MS Stril Pioner - TVU-INFO

Fra tredje til femteI tiden rundt begynnelsen på det nye årtusenet vårt har det gått norske sjøfolkkraftig imot. Internasjonal skipsfart har gått oppover i disse årene, og skipsfartennår nye topper. Men norsk flagg og norske sjøfolk får ikke være med.Norge har iløpet av 2004 gått for å bli regnet som verdens tredje størsteskipseiende nasjon til å bli den femte største.som ordinær inntekt. Kostpengene eren kontanterstatning som sjøfolk får forat det noen ganger ikke kan gies ut dengratis mat sjømannen skal få ifølge sjømannsloven.Både medlemmer og tillitsvalgtei de tre sjømannsorganisasjonenevar rystet over forslaget. Det betyddemellom 5000 og 15000 kr mer i årligskatt for sjøfolk.Som flaggstat har det riktignok gått mermoderat nedover i antall skip. Men sidenden totale internasjonale skipsflåten – ogdelvis norske rederes flåter under andreflagg – har vokst eventyrlig på samme tid,blir forskjellen enorm. Den norske regjeringenog Stortinget klarer ikke å leggeforholdene til rette for at Norge skal fådel i de eventyrlige inntektene internasjonalskipsfart for tiden gir.Den etterlengtede skipsfartsmeldingensom Bondevik II-regjeringen la fram våren2004 ga i praksis ingen resultat. Ingennye tiltak, bare varsel om avvikling avnettolønnsordningen for utenriksferjenefra utgangen av 2005. Det var tydeligvisviktigere for regjeringspartiene å unngåkompromiss enn å få flertall for vedtaksom gavnet norsk skipsfart og norskesjøfolk.Då så regjeringen på høsten skullelegge fram forslag til statsbudsjettet for2005 hadde Norsk Sjømannsforbundingen store forventninger om positiveendringer, ut over en gnist av håp om atFremskrittspartiet kunne få inn en intensjonsformuleringfor nettolønnsordningsom del av et budsjettforlik.Det lå i lufta at det skulle bli Fremskrittspartietsom skulle bli budsjettpartner forregjeringen denne høsten. Forrige høstvar det, noe overraskende for mange,Arbeiderpartiet som endte opp som budsjettpartner,og krefter i Høyre pressetpå for en sving tilbake mot mer typiskhøyrepolitikk.Og Fremskrittspartiet hadde vært sjømannsvennligei både ord og gjerningeri mange år. De hadde rett nok bøydav noe på sjømannssaker ved tidligerebudsjettforlik, men stod som garantistpå nettolønn for utenriksferjene fram tilneste stortingsvalg. Derfor trodde mangesjøfolk og tillitsvalgte, både lokalt og sentralt,at denne høsten skulle gå bra.Så skjedde ikke. Regjeringen satte tvertom inn et stormløp mot sjøfolk på enhelt annen front. Skattetrykket skulleøkes. Kostpengene skulle skattleggesForbundene gjorde sitt beste for å overbevisestortingspolitikerne om at regjeringensforslag var feil. Dette gikk hjem hosArbeiderpartiet, som la skattefrie kostpengerinn som en del av sitt alternativestatsbudsjett. Også medlemmer av Fremskrittspartietsstortingsgruppe ga enkeltvissjømannsorganisasjonene positive tilbakemeldinger.Signalene derfra var at deogså ville gå inn for å ha med en formuleringi statsbudsjettet om fortsettelse avnettolønnsordningen for utenriksferjeneetter 2005. Sjømannsorganisasjoneneslo seg til ro med at kostpengene troligvar reddet – og kanskje også nettolønnsordningenfor utenriksferjene. Begge demest sannsynlige budsjettpartnerne tilregjeringen var på vår side.Sjokket og skuffelsen var derfor stor daFremskrittspartiet kastet alle sjømannssakerover bord i slutten av forhandlingene.Skatteskjerpelsene ble dermed vedtatt.År 2004 ble innledet av en forsiktig optimismei forbindelse med den varsledestortingsmeldingen, og endte med at tilog med Fremskrittspartiet vendte sjøfolkeneryggen. De som har stått igjensom sjømannsvenner på Stortinget etter2004 har vært Senterpartiet og – sikkertoverraskende for en del sjøfolk – Arbeiderpartiet.22