NIKU Rapport 14

Rapport 14 - 2007SammendragMyrvoll, Elin Rose. 2007. Samiske kirkegårder. Registrering av automatisk freda samiskekirkegårder i Finnmark, Troms og Nordland. NIKU Rapport 14. 36 s.Kirker og kirkegårder er materielle utrykk for religiøse forestillinger og ritualer. De utgjørderfor et viktig kildemateriale for forskning innenfor kulturhistoriske tema. I dagens nasjonalekulturminneregister, Askeladden, er informasjonen om automatisk fredamiddelalderkirkegårder og samiske kirkegårder eldre enn 100 år mangelfull. Riksantikvarenhar derfor initiert prosjekter for å få registrert og kartfesta automatisk freda kirkegårder.Denne rapporten omhandler registrering av automatisk freda samiske kirkegårder.I samarbeid med Riksantikvaren ble 126 kirkegårder valgt ut for registrering. Kirkegårder iherreder som rundt 1900 hadde en samisk befolkningsandel på henholdsvis 50 -100% eller25-50% i de offisielle folketellingene, ble prioritert. Disse lå i Nord-Troms og Finnmark. Detble også foretatt befaring av 28 kirkegårder i Nordland, Midt- og Sør-Troms. Dissekirkegårdene lå i hovedsak i herreder som rundt 1900 hadde hatt en samiskbefolkningsandel på 5-25%.Lokalisering og registrering av kirkegårdene er gjort på bakgrunn av Riksantikvarensunderlagsnotat, opplysninger fra Askeladden, tilgjengelig kartmateriale og informasjon frafagfolk og lokale informanter. Kirkegårdene er kartfesta ved hjelp av GPS. Alle data ogopplysninger som kom fram gjennom registreringene er siden lagt inn i den nasjonalekulturminnedatabasen Askeladden.Som en følge av den norske koloniseringa og fiskeværsetableringa langs ytterkysten avFinnmark i mellomalderen, er det regna som sannsynlig at samene der allerede på 1200-tallet kom inn under en viss innflytelse av kristendommen. Det betyr at det fra denne tida ogframover også kan finnes kirkegårder med samiske graver. Den mest intensive perioden forkristen misjonsvirksomhet blant samene fant imidlertid sted på 1700- og 1800-tallet, og denstarta med Thomas von Westens tre misjonsreiser blant samene i årene 1716 -1723.De kristne samiske kirkegårdene/gravplassene knytter seg derfor til ulike begivenheter ogtidsperioder fra mellomalderen (12/1300-tallet) og til begynnelsen av 1900-tallet. De er ogsåav ulik konstruksjon og plassert i forskjellige topografiske soner fra ytterkysten til innlandet.Kirkegårdene/gravplassene kan også tilknyttes ulike kulturelle soner, som grovt sett kankarakteriseres som henholdsvis samisk-norsk, sjøsamisk-innlandssamisk og østsamisk.Resultatet av registreringsarbeidet danner grunnlaget for en kronologi og typologi, der en kanskille mellom fem hovedtyper samiske kirkegårder/kristne gravplasser i Nordland, Troms ogFinnmark.Kirkegårdene har få ytre kjennetegn som indikerer etnisitet. Et mulig kjennetegn kan være atsamiske graver før 1900 bare i liten grad har hatt gravmerker i stein. De har vært umerkaeller merka med trekors. Tre har lett forvitra og en finner i dag få bevarte trekors fra tida før1900. Samiske kirkegårder eldre enn hundre år vil derfor preges av en forholdsvis stor andelumerka graver. I den grad samiske graver eldre enn 100 år har gravmerker i stein synes detå ha vært en overvekt av lokalt tilvirka gravmerker særlig i skifer. Disse gravmerkene er ihovedsak fra siste halvdel av 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Seksten av de 126 registrertekirkegårdene var helt eller delvis ødelagte som følge av markinngrep. En vanlig skadeårsakblant de øvrige var gjengroing/dårlig vedlikehold og gjenbruk.©Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU 3 Samiske kirkegårder