Nonneseter/Bystasjonen - Hordaland fylkeskommune

Nonneseter/BystasjonenFORPROSJEKT FOR UTVIKLING AV TERMINALOMRÅDETAS Nygårdstangen

InnholdInnhold...............................................................................................................3Forord................................................................................................................5Sammendrag.....................................................................................................71 Innledning......................................................................................................91.1 Målsetting og bakgrunn..............................................................................................................91.2 Utvikling av kollektivtrafikken de nærmeste årene...................................................................101.3 Tidligere forslag........................................................................................................................111.5 Kollektivtrafikken i sentrum......................................................................................................132 Funksjoner i et framtidig terminalområde.................................152.1 Premisser ................................................................................................................................152.2 Dagens og fremtidens trafikk, plattformbehov.........................................................................162.3 Viktige funksjoner og elementer på terminalen........................................................................182.4 Nonneseter/Bystasjonen som knutepunkt...............................................................................192.5 Kjøremønster på og rundt terminalen......................................................................................202.6 Gangforbindelser til og forbi terminalområdet..........................................................................222.7 Sykkeltraseer til og forbi terminalområdet ...............................................................................242.7 Varelevering til Bergen Storsenter...........................................................................................252.9 Avfallsterminal for Bossug........................................................................................................263 Løsninger.....................................................................................................293.1 Vurderingskriterier....................................................................................................................293.3 Ikke anbefalte løsninger...........................................................................................................364 Videre arbeid..............................................................................................424.1 Forprosjektfasen......................................................................................................................424.2 Finansiering og overordnede problemstillinger........................................................................424.3 Videre detaljering:....................................................................................................................424.4 Utbyggingsfaser.......................................................................................................................434.5 Mulig tidsplan for videre arbeid................................................................................................43

ForordHordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Statens Vegvesen og AS Nygårdstangen har utarbeidet etforprosjekt for utvikling av terminalområdet på Nonneseter/Bystasjonen i Bergen sentrum. Arbeidet medprosjektet har foregått fra mai til november i 2007.Forprosjektet har hatt som målsetting å presentere et felles plangrunnlag for trinnvis utvikling avterminalområdet på Nonneseter/Bystasjonen. Plangrunnlaget skal blant annet oppfylle krav til universellutforming, trafikksikkerhet og rasjonell drift av terminalområdet.Prosjektet har vært organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Medlemmene istyringsgruppa som har hatt ansvar for utredningsarbeidet har vært:Edel Eikeseth, Bergen kommune, lederMarit Sørstrøm, Bergen kommuneMette Svanes, Bergen kommuneOve Foldnes, Bergen kommuneOlav Finne, Statens vegvesen,Paul M. Nilsen, Hordaland fylkeskommuneMagnus Vestrheim, Hordaland fylkeskommuneJan Einar Greve, AS NygårdstangenMedlemmene i prosjektgruppa som har arbeidet fram forslag til forprosjekt har vært:John Martin Jacobsen, Hordaland fylkeskommune, lederRolf Rosenlund, Hordaland fylkeskommuneSteinar Solberg, Statens vegvesenKjell Åge Matre, Bergen kommuneKjell Kolskogen, Bergen kommuneArne Buanes, AS NygårdstangenHild Kristin Morvik, Bergen kommune/Hordaland fylkeskommuneReferansegruppa har i prosjektperioden hatt to møter. Medlemmer i referansegruppa har bestått avrepresentanter fra:Fylkesrådet for funksjonshemma i HordalandNSBBergen Storsenter Taxi 1Vestnorsk TransportarbeiderforeningNorgestaxi Bergen ASFirda Billag IKSJernbaneverketLavprisekspressenYTF07000 Bergen Taxi TIDE Buss ASBergen Parkering KFROM eiendom ASBergen Busstasjon A/LDet har videre vært egne arbeidsmøter der bybanekontoret, TIDE, ruteplanleggere i Hordaland fylkeskommuneog Statens Vegvesen har deltatt i tillegg til prosjektgruppa. LUKS (Leverandørens utviklings- ogkompetansesenter) har bidratt i arbeidet med å utforme forslag til varelevering til Bergen Storsenter.Lars O. Ødegaard og Karin van Wijngaarden i RambøllNorge AS har vært engasjert som rådgivere iprosjektet. I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet en simuleringsmodell for å vise trafikkavvikling påkollektivterminalen og omkringliggende vegnett. John Almeida hos Rambøll har vært prosjektleder for denneleveransen. Kristin Myren ved informasjonstjenesten i Hordaland fylkeskommune har laget bladbunad pårapporten.Bergen, november 2007

SammendragProsjektet har som målsetting å presentere et fellesplangrunnlag for trinnvis utvikling av terminalområdetpå Bystasjonen/Nonneseter i Bergen sentrum.Problemstillinger knyttet til eierstruktur og finansieringav et utviklet terminalområde har ikke vært en delav prosjektet. Oppgradert terminal er planlagt ferdigsamtidig med at bybanen settes i drift fra Bergensentrum til Nesttun. Det må være et tilstrekkeligantall bussplattformer for å sikre en trinnvis utviklingav og fleksibel avvikling av kollektivtrafikken påterminalområdet.Ved dimensjonering av plattformbehov er det tatthensyn til at Bybanen erstatter en del busslinjer ogmålsettingen om 50 % økning i kollektivtrafikkeninnen 2020. Antall plattformer det er behov for påterminalområdet er beregnet til 24.I arbeidet er det tatt hensyn til forslag til planprogramfor reguleringsendring av Nygårdstangen medetablering av blant annet ny videregående skole ogsvømmeanlegg.Følgende krav og føringer er lagt til grunn ved utviklingog vurdering av alternative terminalkonsept:Grunnleggende krav:••TrafikksikkerhetUniversell utformingGenerell tilgjengelighet:••••••Enkle logiske gangforbindelser forbusspassasjererGode gangforbindelser/ganglinjer gjennomterminalområdetOversiktlighetPlass for drosjePlass for korttidsparkering for biler (K&R)Plass for sykkelparkeringRasjonell drift:•••••Lett tilgjengelige plattformer for av- og påstigningfra sør og nord.Inn- og utkjøring både til Fjøsangerveien ogNonneseterTilgjengelig korttidsparkering (regulering) forbusserTidsregulering av vareleveringFrihøyde 4,10 m i hele terminalenØvrige kriterier:••••Trinnvis utvikling/oppgradering av områdetPlass for eventuell godsekspedisjonUtnyttelse av eksisterende bygg påNonneseterterminalenFleksibilitet og rom (byutvikling)Videre arbeide:Finansiering og detaljprosjektering av et utvikletterminalområdet må det arbeidet videre med.Anbefalt løsning:Figur 0.1 Anbefalt løsning

1.2 Utvikling av kollektivtrafikkende nærmeste årenePå kort sikt vil bybanen erstatte noen busslinjer ogredusere antall busser i sentrum. På litt lengre siktvil planlagt utvikling av et større bybanenett erstatteflere busslinjer. På denne bakgrunn kan man forventeen nedgang i antall bussbevegelser inne på selveBystasjonen og behov for færre enn dagens 40plattformplasser.Kollektivstrategi for Bergen kommune har enmålsetting om 50% økning i kollektivtrafikken innen2020. Deler av denne økningen antas å komme i etbanenett og på stamlinjer (se nedenfor) i bussnettet.Andre deler av økningen antas å komme påforstadslinjene som blant annet dekker arbeids- ogskolependling inn til sentrum om morgenen og ut omettermiddagen. Disse linjene vil naturlig ha sitt endeogstartpunkt på Bystasjonen.I timeekspress-, region- og fjernbussmarkedetforventer aktørene en jevn, men forsiktig økning avantall bussbevegelser på Bystasjonen.I fase 1 for utvikling av terminalområdeter det dimensjonert for 24 plattformer.Dimensjoneringsgrunnlaget for antall busser er gjortnærmere rede for nedenfor i punkt 2.1. I fase 2 er detforventet at antallet plattformer blir mindre enn i fase1 som følge av at bybane og stamlinjer for buss bliretablert i andre retninger enn mot sør. Plattformenepå Nonneseterterminalen kan være de første somdet ikke vil bli behov for. På et senere stadiumkan avstigingsplattformene i Fjøsangerveien og blioverflødige.Stamlinjer er et begrep som ofte brukes om tungebusslinjer i by. Det er ikke en egen linjetype fordistamlinjer kan være pendellinjer, ringlinjer ellersentrumsrettede linjer. For å kunne kalles stamlinje måmarkedet være stort nok til at man kan forsvare 10-minuttfrekvens eller hyppigere.Trinnvis oppgradering avterminalområdetReduksjon i antall plattformer for buss i forhold til dagens situasjonTrinn 1Trinn 2Trinn 3Når bybane ogstamlinjer er etablertmot sør, vest og nordNår bybane og stamlinjer er etablert i enannen retning i tillegg til sørDagens bussterminal skal være oppgradert, samtidig medførste byggetrinn av bybanen til NesttunFigur 1.2 Trinnvis utvikling av terminalområdetNonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 10

1.3 Tidligere forslagDet er tidligere lagt frem forslag til løsninger for enny terminal på Nonneseter/Bygarasjen. Forslagenehadde andre forutsetninger enn dette prosjektet.Det ene prosjektet hadde forutsetninger om etbetydelig færre antall plattformer enn 24 og at alltrafikk for fotgjengere skulle foregå på bakkeplan.For det andre prosjektet var hensynet til rasjonelldrift av kollektivtrafikken det som var styrende ogat passasjerene til bussene skulle ledes til å brukeeksisterende gangtunnel. Begge forslagene har dettil felles at alle plattformer er lagt under den nordligedelen av Bygarasjen. Forslagene er vurdert av byrådeti Bergen som i sak 1562/06 konkluderte med at ”ingenav de viste alternativene er så avklart at de kan leggestil grunn for et konkret forprosjekt.”Innvendinger mot de foreliggende forslagene erkonkretisert under:Bergen kommuneForslag AForprosjekt bussterminal BystasjonenBergen kommune• Forslaget innebærer 12-13 plattformer i fase 1synkende til 8 i fase 3. Dette anses til å væreca halvparten av beregnet behov som er 24. Sepunkt 2.1.• Løsningen forutsetter at all gangtrafikk skal skjepå bakkeplan. Det anses å være forenlig bådemed universell utforming og god trafikksikkerhet.Bruk av eksisterende gangtunnel har likevelsine klare fordeler fordi den representerer engod og konfliktfri hovedankomst til terminalen frasentrum og igjennom Bergen Storsenter.• Løsningen forutsetter påstigning langsytterkantene av terminalen, med de to viktigsteplattformområdene skilt fra hverandre. Dette giren mindre oversiktlig terminal enn samling rundten sentraløy.• Forslaget viser et ryddig kjøremønster,en god løsning for varelevering og brukav det eksisterende terminalbygget tilservicefunksjoner.Forprosjekt bussterminal Bystasjonen7.6.1 Alternativ 1. Fase 17.6.3 Alternativ 1. Fase 3Figur 1.3 Forslag A i fase 1. og 3.Figur 19. Fase 1Figur 21. Fase 3. ”Endelig” løsningASPLAN VIAK Foreløpig utkast pr 16.08.06 49ASPLAN VIAK Foreløpig utkast pr 16.08.06 51Ra511516_01_versjon05.docRa511516_01_versjon05.doc11Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

Forslag B• Forslaget viser knapt 20 plattformer, litt iunderkant av beregnet behov som er 24. Sepunkt 2.1.• Forslaget er lagt opp med en sentraløy forlokale/regionale busser. Det blir forutsatt at allepassasjerer skal benytte gangtunnelen til/fraøya. Forutsetningen er vanskelig å akseptereut fra gangmønsteret på terminalen i dag. Ipraksis vil passasjerer krysse i plan mellomparkerte busser, noe som vil være uheldig ut ifra hensynet til trafikksikkerhet. Det vurderestil å være praktisk bortimot umulig og estetisklite ønskelig å sette opp ledegjerder som itilstrekkelig grad hindrer ”vill-kryssing.” Deter fullt mulig å etablere gode formalisertekrysningspunkt i plan. Dette vil gå på bekostningav antall plattformer.• Busstrafikken inne på terminalen er toveis, noesom ikke er kritisk, men lite ønskelig.• Forslaget er vanskelig å kombinere medgangforbindelser eller annen utvikling avområdet langs Fjøsangerveien.• Forslag B samler hoveddelen av by-/forstadslinjene til en sentraløy. Det gir raskeog enkle overganger mellom forskjelligebusslinjer. Sentraløya er stor nok til å rommebygningsmasse med aktuelle servicefunksjoner,og hensynet til varelevering er godt ivaretatt.Figur 1.4 Forslag BNonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 12

1.4 Utvikling av sentrum sørBergen kommune arbeider med utvikling avNygårdstangen, dvs hele området fra Nonneseter/Bystasjonen og sørover til Store Lungegårdsvann.Arbeidet innebærer etablering av videregåendeskole, svømmeanlegg og etablering av bymessigbebyggelse mellom krysset på Nygårdstangen ogFløyfjellstunnelen.Nygårdstangen har lenge vært ansett som Bergensentrums viktigste byutviklingsområde og står nåforan en betydelig økning i aktivitetsnivå. Områdeter etablert gjennom utfylling av tidligere sjøareal oghar gitt plass til byens viktigste transportfunksjoner,jernbane, busstasjon, hovedveikryss og størsteparkeringsanlegg.I forslag til planprogram for reguleringsendring påNygårdstangen er det skissert en helhetlig utvikling avområdet. Det er gjennomført en studie for å se på etkonsept med mulighetene for å åpne kanalen mellomLungegårdsvannene. Studien ser på mulighetene for åbruke vann som et viktig element i utvikling av byrom.1.5 Kollektivtrafikken i sentrumI årene fremover må man forvente at det vil skje flereendringer i gatenettet i Bergen sentrum som vil fåkonsekvenser for busstrafikken. To hovedelementerer bybanen og Skansentunnel, hvorav det førstetiltaket er nært forestående. I tillegg vil byggeperiodenfor bybanen og terminalområdet på Nonneseter/Bystasjonen gi store utfordringer i avvikling avbusstrafikken. Den trafikale situasjonen i sentrum erogså en utfordring for kollektivtrafikken.I forbindelse med utvikling av terminalområdet påBystasjonen/Nonneseter er det svært viktig å sikreat man oppnår fleksibilitet med hensyn til inn- ogutkjøring til det omkringliggende veinettet. Detteinkluderer direkte utkjøring til Fjøsangerveienbåde mot nord og sør i tillegg til inn- og utkjøringtil Lungegårdskaien. Videre må det bygges storfleksibilitet inn i selve terminalløsningen. Bybanenkrever god fremkommelighet og høy punktlighet.Dette kan gå på bekostning av framkommeligheten tilbusstrafikken.Entra Eiendom AS har under oppføring ny bebyggelsei Nonneseterkvartalet. I den nye bebyggelsen skaldet være omlag 500 arbeidsplasser. Skatteetaten,likningskontor og kemner skal blant annet bli lokaliserther. Det skal og bli lagt til rette for publikumsrettetvirksomhet som butikker og cafeer. I Statens hussom ligger like ved nybygget er det omlag 300arbeidsplasser. Fylkesmannen i Hordaland erlokalisert her.Det er i tråd med kommunedelplan for sentrumvist en gangforbindelse mellom nordre del avterminalområdet og Bergen Storsenter. Dennegangforbindelsen er viktig for bevegelsen fra områdetjernbanestasjonen gjennom terminalområdet ogtil Nygårdshøyden. Videre er det lagt til rette for åvidereutvikle gangforbindelsen øst på terminalområdetpå Nonneseterterminalen og i Lungegårdskaien motsør, til byutviklingsområdene på Nygårdstangen.Figur 1.6: Fra Olav Kyrres gate13Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

40Programskisse Figur 1.5 Kart for fra reguleringsendringen forslag til planprogram på Nygårdstangen.for reguleringsendring på Nygårdstangen og illustrasjon fra rapportenmellom vann mellom LungegårdsvanneneNonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 14

2.2 Dagens og fremtidens trafikk,plattformbehovRutestrukturen for buss i Bergensområdet er iendring. Bybanen vil redusere antall busser i sentrum.Konkurranseutsetting av kollektivtrafikken med nyestamlinjer vil redusere behovet for plattformer påStamlinjer Bystasjonen og hovedlinjer noe. Samtidig betjener strekninger er det en med målsetning stor etterspørsel. åLokallinjene er et nødvendig supplement til stam- og hovedlinjene, somøke antall kollektivreisende i Bergen med 50 % innenbåde betjener reiser lokalt i bydelene og mater til stam- og hovedlinjene.Figuren 2020. nedenfor viser foreslåtte stamlinjer og hovedlinjer på kort sikt,samt bydelsterminaler hvor ulike linjetyper knyttes sammen.Faktaboks universell utformingDefinisjon: Universell utforming er utforming ogsammensetning av ulike produkter og omgivelserpå en slik måte at de kan brukes av allemennesker, i så stor utstrekning som mulig, utenbehov for tilpassing og en spesiell utforming.Universell utforming i praksis vil si at flest muligskal kunne bruke omgivelser og produkter medminst mulig anstrengelse. Dette forutsetter atløsninger som blir valgt er enkle og effektive i bruk,og har minst mulig spesialløsninger for enkeltebrukergrupper.Brukbare og tilgjengelige byggverk og terminalermå utformes ut fra kunnskapen om hvordanulike mennesker mestrer omgivelsene.Gjennomsnittsmenneske finnes ikke, og derforbaseres en helhetlig planlegging på 2 akser:En generasjonsakse med barn, ungdom, voksneog eldre. En funksjonsakse med fokus på redusertfunksjon i forhold til orientering (syn, hørsel ogkognitiv funksjon), bevegelse og miljøhemminger.StamlinjerFigur 2.4: trafikkerer Kart fra mellom kollektivstrategien terminaler i Bergens til ytterområder, Bergen og skalså langt som mulig pendle gjennom sentrum. De stopper på alle stoppestederI fremtiden underveis, kan men stoppestedsavstanden terminalområdet kan på deler Nonneseter/av strekningeneøkes noe i forhold til i dag. De kjøres med 10 min frekvens eller bedre. PåBystasjonen bli trafikkert av følgende busslinjer:sen kveldstid mandag – fredag og på kvelden lørdag og søndag kan dekjøres • med Bylinjer, 20 min frekvens. som tangerer Stamlinjene terminalen. skal ha framkommelighet somtilsvarer det bybanen vil få. Kriterier for pålitelighet (maksimale forsinkelser)• bør Forstadslinjer/stamlinjer tallfestes og kommuniseres til publikum. med høy Videre frekvens bør bussene haen egen identitet, hele dagen. inkludert Dels egen kan lakkering. det være Det skal pendellinjerbare brukes lavgulv/-laventrébusser, og stoppestedene skal være utformet for universellsom tangerer terminalen eller kjører innomtilgjengelighet. Bussene skal ha høy miljømessig standard. Stoppestederterminalen, og dels linjer som starter og enderpå terminalen. Disse har begrenset ståtidved plattform, S T R A Tanslagsvis E G I F O R K O L Li Estørrelsesorden K T I V T R A F I K K E N I B3E R G E Nminutter.• Forstadslinjer for arbeids-/skolependling,og som kjører inn om morgenen og ut omettermiddagen. Disse kan bruke terminalen somutgangspunkt. Disse har også begrenset ståtidved plattform, anslagsvis i størrelsesorden 3minutter.Fylkesdelplanen- Deltaking for alle – universellutforming har følgende overordna regionalt mål foroffentleg transport:” Alle transportmidlar,-infrastruktur og-tenesterskal vere universelt utforma frå og med 1.1.2009.Eksisterande transportmateriell, -infrastruktur og -ordningar skal vere universelt utforma innan 2019.””Universell utforming skal inn som eit kravved planlegging, prosjektering, produksjon ogvedlikehald av alle ledd av infrastrukturen forsamferdsel.”Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen har følgendemål for offentlig transport:”Byens offentlige transporttilbud skal utformes ogdrives slik at de kan benyttes av alle.”Blant tiltakene er:”Alle terminalanlegg for båt, buss, bane og flyskal gis universell utforming ved nybygginger,ombygginger og vedlikehold.”Det er utarbeidet et handlingsprogram ogpilotprosjekt for oppgradering av terminaler ogholdeplasser i Hordaland til universell utforming.Aktuelle tiltak i handlingsprogrammet for å gjøreterminaler og holdeplasser tilgjengelig for alle erblant annet: ledelinjer, kontrastmerking, ramper,benker, leskur, lyssetting, sklisikkert underlag m.m.Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 16

Nødvendig antall plattformer er på dennebakgrunn anslått til 24 stykker. Det er behov for 4-6 ankomstplattformer. For avgang er det behov forcirka likt antall plattformer tilpasset by-/forstadsbusserog fjern-/ekspressbusser. For by-/forstadsbusserer det mest hensiktsmessig å bruke plattformer isagtann. Disse plattformene har tidvis et intenstbelegg og det er viktig for bussene raskt å kommeinn til og ut fra plattform. For fjern-/ekspressbusserer dockingplattformer hensiktsmessig. De er noemer tidkrevende å kjøre inn og ut av, men mindreplasskrevende. Det er også enklere å kommetil bussenes bagasjerom fra begge sider uten atinnlastingen skjer fra kjørearealet på terminalen.De fleste tider av døgnet utenom morgenrushetvil det være nok med 1 ankomstplattform for fjern-/ekspressbusser. Da kan ankomstplattform nummer 2tilordnes forhåndsbestilte mindre busser/minibussersom skal hente grupper av passasjerer somankommer med ordinære busser.Etter hvert som bybanen bygges ut og stamlinjenettetutvikles kan man forvente grunnlag for en reduksjonav antall plattformer, for eksempel de som liggerinne i Nonneseterkvartalet; der flybussen ogparkeringsbussen er i dag, samt ankomstplattformerfor by- forstadslinjer. På litt lengre sikt kanavstigingsplattformene i Fjøsangerveien og blioverflødige.2.3 Viktige Funksjoner ogelementer på terminalenEn del funksjoner og elementer er avgjørendefor at terminalområdet kan fungere godt både forpassasjerer, gående, syklende og kollektivtrafikken.Funksjoner som bør finnes på en terminal:• Plass for drosjer. Plass for drosjer er viktigfor mange reisende, men spesielt for fjern-/ekspressbusspassasjerer som oftest har medseg bagasje på reisen.• Plass for korte av- og påstigningerfor passasjerer som kommer fra/tilkollektivterminalen og blir hentet med bil, ogsåkalt kiss and ride (K&R).• Passasjerfasiliteter som billettsalg, info, kiosk,venterom etc. Spesielt langveisreisendeforventer å finne basiservice på en stor terminal.Også daglige reisende vil ofte ønske å kunnekjøpe billetter, fornye månedskort, og få kjøptaviser, blader, kaffe og en matbit.• Sjåførfasiliteter. En terminal vil alltid være etpunkt i linjenettet der sjåfører har pauser ellerbytter vakt. Operatørene i kollektivtrafikkenforutsetter at det finnes egnede fasilitetertilgjengelig hvor sjåførene kan oppholde seg.• Sykkelparkering. Alle terminaler bør ha rikeligmed sykkelparkering. Den bør være plassertpå flere steder slik at det er lett å finne plassuansett hvilken retning man kommer fra.Terminalens tilgjengelighet vil bli bedre hvis denhar kontakt med et overordnet sykkelveinett.• Reguleringsparkering for busser. Alle terminalermå ha reguleringsparkering for bussene mensde venter på sine tilmålte minutter ved plattform.Hvis man ikke har reguleringsplasser, vilbussene stå å regulere ved plattformene, noesom vil kreve betydelig flere plattformer. Dette eren arealmessig lite effektiv løsning.• Mulig område for ekspedering avekspressbussgods. Dette er en tjeneste som peri dag har et begrenset omfang i Norge. Det er enviss etterspørsel og i mange retninger ut fra destore byene representerer ekspressbussene denmest frekvente transportmuligheten, også forgods, hvis man ikke kan benytte egen bil.• Charter og ad hoc busser. Dette kan være altfra halvdagsturer med pensjonister på tureri byen eller regionen, til lange turer i Norgeeller til utlandet. Felles for denne type trafikker at operatørene ofte ønsker et sentraltstart- og endepunkt det er lett å komme til.Hovedbussterminalen vil kunne dekke et sliktbehov.• Vurderingen av disse funksjonene ogenkeltelementene er gjort i begynnelsen avkapittel 3.1 Vurderingskriterier.Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 18

2.4 Nonneseter/BYstasjonen somknutepunktOmrådet Nonneseter/Bystasjonen er Bergensmest sentrale knutepunkt. Kollektivterminalen vilsamle alle fjern- og ekspressbusser og mangeregional og lokale busser, enten som endepunkteller tangeringspunkt. Bybanen vil få en sentralholdeplass her og jernbanestasjonen ligger tett ved.Det er god tilgjengelighet fra hovedveinettet og storparkeringskapasitet i ByGarasjen i etasjene overterminalområdet. I tillegg er Bergen Storsenter, somgir alle reisende et meget bredt servicetilbud, enintegrert del av knutepunktet.For at knutepunktet skal fungere optimalt, er detvesentlig at det i utformingen av terminalområdet blirfokusert på:• Trygghet. Det er trafikksikkerhet, sosial kontroll,aktivitet og overvåkning, åpenhet og kvalitativtgod belysning.• Aktivitet. Det bør integreres funksjoner ellerservice som trekker kunder og aktivitet storedeler av driftsdøgnet.• Konsentrasjon. Plattformer, virksomheter ogmennesker bør samles tettest mulig.• God tilgjengelighet. Gangforbindelser ogsykkeltraseer til og fra knutepunktet må væreenkle og av høy kvalitet. Tilgjengeligheten frahovedveinettet er allerede god.• Knutepunktet som møteplass. Utforming ogmaterialvalg må sammen med servicetilbudetvære slik at de reisende får lyst til å bruketerminalen som møtested.• Komfort. Det må gå an å vente behagelig påbuss/bane, eller noen som kommer med buss/bane, både innendørs og utendørs. Det må gåan å sitte, enten på benker eller naturlige kanterog forhøyninger.• Et intelligent knutepunkt. Det inkluderer alt fragode, enkle, oversiktlige informasjonssystemermed blant annet system for sanntidsinformasjonfor avganger og ankomster, billettkjøp oginteraktiv informasjon til trådløse internettsoner.• Kvalitet. Knutepunktet vil få en intens bruk medover titusen passasjerer og hundrevis av busserhver eneste dag. Plattformer, gangarealer,ventearealer, terminalmøbler etc skal vare lenge.Det krever bruk av robuste materialer somsamtidig gir vakre og funksjonelle overflater ogsom samtidig er lette å vedlikeholde.• Identitet. Et knutepunkt man snakker om, har enspennende og utfordrende utforming.Figur 2.5 Canary Warf station på undergrunnen i Docklands i London19Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

2.5 Kjøremønster på og rundt terminalenbybaneBuss til sentrumbuss frA sentrumFigur 2.6 Forslag til kjøremønster på og rundt terminalområdetbybaneBuss til sentrumbuss fra sentrumFigur 2.7 Alternativt forslag til kjøremønster på og rundt terminalområdetNonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 20

Prosjektet har sett nærmere på to forslag tilkjøremønster på og rundt terminalen. Felles forforslagene er at det er inn- og utkjøring mot øst tilLungegårdskaien og Kaigaten. Videre er det deltinn og utkjøring mot vest til Fjøsangerveien. Det erlagt til grunn i begge forslagene at Kaigaten motStrømgaten vil bli en kollektivgate. Dette betyr atinn i Lungegårskaien vil det kun bli tillatt biltrafikk tilterminalen (varelevering, drosje og K&R) og tilNonneseterkvartalet. Dette gjør at fremkommeligheteni Lungegårdskaien antas å bli god. Sørlige del avLungegårdskaien frem mot Fjøsangerveien kanfå betydelig trafikk fra godsterminalen og ned fraparkeringshuset. For å sikre fremkommelighetfor bussene bør det etableres kollektivfelt iLungegårdskaien fra Bygarasjens syd-østrehjørne og frem mot Fjøsangerveien. Det er ønskeligat det er mulig for bussene å kjøre ut i Fjøsangerveienmot nord. Dette for å ha størst mulig fleksibilitet rundtterminalen.Parkering for funksjonshemmede er tenkt som i dag, iselve ByGarasjen med tilgjengelighet via heis.Utrykningskjøretøyer vil ha full tilgjengelighet ibussterminalen fordi hele terminalen dimensjoneresfor store kjøretøyer og med en fri høyde antatt litt ioverkant av 4 meter.I arbeidet med kjøremønster på og rundt terminalener det etablert en simuleringsmodell for å se nærmerepå avvikling av trafikken inne på terminalområdet ogi nærliggende kryss. Simuleringsmodellen viser atfølgende elementer fungerer bra:- Avviklingen generelt i modellområdet- Kollektivfeltet i Lungegårdskaien- Gangforbindelsen i nord på terminalområdet fungerertilfredsstillende med et maksimalt antal fotgjengere.Modellen viser også hvilke områder som girutfordringer. Det kan oppstå avviklingsproblemer pådeler av terminalområdet. Dette gjelder spesielt i inn-/utkjøringen fra busstasjonen og til Lungegårdskaien.I modellen flyter dette området greit med normalevikepliktsregler. Det kan til tider bli mange kjøretøyeri kø i dette området på grunn av mange fotgjengere.Utfordringene vil da være hvis det tilkommer flerebusser som skal inn og ut fra dette punktet enn detsom er simulert i modellen.Det er gjennomført to simuleringer med ulik belastningav antall fotgjengere. I den ene simuleringen er allefotgjengere på overflaten. I den andre simuleringener 50 % av fotgjengerne lagt i gangtunnelene. Vedå sammenligne disse to simuleringene ser en atdet er noe bedre fremkommelighet for bussene påterminalområdet når belastningen av antall fotgjengeregår ned.Figur 2.8 Bilde fra simuleringsmodellen21Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

2.6 GanGforbindelser til og forbiterminalområdetFor å få til en effektiv terminal er det viktig å leggetil rette for gode gangforbindelser til, gjennom ogforbi terminalområdet. I forslag til planprogram forreguleringsendring på Nygårdstangen ligger det inneat gangkvalitetene på tvers av terminalområdet oglangs begge sidene av ByGarasjen må forbedres.Prosjektet har tatt hensyn til dette ved å legge en nygangforbindelse i nord mellom terminalen og BergenStorsenter, som et premiss for arbeidet. Likeledeser det lagt en gangforbindelsen øst for ByGarasjen iLungegårdskaien. Det er og forsøkt å videreutviklegangforbindelsen langs Fjøsangerveien ved å setteav et større areal til gående enn dagens areal. Dekonkrete planene om svømmehall og ny videregåendeskole lengre sør på Nygårdstangen vil føre til flerefotgjengere langs ByGarasjen i framtida.I forbindelse med prosjektet er det gjennomførten telling av antall gående på terminalområdet påBystasjonen/Nonneseter. Tellingen ble utført en vanligfredag ettermiddag, noe som gir et representativtbilde av noe nær en maksimalsituasjon. Resultatetfra tellingen er å betrakte som et øyeblikksbilde avfotgjengermønsteret på terminalområdet. Tellingenviser at gangtunnelen fra Bergen Storsenter og motplattformene for buss er den som har størst trafikkav gående. Denne gangtunnelen henger sammenmed tunnelen under Fjøsangerveien og står i nærsammenheng med tunnelen under Strømgaten. Påtross av at det i dag ikke er lagt til rette for kyssingpå gatenivå fra terminalen på Nonneseter og tilperrongene, er det en betydelig trafikk både her og fraFjøsangerveien. Totalt ble det registrert omlag 5 000gående på terminalområde i den tidsperioden tellingenble foretatt som var mellom klokken 15.00 og 16.45113331872668846794734177122618447Figur 2.9 Telling av gående på terminalområdet. Figuren viser antall gående i sentrale snitt på Bystasjonenfredag 12.oktober klokken 15.00-16.45. Bildet gir eit øyeblikksbilde av antall gående på terminalområdet.Tellingen er et grunnlag til simuleringsmodellen som skal vise avvikling på terminalområdetNonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 22

sentrumgatenivåtunnellsentrumnygårdstangenUIBFigur 2.10 Gangforbindelser til og forbi terminalområdetOpprettholdelse og eventuelt forlengelse aveksisterende gangtunnel sørover under traseen tilbybanen, har vært et sentralt spørsmål i planarbeidet.Dersom tunnelen ikke skal opprettholdes bør detgjennomføres en ombygning av Bergen Storsenter slikat de gående kan gå på samme nivå fra kjøpesenteretog inn på terminalområdet. Storsenteret har ingenplaner om en slik ombygning. Uten en ombygning vilfotgjengere som bruker tunnelen under Strømgaten,få en omvei for å komme til terminalområdet utenen ny åpning fra senteret. Gangforbindelsen mellomLille Lungegårdsvann, under Strømgaten, gjennomStorsenteret og via gangtunnelen vil være denraskeste og mest beskyttede forbindelsen mot vær ogvind mellom terminalen og Bergen sentrum.Gangtunnelen gjør at det i dag er en høydeforskjellpå nordre del av terminalområdet. Toppen pågangtunnelen ligger høyere enn Fjøsangerveienog området ved terminalen på Nonneseter. Dettereduserer blant annet mulighetene for fri sikt gjennomterminalområdet på gatenivå. Det gir også noeninterne høydeforskjeller på terminalområdet, som måløses.hfkhibÅ lede alle fotgjengerne på gateplan kan gi bedreoversikt for passasjene hvor bussene er til enhver tidpå terminalområdet. En løsning med både gangtunnellog formaliserte gangforbindelser kan gjøre orienteringog veivalg vanskeligere for blant annet synshemmedeog andre med orienteringsproblemer. Det er knyttet enviss usikkerhet til om det er mulig å få til en rasjonellavvikling av busser på terminalområdet uten bruk aveksisterende gangtunnell.Det er ønskelig at eksisterende gangtunnelopprettholdes av hensyn til best mulig tilgjengelighettil plattformene og for å redusere gåendes kryssinger iplan inne på terminalen. En reduksjon av kryssinger iplan anses som positivt av hensyn til trafikksikkerhet.En videreføring av gangtunnelen under Bybanen tilterminalens sørlige del, vil forsterke betydningen avtunnelen. Gangtunnelen bør oppgraderes både nårdet gjelder belysning og belegning.23Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

2.7 Sykkeltraseer til og forbiterminalområdetI forslag til trafikkplan for sentrum sør er det lagtinn en målsetting om at det skal etableres areal forgjennomgående sykkeltraseer i området. Forslagettil hovedtrasé for sykkel går i Lars Hilles gate motByparken og med tverrforbindelse til sykkelvegnettetved Store Lungegårdsvann via Agnes Mowinckelsgate. Denne tverrforbindelsen går forbi den sørligedelen av terminalområdet. Sykkeltrasé på østsidenav Store Lungegårdsvann inn mot terminalområdeter allerede etablert. Det vil bli lagt til rette for ensykkeltrasé øst for terminalområdet fra hovedtraséentil parkeringsplasser for sykkel på den nordredelen av terminalområdet. Sykkelparkering vil blilokalisert på flere steder i terminalområdet, menprimært i tilknytning til terminalens nordre del. Isøndre del av terminalområdet er det satt av etareal til sykkelfasiliteter som kan være et enkeltsykkelverksted eller lignende. Prosjektet har mottatt etinnspill på å etablere en sykkeltrasé langs ByGarasjeni Fjøsangerveien. Det er en trasé som kan giutfordrende sikt- og vikepliktsforhold mellom busserog syklister. Det anbefales at man i det videre arbeidetmed trafikkplan for sentrum sør, ser nærmere på detteforslaget.Figur 2.12 Eksempel på sykkelparkering fra Odensehovedtrase sykkelbitrase sykkelFigur 2.11 Sykkeltraseer til og forbi terminalområdetNonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 24

2.7 varelevering til BergenStorsenterBergen Storsenter har i dag fire etablerte varemottakmed tilhørende vareganger og heiser: To mottaker i den delen av kjøpesenteret som er vendt motNonneseter, mens de to andre er under ByGarasjennord for terminalområdet. Prosjektet har avgrensetseg til kun å se på de to mottakene som er underByGarasjen.Gatenettet rundt Bergen Storsenter, og ikke minstsenterets innvendige arrondering, gjør det sværtvanskelig å tenke seg varelevering andre stederenn der varemottakene ligger i dag. Storsenteretsin vurdering er at dagens mottak fungerer braog at der ikke er mulig å redusere antallet utenstørre ombygginger. I prosjektet er det lagt engangforbindelse nord mellom terminalområdet ogvaremottakene. Utforming av denne gangforbindelsenslik at de gående ikke kommer i konflikt med vare- oglastebiler, kan være en utfordring.LUKS (Leverandørenes utviklings- ogkompetansesenter) er blitt forespurt i arbeidet medplanlegging av kjøremønsteret for vare- og lastebilertil disse mottakene og forholdet til gangforbindelsen.LUKS sin vurdering er at varelevering til mottakenekan løses dersom man i detaljutformingen tar hensyntil konflikter mellom fotgjengere og svingbevegelser tilvarebiler.Varelevering skjer i dag på Torgallmenningen ogandre steder der det er et stort innslag av gående,og det bør være mulig å løse dette på Bystasjonen/Nonneseter også. Det bør vurderes om vareleveringpå terminalområdet skal skje utenom terminalensmorgen- og ettermiddagsrush.Kjøretøy som skal levere varer til Bergen Storsenterforutsettes å bruke det samme kjøremønsteret sombuss inne på terminalområdet.Figur 2.13 Kjøremønster for varelevering til Bergen Storsenter25Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

2.8 Bygningsmasse sør forbybanetraseenI byrådssaken om det videre arbeidet med fellesplangrunnlag for terminalområdet på Bystasjonen/Nonneseter er det lagt inn et element om at man skalvurdere om bygningsmassen sør for bybanetraseenkan gis en mer sammenhengende fasade, med elleruten bakenforliggende volumer, ut fra et ønske omkvartalsmønster.Bygningsmasse i dette området kan komme i konfliktmed ønsket om å videreutvikle gangforbindelsenlangs Fjøsangerveien med eller uten vannspeil oget tilstrekkelig antall plasser for reguleringsparkeringfor buss i den søndre delen. Videre vil etablering aven bygningsmasse sør for bybanetraseen komme imotsetning til å få inn mer lys i selve terminalen.Gangforbindelsen i Fjøsangerveien og hensynet tilet tilstrekkelig antall plasser for reguleringsparkeringbør ha prioritert foran ønsket om å etablere enbygningsmasse med stort bakenforliggende volumi området. Det kan være mulig å etablere enbygningsmasse i området, men denne må tilpassesgangforbindelsen og behovet for reguleringsparkeringfor busser. Å etablere en bygningsmasse sør forbybanetraseen med eller uten bakenforliggende volumbør være gjenstand for videre arbeid.2.9 Avfallsterminal for BossugI løpet av planarbeidet har BIR løftet fram et ønskeom en mulig integrering av en avfallsterminal forbossug i den sydlige delen av terminalområdet. Deter utarbeidet en forprosjektrapport ”Fra spann tilrør – rørbasert oppsamling og innsamling av avfall iBergen sentrum” som blant annet viser et system forutbygging av bossug i sentrum og mulige plasseringerav avfallsterminaler. En slik terminal er i forprosjektetforeslått lokalisert til ByGarasjens søndre del. Denneplasseringen er ikke endelig avklart. En slik terminalhar en lengde på 21 meter og høyde på 7,7 meter.I tilegg kommer kjøreareal for lastebiler som skalhente containere. En avfallsterminal for bossug kanvanskelig la seg realisere i ByGarasjens søndre deluten at en må grave seg ned i grunnen. I prosjekteter det blitt vurdert om det er plass til en slik terminal isøndre del mot Fjøsangerveien.Dersom en slik terminal skal plasseres i detteområdet vil det måtte gå på bekostning av antalletplasser for reguleringsparkering for buss og areal foreventuell gangforbindelse langs Fjøsangerveien. Enalternativ plassering kan være under rampen ned fraBygarasjen helt i sør. Eventuelle forutsetninger knyttettil realisering av en slik terminal under ByGarasjen eravhengig av at AS Nygårdstangen vil avstå fra grunnog at Bergen kommune gir tillatelse etter plan- ogbygningsloven.Gitt at det er teknisk og økonomisk gjennomførbart åetablere en avfallsterminal i ByGarasjens søndre delbør et slik anlegg ikke gå på bekostning av plasser forreguleringsparkering for buss og gangforbindelsene iområdet. Henting/levering av containerer må skje påtider av døgnet hvor det ikke kommer i konflikt medbusser i ordinær rute. En avfallsterminal på eller i nærtilknytning til en kollektivterminal bør være luktfri.Figur 2.14Prinsippskisse for en avfallsterminal for bossugNonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 26

3 Løsninger3.1 VurderingskriterierDet er gjennom arbeidet med plangrunnlaget for terminalområdet vurdert flere alternative løsninger for utviklingav terminalområdet. Alle alternativer er vurdert opp mot følgende vurderingskriterier:TrafikksikkerhetKryssingspunktGangtunnelenEnveiskjøringDocking av busserUniversell utformingInterne gangforbindelserGangforbindelse igjennomog langs terminalområdetOrienterbarhetRasjonell driftAntall plattformerInn- og utkjøringAvstigningDet er punkter på overflaten der busstrafikk og passasjerer krysser. Iutgangspunktet søkes løsninger med få kryssingspunkt og de man har måvære åpne, oversiktlige og tydelig formaliserte. Det må være mulig å utformekjørearealet slik at bussenes hastighet naturlig dempes.Selv om man legger til rette for gode kryssinger i plan, vil gangtunnelen være engod forbindelse for passasjerer til/fra sentrum gjennom Bergen Storsenter. Hvisgangtunnelen beholdes vil man redusere antall kryssinger i plan som er positivtmed hensyn til trafikksikkerheten på terminalområdet.Bussenes kjøremønster inne på selve terminalen bør være enveis. Det gir fåkonflikter mellom busser. Passasjerene som krysser kjørearealene i plan, vil ha etenkelt trafikkbilde å forholde seg til.Hvis man velger dockingløsninger, må man skape en totalløsning for terminalensom i størst mulig grad gjør det unaturlig og lite praktisk for fotgjengere å bevegeseg i det området hvor busser rygger ut fra plattformene.Gangforbindelser uten store høydeforskjeller er en fordel. Ved høydeforskjellermå det være plass til reglementerte ramper i tillegg til trapper. Gangforbindelserpå bakkeplan må være uten høydeforskjeller ut over markeringskanter forsynshemmede.Etter hvert som området på Nygårdstangen utvikles med videregående skole,badeanlegg med mer, vil det bli en betydelig økning i gangtrafikk gjennom ellerlangs Bystasjonen. Terminalen må utformes slik at disse gangstrømmene kanledes på gatenivå, enkelt og minst mulig konfliktfylt gjennom området.Enkelhet og oversiktlighet i terminalområdet er viktig for alle trafikanter. Deter spesielt viktig for de som er orienteringshemmet. Det kan gjelde bådesynshemmede og mennesker med nedsatt førlighet som vil unngå å gå til feilplattform. Bruk av ledelinjer og visuell kommunikasjon er noen av tiltakene somkan brukes for å gjøre orienterbarheten bedre på terminalområdet. Så mangeplattformer som mulig bør ligge innenfor et begrenset og oversiktlig område.Alternativt kan det være flere tydelige plattformområder, gjerne med samling avlike typer busslinjer innenfor ett område.Løsningen bør ha 24 plattformer. Herav 4-6 ankomstplattformer og ca lik fordelingmellom plattformer for by-/forstadslinjer og fjern-/ekspressbusser.Det er viktig med inn- og utkjøring både til Fjøsangerveien og Nonneseter for åsikre tilstrekkelig fleksibilitet for å ivareta fremtidige linjestrukturer i Bergen, og forå ha best mulig handlingsrom ved stenginger i vegsystemet.Det er ønskelig med egne avstigningsplattformer med enkel tilgjengelighet fraveinettet fra alle retninger. Dette spesielt for å avvikle mange ankomne busser imorgenrushet.27Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

3.1.1 Innspill nordre del av terminalområdetI forbindelse med arbeidet med å utvikle et fellesplangrunnlag for terminalområdet er det kommetinnspill på alternative utforminger av terminalensnordlige del:Gangtunnel videreført under Bybanen og tilterminalens sørlige del.Det er mulig å føre gangtunnelen under sporene tilBybanen og til søndre del. Tunnelen må senkes nedca en halv meter ved avgreningen mot sidetunnelenunder Fjøsangerveien, under selve sporområdet.Oppstigning kan starte umiddelbart etter at sporeneer passert. For å komme opp i søndre del vil enløsning med trapp og heis sannsynligvis væreenklere å innpasse på det begrensete arealet. Envidereføring av gangtunnelen vil lette tilgjengelighetentil søndre del for de som kommer fra området sørpå Nygårdstangen eller ekspressbussterminalen ogskal til sentrum, sentraløya og nordre bybanespor.Videreføring av gangtunnelen vil føre til færrekonfliktpunkt mellom buss/bane og gående pågatenivå.3.2 Anbefalt løsningDelt løsning, med Nord alternativ 1Dette er den anbefalte løsningen og den vurderesunder ett for nordre og søndre del.Nordre del:I nordre del er det en terminal for by- ogforstadsbusser, primært samlet rundt en sentraløy.Avstigningsplattformer finnes på Nonneseter, visa vis bybanens holdeplass og i Fjøsangerveien.Sentraløya er tilgjengelig fra kryssingspunkt i plan ogvia gangtunnelen. Det er areal på sentraløya til å lageet mindre venterom/ kiosk/ infokontor.Søndre del:I søndre del er det terminal for ekspress- ogregionbusser i nåværende godsterminal. Denforeslås med dockingplattformer, plass for drosje ogK&R. Hvis ønskelig er det plass til å integrere arealfor kiosk, vente, info, sjåførfasiliteter, hittegods ogekspressbussgods.Innebygd sentraløyHvis man velger å legge alle reguleringsplasser til sør,kan sentraløya utvides vestover mot Fjøsangerveien.Det vil gi en betydelig større sentraløy med mulighetfor å lage et klimatisert passasjerområde som erbygd inn med åpninger ut mot bussene. Det er enløsning som kan fungere bra når det er mye trafikkog mange passasjerer. I lavtrafikkperioder bør detvære virksomheter/attraksjoner som fører til sosialkontroll på sentraløya, noe som trekker menneskerog som gjør at alle passasjergrupper føler det trygt åoppholde seg der. Sentraløya kan i tilfelle utvikles mednæringsaktivitet med lange åpningstider. Tilgjengeligareal på sentraløya vil uansett være noe begrenset ogen alternativ utforming bør i tilfelle gjennomføres medstor varsomhet.Gangtunnel føres opp på sentraløya før den føresned igjen, under Bybanesporene.En slik løsning kan gjøre gangtunnelen kortere ogredusere utrygghetsfølelsen en lang tunnel kan gi.Det er en løsning som ikke er fysisk gjennomførbartmed ramper som går rett fram (direkteførte). For åtilfredsstille krav til universell utforming, trengs 45 mlange ramper for å overvinne en høydeforskjell på 3meter med stigning 1:15. Til sammen trengs ca 90 mmeter med ramper og sentraløya er ca 70 m lang. Tofulle ramper vil oppta mye av arealet på sentraløya ogrampene må eventuelt vendes 180 o to ganger. Det vilpåføre gjennomgående fotgjengere en unødvendigomveg.29Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

Figur 3.1 Valgt løsningNonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 30

31Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

TrafikksikkerhetKryssingspunktGangtunnelEnveiskjøringDocking av busserUniversell utformingInterne gangforbindelserGangforbindelse igjennomog langs terminalområdetOrienterbarhetRasjonell driftAntall plattformerInn- og utkjøringAvstigningReguleringsparkeringSjåførromFrihøydePlass for drosjeK&RSykkelparkeringØvrige kriterierEksisterende byggPassasjerserviceVareleveringTrinnvis utviklingEkspressgodsekspedisjonBossugDet er et begrenset antall oversiktlige kryssingspunkt.Gangtunnelen kan benyttes med god tilkobling til rampe med trapper opp tilsentraløy. Den kan forlenges under traseen til bybanen og binde sammen nordreog søndre del av terminalen under bakken i tillegg til forbindelsene på bakkeplan.Enveiskjørt løsning gir et oversiktlig kjøremønster for bussene og er enkelt forpassasjerene å forholde seg til.Dockingløsning for fjern-/ekspressbusser er i søndre del. Den er godt skjermetmot fotgjengerområder langs Fjøsangerveien.Alle deler av terminalområdet kan nåes på gateplan via opphøyde kryssingspunkt.Ganglinjer gjennom terminalen er åpne og oversiktlige.De fleste avgangsplattformene for by-/forstadsbusser er lagt til sentraløya pånordre del. Sammen med samling av regionale busser og fjern-/ekspressbusserpå søndre del, gir det et ryddig bilde for passasjerene. Bybanen får en sentralholdeplass midt i terminalen.25 plattformer inklusive 10 i søndre del, med en god blanding avankomstplattformer, by-/forstadsplattformer og plattformer for fjern-/ekspresbusser.Inn- og utkjøring kan foregå fra både Nonneseter og Fjøsangerveien.Løsningen har 6 plattformer (inklusive 2 i søndre del) som kan dedikeres tilankomst.Det er 19-21 plasser for reguleringsparkering.Det er areal til disse funksjonene i søndre del.Frihøyde i søndre del er >4,10 m. Nordre del vil sannsynligvis få en begrensningpå ca 4,0 m.Det er plass for drosjer i søndre del. I tillegg er det plass for drosjer påNonneseterplassen og langs Fjøsangerveien hvis det er ønskelig.Korttidsparkering for biler er innpasset i søndre del.Det er god plass til å integrere mye sykkelparkering.Eksisterende ekspressbussterminalbygg blir liggende perifert i forhold tilplattformene.Det ligger godt til rette for å etablere bygg for passasjerservice på nordre og/ellersøndre del.Varelevering er godt ivaretatt sammen med gangforbindelse nord.4 plattformer kan fjernes på Nonneseter når plattformbehovet etter hvertreduseres. Videre kan avstnigningsplattformer i Fjøsangerveien blir overflødige påsiktEkspressgodsekspedisjon er vist som en mulighet i søndre del.Dette kan eventuelt anlegges i den sørlige delen, vil gå på bekostning avreguleringsplasser for busser og gangforbindelse i FjøsangerveienNonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 32

Fleksibilitet og rom(byutvikling)Samlet vurderingDenne løsningen er en todelt terminal på begge sider av bybanens holdeplass.Det gir rom for fleksible løsninger. Det gir også rom for å utvikle arealet langsFjøsangerveien til gangforbindelse med eller uten integrering av områder medvannspeil.Løsningen er bra og bruker dockingplattformer for fjern-/ekspressbusser, noe som er vanlig for denne typebusstrafikk. Det er god oversikt over bussene, men med litt lang avstand fra de sydligste plattformene til noenav by-/forstadsplattformene i den nordlige delen. Søndre og nordre del kan knyttes sammen via gangkulvertenhvis denne forlenges under bybanen. Løsningen kan gi rom for videre utvikling av gangforbindelsen langsFjøsangerveien med eller uten vann.Løsningen anses som trafikksikker med oversiktlige kryssinger på bakkeplan i tillegg til at gangtunnelen vilavvikle en vesentlig del av passasjerstrømmene. Den er lett å tilpasse til universell utforming og er et godtgrunnlag for rasjonell drift.Figur 3.2 Perspektiv langs FjøsangerveienFigur 3.5 Perspektiv viser drosje- ogekspressbussterminal i sørFigur 3.3 Perspektiv fra vest (Fjøsangerveien)Figur 3.4 Perspektiv fra LungegårdskaienFigur 3.6 Gangforbindelse på NonneseterterminalenAS AS Nygårdstangen33Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

3.3 Ikke anbefalte løsningerTre løsninger som er vurdert, men ikke anbefalt i siste runde, presenteres her. I et teknisk vedlegg presenteresflere andre alternativer som har blitt vurdert i løpet av prosjektet.Kompakt alternativ 1:Kompakt alternativ 1 har alle plattformer og passasjerfunksjoner i nordre del. Inn- og utkjøring kan skje fraNonneseter eller Fjøsangerveien. Plattformene er hovedsakelig lagt rundt en sentraløy som nås enten ibakkeplan eller via gangtunnelen som er integrert i terminalen.TrafikksikkerhetKryssingspunktGangtunnelEnveiskjøringDocking av busserUniversell utformingInterne gangforbindelserGangforbindelse igjennomog langs terminalområdetOrienterbarhetRasjonell driftAntall plattformerInn- og utkjøringAvstigningReguleringsparkeringSjåførromFrihøydePlass for drosjeK&RSykkelparkeringØvrige kriterierEksisterende byggPassasjerserviceOversiktlige kryssingspunkt i plan, men det er litt mange.Gangtunnelen kan benyttes med god tilkobling til rampe med trapper opp tilsentraløy.Enveiskjørt løsning gir et oversiktlig kjøremønster for bussene og er enkelt forpassasjerene å forholde seg til.Dockingløsning for fjern-/ekspressbusser lagt i vestre del. Den må skjermes motønsket om å videreutvikle gangforbindelsen langs Fjøsangerveien.Alle deler av terminalområdet kan nåes på gateplan via opphøyde kryssingspunkt.Ganglinjer gjennom terminalområdet er åpne og oversiktlige. Langs ”innsiden” aveksisterende ekspressbussterminal er det relativt trangt. Gangforbindelse langsFjøsangerveien må skjermes med ledegjerder mot ryggende busser i den delensom har dockingplattformer.De fleste avgangsplattformene er lagt til sentraløya. Tre plattformer på en egen øyog 4 på Nonneseter gir et litt uoversiktlig plattformbilde.24 plattformer i en god blanding av plattformtyperInn- og utkjøring kan foregå fra både Nonneseter og Fjøsangerveien.Løsningen har 6 plattformer som kan dedikeres til ankomst.Reguleringsparkering er forutsatt løst i den sørlige delen for de kompakteløsningene.Det er litt begrenset areal til disse funksjonene i nordre del. De kan eventuelt løsesi søndre del sammen med reguleringsparkering.Frihøyde på minst 4,10 m kan oppnås i hele plattformområdet.Drosjer kan plasseres inne på Nonneseter eller langs Fjøsangerveien.Plasseringene er litt perifere i forhold til fjern-/ og ekspressbusser.Det er ikke plass til kortidsparkering for biler på bakkeplan. Det må skje oppe iBygarasjen, en løsning som anses mindre heldig.Det er på grunn av terminalens kompakte utforming plass til et begrenset antallsykkelparkeringsplasser.Eksisterende ekspressbussterminalbygg ligger perifert i forhold til flertallet avplattformene.Det er plass til å anlegge et bygg for passasjerservice inne på sentraløya.Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 34

VareleveringTrinnvis utviklingEkspressgodsekspedisjonBossugFleksibilitet og rom(byutvikling)Samlet vurderingVarelevering er godt ivaretatt sammen med gangforbindelse nord.3 - 4 plattformer kan fjernes på Nonneseter når plattformbehovet etter hvertreduseres.Det er ikke plass til ekspresbussgods inne på terminalen, blant annet på grunn avmanglende areal for henting og levering. Funksjonen kan eventuelt løses i densørlige delen.Dette kan eventuelt anlegges i den sørlige delen.Løsningen gir liten fleksibilitet og rom for andre funksjoner enn de som er strengtnødvendig. Det er ingen ledige arealer for utvikling av gangforbindelse, med elleruten vannspeil, langs FjøsangerveienLøsningen er litt trang, men kan sannsynligvis fungere etter en optimalisering. Enveiskjøring er en fordel bådefor fotgjengere og busstrafikken, men det er for mange kryssningspunkter. Passasjerarealet er litt spredt meden egen plattformøy i øst i tillegg til plattformer rundt en sentraløy og på Nonneseter. K&R og ekspressgodskan ikke innpasses og det er lite fleksibilitet og rom på terminalen.Løsningen får litt trekk på trafikksikkerhet på grunn av for mange kryssingspunkt og en litt uoversiktlig løsning.Den er lett å tilpasse til universell utforming og er et godt grunnlag for rasjonell drift.Figur 3.7 Kompakt alternativ 135Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

Kompakt alternativ 2:Kompakt alternativ 2 har alle plattformer og passasjerfunksjoner i nordre del. Inn- og utkjøring kan skjefra Nonneseter eller Fjøsangerveien. Plattformene er hovedsakelig lagt rundt en sentraløy. Gangtunnelenforutsettes som eneste tilkomst til sentraløy. Alternativet er tidligere vurdert av byrådet i Bergen kommune.TrafikksikkerhetKryssingspunktGangtunnelEnveiskjøringDocking av busserUniversell utformingInterne gangforbindelserGangforbindelse igjennomog langs terminalområdetOrienterbarhetRasjonell driftAntall plattformerInn- og utkjøringAvstigningReguleringsparkeringSjåførromFrihøydePlass for drosjeK&RSykkelparkeringØvrige kriterierEksisterende byggPassasjerserviceKryssningspunkt i sør er gode. Det er ikke lagt opp til kryssing i plan fra nord tilsentraløya. Løsningen risikerer relativt mye ”villkryssing” på bakkeplan, noe somikke er ønskelig.Gangtunnelen kan benyttes med god tilkobling til rampe med trapper opp tilsentraløy.Løsningen forutsetter toveis trafikk på begge sider av sentraløya. Det er etkjøremønster man helst vil unngå både av hensyn til konflikter mellom busserog i forhold til fotgjengeres kryssing i plan på formaliserte og ikke formalisertekryssingspunkt.Ingen dockingplattformer.Intern gangforbindelse fra nord forutsettes gjennom gangtunnel. Det er en farefor at passasjerer likevel vil krysse i plan. Spesielt gjelder dette passasjerersom benytter gangforbindelse nord. Plankryssinger kan etableres ved å fjerne 1plattform.Ganglinjer gjennom (under) terminalen og på utsidene av terminalen er gode.Alle plattformer er samlet rundt en sentraløy og rundt ekspressbussterminalen påNonneseter, en løsning som kan gi god oversiktlighet21 plattformer for det meste sagtann eller dobbel sagtann.Inn- og utkjøring kan foregå fra både Nonneseter og Fjøsangerveien.Løsningen har 5 plattformer som kan dedikeres til ankomst.Reguleringsparkering er forutsatt løst i den sørlige delen for de kompakteløsningene.Det er litt begrenset areal til disse funksjonene i nordre del. De kan eventuelt løsesi søndre del sammen med reguleringsparkering.Frihøyde på minst 4,10 m kan oppnås i hele plattformområdet.Drosjer kan plasseres inne på Nonneseter hvis man tar bort 1 plattform, alternativtlangs Fjøsangerveien. Plassering langs Fjøsangerveien er litt perifer i forhold tilfjern-/ og ekspressbusser.Det er ikke plass til kortidsparkering for biler på bakkeplan. Det må skje oppe iBygarasjen, en løsning som anses mindre heldig.Det er på grunn av terminalens kompakte utforming plass til et begrenset antallsykkelparkeringsplasser.Eksisterende ekspressbussterminalbygg kan betjene ca halvparten avplattformene på en god måte.Det er plass til å anlegge et bygg for passasjerservice inne på sentraløya.Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 36

VareleveringTrinnvis utviklingEkspressgodsekspedisjonBossugFleksibilitet og rom(byutvikling)Samlet vurderingVarelevering er meget godt ivaretatt sammen med gangforbindelse nord.3 plattformer kan fjernes på Nonneseter når plattformbehovet etter hvertreduseres.Det er ikke plass til ekspresbussgods inne på terminalen, blant annet på grunn avmanglende areal for henting og levering. Funksjonen kan eventuelt løses i densørlige delen.Dette kan eventuelt anlegges i den sørlige delen.Løsningen gir liten fleksibilitet og rom for andre funksjoner enn de som er strengtnødvendig. Det er ingen ledige arealer for utvikling av gangforbindelse, med elleruten vannspeil, langs Fjøsangerveien.Løsningen har litt få plattformer. Hindring av ”vill-kryssing” av fotgjengere fra område ved gangforbindelse nordeller Nonneseter til sentraløy er vanskelig. Kryssinger kan formaliseres, men man må ofre 1 plattform. Drosjeer plassert perifert, alternativt må 1 plattform ofres. Toveis trafikk inne på terminalen er ikke ønskelig. K&R ogekspressbussgods kan vanskelig innpasses.Løsningen får trekk på trafikksikkerhet både på grunn av ”vill-kryssing” og toveis busstrafikk. Den får også litttrekk i forhold til universell utforming fordi bevegelseshemmede ikke kan nå bussen uten å måtte overvinnestore høydeforskjeller. Et litt for lavt antall plattformer kan være en utfordring i forhold til å få til en rasjonelldrift.Løsningen er tidligere avvist av byrådet i Bergen.Figur 3.8 Kompakt alternativ 237Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

Delt løsning, med nord alternativ 2:(Her vises kun den nordre delen fordi den søndre delen er lik som i anbefalt løsning)Det er en terminal for by- og forstadsbusser. Plattformene ligger i ytterkant av trafikkarealene, medmulighet for reguleringsparkering imellom. Gangtunnelen er i utgangspunktet forutsatt ubenyttet.Alternativet er tidligere vurdert av byrådet i Bergen kommune.TrafikksikkerhetKryssingspunktGangtunnelEnveiskjøringDocking av busserUniversell utformingInterne gangforbindelserGangforbindelse igjennomog langs terminalområdetOrienterbarhetRasjonell driftAntall plattformerInn- og utkjøringAvstigningReguleringsparkeringSjåførromFrihøydePlass for drosjeK&RSykkelparkeringDet er få og oversiktlige kryssingspunkt.Gangtunnelen er i utgangspunktet ikke tenkt benyttet. Den kan eventueltaktiveres og gi tilgang til den vestlige delen av terminalen gjennom en ca10 m lang sidetunnel.Terminalen er vist hovedsakelig enveiskjørt, men for å komme tilreguleringsparkering i midten av terminalen, må det kjøres litt motstrøms.Det er mulig å arrondere reguleringsparkeringen med noe færre plasserslik at man unngår toveiskjøring.Ikke aktuelt. (Dockingterminal i søndre del)Alle deler av terminalområdet kan nåes på gateplan via opphøydekryssingspunkt.Ganglinjer gjennom terminalen er åpne og oversiktlige.By-/forstadsbusser forutsettes betjent av tre plattformområder somligger relativt langt fra hverandre. Det gir i utgangspunktet litt dårligoversiktlighet. Det kan kompenseres noe med god skilting. Bybanen får ensentral holdeplass midt i terminalen.25 plattformer inklusive 10 i søndre del, med en god blanding avankomstplattformer, by-/forstadsplattformer og plattformer for fjern-/ekspressbusser.Inn- og utkjøring kan foregå fra både Nonneseter og Fjøsangerveien.Løsningen har 5 plattformer (inklusive 2 i søndre del) som kan dedikerestil ankomst.Det er 14, alternativt 6-8 plasser for reguleringsparkering i tillegg tilreguleringsparkering i søndre del.Det er areal til disse funksjonene i nordre del. De kan eventuelt ogsåløses i søndre del sammen med fjern-/ekspressbussterminal ogreguleringsparkering.Frihøyde på minst 4,10 m kan oppnås i hele plattformområdet forutsatt atgangtunnelen fjernes. Med gangtunnel kan man antakelig oppnå ca 4,0 mfrihøyde.Drosjer kan plasseres inne på Nonneseter alternativt langsFjøsangerveien. Det er også plass til drosjer i sør i tilknytning til fjern-/ekspressbussterminalen.Korttidsparkering for personbiler er forutsatt i sør i tilknytning til fjern-/ekspressbussterminalen.Det er god plass til å integrere mye sykkelparkeringNonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 38

Øvrige kriterierEksisterende byggPassasjerserviceVareleveringTrinnvis utviklingEkspressgodsekspedisjonBossugFleksibilitet og rom(byutvikling)Samlet vurderingEksisterende ekspressbussterminalbygg kan betjene ca 2/3 av by-/forstadsplattformene på en god måte.Det er plass til å anlegge et bygg for passasjerservice i vestre delhvis denne funksjonen ikke løses på Nonneseter eller på søndre del itilknytning til fjern-/ekspressbussterminalen.Varelevering er meget godt ivaretatt sammen med gangforbindelse nord.3 plattformer kan fjernes på Nonneseter når plattformbehovet etter hvertreduseres.Det er plass til ekspressbussgods i søndre del.Dette kan eventuelt anlegges i den sørlige delen. Det vil gå på bekostningav reguleringsplasser for busser.Denne løsningen er en del av en todelt terminal på begge sider avbybanens holdeplass. Det gir rom for fleksible løsninger. Det gir også romfor å utvikle arealet langs Fjøsangerveien til gangforbindelse med elleruten integrering av områder med vannspeil.Løsningen er litt spredt med lange avstander mellom påstigningsplattformer, noe som gir litt dårligoversikt. Dette må kompenseres med gode informasjonssystemer. Reguleringsparkering delerterminalen visuelt i to. Eksisterende gangkulverter utnyttes ikke.Løsningen har få og oversiktlige kryssinger på bakkeplan. Den får likevel litt trekk på trafikksikkerhetfordi gangtunnelen er fjernet og dermed leder all gangtrafikk til overflaten. Den er lett å tilpasse tiluniversell utforming og er et godt grunnlag for rasjonell drift.Løsningen er tidligere avvist av byrådet i Bergen.Figur 3.9 Delt løsning med nord alternativ 239Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 40

4 Videre arbeid4.1 ForprosjektfasenForprosjektet har hatt fokus på løsninger påprinsippnivå og å få til en robust terminalløsning.Det har vært en målsetting i arbeidet at et utvikletterminalområde er klart til bruk samtidig med atbybanen starter ordinær drift sommeren 2010.Forprosjektfasen er avsluttet med styringsgruppensanbefaling av prinsipp for terminalenshovedfunksjoner.4.2 Finansiering og overordnedeproblemstillingerFølgende punkter bør det arbeides videre med:• Det må arbeides videre med detaljering avkjøremønster for buss på terminalområdet,utforming av tilstøtende kryss i området ogtilknytning mellom terminalområdet og detomkringliggende vegnett. Dette arbeidet mågjøres i nært samarbeid med berørte parter.• I det videre arbeidet med detaljprosjekteringbør det gjennomføres en analyse av muligekonflikter mellom fotgjengere og syklister, buss,bane, samt øvrig trafikk på terminalområdet.Følgende områder peker seg spesielt ut forkonflikter mellom fotgjengere og annen trafikk:Krysset øst på terminalområdets nordredel, gangforbindelsen i Fjøsangerveien oggangforbindelse nord.• Forprosjektet har diskutert løsninger avfasadene til Bygarasjen noe som vil kreveendringer av gjeldende reguleringsplan forNygårdstangen. Videre bearbeiding og utviklingav ByGarasjens fasader, inklusive eventuellebygg bør skje som reguleringsendring avgjeldende plan.• Arbeidet med framtidig eierstruktur,detaljprosjektering og finansiering avterminalområdet bør starte umiddelbart nårforprosjektfasen er avsluttet.• Arbeid med finansiering kan foregå samtidigmed prosessen knyttet til detaljprosjektering.• Parallelt arbeid kan kanskje korte neddetaljprosjekterings- og byggeplanfasen.• En finansieringsplan bør også inkludere søknadom BRA-midler.4.3 Videre detaljering:I detaljprosjekteringsfasen bør det spesielt seespå følgende punkter:• Sikring av universell utforming i alle ledd.• Man må kvalitetssikre at løsningene for busseneer kjørbare i forhold til dimensjonerendesvingradier etc.• Type informasjonssystem for kollektivterminalen.• Utbyggingskostnader.• Relevante brukergrupper skal aktivt involveres idetaljprosjekteringsfasen.• Ekisterende gangtunnel ligger høyere ennkjørearealet og omkringliggende gatenett.Dette fører til en høydeforskjell interntpå terminalområdet. For å få best muligetilpasninger mellom gangforbindelser,kjørebane for buss og bane må man tahensyn til i denne høydeforskjellen i det videreprosjekteringsarbeidet.• I detaljprosjektering av gangforbindelse nordmå man ta hensyn til mulige konfliktpunktmellom fotgjengere og kjøremønster til vareoglastebiler som skal levere varer til BergenStorsenter. LUKS (Leverandørenes utviklingsogkompetansesenter) er positiv til å bidra i dettearbeidet. Det bør også sees på andre løsningerfor vareleveringen og tidsregulering av denne.• Sykkeltraseer til og forbi terminalområdet børsees i sammenheng med det videre arbeidetmed forslag til trafikkplan for sentrum sør.Sykkelgruppen i Bergensprogrammet skaltrekkes inn i arbeidet med detaljprosjekteringav sykkelparkering og andre sykkelfasiliteter påterminalområdet.• Entra Eiendom AS har under oppføringny bebyggelse i Nonneseterkvartalet. Ireguleringsplanen for utbyggingen er det kravom det skal utarbeides detaljert utomhusplan forblant annet opparbeiding av Nonneseterplassenmellom nybygget, eksisterende Statens Hus,ByGarasjen, terminalen på Nonneseter ogBergen Storsenter. Denne planen er ikke ferdigog kan ha innvirkning på utforming av terminalenpå Nonneseter når det gjelder plasseringav bussplattformer og størrelsen på areal tilfotgjengere. Det er opprettet kontakt med Entraog i det videre arbeidet med detaljprosjekteringav terminalområdet skal denne kontaktenvidereføres.41Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

• Om vann skal brukes som et aktivt element iutvikling av terminalområdet bør avklares oppmot framdriften i arbeidet med konseptet om ååpne kanalen mellom Lungegårdsvannene , ogsees sammen med utbedrete gangforbindelsersørover mot Store Lungegårdsvann..• Fasaden på ByGarasjen gir i dag ikkeinntrykk av at bygningsmassen inneholderen kollektivterminal. Å endre fasaden påByGarasjen bør vurderes i det videre arbeidet.Dette for å synliggjøre på en bedre måte enn idag at det er en kollektivterminal.4.4 UtbyggingsfaserDet er viktig å sikre en fleksibel drift av busstrafikken ibyggeperioden. En mulig faserekkefølge for utbyggingav området kan være:• Gammel godsterminal under søndre delrives og arealet etableres som en stor flate.Busstrafikken flyttes hit som en midlertidigløsning.• Bybanen med holdeplass ByGarasjen ognordre del av bussterminalen bygges parallelt,inklusive gangforbindelse nord og forlengelse avgangtunnel sørover.• Nordre del av terminalen taes i bruk og søndredel etableres som fjern-/ekspressbussterminalmed reguleringsparkering. Bybanens spor bør/må da være ferdig etablert over Fjøsangerveienog østover mot Kaigaten for å sikre inn- ogutkjøring til nordre del. Det vil være en storfordel om ”trekanttomta” kan disponeres tilreguleringsparkering i byggeperioden.4.5 Mulig tidsplan for viderearbeidForslag til mulig framdriftsplan for prosjekt: - utvikling av terminalområdet Nonneseter/bystasjonen i bergen sentrum20072008 200920104 kv 1 kv 2 kv 3 kv 4 kv 1 kv 2 kv 3 kv 4 kv 1 kv 2 kv 3 kv 4 kvFelles plangrunnlag er avklartFinansiering er avklartInngåelse av rådgivningskontrakterTillatelse etter plan- og bygningslovenDetaljprosjekteringKontrahering/enterpriserByggetid/produksjonTester og overtakelseInformasjon/kommunikasjonDrift og vedlikeholdFigur 4.1 Mulig framdriftsplan for utvikling av terminalområdetNonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 42