Stavangeren 2-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening

Også en annen tur med emigranter bør nevnes. 15. april i 1850 seilte‘Ebenezer’ fra Dusavika, og fjorten dager senere bekreftet loddskudd at devar ved ban kene ved New Foundland. (Loddskudd ble brukt for å loddedybden ved at et lodd ble senket i sjøen til det nådde bunn.) Det blåste stivkuling fra nord og kaptein Clausen gikk med en fart vekslende fra 10-11knop. Med den farten regnet han med å være i New York tre dager etter,men vinden drog seg vestlig og spaknet. Da den amerikanske losen komom bord ved Sandy Hook, fortalte han at han måtte tilbake til New Yorkfor å hente flere loser. Da tilbød kaptein Clausen å ta skonnerten hanspå slep, men losen svarte smilende at hans skon nert nok ville komme ditlenge før Clausen rakk fram. Dermed startet kapp seilasen. ‘Ebenezer’ måtteførst sette seil, og derfor fikk los-skonnerten et godt forprang. Med en jevnkuling omtrent ‘tvers av’ fikk de – omtrent en halv time senere, se at dehalte inn på losen. En halv time etter var den passert. Etter nok fire timervar den ute av synet. Slik kom ‘Ebenezer’ til New York lenge før losen. Den8. mai ankret ‘Ebenezer’ opp i New York. Hun hadde da brukt 23 dager påoverfarten.Neste dag var losen hos havnemyndighetene for å få nytt oppdrag. Derble han spurt om hvilket fartøy han sist kom inn med. Han fortalte omkapp seilasen og sa at han var villig til å vedde 1.000 dollar på at det ikkefantes noe skip på Hudsonfloden som kunne seile forbi denne lille, norskeskonnerten. ‘Ebenezer’ kom i stort ry på havnen. Da hun var seilferdigfor hjemreisen ven ter tre skip på henne for å prøve seg. Vinden var nordvestmed stiv kuling. Det passet riggen til ‘Ebenezer’ bra. Hun gikk medenkelt revet underseil og et rev i toppseilet. De tre amerikanerne sakket fortakterut og ble borte. Losen var sik kert svært fornøyd med å slippe å betaleen sum han neppe kunne innfri. Etter 21 dagers frisk seilas ankret ‘Ebenezer’igjen opp utenfor den nye tollboden i Stavanger.Emigrantfarten gikk så godt for brødrene Svendsen at de satte inn tonye skip. Det var briggskipene ‘Harmonie’ og ‘Deodata’. Begge gjordemange turer og fraktet hver for seg flere mennesker til Amerika enn det‘Ebenezer’ gjorde. Til ‘Harmonie’ ble det skrevet en shanty som ble sungetunder ankerhiving både på moderskipet og mange andre båter som fraktetemigranter. Den er på ni vers, men her skal bare gjengis det første, andre ognest siste. Melodien kjenner jeg ikke, men i en modernisert språkdrakt erversene slik:Når vi forlate skal vårt hjem og våre kjære piker, vi troskapsed har svoretdem, og dem vi aldri sviker. Vel får vi kjempe mang en dyst før vi igjen kantrykke vår elskede pike til vårt bryst. Gud gi oss hell og lykke!Nu derfor lystig en og hver. Hiv ankeret opp med glede! Se alle dem, som vihar kjær, på Skansen er til stede. Et høyt hurra på sjømanns vis til våre pikersære, og et til ‘Harmonie´s’ pris, som oss på reis´skal bære.22