10 Rus og folkehelse›››klare seg bra, gjerne fordi de har god støtte fraforeldre og venner, i tillegg kan de ha gode egneressurser. Noen ganger gjør også positive tilfeldigheterog ressurser i omverdenen og egen utviklingat de klarer seg godt likevel. Vi er allikevelbekymret for at det også blant disse finnes sterktplagede ungdom, og at mange av disse vil trengeprofesjonell hjelp. Vi må tilnærme oss disse vedøkt oppmerksomhet med fokus på inkluderendevenner, fritidsmiljø, satse på mobbeprogram,helsesøsteroppfølging, gruppetilbud og andrestøttetiltak, sier Ludvigsen.Kommunens toppledelse er engasjert– I Klepp er styringsgruppa for SLT også styringsgruppefor Ungdataundersøkelsen. I Klepp bestårdenne av toppskiktet i kommunens ledelse:ordfører, rådmann, tre politikere som er ledere avskole/ barnehage, helse og omsorg og kultur ogteknisk sektor; tre kommunalsjefer samt lensmann.Det er en topptung gruppe, erkjennerLudvigsen. Vi har et mål om å få i gang diskusjonerog bevisstgjøring. Politikerne har gjennomkommunens overordnede handlingsplan for<strong>2011</strong>- 2014 vedtatt at kommunestyret i desember2010 bestilte en sak knyttet til resultater fra Ungdataundersøkelsennår det gjelder psykisk helse.Kommunestyret har en bestilling fra <strong>2011</strong>:«Hva kan gjøres for å bedre ungdoms psykiskehelse?» Målet er at ungdom opplever at psykiskhelse forbedres i 2012.SamarbeidFunn i undersøkelsen tyder på at noen ungdommersignaliserer at de har fått det vanskeligere ilivene sine, med flere og sammensatte problemerog økt livsbelastning. Skole- dropout er også enindikator på dette.– Vi skal særlig ha oppmerksomhet på atnoen jenter med vansker kan være mer innadvendte,mens gutters problemer kan være synligegjennom deres atferd. Når vi vet at en fjerdedelopplever at de sliter med bekymringstanker, måvi tenke over hva vi kan gjøre. Høyt skoleskulk oghøyt alkoholforbruk kombinert med atferdsvansker,kan være tungt å bære. Kommunen arbeiderfor å styrke innsatsen overfor skolevegring og harsøkt prosjektmidler til dette.Klepp kommune har siden 1996 arrangert«Barn og unges kommunemøter» (BUK) to gangeri året. Høsten 2010 ble ungdomsundersøkelsensatt på dagsorden. Deltakerne ble veldig opptattav hva kan skole, lærere og medelever gjøre for åinkludere elever som føler ensomhet og utstøting.Kommunen skal utarbeide en ny plan for psykiskhelse. Fagfolkene som jobber med barn og unge iKlepp kommune skal mobiliseres i samarbeid ogtiltak for å favne disse ungdommene som utsettesfor mobbing, som drikker ukentlig, som har litenforeldrestøtte og som strever med skolemestring.Overvåker helse og levekårFylkeskommunen har nedsatt kompetansegrupperfor en ny regional folkehelseplan. Regionaltsamarbeid etter ungdomsundersøkelsen vil væreett av flere tema. Vi vil drive erfaringsutvekslingmed de øvrige kommunene i Rogaland. Vi vilvurdere hvordan vi kan oppnå mediefokus påungdom og helse, og vurdere felles kunnskapsløftmellom kommuner. - Det er et stort kunnskapsgrunnlagfor Rogaland med Ungdata - tallene.Her er et potensial for handling, med ringvirkningerfra barnehage til eldre i et langsiktig perspektiv.Derfor er vi parat til å mobilisere og handle nåi en tidlig fase. Vi vil bruke ressurser på å oppdageog gi tidlig hjelp. Vi vil at ungdom skal lære og fågod kompetanse på å ta vare på seg selv og klareseg i livet, understreker Ulf Ludvigsen, SLT - koordinatori Klepp kommune. JKontaktpersoner:Klepp kommune:ulf.ludvigsen@klepp.kommune.noKompetansenter rus, region vest Stavanger ved RogalandA-senter:inger.eide.robertson@ras.rl.noRapport 4/ <strong>2011</strong>:Ung i Klepp 2010. Styrke og sårbarhet.Inger Eide Robertson, KoRus - Stavanger.
Rus og folkehelse11Salg- og skjenketider somverktøy i folkehelsearbeidetKommunal alkoholpolitikk som et virkemiddel i folkehelsearbeidet kan møtehindringer. Det viser eksempelet fra Tromsø kommune som belyses i denneartikkelen.av: tone Øiern pÅ oppdrag fra korus - nordRusmiddelpolitisk handlingsplan for Tromsøkommune 2008 – 2012 ble vedtatt i 2008. Ett avtiltakene var å stenge alkoholsalget i dagligvareforretningerto timer tidligere. I 2010 trakk kommunestyreti Tromsø vedtaket tilbake, stikk i stridmed sin egen plan. Hva hadde skjedd og hvorfor?Eva Sigrid Braaten ledet kommunens arbeidfram mot den ruspolitiske handlingsplanen. Nåer hun doktorgradstipendiat ved Institutt forsosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanleggingved Universitetet i Tromsø, der hun blant annetforsker på kommunal alkoholpolitikk. Undersøkelserhun nå gjør i fire kommuner, kan illustreresmed førstehånds erfaringer fra planarbeidet iTromsø og den turbulente debatten om «angrevedtaket»to år etter.Flertall for restriksjonerArbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplantok et halvt år. Det var ikke mye som skilte denfra en vanlig planprosess i en hvilken som helstnorsk kommune. En prosjektgruppe samarbeidetmed de berørte enhetene i kommunen og medeksterne fagmiljøer. Dessuten fikk den innspillfra en referansegruppe bestående av blant andrepolitiet og brukerorganisasjoner på rusfeltet.Alkoholkonsumet i bykommunen ble utredet.Tromsøværingene og reisende til byen sto i 2006for om lag to liter mer konsumert alkohol perhode enn landsgjennomsnittet. Planen gjordegrundig rede for forskning om sammenhengenmellom forbruk og skader (totalforbrukmodellen)og foreslo tiltak for å begrense tilgjengelighetenslik at totalforbruket kunne senkes med 10prosent. Målet var «å sikre innbyggerne i Tromsøkommune trygge omgivelser, der de ikke hindres isin livsutfoldelse eller utsettes for skade som følgeav egen eller andres bruk av alkohol eller andrerusmidler». Det ble foreslått å stenge alkoholsalgi dagligvareforretninger klokka 19.00 på hverdagerog klokka 17.00 på dager før søn- og helligdager,og å stenge skjenkekranene på utesteder entime tidligere i helgene for å redusere omfangetav voldstilfeller i byen.Et høringsmøte ga innspill til planutkastet ogdet ble referert i lokale medier. I mediedebattensom fulgte, var mange bekymret over utelivsvoldog ungdomsfyll. Da kommunestyret skullebehandle planen, gikk flertallet inn for endatidligere stenging av ølsalget i butikk (18.oo påhverdager og klokka 16.oo på lørdager). Skjenketidenei «Nordens Paris» ønsket flertallet derimotå beholde.Flertall mot restriksjonerEtt år etter at planen ble vedtatt, opplyste dentromsøbaserte ølfabrikkanten Mack til media atden hadde solgt 5,4 prosent mindre øl i Tromsenn det foregående året, mens Vinmonopoletsalkoholsalg hadde økt noe mer enn året før. Mackmente at det hadde sammenheng med vedtakene,og ønsket å vri etterspørselen tilbake til øl,gjerne det lokalt produserte. Dette ble begrunnelsenfor et benkeforslag om å gå tilbake til åtillate butikkene å selge alkohol to timer senere.Administrasjonen rakk ikke å utrede saken før›››