Leseplan for Stathelle barneskole - Bamble kommune

LeserutinerLeseopplæring- lesestiler- lesestrategierLesegledeKartlegging ogoppfølgingAlle elever vedStathellebarneskole skaloppleve lesing sommeningsfullt ognyttig.LitteraturformidlingHjem-/skolesamarbeid

InnholdsfortegnelseHva er lesing? s. 1Lesetrappa s. 2Lesing som grunnleggende ferdighet – lesing i alle fag s. 3Litteraturformidling og leseglede, stillelesing,høytlesing skal prioriteres. s. 4Skolebiblioteket skal prioriteres s. 5Forpliktelser i leseopplæringen, Grunnleggende leseopplæring s. 6Videre leseopplæring s. 8Hvorfor kartlegging av leseferdighet ? s. 9Kritiske grenser ved bruk av Les og spill leseprøver s.10Kartlegging forplikter s.11Hjem-skolesamarbeid s.12Lesestiler s.13Lesestrategier s.15Ordpensum til automatisering 2.-7. trinn s.16Oversikt over kartlegging av elevenes ferdigheter i lesing– nasjonalt, kommunalt og lokalt plan. s. 18Årshjul - kartlegging s. 198 vedlegg1

LesetrappaMeget godvoksenleseferdighetStrategisklesingOrtografisklesingAutomatiskordgjenkjenningLESEGLEDEFonologisklesingLogografisklesingFonemFram-lydStavelseSetningerog ordRimSpråklig bevissthet Leseteknikk Leseforståelse3

Lesing som grunnleggende ferdighet - å kunne lese i alle fagKunnskapsløftet slår fast at lesing er en grunnleggende ferdighet som elevene trenger i alle fag.Lesing står også sentralt i forhold til de andre kompetansene som planen trekker fram: muntlig,skriftlig, tallmessig og digital kompetanse. Disse kompetansene henger sammen på mange måter.Elever lærer å lese gjennom å skrive og skrive gjennom å lese. Lesing er delvis en forutsetning forå kunne bruke digitale verktøy.Å kunne uttrykke seg muntlig vil blant annet innebære å kunne videreformidle, diskutere ogvurdere det en har lest.Å kunne regne forutsetter at eleven kan fortolke et tegnsystem og forstå hensikten med det, ogofte opptrer skriften og tallene sammen.Gjennom sin opplæring i ulike fag møter elevene mange ulike teksttyper gjennom ulike sjangereog uttrykksformer. Sammensatte tekster der skrift, lyd og bilde spiller sammen utgjør en stor delav barns hverdag.Lesingen blir koplet til å innhente informasjon, forstå, oppleve, bruke, tolke, utforske, reflektereog vurdere.Leseutvikling forutsetter at eleven selv blir i stand til å skape mening i møte med teksten.Alle lærere ved skolen er ansvarlig for ferdigheten å kunne lese i de fagene de underviser i.4

Litteraturformidling og lesegledePå alle skolens trinn forplikter vi oss til å gi elevene gode leseopplevelser. Dette kan skje vedhøytlesingbruk av lydbøker; i stor gruppe og individueltstillelesing i klassenegode litterære samtalerbruke lesestimulerende materiell som «leselyst» (5.-6.trinn) og «Grip boka» (7.trinn)se utvalgte filmatiseringer til bøkene som er i bruklesestunder på bibliotekStillelesingAllerede fra første tinn skal elevene jevnlig oppleve «den gode stillheten» når mange sitterfordypet over egne bøker. På høyere trinn bør dette skje minst tre ganger pr uke. Elevene børogså oppleve at læreren faktisk deltar!Stillelesingsstundene skal ikke reduseres til en tid da læreren sitter og pusler med f.eks. retting avbøker eller føring av fravær.Læreren skal aktivt vise at han eller hun også har glede av å fordype seg i egen litteratur.Høytlesing skal prioriteresHøytlesing skjer naturlig nok oftere på småskoletrinnet. Men alle trinn bør ha regelmessigehøytlesingsstunder, også mellomtrinnet. Det å kunne konsentrere seg om å lytte til en tekst vil økeevnen til å hente opplevelser i egen lesing.Lærerne må aktivt søke etter litteratur som egner seg for høytlesing til egen klasse og til egenhøytlesingsstil. En lærer som leser høyt fra en bok han eller hun viser at han liker og kjenner godt,er en utrolig viktig modell for elevene.5

Det er av stor verdi for elevene å ha felles høytlesingsopplevelser. Slik blir lesingen også en sosialerfaring.På småskoletrinnet bør elevene få høre høytlesing flere ganger hver uke.På mellomtrinnet bør elevene få høre minst to store, gode bøker hvert skoleår.Skolebiblioteket skal prioriteresSkolen forplikter seg til å utstyre og innrede skolebiblioteket på en slik måte at det vil væreattraktivt for elevene å oppholde seg der. Det skal prioriteres bruk av midler slik at det til enhvertid er et rikholdig utvalg av aktuell, populær og god litteratur for alle lesenivåer.6

Forpliktelser i leseopplæringenPå Stathelle barneskole har vi en sterk vektlegging av elevenes muntlige språklige kompetanse iforbindelse med leseopplæringen. Dette gjenspeiler seg på alle trinn.På alle skolens trinn vil Gyldendals lese-og skriveverk «Safari», «Agora» og «Språket ditt» medtilhørende opplegg på Internett være vårt hovedverk. I tillegg til dette tar vi i bruk andre kilder tilekstramateriale.Grunnleggende leseopplæringVed Stathelle barneskole ønsker ikke å gå direkte i gang med bokstavinnlæringen uten at denenkelte elev har en språklig kompetanse som gjør ham eller henne klar for å ta bokstavene i bruk ilesing. Slik kompetanse kan vi illustrere ved denne trappa med viktige punkter som eleven børbeherske:Kunne lydere et ord og finneantall lyder i ordetKunne trekke sammen ord somlæreren lyderer.Lytte ut lyder i ord. Kunne si om lydenkommer først, sist eller midt i ordet.Identifisere første lyd. Velge ut ord med sammeførste lyd.Rime. Identifisere rimpar og finne egne rim.Telle antall stavelser i ord.Skille mellom lange og korte ord.Forstå at når vi flytter på ord vil meningsinnholdet i setningen forandres.Skille mellom setning og ord. Telle antall ord i en setning.7

Store deler av undervisningen på 1.trinn vil gå til å gradvis hjelpe alle elevene til å beherske dissepunktene. Lærerne kartlegger denne kompetansen fortløpende, og bruker systemet medlekegrupper aktivt for å gi tilpasset opplæring til elever med store behov.Elever med dårlig utviklet språkforståelse skal få tilpasset opplæring så tidlig som mulig, helstallerede i løpet av første trinn.En sentral metode i denne opplæringen er Jørgen Frosts «Språkleker».På 1.trinn ønsker vi i første rekke å sikre oss at elevene har en god muntlig språkforståelse. Deskal kunne «lese med ørene og skrive med munnen», altså lydere ord og trekke sammen lyder tilord. Derfor ønsker vi ikke at alle elevene nødvendigvis skal møte alle bokstavene som lærestoff iløpet av skoleåret.Som felles lærestoff («minstekrav») velger vi ut noen få, lett lydèrbare og høyfrekvente bokstaversom elevene kan øve på for å få en god støtte til den muntlige forståelsen, f.eks. bokstaveneS, O, L, A, R, I, F, E, M.Elevene skal møte både store og små bokstaver fra første stund i lesingen.Elever som er klare for det og etterspør det skal selvsagt få øve på alle bokstaver i alfabetet, bådestore og små.8

Videre leseopplæringI tillegg til opplegget i «Safari» og «Agora» ønsker vi at elevene skal oppleve tekstskapinger omemner som de er opptatt av og har opplevelser i forhold til.Selv om vi i hovedsak benytter en syntetisk («lydering-») leseopplæringsmodell, skaltekstskapinger med gode elevtekster være et obligatorisk tillegg. Det er og vil alltid være attraktivtå lese om seg selv! I arbeidet med elevtekster får barna et mer aktivt forhold til skrevet tekst, delærer å formulere seg bevisst og de forstår at tekst har en hensikt.For å få den nødvendige mengdetreningen i lesingen, skal elevene ved skolen fra midten av 2.trinndaglig ha leselekse i ett eller flere fag.Fra 2.trinn ønsker vi at alle elever skal øve på både små og store bokstaver i lesing.For elever som har en god håndmotorikk kommer stavskrift inn fra 3.trinn.9

Hvorfor kartlegging av leseferdighet?Leseplanen for skolen vår forutsetter at det gjennomføres mange leseprøver. Noen er pålagteprøver fra stat eller kommune.I tillegg har vi ved skolen vår brukt leseprøver fra ”Les og spill”. Dette er prøver som kommer i par.Normalt brukes da prøvene slik: Prøve nr.1 tidlig på høsten, prøve nr. 2 i mars/april. Hensiktenmed prøvene er å orientere og engasjere elever og foreldre/foresatte mest mulig konkret omelevenes leseutvikling.Målsettingen for leseferdigheten kan være ulik. Disse prøvene vektlegger innholdsforståelse oglesehastighet, viktige elementer for grunnleggende leseferdighet.Avhengig av elevenes forutsetninger kan noen tall for lesehastighet gi veiledning om ulikemålsettinger:Tar vi utgangspunkt i at hensikten med lesing er å skaffe seg informasjon, kunnskap elleropplevelser, blir det å oppfatte og huske innholdet i lest tekst en overordnet målsetting. En goderfaring er at selv elever som leser svært langsomt kan klare det!Elever med lesehastighet ned til ca 10 -15 ord pr. min kan godt svare rett på alle spørsmålene f.eks i grønne leseprøver! Men så lave lesehastigheter er svært upraktiske og etter hvert alt fortidkrevende!Tar vi utgangspunkt i at et voksent menneske leser ca. 150 ord pr. min når det leser høyt, har vien grei målsetting. Flest mulig elever bør nå et slikt mål i løpet av grunnskolen. Ut fra mange årserfaring med disse leseprøvene ved skolen vår har Anton Stensholdt satt opp delmål for tilnærmetå nå en slik målsetting allerede på 7. årstrinn.10

Kritiske grenser ved bruk av Les og spill leseprøverNavnÅrstrinn:AntallAntallKritisk grenseleseprøve:ordspørsmål Lesefart FeilGrønn 1 3 144 6 30 2 av 6Grønn 2 3 328 12 30 4 av 12Blå 1 4 368 12 60 4 av 12Blå 2 4 663 12 60 4 av 12Gul 1 5 679 12 80 4 av 12Gul 2 5 746 12 80 4 av 12Rød 1 6 797 12 100 4 av 12Rød 2 6 802 12 100 4 av 12Svart 1 7 1117 12 130 4 av 12Svart 2 7 1117 12 130 4 av 12Lista er først og fremst satt opp for å motivere lesere som strever.For mange elever vil målsettinger fra denne lista gi lite å strekke seg etter. Men det er selvsagtogså mulig å formulere dristigere målsettinger med tanke på å oppnå lesehastigheter som kanvære aktuelle for elever som får stillelesingen til å flyte. Da kan vi gjerne snakke omlesehastigheter på fra 200 ord pr. min. og oppover. For disse blir det svært viktig atinnholdsforståelsen også blir god. Målsettinger om feilfrie eller tilnærmet feilfrie besvarelser kanda være aktuelle. Lærere som bruker disse prøvene i par kan derfor lage konkrete målsettinger forbåde lesesvake og mer lesesterke elever. Det er en forutsetning at disse målsettingene lages isamarbeid med elev og foreldre/foresatte.Et eksempel på en slik plan for forbedring av leseferdighet ligger som vedlegg (Vedlegg 1).Når det gjelder bruk av disse leseprøvene vises ellers til artikkel i Spesialpedagogen nr.4 – 07(vedlegg 7).11

Kartlegging forplikterSkal prøven ha noen hensikt må resultatene formidles til foreldrene.Det er viktig å fokusere på elever som strever, men også på elever som har gode resultater. Dettefor å øke leseferdigheten og lesekompetansen.I tilfeller der prøveresultatene er svake, bør tilleggsprøver tas for å bekrefte eller avkrefteprøveresultatet (screening av spesialpedagog). Der resultatene blir bekreftet skal foreldreinformeres og PP-tjenesten kontaktes.Fremgangsmåte:- Kontaktlærer sender søknad til TPO-teamet. Dette på fastsatt skjema (ligger påfellesområde for lærere, samt på kontoret).- Kontaktlærer blir informert om PP-tjenesten skal inn i bildet eller ikke.- Kontaktlærer fyller ut søknadskjema til PP-tjenesten samt pedagogisk rapport.- Skjemaet sendes hjem til foreldrene for utfylling (pedagogisk rapport trenger man ikke åsende hjem).- Skjemaet underskrives til slutt av rektor.- Skjemaet kopieres (legges i elevmappen) og sendes til PPT av kontorfullmektig.- Søke om PC med utstyr v/dysleksi- Organisere undervisningenHva kan iverksettes av tiltak på skolen?- lesekurso repetert lesing: Eks: øv på ord tatt ut fra teksten, les teksten 3 ganger (kan ta tidenhver gang – motivasjon), deretter skriv teksten (for hånd eller på pc)o høyfrekvente ord – drillpro-øvelsero bruke talesyntese til å lese for eksempel nyheter, tekstdokumenter og lignende(talesyntesen merker ordet den leser eleven får med seg teksten både visuelt ogauditivt)o bruk ulike pedagogiske programmer12

Hjem – skolesamarbeidForeldre har rett og plikt til medvirkning i skolen. Dette er slått fast i ulike lover og dokumenter.Disse danner utgangspunkt for skolens tilrettelegging av samarbeidet mellom hjem og skole.Barnelovens § 30 sier dette om innholdet i foreldreansvaret:”……Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarlegoppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evneog givnad”.I kunnskapsløftets generelle del påpekes det at foreldrene har primæransvaret for oppfostringenav sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole oghjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene. En forutsetning for godt samarbeid er godkommunikasjon. I samarbeidet vil gjensidig kommunikasjon om elevenes faglige og sosialeutvikling og deres trivsel stå sentralt.Skolen har som ansvar å legge til rette for hjem - skolesamarbeidet og sikreforeldrenes/foresattes medansvar i skolen, Læringsplakaten, punkt 10.Ved Stathelle barneskole ønsker vi å fokusere på lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag.For å få til dette trenger vi et nært hjem-skolesamarbeid. Lærerne forplikter seg til å giforeldre/foresatte tips og råd om hvordan de kan tilrettelegge for lesing i hjemmet (vedlegg 3, 4,5 og 6). I den første leseopplæringen bør foreldre anbefales hvordan de kan hjelpe barnetmetodisk, samt informeres om viktigheten av høytlesing også hjemme. Det er også vesentlig ånevne at tilgjenglighet av lesestoff hjemme er viktig.På høsten og vårens konferansetimer skal læreren gi foreldrene informasjon om hvordanleseferdighetene utvikler seg. De skal få resultater av ulike lesetester, orddiktater og lignende.Foreldre/foresatte skal på foreldremøte informeres om rutiner for kartlegging og skolens plan foroppfølging av leseferdighet. Skolen skal gi informasjon om hvordan foreldre/foresatte best muligkan hjelpe barna med leseleksene.13

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.Makkerlesing – To elever som ligger nærhverandre i lesekompetanse utgjør engruppe som leser sammen eller forhverandre. De må samtidig øves i godelytteroller. Makkerne kan også snakke omteksten sammen.Stavelseslesing – Her kan en overfokusere påstavelsene, for å trene fram tekstensrytmikk- en veksling mellom tunge og lettestavelser, for å trene god artikulasjon og forå trene langordslesing.Kontraktslesing – I samarbeid med elever ogforeldre inngås det en lesekontrakt omhvordan lesetrening skal foregå hjemme.Skjønnlesing – Elevene øver på en tekst forframføring. De må lese med flyt, kunneveksle i tempo, kunne veksle volum, kunnedemonstrere pausering mv., alt sett i forholdtil tekstens innhold.Kreativ lesing – Mange tekster egner seg tilomformuleringer, til å tilføre noe nytt, ev.forlenge og gjenta et tekstmønster medandre ord, slik at teksten framstår noeannerledes.Dramalesing – Med dramalesing kan en foreksempel se for seg at det legges tilkroppsbevegelser, mimikk, gester,lydforming m.m. i tillegg tilskjønnlesing.x x x x x xx x x x x xx x x x x xx x x x xx x x x xx x x x xIdébank for leseglede: se vedlegg 8.15

LesestrategierLesestrategier er bevisste planer for hvordan en tekst skal angripes.Deles ofte inn i tre hovedkategorier:1. Førlesingsstategier (forberedelser før lesing av en bestemt tekst)2. Underveislesingsstrategier (dialogisitet/refleksjon underveis i lesingen)3. Etterlesingsstrategier (hva leste du nå?)1 2 3 4 5 6 7Think-alouds: Tenke høyt sammen med teksten.Denne strategien vektlegger forståelse. Man leserkorte sekvenser, stopper opp og tenker høyt over detsom er lest. Leseren tvinges til å saktne farten ogtenke over lesingens innhold.Think-along: Reflektere og ”tenke langsomt medteksten”. Man lager lesestopp og reflekterer over hvasom vil skje.Tell- backs: Gjenfortelling – er ikke en rigid ogmekanisk utenatlæring, men viser en forståelse avteksten.Skumlesing: Å få en kjapp oversikt over tekstensstruktur og innhold. Beveger blikket hurtigere ennden maksimale lesehastighet, alle ordene blir ikkeoppfattet, men du vil oppfatte nok til å få en oversikt.Skumlesing er også en effektiv måte å repetere på.Skanning: Å finne en opplysning i en tekst. Skanningkalles også søking eller letelesing. Hensikten er åfinne fram til bestemte temaer, ord eller opplysningeri tekst.Fotolesing: Å få en kjapp oversikt over utformingenav en tekst. Fotolesing er å kaste et fort blikk over påsidene mens man blar gjennom boka. Med dette fårman en oversikt over hvordan teksten er bygget oppog over en del av innholdet; overskrifter, bilder,illustrasjoner m.m. En god førlesingsstrategi.Hurtiglesing: Å lese så fort at man så vidt får medseg de fleste ordene, og man forstår nødvendigvisikke alt som står der. Er en og strategi som kanbrukes til en første gjennomlesing av en fagtekst,men kan også brukes til repetisjon.Reflekterende lesing/nærlesing: Å forstå, bearbeideog tenke gjennom det du leser. Plukke ut viktigesetninger, stikkord osv.X X X X X X XX X X X X X XX X X X X X XX X XX X X X XX X X X X X XXX X X X X16

ORDPENSUM TIL AUTOMATISERING2. - 7. TRINN2. trinn 3. trinn 4. trinndedemdendeterikkejeghvahvemhvorossvialltidaldrialtsåaltforannenandreblantblidblindblodbladdegderdetteetterelleretterpåforforangjennomgladgodgjerneganskeherhellerhundhvilkenhvordaninnenforistedenforigjenkaldkankanskjekunnelandmegmellommåmåttenednedenfornokoppoverofteogsårundsegsandsliksikkertsjeldenskalskulleselvsomtilbakeutenforundervindveldigvilvilleav gårdealbueansiktankelbuksebutikkdumellersegentligfremdelesfabrikkfjerde (4.)ferdiggjemmegikkgrønngrønthoshjemhjemmehøfligheldigheldigvishelsthvithandhåndhjerte(et) hjulingeni gåri midteninvitereinsektinnbruddkommekomkveldkinnlangt unnaleggmidt imerkemerkelignummerneglnemligoransjepremiepanneringeringtesnillskjørtsovesjuende (7.)svartskyskiskynde segstundsluttskuldersjåførsjokoladestengestengtesterkestjelestivstivttryggtrygttrangtrangtvirkeligverkeverreærend17

Oversikt over kartlegging av elevenes ferdigheter i lesing – nasjonalt, kommunalt og lokalt plan.TrinnKartlegging av elevenes ferdigheter ilesing – nasjonalt nivåKartlegging av elevenes ferdigheter ilesing – Kommunalt nivåKartlegging av elevenes ferdigheter i lesing –Lokalt nivåHøst Vår Høst Vår Høst Vår1 Egen kartlegging Egen kartlegging2 ObligatoriskCarlstensObligatoriskCarlstensObligatoriskkartleggingtestkartlegging vårtestkartlegging3 Kartlegging av- Kartlegging avGrønn leseprøve 2leseferdighetleseferdighet(læringssenteret)(læringssenteret)- Grønn leseprøve 14 Blå leseprøve 1 Blå leseprøve 25 Nasjonal prøve - Nasjonal prøve- Gul leseprøve 1Gul leseprøve 26 Rød leseprøve 1 Rød leseprøve 27 Kartlegging avleseferdighet(læringssenteret)Kartlegging avleseferdighet(læringssenteret)19

Individuelt tilpasset lesetreningsplanElev:…………………. Klasse: ……….. Skoleår:…………………….Resultater leseprøve før tiltak/treningsperiode:Navn på prøve:……………………… Antall ord: ……. Antall spørsmål:…..Prøven gjennomført som klasseprøve/individuell prøveDato:………….Lest: hele/antall ord…… Lesehastighet: ……. ord pr. min. Antall feil: ………….Forslag om tiltak i klassen:Forslag om oppfølging i hjemmet:…………………………………………………………………………………………Gjennomført:Planlagt leseprøve etter tiltak/treningsperiode:Navn på prøve:……………………… Antall ord: ……. Antall spørsmål:…..Målsetting for resultater på denne leseprøva: Lesehastighet: ………. Ord pr. min. Maks antallfeil av: …………………… Prøve før neste konferansetime/avtalePrøven gjennomført som klasseprøve/individuell prøveDato:………….Lest: hele/antall ord: ….. Lesehastighet: ….. ord pr. min. Antall feil av: ………………………Klasselærer…………………Foreldre/foresatteVedlegg 121

Tips til foresatte som ønsker å bidra til å øke barns leseferdighet- Gi ros og oppmuntringero Vis at du tror på barnet ditto Legg til rette for mestringsopplevelser- Bildero Se på bilder og samtal om demo Finn noe på bildet som begynner på en bestemt bokstav- Lydero Barnet må kunne språklyden og bokstaven som hører til (lydnavn ogbokstavnavn). NB! I begynneropplæringen må foresatte kun lydere ikke stave!o Si et ord og spør:• Hva blir igjen av ordet hvis du tar bort første lyden?• Hva blir igjen av ordet hvis du tar bort siste lyden?- Mat/fysisk aktivitet/rammevilkåro Riktig kosthold og fysisk aktivitet er svært viktig for god læringo Ha godt leselyso Sjekk barnet syn- Leker og spillo Mange leker og spill gir god trening i lesingo Utnytt hverdagssituasjoner:• Les skilt, skriv beskjeder, bruk for eksempel kjøleskapsmagneter ogbokstavkjeks.• Forlag har internettsider med gode ideer.- Høytlesingo Mengdetrening er nødvendig for å bli en god leser• Les høyt for barnet• La barnet lese høyt for noen• Synliggjør egen lesing. Vis at lesing kan være til glede og nytte- Ordo Spør om ordets betydningo Samtal om begrepero Si et ord, be barnet finne et rimeordo Finne ord i ord- Ukens bokstavo Bruk en tekst og finn ukens bokstav. Hvor mange kan du finne?o Finn ord i teksten som begynner på bokstaveno Finn ord som har bokstaven inni sego Finn ord som har bokstaven til sluttVedlegg 322

Lyderingmm-ee-ll-k?Stavingemm-e-ell-kå?Elevene på første trinn har i ukene etter jul hatt et språklig tema med bl.a. forberedelser tillese-og skriveopplæringen. Det er mye som skal være på plass før det har noen særlighensikt å begynne å øve på hvordan bokstavene leses og skrives. Vi har arbeidet med mangespråklige ferdigheter som kanskje for de fleste er litt «usynlige», men som er heltnødvendige for at bokstavene skal få noen verdi.Vi lærere på trinnet følger selvsagt med på den enkelte elev og vil informere om nivået påforforståelsen når vi kommer til foreldresamtalene. Men vi vil også gjerne allerede nåinformere dere om hva vi venter oss at elevene på første trinn bør beherske førbokstavinnlæringen.Denne «kompetansetrappa» viser hva elevene bør kunne:(Les nedenfra og oppover)Kunne lydere et ord og finneantall lyder i ordetKunne trekke sammen ord somlæreren lyderer.Lytte ut lyder i ord. Kunne si om lydenkommer først, sist eller midt i ordet.Identifisere første lyd. Velge ut ord med sammeførste lyd.Rime. Identifisere rimpar og finne egne rim.Telle antall stavelser i ord.Skille mellom lange og korte ord.Forstå at når vi flytter på ord vil meningsinnholdet i setningen forandres.Skille mellom setning og ord. Telle antall ord i en setning.Vedlegg 423

Hvis dere hjemme mener at eleven ikke mestrer alt dette, kan dere med enkle språkligeaktiviteter stimulere elevene litt ekstra i en periode framover. Leker som «20 spørsmål»,«mitt skip», rimespill, ordkort, sanger som «Er de'kke rart», «Tre små kinesere», barnerim ogregler; alt dette kan hjelpe barnet deres videre i språklig forståelse. Høytlesning og samtaleer utrolig verdifullt. Det å samtale om ord, setninger og språkbruk er også en viktig og ofteuvant erfaring for barn.I uke 9 er vi kommet til nivået «lydering». I arbeidet med lydering er det av største betydningat dere voksne ikke går i den fella at dere nevner bokstavene ved navn, men at derekonsekvent omtaler lydene. Mange lesevansker kunne vært unngått hvis de voksne rundtbarnet ikke stavet ordene (rose: ærr-o-ess-e), men lyderte dem (rrr-ooo-sss-eee).For mange av barna er det vanskelig å finne rekkefølgen av lydene, og å finne rett antalllyder. I dette arbeidet handler det ikke om skriftlig forståelse, men om muntlig/auditiv.Derfor sier vi minst mulig om stavemåter, men konsentrerer oss om lydene munnen lager.Riktig antall lyder i «penger» blir da 5: p-e-ng-e-r, og riktig antall lyder i kjøtt blir 3: kj-ø-t.På skolen holder vi oss til lydrette ord for å unngå misforståelser om dette, men husk å ikkeblande inn stavemåter hjemme heller nå som vi er på lyderings-nivå.Når vi skal hjelpe barna i lyderingsarbeidet, må vi unngå bokstavnavn.Vi lyderer:hå-e-ess-te?lll-aaa-mmm, ikke ell-a-emm!mmm-eee-lll-k, ikke emm-e-ell-kå!sss-aaa-g, ikke ess-a-ge!hhh-eee-sss-t, ikke hå-e-ess-te!hhh-eee-sss-teee-rrr!Ta gjerne kontakt hvis dere lurer på noe eller ønsker flere tips om nyttige aktiviteter.Hilsen lærerne på trinnetVedlegg 424

De siste ukene har elevene hatt leselekse i den nye leseboka si. Beskjeden på ukeplanen harvært for eksempel: «Se på og les side... sammen med en voksen.»Vi vet at dette kan være en litt uklar beskjed å få hjem, og vil gjerne komme med noenforklaringer på hva vi mener!Ingen elever skal gjørehele leseleksa alene!Alle elevene er forskjelligeog leser på hver sin måteog på hvert sitt nivå. Alle skal haleselekser som gir dem en passe stor utfordring. Og alle har den samme leseboka.På skolen har vi mange muligheter for å velge riktig vanskelighetsgrad på tekster vi berelevene om å arbeide med. Vi har ulike tekster når de leser med læreren, spill og puslespillpå flere nivåer, vi har bøker med ulik vanskelighetsgrad og vi har ulike oppgaver på PC.Heldigvis har vi et leseverk som er enkelt å tilpasse både hjemme og på skolen.I «Safari» finner dere områder merket med «øve». Her er detlydrette ord med bokstaver som elevene har lært, og det er enklevers og små setninger. Dette er det eneste dere nåkan «kreve» at elevene får til på egen hånd!...«øve» betyrøveskikkelig!...Ellers er det alltid mye mer å gjøre i leksa, for elever som kan ha godt av mer utfordring.Foreldrene er de beste ekspertene på hvor mye de kan kreve av barnet sitt! Mange eleverklarer å kjenne igjen og etter hvert lese tekstene som er merket «lese». De skal selvsagt fåanledning til det!! Under «Noe å gjøre hjemme» er det mengder med gode forslag til hvordandere kan arbeide videre med leksa. Det står også en Internett-adresse hvor dere kan finnespill og aktiviteter som passer til leksene i leseboka og som elevene liker å holde på med.Slik kan dere på en morsom, variert og positiv måte hjelpe barna deres til å få etgodt lesegrunnlag.Vi lærerekrever ikkeat eleveneskal lese altselv. Det skalikke dereheller gjøre!Tekstene i temaboka skal vi selvsagt heller ikke endaforvente at elevene mestrer å lese på egen hånd. Leshøyt for barnet, les etter hvert sammen, la barnetfinne bokstaver og ord. La det bli et positivtsamarbeid dere imellom! Fryd dere sammenmed barna hver gang dere merker framskritt!Engasjerte og interesserte voksne er en flott ressurs i lesearbeidet!Ti minutterVedlegg 5positivtreninghver dag...eller mer!25

Leseleksene på 3.trinn !!Hvordan hjelpe tilmed leseleksene?15 minutter hvereneste dag...Nå på 3.trinn vil både elever og foreldre merke at mengden med lekser har økt. En avforandringene er at vi har leselekser hver dag, og at alle elevene skal arbeide med leseleksasi i et kvarter! En stor del av leksene har elevene på hele trinnet felles. Dette vil som regelvære leseleksa til tirsdag, onsdag og fredag.Elevene på 3.trinn er, som naturlig er, på ulike nivåer i bådelesehastighet og forståelse. Da kunne det kanskje være best å gi demulike leselekser? På mange måter hadde dette vært enklest. Menkompetanse i lesing og i faget norsk er så mye mer enn bare det ålese selv og å huske innholdet i hva en har lest. Å «lese igjennom»leksa er langt fra det hele! Etter kunnskapsløftet skal elevene blantannet lære seg å beskrive, forklare, samtale om, drøfte, kritisere ogvurdere ulike typer tekster. Dette lærer de best i samarbeid medandre, og da er det mest hensiktsmessig for oss på skolen å ha noen felles tekster somutgangspunkt for arbeidet.Mange elever vil ha problemer med å komme igjennom dagens leselekser helt på egen hånd.Hvis de sliter og strever, opplever å ikke lykkes, og kanskje bruker mye lenger tid ennberegnet, risikerer vi at de mister motivasjonen for lesingen og at treningen faktisk kan hanegativ virkning. For en elev som opplever teksten som lett, vil det være meningsløst å lesesamme tekst kanskje mer enn ti ganger for å bruke 15 minutter på leksa. Lesing skal værepositivt! Derfor er det viktig at dere hjemme gjør det beste ut av det, og velgerarbeidsformer som passer for eleven!Noen måter å bruke leseleksa på: For noen elever vil det fremdeles være god lesetrening å lete etterog gjenkjenne bokstaver og ord i teksten. For disse må den voksnevære aktiv og hjelpe til med hele leseleksa. Disse elevene bør ogsåfå høre hele leseleksa, slik at de kan delta i samtalene i klassen. Mange elever klarer å lese store deler av leseleksene, men kan blislitne og ukonsentrerte etter en stund. Her kan man gjerne gjøredet slik at den voksne og eleven veksler på å lese eller leser sammen. Det vil som regelvære bedre å komme igjennom teksten tre- fire ganger med god flyt og med støtte ennat eleven skal streve lenge på egen hånd. Når teksten er så vanskelig at lesingen skjersakte og «hakkete» blir det nesten umulig for eleven å få med seg innholdet. Nårinnholdet forsvinner, blir lesingen veldig kjedelig!Vedlegg 626

Mange elever kommer fint igjennom leseleksa på mindre enn et kvarter. Disse kan gjernelese stille/øve seg tre-fire ganger og så lese teksten høyt for en voksen til slutt, medtydelig uttale og naturlig tonefall.Noen ganger vil leseleksene være så små at det blir vanskelig å bruke et helt kvarter påden. Da kan man gjerne diskutere innholdet, arbeide muntlig med oppgavene som står ide grå feltene i boka og finne leseleksa på nettsidene til Gyldendal. Det kan også væreaktuelt å bruke tilleggslitteratur hjemme slik at lesetreninga får et fornuftig innhold foreleven.Alle elevene bør fremdeles få oppfølging hjemme med leseleksene sine, uansett hvilket nivåde er kommet til. Noen vil ha behov for hjelp, samlesing og veksel-lesing hele tida, noen kanøve litt alene for så å lese høyt som avslutning, mens noen har mestbehov for en voksen å diskutere spørsmålene i det grå feltet på hverside i boka med. Alle har utbytte av oppfølging og oppmuntring fradere voksne!Noen lure tips:På www.gyldendal.no/safari finner dere de fleste av leksene som opplest tekst. Noen avleksene er også lagt opp slik at leseteksten kommer gradvis til syne på skjermen, og mankan velge tempo selv. Dette kan være spennende for elevene og i noen situasjoner en godavlastning for dere voksne. Ikke glem at oppgavene og spillene fra Safari 2 fremdeles kanvære morsomme og lærerike!På www.gyldendal.no/agora vil dere også finne språk- og grammatikkoppgaver som elevenkan arbeide med. Dette kan gjerne brukes til å «fylle» de 15 minuttene eller som en positivavslutning.Er dere usikre på hvordan dere best kan hjelpe deres eget barn medleseleksene, eller vil ha forslag til eventuell tilleggslitteratur, så takontakt med oss lærere! Vi er bare glade når dere engasjerer dere!Vedlegg 627

Leseprøver til besvær eller inspirasjon?Anton StensholdtÅ bli prøvet på noe en kan eller behersker, oppleves av de fleste som bra. Får en i tillegg roseller anerkjennelse for innsatsen, blir det enda bedre. Grunnlaget kan være lagt for størreinnsats, tøffere utfordringer og mer ambisiøse målsetninger. Slik ønsker vi at prøver skalfungere for elevene våre. For mange elever tror jeg prøver i skolen kan fungere slik. Slikhåper vi vel også at prøver skal fungere for å bygge opp kanskje den viktigste ferdigheten vikan bygge opp hos elevene våre. Jeg mener selvsagt leseferdigheten.Tilnærmet alle grunnskoleelever i Norge testes med mer eller mindre seriøse leseprøver. Menuansett om det dreier seg om kartleggingsprøver, nasjonale prøver frautdanningsdirektoratet eller andre mer eller mindre standardiserte prøver, kommer prøvenemed store og vel som regel med ujevne mellomrom. Jeg vil på ingen måte påstå at dedermed er unyttige eller skadelige. Selvsagt gir de nyttig informasjon til lærerne og til enviss grad også til skoleeiere og samfunn. Men hvor nyttige er de for den enkelte elev?Jeg tror nå at vi mennesker en gang er slik innrettet at vi arbeider best og mest konsentrertnår vi kan sette oss kortsiktige mål. Å bli målt med et eller flere års mellomrom vil naturlignok oppleves som langt i en ung elevs liv! For elever som presterer godt og kanskje til ogmed får informasjon om det, kan det selvsagt virke inspirerende å få leseferdigheten målt påen slik måte. Men elever med vaklende eller rett og slett dårlig leseferdighet kan lett opplevedet annerledes. For dem kan prøvene lett oppfattes som bekreftelse og påminnelse om deproblemene de sliter med på leseferdighetens område. Å få en slik bekreftelse med årsmellomrom uten informasjon eller gode støttetiltak fra skolens side, vil trolig bare virkedeprimerende! Tenk bare på hvilke signaler vi voksne blir tilført gjennom media, når vi medårs mellomrom blir informert om lesekunstens bedrøvelige tilstand i skole eller samfunn.Det er vanskelig å hente inspirasjon til økt innsats fra slike meldinger. Kombinerer vi somjobber på grunnplanet i skoleverket slike meldinger med det vi opplever som minkenderessurser til hjelpetiltak, er veien til depresjoner kortere enn veien til optimistiske det nyttertiltak!Jeg tror ikke at flere leseprøver er hele løsningen på denne problematikken, men jeg trorfaktisk at den kan representere en delløsning og en endring av strategi i en positiv retning.Når jeg er trygg på dette, skyldes det faktisk at jeg har en del erfaring med det vi kan kallealternative leseprøver eller leseprøver i par.Tidlig på 90 -tallet fikk jeg en del statlig støtte til å utvikle det jeg har kalt etlesetreningsverk med navnet ”Les og spill”. Sentralt i dette verket stod det jeg har kalt:Leseprøver i par.Vedlegg 728

Prøvene ble laget to og to og var tenkt tatt før og etter en lesetreningsperiode. Leseprøvenebestod av enkle tekster som elvene fikk beskjed om å lese en gang, levere teksten, ta medseg et spørreark med en del spørsmål om innhold. Elevene skulle så med en gang besvarespørsmålene og levere spørrearket. Resultatene gav indikasjoner på lesehastighet ogleseforståelse.I utgangspunktet kjørte vi intensive lesekurs med alle elevene i en klasse på skolebiblioteket,med egenproduserte lesetreningsoppgaver + frivillig stillelesing av bøker fra boksamlingen.Men i en treningsperiode mellom de to leseprøvene kan en putte inn mange ulike tiltak. Foreksempel: Avtaler med elev, hjem og skole om tilpassede, hyppige leselekser som blir fulgtopp også på skolen. Endrede lesevaner i form av større konsentrasjon om lesing som etmeningssøkende arbeid. Her kunne elevene bli minnet om at: ”Lesingen er jobben din. Dajobber du slik at du konsentrer deg om hva du leser!” Bevisst bruk av repetert lesing, kanogså være et utmerket tiltak i en slik treningsperiode. Det kan også trening på åautomatisere ord – ved innprenting eller pugging av vanlig forekommende ord – og/ellersåkalte ”trollord”. I skoleverdenen har det vært en betegnelse som er brukt på vanlige ordmed en uvanlig eller ikke lydrett stavemåte for eksempel er, hva, det osv.Tiltakene kan være mange. Det viktige er å lage tiltak eleven kan gå inn for, og som eleveneog støtteapparatet rundt ser hensikten og nytteverdien i. Etter en periode med tiltak vilelevene normalt ha stort utbytte av å bli testet med leseprøve nr. 2! Den må ikke være engjentakelse av prøve nr. 1, men bør være en ny prøve som mest mulig tilsvarer prøve nr.1.Da oppnår vi nemlig konkret å kunne måle elevens framgang eller suksess. En slik framganger det både hyggelig og inspirerende å kommunisere til elev og foreldre/foresatte. Bare det åfå bekreftet at innsats lønner seg, er vesentlige og viktige signaler å sende til sårbare eleversom bygger opp en viktig ferdighet. Nå hender det selvsagt at elever ikke oppnår det vi kankalle suksess med prøve nr. 2. Da er det viktig å leite etter årsakene. Kan det skyldesspesielle uheldige forhold som for eksempel at eleven har vært i en konflikt, har vært uvel,uopplagt eller liknende ved denne prøva? Eller kan det hende at eleven sliter med spesifikkeproblemer? Et av kriteriene for spesifikke problemer når det gjelder lesing er nettopp atframgangen etter tiltak ikke står i rimelig forhold til innsatsen.Nå er selvsagt en slik treningsperiode neppe nok til å oppnå det stor gjennombruddet, mendersom flere slike treningsperioder ikke gir framgang, er det på høy tid å koble inn pptjenesten!Det kan også være en god ide og koble pp-tjenesten inn allerede i planleggingenav treningstiltak for elever som på en slik måte blir registrert som elever i bekymringssonen.Det jeg gang på gang opplever, er at elever ved god oppfølging kan overraske med en typegjennombrudd når det gjelder resultater på leseprøver. Det er alltid hyggelig når elevene slikgjør det bedre enn både vi som står rundt eleven og eleven selv forventer! Men slike eleverbør følges opp over flere år. For å stigmatisere elevene minst mulig kan gjerne slikeleseprøver gjennomføres i samlede klasser. Det kan vise seg nyttig for langt flere enn desåkalte ”bekymringselevene”Vedlegg 729

Jeg har skrevet litt om hvordan leseprøve nr. 2 i et par ikke bør være, Er den nemlig engjentakelse av nr. 1 og kommer bare noen uker etter den første, kan de gi en følelse av juksog tanken: ”Ikke noe rart at jeg gjorde det bedre – jeg hadde jo hatt den før jo!”En slik framgangsmåling vil lett bli lite troverdig. Derimot kan prøve nr. 2 gjerne være hentetfrasamme fortelling eller bok. Flere av de 5 leseprøver i par jeg har laget er bygget over en sliklest. Ellers må jeg innrømme at jeg neppe har laget de ultimate gode prøvene på alle trinn.Men gjennom de nå 15-20 årene jeg har utviklet og prøvd ut og til dels forkastetprøveparene, har jeg fått en del erfaring. Det jeg er rimelig trygg på, er at for usikre leseresom jobber med å bygge opp leseferdigheten sin, vil denne type leseprøver gi nyttig hjelp ien oppbyggingsfase.Jeg tror også at det er viktig at disse prøvene er enkle å gjennomføre og å rette. Selvsagt girslike enkle leseprøver ikke noe utfyllende bilde av den enkelte elevs leseferdighet. Men herkan kartleggingspøver og mer diagnostiske prøver bli tatt i bruk for å utfylle bildet og gi foreksempel pp-tjenesten et godt utgangspunkt å jobbe videre med for elever hvor det ersnakk om diagnoser.Dersom det i grunnskolen ble mer vanlig å benytte denne typen leseprøver i oppbyggingenav og oppfølgingen av elevenes leseferdighet tror jeg også vi kunne oppnå flere gevinster. Vihar i perioder fått høre at uttak av elever i enetimer eller grupper har liten eller ingen effekt.Lærere og spesialpedagoger stiller ofte ganske forsvarsløse ovenfor forskere, politikere ellerandre forståsegpåere som kommer med slike påstander. Å måle elevers framgang ettertreningsperioder har da heller ikke kjennetegnet norsk skole. Men med prøver av den typenjeg går inn for, kunne vi kanskje endre på dette.Vi som jobber i grunnskolen enten som kontaktlærere eller spesialpedagoger, må jo ikkemiste troen på at tiltak nytter. Kan vi dokumentere framgang også av spesialpedagogisketiltak, tror jeg vi lettere får gehør for bruk av ressurser.Det bør være lettere å bevilge ressurser til tiltak som dokumenterer effekt, enn til tiltak sombygger på håp og tro. Jeg innser imidlertid at jo mer seriøse vi kan lage prøvene i par, jostørre tyngde vil det ligge i dokumentasjonen av framgang!Vedlegg 730

Idébank for leseglede:- Å lese imens man går- Å lese ute- Å lese med barokkmusikk- Å lese tegneserier- Å finne ut av ord med ombyttede bokstaver- Å tegne det en har lest- Gruppelesing- Å lese layouten- Å lese dikteringer/tekster om seg selv- Å lese ulike sjangereGutter og lesing:http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=4901http://www.aabk.no/file.axd?fileID=2843http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/tidsskrift_nyhetsbrev/forsiden-kd-aktuelt2/kdktuelt-nr-708/grunnopplaring/guttene-tjener-pa-lesestrategi.html?id=524686http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24313Vedlegg 831