Stavangeren 2-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening

Alt var av det pureste gull. Et grønt klede skilte pengene fra klokkene. Devar tunge, mek tige og ganske ulike. Det var pengene også, for de var engelskeog amerikanske. Kanskje lot amtmannen myntene gli mellom fingreneog han kikket sikkert nøye på klokkene. Begge var en amtmann verdig.Men de var ikke til ham. Han var bare et mellomledd som skulle overrekkedem. Da han leste brevet fra pre sidenten, fikk han svar på hva saken gjaldtog hvem mottakerne var. Det var datert 22. mai 1854, og begynte slik:Det er mig en meget behagelig Pligt at anmode Deres Exellence om atoverrekke tvende af Hans Majestets norske Undersotter en Anerkjendelse frade forenede Sta ters Præsident, efter deres ædle Adfærd med at redde flere amerikanskeBorgeres Liv fra overhengende Fare. Den 7de Juli forrige Aar blev etamerikansk Skib, ‘J. Z.’ fra New York, paa Reisen til Liverpool, bemærket af ennorsk Skonnert ‘Ebenezer’ fra Stavanger med Nødsignaler oppe.Etter denne passusen hevet nok amt mannen brynene. Det demret forham hva den honorære oppgaven hans be stod i. Det gjaldt altså å si framgodord for en heltedåd, som attpå til var ut ført av et ukjent mannskap fraStavan ger. At både skip og skipper var frem mede for amtmannen er forståelignok. Han ble utnevnt til amtmann for Sta vanger Amt 5. august 1853.Da var han stiftsamtmann for Troms og Finnmark og hadde embetskontor ogbolig i Tromsø. Nå ville han sørover til varmere klima. Da fikk det våge seg athan måtte nøye seg med en mindre viktig stilling. Naturlig nok tok flyttingenen passelig tid og vi vet ikke helt når han kom til Stavanger. Der i byen kunnenok de fleste fortalt et og annet om både skuta og skipperen. Særlig etter at enartikkel ble trykket i ‘Stavangeren’ så tidlig som 11. august 1853.Men da var nok amtmannen fremdeles i Tromsø. Da han omsiderinnfant seg i Stavanger, gikk det nok en stund før han ble informert. Detble han neppe før han leste de to brevene sommertid 1854. Men selv omHarris var uvitende om selve redningsdåden og heller ikke visste at byenhadde ei skute med et så bibelsk navn, så visste han kanskje betydningen avskutenavnet. Nemlig at navnet var hebraisk og refererte til profeten Samuel.Han fikk reist en minne stein etter at han vant et slag over filisterne og kalteden eben ha-eser. Det betyr ‘hjelpens stein’. Hvordan ‘Ebenezer’ levde opptil rollen som hjelper, fikk amt mannen greie på da han leste videre:Føreren af sidstnævnte Fartøi, Cap. H. C. Clausen, drog øieblikkeligderhen for at bringe Hjelp, og da han saae, at der var udbrudt Ild paa detamerikanske Fartøi, satte han sine Baade ud, og tilbød sin Assistance. Skibetvar snart indhyldet i Flammer og brændte i faa Timer ned til Havfladen;men imidlertid var dets Fører og Besetning – med megen Gjæstfrihed,bleven modtagen om bord paa ‘Ebenezer’.Kaptein Clausen var nok ikke blant amtmannens nye omgangsvenner.Det er slett ikke sikkert at han hadde hørt ryktet om ham heller. Men ogsåfør helte dåden i Atlanterhavet var Clausen en kjent og kjær skikkelse i byen.Under hans kommando var ‘Ebenezer’ viden kjent som en skarpseiler. Hun9