NIKU Rapport 14

Rapport 14 - 2007KonklusjonKirkegårdsregistreringene som ble utført i 2002, 2005 og 2006 omfatter 126 kirkegårderfordelt på 33 kommuner i de tre nordligste fylkene. I alt 80 kirkegårder ble registrert iFinnmark, 30 i Troms og 16 i Nordland. Den samiske befolkningsandelen som oppgis ifolketellingene fra 1890-1900 er lagt til grunn for hvilke kommuner som ble prioritert forregistreringer.Ved utgangen av 1800-tallet hadde den samiske kulturen gjennom lang tid vært under pressog påtrykk fra den norske staten. Kristen misjonsvirksomhet på 1600-1700 tallet,oppbyggingen av nasjonalstaten og den påfølgende fornorskingspolitikken utover 1800-tallethadde satt spor etter seg. Fornorskingspolitikkens målsetting var å eliminere samisk kulturog språk. (Hesjedal 2000, Schanche 2000). Mange samer underkommuniserte derfor sinsamiske identitet til fordel for en norsk identitet ved folketellingen. Dette kommer særligtydelig fram i områdene sør for Nord-Troms og langs ytterkysten av Finnmark, hvor dennorske koloniseringen hadde foregått lengst og hatt størst omfang. Kunnskap om samiskekulturminner utenfor de samiske kjerneområdene er fortsatt mangelfull, og økt kjennskap omsamiske kulturminner og kulturmiljøer er derfor særlig viktig som historisk dokumentasjon avsamisk kultur i disse områdene. Resultatene fra dette prosjektet er et bidrag i kartleggingenav samiske kulturminner både innenfor og utenfor dagens samiske kjerneområder, ogforhåpentligvis vil det være til nytte i forvaltningen av disse kulturminnene i framtida.Figur 19. En kirkegård ved Finnmarkskysten; Hop hjelpekirkegård, Skjånes i Gamvikkommune, Finnmark (foto Asgeir Svestad 2005).©Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU 28 Samiske kirkegårder