetenav faktorer som fremmer helse. Detdreier seg om tid og fasiliteter for allsidig fysiskaktivitet, tilbud om sunn mat og drikke, og å harådgivertjenester tilgjengelig. I forhold til innsats›››