Medlemsblad for Nysgjerrigper, 2 – 2008. 15. årgang

forskjellig fra art til art. Edderkoppener heller ikke spesielt samarbeidsvillig;den lar seg nemlig ikke ale opp. Desmå rovdyrene går raskt til angrep påhverandre – og spiser gjerne hverandre! –dersom de settes i kompaniskap.Derfor er andre metoder tatt i bruk.Med ny teknologi har forskerne nåfunnet ut mye om silken. Måten silkenlages på, ser ut til å være like viktigsom stoffene silken lages av. Og produksjonsmetodener svært avansert.Silke i geitemelkI et laboratorium i USA har forskereklart å ta ut silke-gener fra to typeredderkopper og overført disse til cellerfra lunger hos kuer og nyrer hoshamstere. Slik har de lagd kunstig silkemed omtrent de samme egenskapenesom edderkoppenes egen silke. Andreforskere har endret arvestoffet hos entype geit ved å sette inn silke-gener.Geitene lager nå melk med silke i. Slikforskning kalles bioteknologi. Bioteknologihandler om hvordan naturenrundt oss forandres, og hvordan vimennesker kan forandre på den.Sterkere enn stålForskere som har studert silketrådene,har latt seg inspirere til å lage superkablersom kan erstatte stålvaiere. Silketrådener nemlig fem ganger sterkereenn en stålvaier. En enkel spinntrådmed tykkelse av en blyant vil kunnestoppe et Boeing 747-fly i fart!Giftige jegereEdderkoppen er en svært dyktig jeger,og alle edderkopper er mer eller mindregiftige. (Fortvil ikke: her hjemme eringen farlige for mennesker; de klarerknapt å bite oss gjennom huden!)Enkelte edderkopper har så spesiellgift at de bruker uker på å fylle giftkamrenesine. De kan derfor ikke sløsemed giften, og vet akkurat hvor myegift som skal til for å ta knekken påforskjellige byttedyr.Gift mot sykdomEdderkoppens gift er også interessantfor forskerne. Noen har allerede lagdantibiotika av edderkoppgift. Sannsynligviskan giften brukes til å behandlesykdommer hos mennesker – muligenshjertesykdommer og epilepsi. Kirurgerhar oppdaget at silketråden er godt egnettil å sy sammen operasjonssår innei menneskekroppen. Tråden forsvinnernemlig helt av seg selv når såret grorsammen.Fortsatt skremt?Lar du deg fortsatt skremme av edderkopper?Eller kanskje du heller blirfascinert neste gang du ser en edderkopp.I hvert fall hvis du befinner degi Norge når åttebeiningene kommerkrypende …Slik ser edderkoppsilken uti et super-mikroskop. Silkenhar mange viktige egenskapersom forskere prøver åkopiere.nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgangedderkoppen – ett steg foran forskerne 29