Stavangeren 2-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening

Øverste hjørnei søre sidegang.Legg merke tilklappstolene påsteingolvet.Maleren C.Røstvig har lagetdenne tegningenetter C. SundtHansens maleri.men ble vettskremt stående over det hun fikk se. Skrømt og underjordiskefylte alle pulpiturer og stolerader. De nærmest sittende begynte å fekte medarmene, reiste seg og satte inn på henne. Helt sanseløs la hun på sprang motdøren, her nådde de henne, men hun fikk vrengt av seg kåpen og slapp ut.Det er et av de mange vandresagn som gikk landet rundt. Asbjørnsen fortellerdet fra Østlandet.Miljøet for sagnet på vår kant er det gamle interiøret i Domkirken, somble rasert og fjernet i 1866-67. Det kan synes bittert at så meget godt ogvakkert arbeid dette representerte ble ødelagt, men livet går sin gang ogstiller sine krav. Byen vokste og mantallet med den. Det samme var tilfellemed frue sokn, som hadde felles kirke med byen, til Hetland fikk sin nyekirke i oktober 1854.Bare spredte rester av flere hundre års frembringelser i kunst og håndverker bevart av de pompøse pulpiturer og rikt skårne vanger fra «stadene»,som senere ble utstyrt med seter. Disse ble av kirkevergen leid ut etter stillingog rang for den respektive leier.Denne retten til seter kunne ofte føre til strid og stevning. Fra 1620hører vi om en lagmann Povel Leth, som stevner Thammes Leth for etstolstad han selv hadde kostet satt opp for sin hustru Thammes Kristoffer-*34