Ansvarlig redaktør:Bernt OlufsenNyhetsredaktør:Helje SolbergPolitisk redaktør:Olav VerstoMENERSøndag 3. desember 2006Jens sier neiDet ville etter vår mening være svært synddersom regionreformen ender med at vibeholder dagens fylkeskommuner, <strong>og</strong> at detaltså ikke blir noen reform i det hele tatt. Aftenpostenskrev i går at statsminister Jens Stoltenbergvil beholde fylkeskommunene <strong>og</strong> ikkeønsker en overgang <strong>til</strong> større regioner. Det Regjeringennå arbeider med, er hvilke oppgaversom skal legges <strong>til</strong> det forvaltningsmessigemellomleddet mellom primærkommunene <strong>og</strong>staten. Inndelingen i antall enheter skal ta <strong>til</strong>først når oppgavene er avgjort.S tatsministerensstandpunkt kanbunne i at han ikkeønsker å <strong>til</strong>dele det forvaltningsmessigemellomleddetsærlig flereoppgaver enn fylkeskommunenehar i dag.For da er det klart atdet kom <strong>til</strong> å bli heltmeningsløst å delegeredisse oppgavene <strong>til</strong>større regioner. Det ersnarere slik at den tynneporteføljen av oppgavertaler for å legge ned hele fylkeskommunen;noen av oppgavene kunne overlates <strong>til</strong>primærkommunene,andre <strong>til</strong> staten.F ylkeskommuneneble bortimotkastrert da ansvaretfor sykehusene bleoverført <strong>til</strong> staten. Vihar oppfattet Regjeringen<strong>og</strong> SoriaMoria-erklæringenNEGATIV TILREFORM: StatsministerJens Stoltenberg(Ap).Foto: ESPEN BRAATAslik at regionreformen skulle være et <strong>til</strong>tak for ågjenopprette et robust <strong>og</strong> meningsfylt administrativt<strong>og</strong> politisk mellomnivå. Dersom detikke er praktisk <strong>og</strong> politisk mulig, sier det segselv at det er meningsløst å slå sammen fylker<strong>til</strong> større regioner.Vi vet ikke, men vi har en mistanke om at deter uenighet innad i Regjeringen som harledet statsministeren frem <strong>til</strong> standpunktet om åbeholde fylkeskommunen. Det har blant annetvært hard dragkamp om hvem som skulle fåansvaret for miljøvern, fylkesmannen som nå,eller de nye regionene. Statsministerens standpunktkan være en utvei for å komme rundtdenne floken. Det er synd at en ønskelig forvaltningsreformpå denne måten renner ut iingenting.For etter vår mening er lokal- <strong>og</strong> regionalforvaltningenaltfor kostnadskrevende. Innbyggernefår for lite service igjen for alle deskattekronene som sprøytes inn i systemet. Enordning med større regioner <strong>og</strong> færre kommunerkunne gi en mer kostnadseffektiv forvaltning.Sponheim refserVenstre-leder Lars Sponheim advarer mot LOsmakt over Arbeiderpartiet, <strong>og</strong> kaller lederen,Gerd-Liv Valla, en overstatsminister uten demokratiskforankring. Det kan sikkert væremangt å kritisere LO for, men Sponheim tar såhardt i at han risikerer å ligne musa som brøler...Kan KrekarWASHINGTON DC (VG) Deter dypt støtende for kurdereat mulla Krekar fortsatt gårfritt i Oslos gater.Qubad Talabany,den kurdiskeregionale regjeringensøverste representanti Washington<strong>og</strong> sønnav Iraks president,foreslår atmullaen kanVG Nett spurte i går sine lesere:Er du <strong>til</strong>henger av å slå sammenfylker <strong>til</strong> større regioner?45 %55 %Antall stemmer: 3503På Venstres landsstyremøtehar par<strong>til</strong>eder Lars Sponheimkommet med harde utfall motLO.??Hvor lenge har Sponheim værtpar<strong>til</strong>eder?Han ble valgt første gang i 1996.Venstre erNorges eldste parti?Ja, det er det; Stortingets venstreforeningkonstituerte seg i januar 1883,<strong>og</strong> i januar 1884 ble landssammenslutningenNorges Venstrelag stiftet.?JANEIKRITISK TILKREKAR:Qubad Talabany.Foto: AFPdømmes <strong>og</strong> sonei norsk fengsel,dersomNorge ikke vilutlevere ham.Talabany innserat Norge ikke kan utlevere noen<strong>til</strong> et land med dødsstraff, <strong>og</strong> sier atden regionale kurdiske regjeringenvil være imøtekommende dersomNorge er villig <strong>til</strong> å diskutere Krekar-saken.– Om mulla Krekar soner i norskeller kurdisk eller irakisk fengsel,er ikke det viktigste. Poenget er atdenne mannenmå s<strong>til</strong>les<strong>til</strong> ansvarfor dekriminellehandlingenehan har utførtoverforuskyldige sivile,sierhan.Han synesdet er underligat nord-Hva var det som førte <strong>til</strong>partidannelsen?Venstre oppsto som bevegelseunder de harde <strong>og</strong> langvarige forfatningskampenei 1870- <strong>og</strong> begynnelsen avSPØRSMÅL& SVARPÅ FRIFOT: – Om mulla Krekar soner i norsk eller kurdisk eller irakisk fengsel,menn godtarat mullaen går fritt omkring.– Antagelig er det fordi dere leveri et åpent <strong>og</strong> demokratisk samfunn,at dere ikke klarer å ta inn over derehvem mulla Krekar er. Han varemir i en kurdisk organisasjonknyttet <strong>til</strong> al-Qaida. Han har værtveldig åpen om sine meninger. Deter ikke slik at han prøver å være ensnill mann som vil skape fred. MullaKrekar er en velkjent terroristsom har oppmuntret folk <strong>til</strong> å utføreselvmordshandlinger. Norskemyndigheter frems<strong>til</strong>ler forholdenei Irak som så uoversiktlige at detikke er mulig å få en skikkelig avtalemed myndighetene der. Talabanypå sin side mener norske myndighetermå forholde seg <strong>til</strong> de kurdiskeregionale myndighetene. Denkurdiske delen av Irak er den tryggeste<strong>og</strong> mest velfungerende delenav landet.Kurderne har hatt forsprang påresten av Irak. Allerede i 1991 begynteUSA <strong>og</strong> andre vestlige land åbeskytte de kurdiske områdene motoverflyginger fra Irak. I årene siden1991 har kurderne i realitetenvært selvstyrte. De har kjempetferdig en blodig borgerkrig <strong>og</strong> byggetopp et samfunn som fungererbedre enn de fleste andre samfunn idenne regionen.Nord-Irak ble ikke det islamistiskeregimet mulla Krekar kjempetfor. Mange her i Washington meneramerikanerne kan være stolte av1880-årene; denne striden endte medinnføringen av parlamentarisme <strong>og</strong> partidannelseri Norge. Høyresiden dannet<strong>og</strong>så sitt parti, Høyre, i 1884, en tid etterstiftelsen av Venstre.?Ble Venstre en fast <strong>og</strong> stabil sammenslutning?<strong>Nei</strong>, tvert om; partiet rommetsterkt motstridende krefter <strong>og</strong> er gjennomsin historie blitt splittet en rekke ganger.De første årene fikk vi fenomener somRadikale Venstre, Moderate Venstre <strong>og</strong>Frisinnede Venstre. Senere er først Senterpartiet(Bondepartiet) <strong>og</strong> så KristeligFolkeparti blitt <strong>til</strong> som følge av splittelser/avskallinger i Venstre.?Var det de sistesplittelsene?<strong>Nei</strong>, Venstre ble splittet <strong>og</strong>så i1972 som en følge av EF-striden, <strong>og</strong> Detdet som har skjedd i den kurdiskeregionen i Nord-Irak under USAsbeskyttelse. Irakisk Kurdistan erregnet som et relativ stabilt <strong>og</strong> fredeligsamfunn, med et relativt velfungerendedemokrati <strong>og</strong> et spirendesivilt samfunn. Økonomien er pårett vei.– Kurdere er provestlige, de sermot Europa <strong>og</strong> USA. Alt amerikanernehåpet med Irak, har de nå iKurdistan, sier Talabany.Kritisk utviklingSpørsmålet mange s<strong>til</strong>ler seg, erhvordan dette skjøre kurdiske sam-VENSTRELiberale Folkepartiet ble dannet. Mendette fusjonerte med Venstre igjen i 1988.Partipolitisk <strong>og</strong> økonomisk fritt <strong>og</strong> uavhengig dagblad. Utgitt av Verdens Gang A/S, Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo,Tlf.: 22 00 00 00. Avfot<strong>og</strong>rafering av VGs stoff <strong>og</strong> annonser for videreproduksjon er ikke <strong>til</strong>latt uten etter avtale.?Har Venstre hatt mangestatsministere?Partiet har hatt 6 statsministere,nemlig Johan Sverdrup, Johannes Steen,Otto Albert Blehr, Jørgen Løvland,Gunnar Knudsen <strong>og</strong> Johan Ludwig Mowinckel.VENSTRE-LEDER:Lars SponheimFoto: FRODEHANSEN