Byggfagbladet 2 2009 - Tømrer og Byggfagforeningen

LEDERLeder:«Partipolitisk uavhengighet= fagligpolitisk styrke.»(Gammelt KenGuru-ordtak)Mellomoppgjøret 2009Det ble ikke enklere å oppfordre de tillitsvalgte til å gå imotlønnsnedslag i egen bedrift etter at årets mellomoppgjør vari havn. Det virker forunderlig at dette lønnsoppgjør er blittbetegnet som lønnsoppgjør for de lavtlønna, spesielt nårerfaringen tilsier at det vil bli de lavtlønna som vil få det størstepresset om å gi fra seg tillegget grunnet «bedriftenes dårligeøkonomi». Hadde det ikke vært for at det tjener kun arbeidsgiverneikke å være organisert, er det i mange tilfeller med enviss bismak i munnen at man rekrutterer medlemmer til detteforbundet. For undertegnede kan det virke som forbundetsforhandlingsdelegasjon overlater størstedelen av forhandlingenetil de tillitsvalgte. Deretter er det kanskje de samme som kritisererde tillitsvalgte for ikke å kunne stå imot bedriften. Dettekan virke som ansvarsfraskrivelse som vi vanligvis kritisererarbeidsgivere for å drive med. «When the going gets tuff...»osv. Det kan skrives side opp og side ned om slike tilfeller, ogjeg vil kalle det i beste fall for ansvarsfraskrivelse. Arbeidsfolkfortjener bedre innsats fra et forbund med så mange medlemmer.Uansett vil undertegnede oppfordre alle til å si nei tilbåde lønnsnedslag og å si fra seg årets tillegg. Arbeidsplasseneblir ikke flere om man går ned i lønn eller sier fra seg tillegget.Derimot vil resultatet av det kunne bli at man utkonkurrerersine arbeidskollegaer i andre bedrifter.Det fagligpolitiskesamarbeid. En styrkeeller svakhet?Er det på grunn eller på tross av det fagligpolitiske samarbeidetat LO er så stort/lite (867tusen medlemmer)? Dette er ettema som er aktuelt i dagens debatt (det ble bevilget tilsammen 7 millioner til AP, SV og senterpartiet på LO kongressen)og jeg mistenker at dette diskuteres oftere eller bare igrunn-organisasjonene og ikke høyere opp i LO sentralt.Undertegnede har inntrykk av at det er blitt vanskeligere åorganisere folk pga de «tette båndene» til de overnevntepolitiske partiene. Jeg ser heller ikke bort fra at målsetningenfra forrige LO kongress om 1 mill medlemmer innen 2009kunne vært en realitet uten dette «tette samarbeidet».Tømrer og Byggfagforeningen har en lang tradisjon i å værepartipolitisk uavhengig og undertegnede er overbevist om atdet bidrar til lettere å organisere flere medlemmer. Dette vilforeningen derfor fortsette med også framover!TOLK?Det har i den senere tid versert rykter i fagmiljøeneat Tømrer og Byggfagforeningen ikke har tolk. Deter feil, foreningen er behjelpelig med tolk for defleste språkene som er representert i våre fagmiljøer.RedaktørEgil MongstadADRESSEGrønland 12, 0188 OsloTelefon: 22 99 28 70Telefaks: 22 99 28 71E-post: post@byggfag.orgweb-adr.: www.byggfag.orgÅPNINGSTIDERMandag - torsdag kl. 8.00 - 15.3015. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00Fredag kl. 8.00 - 13.30RedakSJONSKOMITÉEgil Mongstad (ansv. red.)Ken Gordon SolfjeldBård SoggePål Austad SolfjeldPer E. AurlandSvein-Dagfinn VestheimBjørn LarsenMikal OlechnowiczThomas RustestuenGRAFISK PRODUKSJONGjerholm Design ASTelefon: 23 15 70 04FORSIDEFOTO1. mai utenfor BetlehemFotograf: Egil MongstadISSN 1890-3452STYRETLeder: Ken Gordon SolfjeldNestleder: Jan Åke PerssonSekretær: Bjørn-Erik KarlquistStyremedlem: Svein Dagfinn VestheimStyremedlem: Bård SoggeStyremedlem: Per-Olof GrønlundStyremedlem: Bjørn LarsenStyremedlem: Thomas RustestuenStyremedlem: Pawel MotykaStudieleder: Ivar Dahl HansenUngdomsleder: Martin Myhre1. vararepr.: Mikal Olechnowicz2. vararepr.: Leif Ivar Johansen3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld4. vararepr.: Krtistinn Sigurjonsson2

NR 1 2009HåvamålOversatt av Ivar Mortensson-Egnundvers 10Betre byrdidu ber ‘kje i bakkenenn mannevit mykje.D’er betre enn gulli framand gard;vit er vesalmanns trøyst.«Jeg synes verset taler for seg selv.Håvamål er for meg ei fantastisksamling av gode visdomsord.Jeg utfordrer taktekker/klubblederLise Skogstad i ProtanTak AS.»BÅRD SOGGE3

Overgangsreglene opphører fra 1. mai 2009(Gjelder fortsatt for bulgarere og rumenere)Tekst: Joanna Grzeskowiak• Co rozumiemy przez regulacje przejściowe o Wzwiązku z rozszerzeniem Unii Europejskiej w 2004r, oraz jego konsekwencji dla Norwegii, zdecydowanosię przyjąć przepisy przejściowe dla nowychkrajów UE. Regulacje przejściowe miały na celuochrone pracowników, tak aby nie stały sie oneofiarami wysysku w Norwegii. Nakazują one, żepozwolenie na pobyt dla pracownika, może byćudzielone jedynie pod warunkiem, gdy wnioskodawcaotrzymał propozycje pracy, gdzie płace iwarunki pracy nie są gorsze od obowiązującychw porozumieniach taryfowych, regulacji płacowychlub stawek, które są powszechne dla dotyczącegomiejsca i zawodu. Propozycja pracy musi takżebyć w pełnym wymiarze godzin. Przepisy te sąwymagane i przestrzegane przez policję orazwydział ds. cudzoziemców. Wymóg o pozwoleniena pobyt jest ważny tylko dla osob poszukującychpracy w Norwegii z własnej inicjatywy, tj. nie dlapracowników oddelegowanych do pracy np.z Polski.• Co to oznaczało w praktyce, przed 1 maja 2009?o W praktyce oznaczało to, że pracowdawcy musielioferować płacę, która była dostateczna do życiaw Norwegii. Jeżeli zdarzyło sie tak, że ktoś dostałmniej niż powinień, była możliwość żądania wyższejpłacy w oparciu o przepisy przejściowe. W branżybudowlanej i przemysłowej mamy do zastosowaniainną regulacje prawną, ogólnie upowszechnionepostanowienia umowy taryfowej. Tak więc, gdyregulacje przejściowe obowiązywały dla wszystkichzawodów i miejsc w Norwegii, w branży budowlanejobowiązywały jeszcze bardziej restrykcyjne zasady.• Jaki efekt miały regulacje przejściowe, o tym sięprzekonaliśmy o Rezultatem regulacjii przejściowychbyło to, że pracodawcy musieli płacić pracownikomzagranicznym według obowiazującychpowszechnie stawek. Nie byli w stanie płacić bardzoniskich stawek, bez tego, że było to nielegalne.• Konsekwencjami tego, że regulacje przejsciowezostały zniesione jest to, że nie obowiązuje wiecejprzepis prawny w związku z pozwoleniem na pobyti na prace wymagający oferty pracy w pełnymwymiarze godzin i ze stawkami powszechnieobowiazującymi w danym zawodzie i miejscu.Ale proszę pamiętać, że nadal należy sie staraćo pozwolenie na pobyt, tak jak wcześniej, tylkoformularze są inne. Uważaj na wynagrodzenie!Chociaż już nie jesteś chroniony regulacjamiprzejściowymi, to możesz być objęty upowszechnionymipostanowieniami umowy taryfowej(branża budowlana oraz przemysłowa). Tak, żemasz zapewnione płace minimalne.Til fjells i sommer?Husk Fagerfjell-hyttene!Kontakt oss på post@byggfag.orgeller på telefon 22 99 28 70Hilsen Stiftelsen ByggfagLedig fritidsleilighetpå Vollen i AskerFor foreningens medlemmer er det nå ledig en1-roms fritidsleilighet på det tidligere GlassmestersvennenesFeriehjem på Vollen i Asker.Adressen er: Delebukta 54Interesserte kan, innen utgangen av august,henvende seg til:StiftelsenByggfagStiftelsen Byggfag, Grønland 12, 0188 Oslo,telefon 22 99 28 70, e-post: post@byggfag.orgEgil Mongstad telefon 922 08 2025

ArtikkeLoppsigelser ogneDgangstiDeroppfølging av artikkel fra byggfagbladet 1-2009TeksT: gUnnar liD> I nedgangstider og da ved oppsigelserer det alltid bedriftersom glemmer at det er lovfestedeavtaler mellom (NHO )arbeidsgiverog (LO) arbeidstaker.De vil også prøve seg på gråsoner, uklarheter osv.i selvaagbygg ble det foretatt oppsigelser basertpå karaktersetting av arbeidstakere. Dette stridermot alt arbeidstakere har kjempet for gjennomfagorganisering i mange år og mot det vi ønskersamfunnet rundt oss skal sette som mal på menneskei arbeidslivet.Vi i norge vil at alle skal være inkludert i arbeidslivetog at alle skal gis mulighet til å bidra til athjulene holdes i gang. skal de såkalte svake holdesutenfor? Hvem er de såkalte svake?alle kan havne i den gruppen i livet sitt! i tilleggmå nevnes at karaktersetting av «ukvalifi sertelærere» i arbeidslivet gir ukvalifi sert resultat. Deter saker på gang fra arbeidstakere i selvaagbyggog resultatet er det mange som venter på i storspenning, også andre fi rmaer. noen grøsser, andreventer på å gjennomføre lignende opplegg Vi fårhåpe rettsvesenet slår hardt ned på slik praksis.Det virker i den senere tid som selvaagbygg snurlitt da den ene av de oppsagte fi kk trukket tilbakeoppsigelsen. ikke nok med det så har karaktereneblitt til kompetanse/medarbeidersamtale somskal fokusere på sterke sider og konstruktiveutviklingsområder på defi nerte temaer, og atleder og medarbeider sammen blir enige om aktuelleforbedringspunkt for den respektive medarbeider.selvaagskolen skal gjennomføre opplæringsaktiviteter.arbeidere som skal til medarbeider\kompetansesamtale skal kunne velge om de vil hakarakter eller ikke uten at det gir konsekvensereller blir negativt registrert. registrering skal kunbrukes for videre utvikling.Faksimile.6

NR 2 2009Dette ønsker alle arbeidere å høre at bedriftenønsker å gi deg mulighet å utvikle deg. Helt andretoner fra selvaagbygg, veldig bra! Minuset er atsakene med oppsigelsene er der i bakgrunnen ogbelaster fi rmaet i negativ retning. Det ser ut somnedgangstidene snur, så kan hende at vi unngår formange oppsigelser i den nærmeste fremtid.i denne perioden har norge vært i særstilling davi har nok penger i statskassen og lav arbeidsledighetsammenlignet med andre land. Vi er fl inke til å tavare på å gi andre land penger og hjelp,men vi erikke så snille med hverandre.Vi glemmer gjernearbeidsrettigheter osv.Vi må ikke glemme våre egne og at videre generasjonskal leve i det miljøet. Vi er veldig produktive,det er bevist gjennom undersøkelser, men latefordi vi jobber kort og har lengst ferie. kanskjeandre forstår etter hvert at litt «fyll på batteriet»gir full effektivitet. Vi får håpe at vi i norge er forande andre når det gjelder arbeidsliv og leder anni hvordan man tar vare på hverandre som menneskerog allikevel er de beste i klassen når detgjelder produktivitet. Fra en som mener du erikke større enn du greier å ta vare på rundt deg.(Forfatteren av denne artikkelen skriver underpseudonym, etter eget ønske).MedaRBeIdeRSaMtaLeR OG kOMPetaNSekaRtLeGGINGI SeLVaaGBYGGi det siste halve året har det blitt diskutert selvaagbyggs karaktersetting og kompetansekartleggingav de timelønnede mang en gang rundt omkring på diverse byggeplasser.noen er for karaktersettinga, «det er fi nt å få ryddet opp litt i fi rmaet», mende aller fl este er imot. «karakterer var vi ferdige med for mange år siden, hvorfor skalman behøve å gi disse poengene».i desember, januar og februar ble ca. 50 timelønnede kalt inn på medarbeidersamtaleog meldt overtallig, der ble de forelagt sine karakterer etter kompetansekartlegginga.Denne kartlegginga ble utført av guttas nærmeste leder. i disse dager skal de gjenværende170 timelønnede også igjennom sine medarbeidersamtaler. Der er det opp tilhver enkelt om man vil ha sine karakterer forelagt eller om man bare vil vite teksten ikompetansekartlegginga.Mange er veldig skeptiske til denne medarbeidersamtalen, fordi utgangspunktet for ensamtale med sin nærmeste leder burde jo være ærlighet. Men siden gutta ikke vet hvaen slik kartlegging kan/skal brukes til i fremtiden, er det ikke bestandig like enkeltå innrømme sine svakheter.så det er vel heller tvilsomt at selvaagbygg får de resultatene og den ærligheten deønsker seg gjennom medarbeidersamtalene.Tiden vil vise...Thomas rustestuen7

BYGGFAGBLADETSIGURDSPEKULERER...Syke bygg skaper syke mennesker!> Syke bygg skaper syke mennesker,så enkelt og greit, men samtidigså uendelig vanskelig. Ikkeså vanskelig å forstå, men såvanskelig å gjøre noe med? Detbutter hele veien, fra før førstespadetak til lenge etter at boligenhar vært i bruk.Ansvarsfraskrivelse hele veien til «the bitter end».Det er ikke så vansklig å fordele skyld, for den skaldeles på de fleste som er med i byggeprosessen.Hele veien..! Sa du «Jeg har ikke gjort noe galt,jeg er en seriøs håndverker med yrkesstolthet.»Ja hva så? En ting er det du samvittighetsfullt hargjort etter beste evne, men hva med alt det du såog lot passere forde det ikke var du som gjordedet? Er det greit med det da liksom?Du lar ikke en skadet ligge igjen å blø uten å tilkallehjelp, forde det ikke var du som kjørte på ham.Nei det er en selvfølge. Men at folk blir syke forlivet på grunn av syke bygg du har vært med å setteopp, skal det være greit det da? Ta ansvar, bli enbråkemaker å få sparken! Ja så enkelt er det kanskje.Men hvem gidder vel det? Ja det er faktisk noensom sier fra, og noen av dem får problemer. Si ifralitt forsiktig, av og til, det hjelper det også. Du måikke være bråkemaker, men vis at du bryr deg. Deter kommet så mange nye uttrykk, og et av dem er«varslere» De skal ha beskyttelse, men vi ser johvordan det går.Vi ser jo alle hvor skoen trykker, og at det oftekan sies med et ord, og det er «penger..!» Jeg kanstille spørsmål, det er lett. Seks allerede, og ikkenærmere noen løsning! Jeg skal legge vekk denmoralske pekefingeren, og snu meg rundt å se. Oghva ser jeg, eller rettere hører. Jeg bor i rekkehus,og det har vært populært å bygge ut her. Det virkersom de fleste har en ting til felles. Det lekker frataket, og parketten sprekker. «Jeg har lagd ei renneså vannet kan samles opp uten at møblene blirødelagt» sa naboen. Ja det var smart, men hva meddet som skjuler seg av våt isolasjon der oppe ogmuligheter for sopp råte og den slags? Joda deter mye snø i år, men det er ikke bare om vinterendet lekker. Dårlige løsninger eller dårlig jobb, ellerbegge deler?Internett, vår tids forbannelse og frelser?Jeg husker jeg hadde et digitalt armbåndsur medkalkulator, det var stort, og jeg følte meg som midtpunktfor en kort stund. Det var lenge før mobiltelefonerog internett. Skal jeg imponere noen medarmbåndsur i dag, må det vel være en Rolex, ellerbare dummer jeg meg ut? Internett er kanskje blittet selvfølgelig hjelpemiddel for de fleste i dag. Ogsom med det meste, noen er utrolig flinke til åbruke det. Ikke jeg, men når jeg surfer litt, ser jegoverraskende nok at til tross for at det står en delom «byggeskader og syke bygg» så er det nokhos byggforsk også alt for lite å hente. Av nesten409 rapporter, og 30 fra SINTEF Byggforsk såhenvises det til en rapport nr. 163 av Ingvaldsen fra1994. Rapportene er seriøse og grundige, men velakademiske i formen kanskje. Vel vel, laget av akademikere,så hvorfor ikke. «Byggskadeomfanget iNorge (2006)» av Thorbjørn Ingvaldsen henviseraltså til denne men også data fra 2001-2004 og2006 i den nye rapporten.Forbrukerrapporten,ikke så grundig, menmer lettlest!Bare 6 av 10 som bygdeeller kjøpte nytt hus 2005er fornøyde med håndverksarbeidenepå boligensin viser en undersøkelsefra NIBR, Norsk instituttfor by- og regionforskning. Men 8 av 10 er likevelfornøyd, på tross av feilene. 15% rapporterer omfeil og mangler, mens hele 70% har oppdagetfeil og småskader. Forbrukerrådet legger tilrette for at det skal være lettere for folkå komme fram med sine klager, ogsammen med ni Bransjeorganisasjonerer de blitt enige om en nyklagenemd for håndverkstjenester. Så fårvi se om lettere klagerett gir bedre bygg.Håndverkere bor et sted de også, og såklart de ønsker seg et best mulig inneklimader også!8Illustrasjonsfotowww.colorbox.no

Redaktørog FrifantTeksT: Egil MongsTaDNR 2 2009Mener ikke fellesforbundetnoe om lønnsnedslag?en av konsekvensene av den såkalte finanskrisen er at atskillige tillitsvalgte har blittforelagt forslag om å gå ned i lønn. Så også med klubben i Icopaltak øst aS.Foreningen prøvde å få de tillitsvalgte til å stå imot, men presset ble for stort. i januar ble det skrevet en protokoll som innbefattet3,5% lønnsnedslag. De tillitsvalgte var imidlertid kloke nok til å ta inn en forutsetning i protokollen, en forutsetningom at dette lønnsnedslaget ikke skulle være i strid med tariffavtalen og avtaleverket. Foreningen ilsendte derfor protokollenover til Fellesforbundet for å få vår «part» sitt synspunkt på slike lønnsnedslag i fi rmaer som går godt.nå står fl ere forslag om lønnsnedslag for tur, og tillitsvalgte etterspør forbundets holdning.Foreningens leder har fl ere ganger kontaktet Halvor langseth og purret på saken, men per dato aner vi ingenting om hvaFellesforbundet mener om dette lønnsnedslaget.noen får kanskje litt «naV-fornemmelse» av en slik saksbehandling. Er dette godt nok?Èn bygningsarbeiderforeningi oslo?den 29. mai sendte tømrer og Byggfagforeningens styre et brev til Oslo Bygningsarbeiderforeningog signaliserte at man ønsket å starte forhandlinger om sammenslåingav de to foreningene.Dette skjer på bakgrunn av en konkret analyse av forholdene i bransjen, i forbundet og av bemanningssituasjonen i de to foreningene.i løpet av de neste årene vil det være store utskiftinger i alle bygningsarbeiderforeningenes kontorstab. Det åpner seg derfor enunik mulighet til å sette sammen en rasjonell og effektiv faglig ledelse og administrasjon.alternativet kan se ut som om bygningsarbeiderforeningene må rasjonalisere «på egen kjøl», og et av resultatene kan bli en størrebemanningsmessig sårbarhet.Ettersom FF sentralt går mer i retning av å bli lo i privat sektor, vil en svekkelse av foreningsnivået være svært bekymringsfullt.Den 5. august starter drøftelsene mellom de to foreningene og Byggfagbladet vil prøve å holde sine lesere orientert om denvidere behandling. Mange skjær i sjøen, men åpent hav i sikte(?).9

INTERVJUBAS forumMin første basjobbBAS forumTeksT: PÅl aUsTad sOFJeld FOTO: egIl mOngsTad/mICHal OleCHnOWICZ> Vi i tømmerlaget has Pål austadSolfjeld har nylig avslutta akkordjobbenpå Bårliskogen omsorgsenterpå Lørenskog. dette varmin første basjobb, og den gikkræva.riktig så ille gikk det ikke, men vi fi kk alle hakeslippetter sluttmålinga.Etter en del gjennomgang av timer, forhandlingerpå priser og tigging, endte vi opp på 209,63 kronertimen utbetalt. og at byggeplassen dekker målegebyret.i det store og hele er dette en grei timelønn, menmed tanke på at dette var en akkordjobb for enav de store oslo-entreprenørene (aF), syns jeg deter et par hakk under greit.Det som er viktig nå, er å fi nne feilene som bleigjort, og ta lærdom av disse.noe feil ble detDet er klart det blei gjort mye feil, og sikkert mangefeil til som jeg selv ikke aner er feil engang. Mensåpass bør man vente av en fersk bas som knapter tørr bak øra.Jeg skal ikke trekke fram små tekniske feil, menprøve å skrive om de større og avgjørende tabbenesom blei begått.Først en liten Forklaring av byggetEt ganske lite bygg med store høydeforskjeller ogsmå leiligheter. leilighetene hadde skråtak, medvegger fra 280 cm til 460 cm i ca snitt. Dette betyddeda at vi måtte kjøre en liten dritt-lift innog ut av hver leilighet minst 6 ganger (stålvegger,enkling, lukking, himling-stål, himling-gips, høltaging).liftene gikk mye saktere enn et menneske, oghadde begrensa plass og tillatt vekt. Ytterveggenekom ferdige fra fabrikk.Forhandlinger og akkordseddelPå tariffkurs fi kk jeg høre at akkordseddel børskrives så tidlig som mulig i byggestart, det gikk ikke.i kanskje tre måneder satt vi i stampe ved forhandlingsbordet,og så som siste utvei at vi ikkeklarte å bli enige før vi hadde hatt prøvemåling.Bare det i seg selv er en uting, for da sitter mani praksis og forhandler timelønn, som igjen betyrat byggeplassledelsen får litt for mye makt overlønna di.kjernen til uenighetene lå i kompensering for tapttid for liftbruk. Følgende tabber blei begått.Utsatte akkordstartEt par uker etter akkordstart blei vi enige om åutsette akkordstart, dette på grunn av stålsveiseresom aldri blei ferdig.samtidig blei vi likevel enige om å måle det somvar gjort. Den gang så jeg på det som en reinbonus, men ved nærmere ettertanke må det hapåvirket prøvemålinga.Konklusjon: Når man skal ha en prøvemåling somgir et realistisk bilde av hvor mye saktere man jobberfra lift, så bør man ikke måle mer arbeid enn det somer gjort i de målte timene.av ting jeg vil oppfordre andre ferske(og gamle) baser til å gjøre, er:• Prøv å få til mer sosialt med laget.• Bruk nettverket ditt av baser og kollegaer til råd og hjelp:Dette har vært et uvurderlig pluss, mange kroner pluss.• Prøv å være så kjekk og grei som mulig mot byggeplassledelsen.• Bøy deg mye mindre når du har reelle krav.10

NR 2 2009220 kr er for lavt å ligge på stål og gipsMed prøvemålinga til grunn forhandla vi oss framtil at vi omtrent lå på 220 kr på omtrent en tredjedelav alt stål og gips i hele bygget. Jeg tror det varfor lavt. stål og gips er vår spesialitet, og det er bedrebetalt enn alt det andre som gjenstår.Ha stålkontroll på timeneHer er det mye jeg burde gjort annerledes. Detførste er selvfølgelig som nevnt tidligere, dettemed arbeid utført før akkordstart. Men genereltgjennom hele byggetida hadde jeg så å si null kontrollover hvordan de akkordbaserte jobbene faktisklå an i forhold til tidtariffen. Jeg erklærte megsjøl som «litt for dum til å skjønne tariffen», ogkonsentrerte meg heller om at alt skulle gå mestmulig rasjonelt, at alle prisene jeg lagde gjordepenger, og at mest mulig dagtid gikk igjennom.Dette er absolutt ikke feil, dette er veldig grunnleggende.Men hadde jeg hatt mye mer kontrollover dette, så kunne jeg sett enda tydeligere hvorvi måtte gjøre drastiske tiltak.neste gang skal jeg ha pc, med timeprogrammerog måleprogrammer, og sette meg litt mer inn idette.Over til sjølskrytDet er som sagt mange andre ting som burde blittgjort bedre, men nå begynner jeg å bli lei av åskrive. På tide å runde av.Min første basjobb har ikke bare vært kranglingog kuk hele veien, den har i mye større grad værtmorsom og lærerik. Morsommere enn slåball, ogmer lærerik enn niårig grunnskole og tre mislykkaår på videregående.GAPSKRATTENBankkRIsen FORklaRTDen var en gang at Espen askeladd kjøpte en hest fra enbonde for tjue tusen kroner. Bonden lovde å levere hestendagen etter.Dagen etter kom bonden på døra og sa at dessverre,hesten hadde dødd om natten.”Det er greit,” sa Espen. ”Bare gi meg pengene tilbake.””kan ikke det,” sa bonden. ”Jeg har allerede brukt pengene.””Ja, så gi meg skrotten,” sa Espen.”Hva skal du med den?” spurte bonden.”Jeg skal bruke den som premie i en loddtrekning.””Men det er vel ingen som vil kjøpe lodd på en død hest,”sa bonden.”klart det er,” sa Espen. ”Jeg skal bare unngå å nevne athesten er død.”noen uker senere møtte bonden og Espen på gata.Bonden spurte hvordan det hadde gått med den dødehesten.“ganske bra,” sa Espen. “Jeg solgte 500 lodd à tusenkroner og tjente kr. 499 000.””Jøss,” sa bonden. ”Men var det ingen som klagde?””Jo, han som vant. Derfor fikk han tilbake sin tusenlapp.”Espen har i dag en ledende stilling på børsen.alt i alt gikk jo selve jobben bra, vi tok igjenframdriftsplanen, leverte i tide, og følte at tingstort sett gikk på skinner.11

REPORTASJESpennendeBasskoleprosjekthos G. M. Backe AS> Det er snart ti år siden Tømrerog Snekkernes Fagforening startetarbeidet med å utvikle Basskolen.Behovet for en praktisk arbeidslederskoleringvar til stede og pressetpå basene var stort.Tekst/FOTO: EGIL MONGSTADEtter at vår faglige samarbeidspartner;Teknologisk Institutt (TI) trakk seg ut,av praktiske og bemanningsmessig årsaker,har vi innledet et faglig samarbeidmed Tellef Hansen hos DeFacto.Etter avtale med Tømrer og Byggfagforeningen,er det nå Stiftelsen Byggfagsom driver Basskolen videre.Etter at TI-varianten av Basskolen sluttet,har vi kjørt bedriftsinterne varianter,med fire dagers skolering med praksisoppgaveri mellom. Denne variantener kjørt to ganger hos Bundebygg AS,en gang hos Hesselbergtak AS og nåhos G. M. Backe AS.Skoletiden på «Backebasskolen» blekuttet ned til tre reduserte dager oginnholdet måtte derfor tilpasses. Tidenble nok litt knappere enn vi haddetenkt, men med sporty innstilling frainnledere og deltakere, gikk det bra.Backebasskolen besto av tre moduler:1. Produktivitet og akkordarbeid2. Planlegging, roller og ansvar3. Lagledelse og samarbeideDe aller fleste besto, noen «megetgodt», og diplomer er avsendt tilG. M. Backe AS.Etter at 13 baser og bas-emner haddebestått, gikk bedriften videre. For atalle i ansvarskjeden på byggeplasseneskal ha den samme informasjon, arrangerteman to «miniseminarer» forarbeidslederne i firmaet. Fordelt på togrupper, fikk til sammen 20 arbeidsledereen innføring i hvilke problemerbasene synliggjorde under Basskolen.Tilbakemeldingen er god, og vi håperat bedriften har kapasitet til å følge opp.12

NR 2 2009Tekst/FOTO: BÅRD SOGGE> Årets 1. mai ble for Tømrer ogByggfagforeningen, tradisjon tro,dradd i gang med fellesfrokostpå Folkets Hus på Youngstorget.Bygg Band sto for underholdningenog snittene gikk ned på høykant.Folket fant veien i år også.Fellesfrokosten arrangeres i ett samarbeid mellomRørleggernes Fagforening, Tømrer og Byggfagforeningen,Oslo Bygningsarbeiderforening ogFellesforbundet avdeling 1. Her samles alt fra desom knapt har lært å krabbe til de som snart ikkelengre orker å gå. Praten flyter høylytt og gamlekjente deler ut faste håndtrykk.Bygg Band som består av Geir Otnæs på trekkspillog vokal, Thorkild Thorkildsen på kontrabass ogvokal og Tony Sheehan på strenger og vokal, spilteklassiske «byggeviser». Roy Pedersen vikarierte iår som forsanger. Før Bygg Band kommer til vårfrokost har de allerede levert varene en gang før,samme dag hos Heismontørenes Fagforening.Ved oppstilling i Youngsbakken hørte man talerfra Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen medflere. Vår parole var som i fjor «Innleie = sosialdumping – Ansett folk!» og «Solidaransvar – forsolidaritetens skyld». Disse sakene er dessverrelike aktuelle i dag som i fjor.Så kom «Parademarsen» i gang. Toget snirklet segut Torggata opp Carl Johans gate og ned igjen bakRegjeringskvartalet. Etterhvert som Tømrer ogByggfagforeningen bevegde seg gjennom byensgater, sluttet folk seg til parolene våre og vi øktei volum. Bakerst i toget kunne man i år høreog se over 2000 personer med Sri Lanka somopprinnelsesland.Foto: Ø.v.: Tale fra Jens Stoltenberg. Glad jente følger entusiastiskmed på toget. Bygg band sto for underholdningen under frokostenpå Fokets Hus. Tradisjonen tro: mange var samlet for å gå i tog.Parolen var som i fjor «innleie=sosial dumping–ansett folk!»13

ArtikkeLkjøttvekta ogrettsikkerheten– en gang tilTeksT: Egil MongsTaD> I forrige nummer (side 13) skrev jegen artikkel der jeg trakk frem en konkretsak for å illustrere et, etter min oppfatning,omfattende dilemma i tillitsvalgteshåndtering av tvistesaker. Sakengjaldt i dette tilfellet FF dk-Oslo, menkunne gjerne vært hentet fra mangeforbundsområder. artikkelen har avstedkommeten debatt mellom FF dk-Osloog tømrer og Byggfagforeningen. detvirker som om dk-Oslo ikke har fått medseg at Byggfagbladet gis ut av StiftelsenByggfag og ikke av tømrer og Byggfagforeningen,men nok om det.Tillitsvalgtes fullmakter ligger i HovedavtalenDet var dette jeg prøvde å få frem i min artikkel. Deter Hovedavtalen som gir tillitsvalgte på ulike nivåerfullmakt til å inngå avtale på «vegne av» enkeltmedlemmereller grupper av medlemmer. når det gjelder sakeretter arbeidsmiljøloven (aMl), så er dette å betraktesom privatrettslige saker, der vi ikke kan inngå avtalerpå vegne av medlemmer, de er selv juridisk hovedpersontil de har gitt skriftlig fullmakt til FF, lo eller andre.når det gjelder saker etter overenskomsten ellerHovedavtalen, så har tillitsvalgte fullmakt til å inngåavtaler på vegne av medlemmene.så kommer vi til den aktuelle sakenJeg oppfattet dette som et sivilrettslig krav. Et medlem harrettet krav mot sin arbeidsgiver for manglende utbetalingav overtidstillegg. selv om møtet var innkalt etter Hovedavtalens§ 2.3, så var innholdet i saken av en potensieltsivilrettslig karakter, og jeg mener at tillitsvalgtes rett til åinngå avtaler på vegne av og i strid med ønskene til enkeltmedlemmerikke kan brukes på den måte som det skjeddei denne saken.Vi kan nå komme i den kjedelige situasjon at vårt tidligeremedlems danske fagforening ønsker å få prøvd saken forretten. FFs forlik vil da bli brukt aktivt i retten av motpartenfor å svekke kravet til vårt tidligere medlem.Det var «Hans» som ba meg fremme det opprinnelige kravet,da alle frister var overskredet, og det var klart at bedriftenikke ville betale, men kom med ulike «fratrekk». Det varkravet på nok 208.000,- som vi oversendte til Dk-oslofor å få hjelp til inndriving.Hva har dk-Oslo gjort?saken er i alle fall ikke juridisk vurdert! Dk-oslo har sikkertgjort en samvittighetsfull vurdering blant sine erfarne tillitsvalgte.kanskje har disse rett i alle sine vurderinger, ikke vetjeg. Men vi hadde her med et medlem som veldig tydeligsignaliserte at han ønsket å få prøvd sitt opprinnelige krav.Det hadde vært enkelt å skrive en uenighetsprotokoll, ut fraønskene til ”Hans” om å få prøvd sitt krav.i tillegg er jeg svært usikker på om Dk-oslo hadde fullmakttil å inngå et slikt forlik, mot kreditors vilje, i en sak som gjaldten økonomisk strid mellom en enkeltperson og hans arbeidsgiver.Det er dette jeg vil ha belyst!så til brevet fra FF dk-OsloDk-oslo har ikke henvendt seg til Byggfagbladet, men tilTømrer og Byggfagforeningen. Men på bakgrunn av dettebrevet vil jeg komme med en redegjørelse, oversendt FFDk-oslo, 24. april 2009.kort om min deltakelse i saken:• Jeg formidlet et forlik til vårt medlem på NOK 50.000,-og han aksepterte dette under forutsetning at pengenevar på konto innen «begynnelsen av neste uke», -i praksis 4-5 dager.• Arbeidsgiveren kom deretter med en rekke beskyldningerog «fratrekk» i denne summen, og tidsfristen ble overskredetmed fl ere uker.• Vårt medlem gjorde da, skriftlig, oppmerksom på atforliket ikke var aktuelt lenger, og jeg gjorde bedriftenoppmerksom på dette.14

NR 2 2009• Like før saken kom opp i møte mellom«partene», fi kk jeg en e-post medpresisering at vårt medlem ikke ønsketnoe forlik. Denne holdningen var sværttydelig.• I møtet mellom «partene» gjorde jegfl ere ganger dem oppmerksom på atvårt medlem ikke ville ha noe forlik.• Da jeg forsto at DK-Oslo var innstilt påå godta forliket, sa jeg uttrykkelig fra atdette måtte stå for Dk-oslos regning.• Det var imidlertid ikke naturlig for megå ta protokollmerknad til en protokollder jeg ikke var «part». alle som vartil stede i møte var imidlertid klar overbåde vårt medlems og min innstillingtil forliket. kristian kristiansen og jegsnakket om dette både i og utenformøtet, og jeg presiserte at han ogDk-oslo måtte ta eneansvar for forliket,og det bekreftet kristian.artikkelen:artikkelen var et forsøk på å diskutereet dilemma:• Hvordan kan vi unngå at de helt legitimeinteressene til store organisasjonersom FF og lo kommer i veien forrettssikkerheten til enkeltmedlemmer,som evt. kan ha interesse av å prøve sinsak i det sivile rettsapparatet?• Hovedspørsmålet mitt til DK-Oslovar om hvorfor dere ikke kunne skreveten uenighetsprotokoll med Bnl, påbakgrunn av at vårt medlem to ganger,skriftlig, hadde sagt at han ikke ville hadet forliket som Dk-oslo inngikkmed bedriften? Jeg har fortsatt ikkefått svar på detteByggfagbladet har mottatt henvendelserbåde fra ”Hans” og fra hans danskefagforening. Vi har formidlet saken videretil FF Dk-oslo, men gjort det helt klartat Byggfagbladet har enn annen vurdering,og at vi har bekjentgjort denne.Den som lever får se!til Oslo, 6. mai 2009Fellesforbundet dk-OsloMøllergata 240179 OsloSvar på dks brev av 140409 om artikkeli Byggfagbladet nr 1 – 2009.Brevet ble behandlet på styremøte i tømrerog Byggfagforeningen 30. april 2009.Uten å ta stilling til selve saksbehandlingen i saken som er beskreveti overnevnte artikkel fra Byggfagbladet nr 1 vil styretta skarp avstand fra fl ere forhold rundt brevet fra Dk datert14.04.2009.1. styret stiller seg helt uforstående til at det reageres såkraftig mot et innlegg i et fagblad. innlegget tar utgangspunkti et problem som fl ere av våre medlemmer oppleversom høyst reelt. Foreningene har mange ganger opplevd atmedlemmer har vegret seg mot å skrive uenighetsprotokollermed argumenter som: «saksbehandlingen tar for lang tid»eller «Hvordan hjelper det oss». i et moderne samfunn medfull ytringsfrihet opplever styret forbundets svarbrev somen kraftig overreaksjon.2. styret reagerer også på at saken er behandlet på Fagforeningsforum,tirsdag. 21. mars 2009 uten at vår foreningslederog artikkelforfatteren var tilstedet. om Fagforeningsforumer riktig forum for behandling av denne type tema skal væreusagt, men dersom saken skal behandles på møtet 18. maikrever styret at artikkelforfatteren Egil Mongstad medlemnr 1241063 innkalles til dette møtet.3. styret tar kraftig avstand fra brevets karakteristikk av artikkelforfatteren,som i dette tilfelle var (valgt) leder av fagforeningenfra 1988 frem til mars 2008. Følgende sto i brevet om artikkelforfatteren:«ikke alltid er helt etterrettelig» og at det somskrives kan (må) tas med en klype salt. Dette er en megetnegativ personkritikk med preg av injurier som forbundetburde ha holdt seg for god til.4. styret vil forsvare foreningens rett til å kunne kritisereforbundet også ved å skrive seriøse artikler i Byggfagbladet.styret gir i dette tilfellet sin fulle støtte til artikkelforfatterenmedlem nr 1241063 Egil Mongstad.På vegne av styret i Tømrer og Byggfagforeningenleder, ken gordon solfjeld15

REPORTASJEFeiring av 1. mPalestiEn del av 1. mai-feiringen var endemonstrasjon mot den forhatte«Muren» i en landsby utenfor Betlehem.16

NR 2 2009ai InaTekst/FOTO: egil mongstadJeg har tidligere skrevet om HMSprosjektetsom Tømrer og Byggfagforeningenhar vært medarrangør fori Hebron (Al Khalil på arabisk). Prosjektetstartet i 1998, og ble avsluttetmed en nasjonal HMS-konferanse i2005. Prosjektet var basert på undersøkelserog kursing av arbeidere i skoindustrien,basert primært på denkunnskapen som nyutdannede arbeidsmedisinerefra Universtietet i Hebronhadde.1. MAI I PALESTINAVår oppgave var i stor grad å gjøre denne kunn-skapentilgjengelig for skoarbeiderne.I de senere år er dessverre palestinsk skoindustri blittDenne lille jenta holdt tale mot «Muren» med sirelske maskingevær i ryggen.17

REPORTASJEFeiring av 1. mai IPalestinaDansejentene forbereder seg.Vår oppgave var i stor grad å gjøre denne kunnskapentilgjengelig for skoarbeiderne.I de senere år er dessverre palestinsk skoindustriblitt utkonkurrert av billigere sko fra Asia; særligKina og Taiwan.Vi var derfor interessert i å få overført erfaringenefra prosjektet til en annen bransje, og i forståelsemed LOs Internasjonale kontor, valgte vi kraftproduksjonen,der vi hadde hørt at det var myeulykker.Sammen med forhandlingslederen i El & ITforbundet;Jan Olav Andersen, dro jeg ned tilNablus på Vestbredden, for å delta på en HMS.konferanse, og for å feire 1. mai i Jerusalem(Al Quds på arabisk).Vi er svært fornøyd med at El & IT-forbundet nåsynes interessert i å videreføre prosjektet, og larbildene tale om de opplevelsene som Jan Olav ogundertegnede hadde i 1. mai-uka 2009.Feiringen av 1. mai ble foretatt inne på området tilAugusta Viktoria Hospital, der det ble holdt talerog vist palestinsk folkedans. Fordi palestinere ikkefår lov av Israel å samle seg, så var det en løsningå holde feiringen inne på dette lutheranskehospitalet.En del av 1. mai-feiringen var en demonstrasjonmot den forhatte «Muren» i en landsby utenforBetlehem. Denne muren skaper store problemerfor palestinere som i mange tilfeller er avskåretfra både næringsvirksomhet og familiekontakt.Muren er som kjent plassert godt inne på palestinskområde, etter grensene fra1967. 5 palestinereble arrestert på 1. mai, foran den israelskemaskingeværstillingen.1. mai-plakat i Palestina.Overrekkelse av gaver.I dette huset i Ramallah holder«Stop the Wall-kampanjen» til.Norsk - amerikansk - italiensk - palestinsk fagforeningstreff i Jerusalem.18

Visste du at...NR 2 2009> det hvert år oppstår omtrent 1.5 millionertonn avfall fra nybygg, rehabilitering ogriving. det er nesten like mye somsamlet mengde husholdningsavfalli Norge.Ved bygging, rehabilitering og riving erdet avfallsprodusenten (tiltakshaverog ansvarlig utførende) ansvarlig forat alt bygg- og anleggsavfall blirdisponert på lovlig måte. Tømrervisualisering,hvor mange kvadratmetergips utgjør denne avfallsmengden?ProduktnyttMoelven iso3 har besluttet å investere i produksjonsutstyrfor å kunne levere sitt bindingsverkskonseptiso3 når de nye tekniske forskriftene blirgjeldene fra 1. august 2009.De skriver i en pressemelding at iso3 er den eneste løsningen somgreier kravet på u-verdi 0,18 med 20 centimeters isolasjonstykkelse.iso3 brukes som vanlig trelast og kan spikres, sages og isoleres påvanlig måte. iso3 er lett å ta i bruk og trenger ingen spesialdetaljer.stortingsvalget 2009Tømrer og Byggfagforeningen vil i henholdtil vedtak fra styremøte 11.06.2009 oppfordrealle medlemmene til å gå til valglokalenei september og stemme.kgs.TeksT: TErJE FJElD FOTO: gUnnar Halsjuridisk førstehjelpalle medlemmer av Tømrer ogByggfagforeningen kan motta gratis juridiskførstehjelp ved advokat rune BergTa kontakt med foreningenpå telefon 22 99 28 70eller e-post: post@byggfag.org19

OPPSLAGSTAVLA820

NR 2 2009Stiftelsen Byggfag skal selge en hyttepå eiendommen Bæk i Ås KommuneBekkveien 2, 1407 Vinterbro (Såkalt «Lorentzen-hytta»). Gårdsnr. 112 Bruksnr. 162Hytta er en sommerhytte på 42 kvm og har enkel standard, med sommervann.Tomten er på 1060kvm. Medlemmer av Tømrer og Byggfagforeningen har forkjøpsrett til takst, før hytta evt. selges påmarkedet. Takst (av 22.11.2007) er på NOK 1.250.000,- Ny takst/prisvurdering kan innhentes forinteresserte. Dersom dette interessant, må vi ha en tilbakemelding fra deg innen 15. august.Stiftelsen Byggfag, Grønland 12, 0188 Oslo, telefon 22 99 28 70, e-post: post@byggfag.orgEgil Mongstad telefon 922 08 202Annonse21

PENSJONISTENENorsk Pensjonistforbund er i siget> Mens kveldene blir lysereog varmere og de flestetenker på sommerferie ogroligere dager med vennerog familie har vi i NorskPensjonistforbund gjennomførtvårt 27. ordinærelandsmøte i Bergen.Landets pensjonister er en mangfoldig ogengasjert gruppe. 800.000 personer regnesfor å være alderspensjonist eller uføretrygdeti landet vårt. Norsk Pensjonistforbundengasjerer 183.000 av landetspensjonister og er med det landets størsteinteresseorganisasjon for eldre. Det er noejeg er stolt av, men jeg vil mer og vår verveaksjonviste tydelig at vi har potensial, over10.000 nye medlemmer meldte seg inn iløpet av mai måned. Landsmøtet vårt iBergen viste oss også med klar overbevisningat NPF er en maktfaktor og enorganisasjon som både setter dagsordenog har gjennomslagskraft. I spissen harforbundet valgt Borge Rørvik fra Møre ogRomsdal som forbundsleder og gjenvalgtInger Johanne Knudsen fra Hordaland ogLiv Thun fra Nord-Trøndelag som nestledere.Landsmøtet valgte også å gå overtil treårige landsmøteperioder. Jeg avsluttermin hilsen til dere denne gangen med enliten oppsummering av de viktigste sakenefra landsmøtet.1 million til videreutviklingav den kulturelle spaserstokkenStatsminister Jens Stoltenberg gjestetlandsmøtet og avsluttet sin tale med å giforbundet en million kroner til å videreutvikleden kulturelle spaserstokken. Detteskal gjøres i nært samarbeid med regjeringen.Dette betyr at vi nå kan tilby våremedlemmer i lokalforeningene mer kulturog mer opplevelser. Dette vil glede de over600.000 som møter opp på våre medlemsmøter.Full retrett fra TelenorLedelsen i Telenor varslet i våres at deville innføre et gebyr på 35 kroner for deav deres kunder som ikke benyttet seg ave-faktura. NPF reagerte med en underskriftskampanjeog flere møter med Telenor.30.000 underskrifter fikk man inn underkampanjen og Telenor snudde. Nå tilbysderes nyeste produkt Ring 200 til de somikke har internett.Det er helsen og ikke aldersom skal frata en et førerkortVeidirektør Terje Moe Gustavsen var ogsåen av hovedtalerne under landsmøtet oghan kom med følgende presisering «Deter helsen og ikke alderen som skal ta fraden enkelte førerkortet». Dette er en storseier for oss i Norsk Pensjonistforbundda vi har jobbet i flere år med denne saken.Videre blir det spennende å videreutviklevårt samarbeid med Statens Veivesen medhovedfokus på å få flere av landets pensjonistertil å ta 65+ kurs.Ja til livet – Nei til aktiv dødshjelpTidligere forbundsleder Harry Jørgensengikk i forkant og under landsmøtet kraftigut mot forslaget om aktiv dødshjelp iNorge. Norsk Pensjonistforbund ønskerheller en utbedring av dagens pleie- ogomsorgstjenester, slik at alle skal kunneoppleve en verdig alderdom og ikke minsten verdig avslutning av livet.Riktig god sommer!Harald Olimb Norman, Generalsekretær,Norsk pensjonistforbund:Fagbladet før i tidenFor 20 år sida:Konklusjon: Jeg må peke på det utroligviktige med opprettelsen av Brannkorpset.Det er nettopp opprettelsenav BK som har gjort at vi har fått i standenheten på tvers av fagene, og greid(merk dere det kjære lesere, at det erførste gang i historien at bygningsarbeiderehar gått ut i en politisk streik)å gjennomføre denne aksjonen.Jeg vil med dette takke det lyse hodetsom fikk denne flotte ideen.(Signaturen KS, etter streik motkontraktørvirksomheten)For 10 år sida:Når jeg allikevel er inne på dette medmaterialkunnskap, så er det en mangelvarejeg er blitt konfrontert med gjennomflere tiår. Som mangeårig medlem avsvennenemnder og ankenemnd i faget,så har det vært skremmende å møteså mye uvitenhet som dette. Ikke barei Oslo-området, men også i mye avSør-Norge, som ankenemnda har somvirkeområde.(Johan Østberg i «Sett fra sidelinjen»)22

NR 2 2009Tekst: Hallvard TjelmelandByggfagbladetsforhistorie> Tanken om en egen avisfor foreninga var framme altpå medlemsmøte i Tømrernesfagforening i mars 1914.Det var da snakk om å ha enhåndskrevet avis, det vil siat medlemmenes innleggble skrevet inn i en bok også lest opp på møte i foreninga.Det var vanlig i mangeslags foreninger på dennetida, men i møteprotokollenhet det at ”der udtaltes attanken var vert at hefte segved uten at der besluttedesnoget”. Det skulle da gå merenn 30 år til neste gang spørsmåletkom opp.I oktober 1946 foreslo Oddvar Sandvik i etskriv til styret at foreninga at det skulle gis uten medlemsavis. Her kunne det bli orientertom foreningas aktiviteter ”samtidigsom også medlemmene selv kunnesende inn sine bidrag og gi luft for sinemeninger”.Saka kom opp på et medlemsmøte i nov.som påla styret og studiekomiteen å arbeidevidere med saka. Studiekomiteen hadderegnet på det, og styret fant det foreløpigfor dyrt. I april året etter kom det en nyhenvendelse om å sette i gang med medlemsavis– denne gangen fra TømrernesIdrettsgruppe. Styret ville i første omgangikke ta endelig stilling til denne oppfordringa”da det er en nokså komplisert affære”og saka glei også denne gangen ut i sand.Et mer varig initiativ ble tatt i august 1961,da Ola Bråthen i et skriv til styret foresloat det ble utgitt en medlemsavis ”for å skaffebedre kontakt mellom den enkelte medlemog foreningen”, som det het i styremøteprotokollen.Styret arbeidde medsaka, og halvårsmøteti sept. valgteEilert Lorentzen,Peter Berg ogRolf Fjeldheim til å drive fram det nyemedlemsbladet ”Tømmermann”, og kvartalsmøteti november godkjente oppleggetdenne komiteen kom fram til. Avisa skullekomme ut 4 ganger i året i et opplag på1000 i en prøveperiode på 1 år. Formannenskulle være ansvarlig redaktør. Våen 1962kom da også første nummer av ”Tømmermann”ut, og formannen Eilert Lorentzenhadde her en lederartikkel som trakk opplinjene for avisa. Avisa skulle ta opp spørsmålsom vedrørte fag og organisasjon og skulleogså være åpen for innlegg fra medlemmene”i den utstrekning dette fremmerde foranstående interesser”. Formålet varå bidra til større aktivitet og interesse forforeningas medlemsmøter.”Tømmermann” viste seg å bli en tungdrevetaffære. Det ble i all hovedsak etreint informasjonsorgan fra styret. Førsteårgang (1962) ble det bare gitt ut 3 nummer.Året etter glimret bladet med sittfravær, og i 1964 ble det bare gitt ut ettnummer. Det tok seg opp i 1965 da detkom ut to nummer, men bladet gikk inn ien ny dvale i 1966 for så å gjøre de sistekrampetrekninger i 1967 med ett nummer.I november 1969 tok styret et nyttkrafttak for å få i gang medlemsavisa.Det ble nedsatt en ny redaksjonskomiteunder ledelse av formannen Egil Bråten,og på nyåret 1970 dukket avisa opp igjen– denne gangen“I oktober 1946 foreslo OddvarSandvik i et skriv til foreninga atdet skulle gis ut en medlemsavis.”under navnet”Tømrern”.I lederartikkelen”Fagbevegelsenog framtida” blirutgivinga av avisa sett i sammenheng medden synkende organisasjonsprosenten i fagbevegelsen.Fagbevegelsen hadde ikke greidå følge med i utviklinga, og det var nødvendigå diskutere seg fram til nye veger:”Din mening vil være avgjørende faktoreri framtiden, men behold den ikke for degselv, la ikke noen sjanse gå fra deg, syng utog vær aktiv, det er veien mot nye mål”.På tross av ny redaksjonskomité og nyttnavn ble det heller ikke denne gangennoen kontinuitet i utgivinga. Faktisk bledet med ett nummer, og medlemsavistankenble liggende i dvale i ti år.(fortsettes i neste nummer).23

AnnonseReturadresse:Stiftelsen ByggfagGrønland 120188 OsloBBLAD