Innenriksoppgjøret er i havnNorsk Sjømannsforbund og Rederienes Landsforening(RLF) inngår i vårens LO-NHO-oppgjør.Dermed er innenriksoppgjøret i havn etter atpartene kom frem til et anbefalt forhandlingsresultatsom ble godkjent av representantskapet iLO tirsdag 12. april.Sjømannsforbundets medlemmer i innenriksfarten fåret tillegg på 1 krone, i likhet med alle andre som omfattesav LO-NHO-oppgjøret. Hvordan dette nøyaktig vilslå ut på den enkeltes månedshyre, vil fremgå av de nyehyretabellene.LO-leder Gerd-Liv Vallas kommentar til LO-NHO oppgjøret:– Vi er fornøyd med det anbefalte forhandlingsresultatet.Det er også historisk at vi første gang siden 1990 har kommetfram til et anbefalt forslag gjennom forhandlinger. Det styrkerforhandlingssystemet. Forslaget gir alle et generelt tillegg på1 krone fra 1. april samtidig som vi har sikret lavlønnsprofilenog god kvinneprofil gjennom et særskilt lavlønnstillegg på kr 1i tillegg til de under 87 prosent av industrisnittet som ikke harlokal forhandlingsrett. Resultatet bidrar til å trygge arbeidsplassenefremover, noe som er i tråd med LOs mål om at arbeidtil alle er jobb nr 1. Vi er også fornøyd med at det nå skalsettes ned et utvalg mellom LO og NHO for å ha en tett dialogknyttet til sosial dumping fremover, sier LO-lederen.Partene i arbeidslivet forventer atregjeringen ikke endrer sykelønnsordningen,slik det er varslet i statsbudsjettet,men lar det positive arbeidetknyttet til IA-arbeidet fortsette.IA-avtalen innebærer en styrkingav samarbeidet mellom ledelsen,de tillitsvalgte og de ansatte på denenkelte virksomhet. Det medførerøkt fokus på utviklingen av et friskereog mer inkluderende arbeidsmiljømed plass til flere enn før. Resultateter et sunnere fokus på hva arbeidslivetbetyr for folk flest. Dialogen,ulike måter å tilrettelegge arbeidsoppgavenepå, i tett samarbeid medbedriftshelsetjenesten og de lokalearbeidslivssentra viser tydelig effektpå arbeidsmiljøet. Alle parter serverdien av å ta mer hensyn til hverandre.Det gir resultater, ifølge pressemeldingen.RederisamarbeiddroppesDet blir ingen fusjon mellomrederiene Fjord Line i Bergen ogSmyril Line på Færøyene. Detplanlagte samarbeidsselskapetNorth Atlantic Lines kommerheller ikke i aktivitet. Dette erresultatet av langvarige forhandlingermellom de to fergeselskapene,melder Bergens Tidende.– Vi har tatt til etterretning atSmyril Line ikke vil inngå samarbeidi North Atlantic Lineeller fusjonere, men det er positivtat de signaliserer interessefor å samarbeide om måter åredusere kostnader og effektivisereen del funksjoner på,sier informasjonsdirektør AtleKvamme i Fjord Line til avisen.– IA-arbeidet en suksessPartene i norsk arbeidsliv opplyserat sykefraværet har gåttned med 24,7 prosent fra 2003til 2004, og konkluderer på denbakgrunn med at avtalen ominkluderende arbeidsliv (IA) eren suksess.IA-avtalens virkemidler knyttet tiloppfølging av den enkelte medarbeider,viser nå solide resultater. Dengledelige nedgangen i sykefraværetviser at andre virkemidler enn straffog økonomiske sanksjoner hareffekt. Et systematisk og langsiktigarbeid med IA-avtalen fra parter,virksomheter, ansatte og arbeidslivssentreneviser at det nytter, heter deti en felles pressemelding.60 årForbundssekretær Harald Særsten (bildet) i Norsk Sjømannsforbundfylte 60 år onsdag 4. mai.Harald Særsten hadde solid erfaringfra både sjøen og som tillitsvalgt iorganisasjonen da han ble valgt tilforbundssekretær på Sjømannsforbundetslandsmøte i Bergen i 1994– og enstemmig gjenvalgt på landsmøtenei 1998 og 2002.Han er født i Sæbøvik i Hordaland,og seilte som matros og pumpemanni utenriks tankfart før hansatte kursen mot hjemlige trakter ogble matros/billettør i HSD og innenriksfergefart.Dessuten hadde han fem års marinetjenestebak seg som radarekspertfør han dro ut på langfart.Harald Særsten var en av desentrale tillitsvalgte knyttet til Sjømannsforbundetsdaværende Bergenavdeling før landsmøtet 1994 sendteham til Oslo som forbundssekretær.Da hadde han bl.a. vært landsstyremedlem,styremedlem i HSD og entid også saksbehandler ved hovedkontoret.18 Loggen 3/05
Strukturordningerfor havfiskeflåten fastsattBondevik-regjeringen har fastsatt en ny forskrift for strukturkvoteordningfor havfiskeflåten. Denne saken blir dermed ikke forelagt Stortinget, slik bl.a.Norsk Sjømannsforbund mener ville ha vært naturlig. Ordningen skal ifølgeFiskeridepartementet fremme videre strukturering i disse fartøygruppene.Jeg ønsker å stimulere til fortsatt strukturering og bedrelønnsomhet i hele fiskeflåten. Det har tidligere vært gjennomførttiltak for havfiskeflåten, og i 2003 innførte vien strukturkvoteordning for kystflåten, sier fiskeri- ogkystminister Svein Ludvigsen i en kommentar. – Strukturtiltakenefor havfiskeflåten, i form av enhetskvoteordningermed tidsbegrensning nå til 13 eller 18 år, erforbedret flere ganger. Likevel har de ikke fått tilstrekkeligeffekt. Jeg ønsker derfor nå å gi havfiskeflåten densamme strukturordningen som kystflåten har fått, sierLudvigsen.Svein Ludvigsen understreker at kapasitetsutnyttelseni havfiskeflåten er for lav, og det er nødvendig å legge tilrette for en mer rasjonell utnyttelse av dagens havfiskeflåte.Alle begrensninger som er satt for å ivareta distriktspolitiskehensyn i de eksisterende enhetskvoteordningene,blir videreført i den nye ordningen. Kvotetakene blirogså videreført, men taket for industritrålerne blir hevetslik gruppen selv har ønsket.– Detaljene i den nye ordningen er stort sett i overensstemmelsemed det næringen selv har ønsket, sier SveinLudvigsen. Dette gjelder også overgangsordningen forde som tildeles enhetskvote i dag, hvor det åpnes for atdisse kan velge om de vil gå over på den nye ordningen,mot en viss avkorting. Det er satt en frist til 1. oktober2005 for å søke om overgang.Uten tidsbegrensningStrukturkvoten vil ha samme status som øvrige deler avkvotegrunnlaget i norsk fiskerinæring: – Det er fortsattslik at det er myndighetene som regulerer fisket, og denenkelte tildeles kvote bare så lenge han eier et fiskefartøyog fyller de vilkår samfunnet stiller. Det denne sakendreier seg om, er om dette ene elementet av de samledekvotene – enhetskvotetillegget – skal gis på sammevilkår som de øvrige kvotene.For å stille saken i sitt rette perspektiv, poengtererLudvigsen at 92,1 prosent av torskekvoten allerede tildelesuten noen spesiell tidsbegrensning, og at spørsmålethar vært hvorvidt de siste 7,9 prosentene også skal tildelespå samme vilkår, uten en forhåndsfastsatt tidsbegrensningpå 13 eller 18 år.– Jeg håper at næringen nå vil utnytte den mulighetenman her blir tilbudt til å gjøre det som er nødvendig forå tilpasse havfiskeflåten til ressursgrunnlaget. Dette ernødvendig for å bevare en sterk fiskerinæring for fremtiden,i konkurranse med andre næringer, sier Svein Ludvigsen.Strukturkvoteordningen erstatter dagens enhetskvoteordningerfor seks ulike fartøygrupper i havfiskeflåten.Den virker på samme måte som enhetskvoteordningenemed ett unntak: Tildelingen av strukturkvote erikke tidsbegrenset til 13 eller 18 år, slik det har vært ienhetskvoteordningene. Hovedvilkåret for tildeling avstrukturkvote er imidlertid det samme; at ett fartøy blirtatt ut av fiske og at alle konsesjoner knyttet til dettefartøyet blir oppgitt. Når vilkåret er oppfylt og fartøyetkondemnert, kan det tildeles strukturkvote til et gjenværendefartøy, tilsvarende den kvoten som ellers ville blitttildelt det fartøyet som tas ut av fiske. Slik effektiviseresdriften, ved at flere kvoter kan samles på ett fartøy,ifølge Fiskeri- og kystdepartementet.ForskriftenForskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåtenbestår av 17 paragrafer, og har denne ordlyd:Fastsatt ved kgl.res. av 4. mars 2005 med hjemmeli lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 5a.Fremmet av Fiskeri- og kystdepartementet.Innledende bestemmelser§ 1. Hvem forskriften gjelderForskriften gjelder forfartøy som har torsketrålkonsesjon,fartøy som har ringnotkonsesjon,fartøy som har adgang til å delta i reketrålfisket vedGrønland,fartøy som har seitrålkonsesjon,fartøy som har adgang til å delta i gruppen for konvensjonellefartøy på eller over 28 meter ogfartøy som har industritrålkonsesjon.§ 2. FormålForskriften har som formål å bidra til en tilpasning avden enkelte fartøygruppe til ressursgrunnlaget og etbedret driftsgrunnlag for det enkelte fartøy, ved å leggetil rette for å redusere antall fartøy i gruppen.§ 3. Hvilke regulerte fiskeslag strukturkvoteordningengjelderStrukturkvoteordningen gjelder følgende fiskeslag forden enkelte fartøygruppe:For torsketrålflåten: Torsk, hyse og sei nord for 62°N.For ringnotflåten: Norsk vårgytende sild, nordsjøsild,makrell, lodde, brisling og kolmule.For grønlandsrekeflåten: Reker ved GrønlandFor seitrålflåten: Sei nord for 62°N og sei sør for 62°NFor konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter: Torsk,hyse og sei nord for 62°NFor industritrålflåten: Makrell, lodde, norsk vårgytendesild og nordsjøsild.Loggen 3/05 19