Stavangeren 2-2011 (web).pdf - Byhistorisk forening

fullgodt underrettet om heltedåden. Ti måneder senere kom ‘Stavangeren’tilbake til det som skjedde året før. Da hadde avisen fått nyss om at det varkommet gaver til kaptein Clausen og mannskapet på ‘Ebenezer’. Dessverreantydet avisen at de 200 dollar i gull skulle deles blant mannskapet.Ingen vet lenger hvilken oppstandelse og røre det vakte. Skuffelsen varnok følbar blant dem som håpet på noen ekstra gulldalere. Heldigvis bleforventningene hurtig drept, for feilen ble nemlig korrigert i neste nummer.Brevet fra presidenten, som nå ligger i statsarkivet i Stavanger, var klartnok. Hele beløpet skulle tømmermannen ha alene. På det punktet var detikke rom for tvil. Men ‘Stavangeren’ fikk først innsyn i brevet da avisenefra Kristiansand kom til byen. Posten fra departe mentene gikk nemlig førsttil stiftsamtmannen og derfra til Stavanger. I ‘stifts staden’ Kristiansand månoen ha ‘lekket’ innholdet i brevet til pressen. For der ble begge breveneutførlig referert. Slik ble folk i Stavanger ytterligere underret tet – både omredningsdåden og misforståelsen, enten de leste det i avisen eller fikk høredet på byen.***‘Ebenezer’ ble bygget av skipstømmermann Knud Kaisen for kjøpmannsbrødreneLars og Svend Svendsen. Noe av æren for skipets prektige egenskapermå han nok dele med den eldste av de to brødrene, nemlig Lars.Han var selv skipskaptein og visste hvordan han ville ha skuta. M. L. Michaelsenhar skrevet om både ‘Ebenezer’ og kaptein Hans Christian Clauseni ‘Stavanger sjøfarts historie’. Slik beskriver han skipet:Dette lille vakre fartøi var i sin tid et af byens bedst kjendte skibe, hvilket iførste række maa tillægges dets ganske enestaaende seileevne. Skonnerten ‘Ebenezer’var saale des viden kjendt verden om for sin hurtigseilas.Sannheten i denne sterke rosen finnes det eksempler på. Våren 1847stod den smekre og vakre skonnerten ferdig på verftet til Jacob Kielland& Søn ved Tor vet. Da var Clausen omtrent 30 år og det ble han som fikkæren av å stevne ut Byfjorden på skutas jomfrutur til St. Petersburg med ensildelast. På returreisen hadde Clausen med seg russisk rug, som ble solgtfor en tønnepris på hele syv daler, noe som ga uvanlig god fortjeneste. Pågrunn av skipets hurtighet rakk Clausen flere turer det året. En tur gikkfra hjembyen via Stockholm til Livorno på vestkysten av Italia og Trapaninordvest på Sicilia. Først i november ankret ‘Ebenezer’ igjen opp i Stavanger.Mens skuta lå i vinteropplag planla rederne en ny mulighet for å tjenepenger med sin nye øyensten.Utvandringen til Amerika svingte seg kraftig opp midt på 1840-tallet ogfrak tene ble svært høye i denne farten. Den såkalte ‘triangelfarten’ var endamer lukrativ, fordi det var gode frakter å få i alle havner. Først passasjerertil Nord-Amerika, så med returlast til England – og endelig med ny last20